Gå til innhold
Hundesonen.no

Bogar til veterinæren


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Bogar var hos veterinær i dag. Han har vært ute av form noen dager. Jeg er vant til disse formsvigningene, for de har han hatt hele livet sitt. Han har en lever som ikke fungerer som den skal (diagnose er "et eller annet er i veien med den") og går på diettfôr som holder leververdiene for det meste bra. Men han fyller 11 neste mnd, og en tur til dyrlegen skader jo ikke.

Han ble røntget fra nakken til halen, og de fant forkalkninger i et ledd i nakken. Normalt for så gamle hunder sa dyrlegen. Det virker ikke som om det plager han mer enn at det er ubehagelig om en av de andre hundene dulter hardt borti han.

Er det noen som har tips til hvordan dette kan holdes i sjakk? Evt forbedres? Halseband blir selvfølgelig kutta ut (det lille han går med det...). Men tenkte på noe helsekostting som kanskje kan hjelpe.

Det mest nedslående var at han har to svulster på levra. Mest sannsynelig kreft. Noen prognose på hvor lenge han kan leve med det, var ikke mulig å si. Alt fra noen mnd til flere år. Jeg håper på flere år selvfølgelig, men er jo forberedt på at det kan gå raskere. De var ikke så store enda. Og han skal tilbake til dyrlegen om han blir dårligere igjen.

Er det noen her som har erfaring med kreft i lever? Som kunne fortelle litt om hvordan det utviklet seg for hunden? Ble det behandlet noe?

Håper noen har noen erfaringer å dele. Send gjerne PM.

Skrevet

Trist å høre at han kan være såpass syk da.

Når det gjelder forkalkninger, så er jo Rimadyl det vanlige, men hvis han har leverproblemer i utgangspunktet og kreft der i tillegg, så er vel det neppe så lurt (Ifølge produsenten: "Særlig oppmerksomhet bør vises ved behandling av dyr med hjerte-, lever- og nyresykdommer eller dyr med infeksjoner". Kanskje ting som Cosequin kan være noe? Det sies også at essensielle fettsyrer kan funke.

Når det gjelder leveren... så synes jeg kanskje at du skal ta det helt punkt for punkt med dyrlegen. Såvidt jeg kan lese meg til, så er det visstnok sjeldent at hunder får kreft i leveren først; at dette har spredd seg fra andre steder. Er det i leveren det startet, sprer det seg også derfra. Du vil kunne se mye på ultralyd, det ble vel gjort siden du vet antallet, men hva med "det andre" - så man noe der?

Så er det hva du kan forvente. Blir svulstene på leveren store, så kan de forstyrre leverens funksjon - da får du én type symptomer, som på leversvikt. Kanskje kan det være en kreftype som gir blødninger; da kan hunden få store blødninger i buken for eksempel, og da er det andre signaler (høy puls, bleke slimhinner i munnen).

Når kreft slike steder hos hund oppdages, så har kreften som regel forlengst rukket å spre seg - så selv om man fjerner et organ, eller deler av det, så helbredes det ikke. Cellegift, som brukes i mildere doser på hund enn på menneske (altså blir ikke bivirkningene like store), brukes heller ikke for å hele - men for å utsette sykdomsprosessen.

Jeg tror det viktigste er å finne en svært dyktig veterinær som kan si deg hva du bør se etter av symptomer på at det blir verre (for verre blir det), når du bør ta kontakt, hva som bør/kan gjøres av blodprøver for å gi deg en pekepinn (bredere paneler etc), og når du bør si stopp. Også for hva slags smerter det vil kunne gi, og når du bør gjøre noe. Det er i mine øyne bedre å la dem gå før de "krasjer" helt; det blir dramatisk og trist, har selv kommet med en hund som så "litt slapp ut" og som ble hasteavlivet med utviklende nyresvikt/påfølgende hjerteproblemer.

På disse står det en god del.

http://www.canine-epilepsy.com/liverdisease.htm

http://www.petplace.com/dogs/hepatic-neopl...dogs/page1.aspx

http://lbah.com/liver.htm#neoplasia

http://www.berner-sennen.no/aktiv/blad/Ber...ine%20B%F8e.htm

Fordelen er at hunder ikke skjønner ting, de lever i nået. Derfor blir dette med smertekontroll viktig; at man ikke tyner dem for lenge. Få gjerne "utenforstående" som ikke ser ham hver dag, se ham med jevne mellomrom; man kan lett bli blind for en gradvis forverring.

Og hygg deg når dere kan, som du sier, så kan det gå fra to måneder til to år.

Skrevet

Takker for fint svar. :)

Hele buken til Bogar ble tatt ultralyd av, og det ble kun funnet disse to svulstene på levra (de er som sagt små nå). Ellers var alt normalt. Blodprøvene var bra også. Så vi får ta en dag av gangen nå, og kose oss, uansett hvor lang tid vi har sammen igjen.

Skrevet

Det er alltid trist å få slike beskjeder :ahappy: Bruk resten av tida deres godt - så lenge disse svulstene er små så kan det godt være at Bogar kan ha det godt i lang tid framover. Det kommer alt an på som Akela sier hvor utgangspunktet for kreften er og hvordan spredningen er.

Min eldste hund er nesten like gammel som din - hun er nærmere 12 år nå. Da hun var 6 år fikk hun blærekreft og operert i full fart. Svulsten de tok ut var over 15 cm i diameter. Pga at svulsten var festa i blæreveggen så fikk de ikke fjernet alt. Jeg trodde at hun ikke kom til å leve mer enn et års tid - men det er altså nesten 6 år siden og hun har vært i full vigør hele veien.

