Gå til innhold
Hundesonen.no

Bogar til veterinæren


Nirm

Recommended Posts

Bogar var hos veterinær i dag. Han har vært ute av form noen dager. Jeg er vant til disse formsvigningene, for de har han hatt hele livet sitt. Han har en lever som ikke fungerer som den skal (diagnose er "et eller annet er i veien med den") og går på diettfôr som holder leververdiene for det meste bra. Men han fyller 11 neste mnd, og en tur til dyrlegen skader jo ikke.

Han ble røntget fra nakken til halen, og de fant forkalkninger i et ledd i nakken. Normalt for så gamle hunder sa dyrlegen. Det virker ikke som om det plager han mer enn at det er ubehagelig om en av de andre hundene dulter hardt borti han.

Er det noen som har tips til hvordan dette kan holdes i sjakk? Evt forbedres? Halseband blir selvfølgelig kutta ut (det lille han går med det...). Men tenkte på noe helsekostting som kanskje kan hjelpe.

Det mest nedslående var at han har to svulster på levra. Mest sannsynelig kreft. Noen prognose på hvor lenge han kan leve med det, var ikke mulig å si. Alt fra noen mnd til flere år. Jeg håper på flere år selvfølgelig, men er jo forberedt på at det kan gå raskere. De var ikke så store enda. Og han skal tilbake til dyrlegen om han blir dårligere igjen.

Er det noen her som har erfaring med kreft i lever? Som kunne fortelle litt om hvordan det utviklet seg for hunden? Ble det behandlet noe?

Håper noen har noen erfaringer å dele. Send gjerne PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre at han kan være såpass syk da.

Når det gjelder forkalkninger, så er jo Rimadyl det vanlige, men hvis han har leverproblemer i utgangspunktet og kreft der i tillegg, så er vel det neppe så lurt (Ifølge produsenten: "Særlig oppmerksomhet bør vises ved behandling av dyr med hjerte-, lever- og nyresykdommer eller dyr med infeksjoner". Kanskje ting som Cosequin kan være noe? Det sies også at essensielle fettsyrer kan funke.

Når det gjelder leveren... så synes jeg kanskje at du skal ta det helt punkt for punkt med dyrlegen. Såvidt jeg kan lese meg til, så er det visstnok sjeldent at hunder får kreft i leveren først; at dette har spredd seg fra andre steder. Er det i leveren det startet, sprer det seg også derfra. Du vil kunne se mye på ultralyd, det ble vel gjort siden du vet antallet, men hva med "det andre" - så man noe der?

Så er det hva du kan forvente. Blir svulstene på leveren store, så kan de forstyrre leverens funksjon - da får du én type symptomer, som på leversvikt. Kanskje kan det være en kreftype som gir blødninger; da kan hunden få store blødninger i buken for eksempel, og da er det andre signaler (høy puls, bleke slimhinner i munnen).

Når kreft slike steder hos hund oppdages, så har kreften som regel forlengst rukket å spre seg - så selv om man fjerner et organ, eller deler av det, så helbredes det ikke. Cellegift, som brukes i mildere doser på hund enn på menneske (altså blir ikke bivirkningene like store), brukes heller ikke for å hele - men for å utsette sykdomsprosessen.

Jeg tror det viktigste er å finne en svært dyktig veterinær som kan si deg hva du bør se etter av symptomer på at det blir verre (for verre blir det), når du bør ta kontakt, hva som bør/kan gjøres av blodprøver for å gi deg en pekepinn (bredere paneler etc), og når du bør si stopp. Også for hva slags smerter det vil kunne gi, og når du bør gjøre noe. Det er i mine øyne bedre å la dem gå før de "krasjer" helt; det blir dramatisk og trist, har selv kommet med en hund som så "litt slapp ut" og som ble hasteavlivet med utviklende nyresvikt/påfølgende hjerteproblemer.

På disse står det en god del.

http://www.canine-epilepsy.com/liverdisease.htm

http://www.petplace.com/dogs/hepatic-neopl...dogs/page1.aspx

http://lbah.com/liver.htm#neoplasia

http://www.berner-sennen.no/aktiv/blad/Ber...ine%20B%F8e.htm

Fordelen er at hunder ikke skjønner ting, de lever i nået. Derfor blir dette med smertekontroll viktig; at man ikke tyner dem for lenge. Få gjerne "utenforstående" som ikke ser ham hver dag, se ham med jevne mellomrom; man kan lett bli blind for en gradvis forverring.

Og hygg deg når dere kan, som du sier, så kan det gå fra to måneder til to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fint svar. :)

Hele buken til Bogar ble tatt ultralyd av, og det ble kun funnet disse to svulstene på levra (de er som sagt små nå). Ellers var alt normalt. Blodprøvene var bra også. Så vi får ta en dag av gangen nå, og kose oss, uansett hvor lang tid vi har sammen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid trist å få slike beskjeder :ahappy: Bruk resten av tida deres godt - så lenge disse svulstene er små så kan det godt være at Bogar kan ha det godt i lang tid framover. Det kommer alt an på som Akela sier hvor utgangspunktet for kreften er og hvordan spredningen er.

