Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass


Benedicte

Recommended Posts

Hvem passer dine hunder i ferien, eller tar du de alltid med deg? har du hunden på hundepensjonat eller passes den av bekjente?

Er det noen som vet om hundepensjonater som er bra og rimelige over lengre tid, enten i Bergen eller vestfoldområdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer andres hunder jeg, hehe.. :lol:

Har aldri hatt henne hos noen andre enn mamma nei, og det har vel hendt to ganger tror jeg. Ville aldri hatt hund på hundepensjonat, men har noen flere som jeg kan la passe hunden om det trengs. Sjelden problemer å finne hundepass til en miniatyr (som kan oppføre seg) tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Fjellanger, men de er vel det dyreste alternativet du finner i Bergen..

I sommer skal Tulla være på hundepensjonat hele sommeren (ca 1,5mnd), akkurat som i fjor. Men så er jo jeg også der, da.. :lol: Hvis jeg skal bort, plasserer jeg henne enten på pensjonatet, eller så tar jeg henne med meg. Aller helst det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Jeg har ikke noe imot hundepensjonat sånn sett, men ville ikke hatt mine hunder der. Mener ikke at ingen hunder kan ha det bra på hundepensjonat, men som jeg kjenner min egen hund, tror jeg ikke at hun ville trivdes på et slikt sted. Hun er en selskapshund som er avlet for å være sammen med mennesker stort sett hele tiden, hun ligger på hodeputa mi om natta og på fanget om dagen. Om du tror Tia ville trives på et pensjonat, og attpåtil vet av et pensjonat du vet er bra, så ser jeg ikke problemet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har snille foreldre som passer når de kan. Ellers har jeg Vicky`s oppdretter som har stilt opp. Og Vicky`s søster sin eier som virkelig har vært helt fantastisk. Dette er mennesker jeg stoler 110% på. :lol: Ellers tror jeg absolutt det finnes flotte hundepensjonater, men for min del er ikke det nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille foreldre og gode venner har passet Amira og kommer til å passe Yippie. Marko er ikke helt lett å sette bort, så han er ofte hjemme, så kommer noen kjente i nærheten bort og går tur med han og gir han mat.

Jeg passer hunder for andre, men det er blitt ganske fullt noen deler av sommeren (passer max 5 hunder av gangen i tillegg til mine egne).

Jeg har forøvrig svært dårlig erfaring fra hundepensjonat etter å ha jobbet et sted i 2 mnd... Men har vært på omvisning på f.eks Standal og vet at dette (og sikkert flere andre pensjonater) er tygt og fint sted å sette hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine passer gjerne lillemor både når vi er på ferie og ellers. De spør gjerne om å få låne henne noen dager nå og da :lol:

Når hund nr to kommer i hus vil det vel avhenge om det blir nok en sort dverg eller om det blir en riesen hvor hundene blir plassert ved ferie. Men helst skal jo dyret være med da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veninner som selv har hund er veldig fint:)

Jeg forlater henne faktisk heller der enn hjemme hos mor og far, for hos veninnen, som er på min alder har hund selv som stortsett alltid er i sentrum. Da blir det ikke noe vanskelig å ta med en hund til som får mye oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg skal bort så er hun hjemme hos mamma og pappa, skal vi bort alle sammen og hun ikke kan være med så får hun bo på hundepensjonat, og det er virkelig ikke noe problem. Ja, trening blir lagt på hylla for den perioden, men hun koser seg jo skikkelig. Masse leiking med andre hunder, tur i skogen osv. Hun får være hund, og jeg veit at hun har mentalitet til å fikse det greit. Hun er veldig tilpasningsdyktig og uredd, og selv om jeg ikke har møtt Tia siden NKK Hamar veit jeg at du kan å lese bikkjer såpass bra og at du kjenner henne godt nok til at du selv får til å vurdere hvorvidt Tia takler hundepensjonat eller ikke. Jeg tror ikke det er noe problem, hundene har det jo stort sett veldig flott.

Og om du i tillegg velger pensjonatet du jobbet på, evt Fjellanger, så tror jeg du kan føle deg veldig trygg på at Tia får en kjempegod opplevelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreldre som passer dem hvis jeg skal noe.

Ei i klubben plasserer alltid hunden sin på Lasse&Lises hundehotell og hun er storfornøyd. Der behandler de hunden som et familiemedlem. Tror det ligger i Arna eller noe slik..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting i mot å sette hundene mine på kennel, så lenge jeg kjenner plassen godt (jeg bruker kun pensjonatet hvor jeg jobber).

I sommer så kommer Extra til å være hos Emilie i Bergen. Hun trenger oppfølging hele tiden siden hun er så ung. Så derfor mener jeg det er best.

Når jeg kun trenger pass en helg kan foreldrene mine ha Tassa, Gobben og Extra er kun for spesielt interesserte og er derfor vanskeligere å finne folk til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal på ferie eller lignende er det mamma som passer Mikey. Han er ganske skeptisk til fremmede og når han i tillegg ikke er vant til å forholde seg til andre hunder syns jeg det blir for mye for han å skulle være på hundepensjonat.

Hadde jeg hatt en helt trygg hund med god psyke hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å sette den på hundepensjonat en liten stund, men da skulle jeg vært godt kjent med stedets rutiner, stab o.l..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist vi hadde hund på pensjonat var for syv år siden, og jeg har ikke noe imot å sende hunden på pensjonat igjen. "Problemet" er bare at vi er fem i familien, alle over 18, og vi drar ikke på utenlandsferie samtidig(og dessuten sjelden), så det er alltid en som kan passe hunden ;-) Har aldri hatt behov for vennehjelp når det gjelder hundepass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig av deg Guro, men jeg snakket med oppdretter og de kunne passe henne! Tia kommer til å stoorkose seg :P

Bra at det ordnet seg :ahappy:

Ellers er både Vindalen og Lise og Lasse`s Hundehotell å anbefale.

Ville ha styrt unna det på Askøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...