Så selv om hunden din får en alvorlig diagnose så kan han likevel ha det godt over lang tid - ikke se helt svart på det. Klart din hunds kreftform og kreftens beliggenhet er alvorligere enn min hunds - det er ikke til å stikke under en stol.

Kreft i lever hos mennesker er forbundet med sterke smerter i sluttstadiet. Jeg vet ikke om det er sammenlignbart for hund. Men sørg for at Bogar har det godt så lenge han kan - ikke la han komme så langt at smertene setter inn. Kos dere alt dere kan framover - jeg ser på min hund at slutten av livet begynner å krype nærmere for hennes del og tiden blir ekstra dyrebar framover.

Gode tanker sendes til dere begge!

Skrevet

Takk.

Godt at det gikk så bra med din hund. Solskinnshistorier er alltid bra å høre. Første hunden min måtte avlives av kreft to mnd etter diagnosen ble stilt. En aggressiv og arvelig form av lymfekreft...

Bogar skal slippe å lide. Det fortjener han ikke. Men så lenge han har det bra, og har livsgnist, så skal vi kose oss.

Skrevet

Hei!

Det var skikkelig trist å høre. :ahappy:

Håper dere får en flott tid sammen, uansett hvor lenge det blir. Bruk tiden godt!

Og krysser fingrene for at det går bra en lang stund til. Ser frem til å treffe der i sommer, om du får ordnet deg fri!

Klem.

Skrevet

Vi skal prøve og komme på utstillinga ja :ahappy:

Liten oppdatering på Bogar. Han har kommet seg enda mer i dag, og vært på tur i skogen og kost seg og plaska i vannkanten. Virker som han er på vei opp i form igjen. Så vi får ta en dag av gangen nå, og håpe at ikke sykdomsforløpet går for raskt...

Bogar på tur i dag:

IMG_3989.JPG

Skrevet

En ny liten oppdatering. Natt til torsdag virket det som om alt gikk galt her. Han ble plutselig veldig dårlig. Og jeg ble virkelig redd for at nå var tiden inne for avlivning. Symptomene derimot stemte ikke helt med sykdommen syntes jeg.

Søndag fikk Bogar flåtthalseband. Scalibor. Og det er først denne uka han har blitt så dårlig som han har. Han har brukt dette før uten problemer, så jeg koplet det ikke helt med en gang. Etter torsdagsnatten starta jeg å tenke litt, og fikk slått opp i Felleskatalogen. Symptomene stod der. Eneste som mangla var spise delen da, men han er tross alt 11 år og nedsatt leverfunksjon, så jeg synes det egentlig ikke er rart at han kunne reagere. Halseband ble tatt av alle hundene, de ble vasket grundig med sjampo og tepper vasket (jeg vil ikke at de andre skal bruke det om han reagerer så sterkt på det). Jo da. Bogar har kommet seg mer og mer, og alle symptomer er borte. :P

Vi tok en tur til en annen dyrlege i dag for å bare se at alt virket normalt. Og det gjorde det. Selv om hu først ikke var helt enig i at det var halsebandet som var årsaken da (siden spisedelen manglet...). Skal ikke sitte å påstå at jeg veit best, men mine enkle observasjoner var at han har fått disse symptomene etter at han fikk det halsebandet på, og etter jeg tok det av og vaska han, så har de forsvunnet... Må jo se det an videre, men akkurat nå så virker det som om det er dette som var problemet.

Han har jo fortsatt sine "ting", det kommer man ikke bort fra. Jeg trudde at nakken var det største problemet, siden han fikk ubehag om de to andre dulta litt hardt i ham, men det er forsvunnet helt nå. Men. Han har da blitt skrekkelig bortskjemt disse dager da (men skal ikke gamle hunder ha litt priviligier?)

Skrevet

Jo, gamle hunder skal ha privilegier. Skjem han bort du, innen rimelige grenser. Det er sikkert godt for deg også å gi han litt ekstra av både oppmerksomhet og godbiter. Som en slags takk for et langt og godt vennskap liksom. Håper han får mange gode dager ennå!

Skrevet

Dette gikk fort. I går ble Bogar brått veldig mye dårligere, og vi var hos veterinæren så fort den åpna i dag. Det ble tatt MR av han, og det ble påvist en svulst i hjernen hans. Så han fikk slippe, og sovnet inn tidligere i dag.

Hvil i fred gutten min.

Skrevet

Fryktelig trist å høre! Men, noen ganger er det nesten bedre at det går fort, selv om det ikke er særlig kjekt... Han ser ut til å ha hatt et godt liv hos deg :)

Skrevet

Hvil i fred lille Bogar....

Jeg er glad dere lot han få slippe, og han har det godt på de evige jaktmarker nå :)

Skrevet

Uff, dette var trist å høre :) Så dumt at det gikk så fort... Man får trøste seg med at dette var det beste for han, og dere har jo hatt mange fine år sammen. Hvil i fred, Bogar.

Skrevet

Det er så ufattelig trist! Men det var nok til det beste... :)

Lille Bobo, sjarmtrollet, bråkebøtta, og koseklumpen!

Vi har hatt mye moro sammen, du, Bogar, jeg og Blitz. :icon_fun:

Som alle turene til Sverige på div utstillinger, med soving i bilen med bråkete naboer, eller når Bogar bestemte seg for at han eide baksete og Blitz satt som en flis i ene enden. Nå tenker jeg Bogar bjeffer og springer så mye han bare orker, sammen med alle hundekompisene sine!

Trøsteklem fra Inga og jentene... :hyper:

Vi snakkes!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...