Min eldste hund er nesten like gammel som din - hun er nærmere 12 år nå. Da hun var 6 år fikk hun blærekreft og operert i full fart. Svulsten de tok ut var over 15 cm i diameter. Pga at svulsten var festa i blæreveggen så fikk de ikke fjernet alt. Jeg trodde at hun ikke kom til å leve mer enn et års tid - men det er altså nesten 6 år siden og hun har vært i full vigør hele veien.

Så selv om hunden din får en alvorlig diagnose så kan han likevel ha det godt over lang tid - ikke se helt svart på det. Klart din hunds kreftform og kreftens beliggenhet er alvorligere enn min hunds - det er ikke til å stikke under en stol.

Kreft i lever hos mennesker er forbundet med sterke smerter i sluttstadiet. Jeg vet ikke om det er sammenlignbart for hund. Men sørg for at Bogar har det godt så lenge han kan - ikke la han komme så langt at smertene setter inn. Kos dere alt dere kan framover - jeg ser på min hund at slutten av livet begynner å krype nærmere for hennes del og tiden blir ekstra dyrebar framover.

Gode tanker sendes til dere begge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.

Godt at det gikk så bra med din hund. Solskinnshistorier er alltid bra å høre. Første hunden min måtte avlives av kreft to mnd etter diagnosen ble stilt. En aggressiv og arvelig form av lymfekreft...

Bogar skal slippe å lide. Det fortjener han ikke. Men så lenge han har det bra, og har livsgnist, så skal vi kose oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det var skikkelig trist å høre. :ahappy:

Håper dere får en flott tid sammen, uansett hvor lenge det blir. Bruk tiden godt!

Og krysser fingrene for at det går bra en lang stund til. Ser frem til å treffe der i sommer, om du får ordnet deg fri!

Klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal prøve og komme på utstillinga ja :ahappy:

Liten oppdatering på Bogar. Han har kommet seg enda mer i dag, og vært på tur i skogen og kost seg og plaska i vannkanten. Virker som han er på vei opp i form igjen. Så vi får ta en dag av gangen nå, og håpe at ikke sykdomsforløpet går for raskt...

Bogar på tur i dag:

IMG_3989.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ny liten oppdatering. Natt til torsdag virket det som om alt gikk galt her. Han ble plutselig veldig dårlig. Og jeg ble virkelig redd for at nå var tiden inne for avlivning. Symptomene derimot stemte ikke helt med sykdommen syntes jeg.

Søndag fikk Bogar flåtthalseband. Scalibor. Og det er først denne uka han har blitt så dårlig som han har. Han har brukt dette før uten problemer, så jeg koplet det ikke helt med en gang. Etter torsdagsnatten starta jeg å tenke litt, og fikk slått opp i Felleskatalogen. Symptomene stod der. Eneste som mangla var spise delen da, men han er tross alt 11 år og nedsatt leverfunksjon, så jeg synes det egentlig ikke er rart at han kunne reagere. Halseband ble tatt av alle hundene, de ble vasket grundig med sjampo og tepper vasket (jeg vil ikke at de andre skal bruke det om han reagerer så sterkt på det). Jo da. Bogar har kommet seg mer og mer, og alle symptomer er borte. :P

Vi tok en tur til en annen dyrlege i dag for å bare se at alt virket normalt. Og det gjorde det. Selv om hu først ikke var helt enig i at det var halsebandet som var årsaken da (siden spisedelen manglet...). Skal ikke sitte å påstå at jeg veit best, men mine enkle observasjoner var at han har fått disse symptomene etter at han fikk det halsebandet på, og etter jeg tok det av og vaska han, så har de forsvunnet... Må jo se det an videre, men akkurat nå så virker det som om det er dette som var problemet.

Han har jo fortsatt sine "ting", det kommer man ikke bort fra. Jeg trudde at nakken var det største problemet, siden han fikk ubehag om de to andre dulta litt hardt i ham, men det er forsvunnet helt nå. Men. Han har da blitt skrekkelig bortskjemt disse dager da (men skal ikke gamle hunder ha litt priviligier?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, gamle hunder skal ha privilegier. Skjem han bort du, innen rimelige grenser. Det er sikkert godt for deg også å gi han litt ekstra av både oppmerksomhet og godbiter. Som en slags takk for et langt og godt vennskap liksom. Håper han får mange gode dager ennå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gikk fort. I går ble Bogar brått veldig mye dårligere, og vi var hos veterinæren så fort den åpna i dag. Det ble tatt MR av han, og det ble påvist en svulst i hjernen hans. Så han fikk slippe, og sovnet inn tidligere i dag.

Hvil i fred gutten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var trist å høre :) Så dumt at det gikk så fort... Man får trøste seg med at dette var det beste for han, og dere har jo hatt mange fine år sammen. Hvil i fred, Bogar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så ufattelig trist! Men det var nok til det beste... :)

Lille Bobo, sjarmtrollet, bråkebøtta, og koseklumpen!

Vi har hatt mye moro sammen, du, Bogar, jeg og Blitz. :icon_fun:

Som alle turene til Sverige på div utstillinger, med soving i bilen med bråkete naboer, eller når Bogar bestemte seg for at han eide baksete og Blitz satt som en flis i ene enden. Nå tenker jeg Bogar bjeffer og springer så mye han bare orker, sammen med alle hundekompisene sine!

Trøsteklem fra Inga og jentene... :hyper:

Vi snakkes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...