Når lar dere barna deres begynne å gå på fest?

[HeliX]

Jeg tror man er naiv hvis man går rundt og tror at man som foreldre kan kontrollere hva ungene gjør til enhver tid, når de "får lov" til å begynne å drikke, osv osv.

Å ha regler er greit, men en standardfelle mange foreldre går i, er at ungene plutselig får strengere regler når de blir 15-16 år gammel - for da er de plutselig i en "skummel alder". Da må de kanskje komme hjem/være hjemme tidligere enn hva de måtte i 12-årsalderen, og det blir helt feil.

Og man blir lurt av de små krapylene. Er ikke eldre enn at jeg husker hvordan det foregikk.

Selv fikk jeg mer og mer frihet jo eldre jeg ble, hadde alltid regler, og var ikke blandt dem som fikk være lengst ute når jeg var feks 10-12, men fikk friere og friere tøyler jo eldre jeg ble. En av mine beste kompiser hadde det motsatt, når han var i 12-årsalderen kunne han nesten komme inn når han måtte ønske selv i helgene, når han ble 14-15 måtte han plutselig være tidlig inne. Resultatet var at han dro hjem, latet som at han la seg, ventet litt til det ble stille i huset (foreldrene var ganske a-mennesker), og snek seg ut soverromsvinduet og til fest det bar...

Selv begynte jeg å feste (og når en nordlenning sier feste, så menes det med alkohol) når jeg var 13. Tror likevel ikke jeg tok noe skade av det da, har gjennomført både ungdomsskole, videregående, har høyskoleutdannelse og har vel egentlig klart meg bra her i livet. Foreldrene mine var (i forhold til mange) ganske liberale når det gjaldt alkohol, jeg fikk smake både øl vin og sprit hjemme fra ganske ung alder, og en pils til maten var helt greit selv om jeg "lovmessig" ikke var gammel nok. Resultatet av dette var at når kompisgjengen jeg var i begynte å feste, så var jeg en av de få som faktisk likte øl. (likte også hvitvin, men hvem gjorde ikke det?) Dermed kunne jeg drikke øl og nyte det, mens de fleste kompisene mine satt og styrta ned luguber hjemmebrent de ikke visste hvor kom fra og som de egentlig ikke likte, men de klarte å bli fulle på. Har aldri noen sinne prøvd noen "sterkere" stoffer enn nikotin og alkohol, og har ingenting på rullebladet, så jeg kan ikke akkurat si at mine "frie tøyler" gjorde at jeg havnet på skråplanet eller noe sånt heller.

Veldig mange av de jeg gikk videregående sammen med, hadde strengere foreldre som hadde dem i strammere tøyler. Når de da flyttet på hybel for å gå videregående, eller når de ble 18, tok de helt av - de var ikke vant med friheten - de hadde aldri fått gradvis mer frihet og mer ansvar opp gjennom årene, heller tvert imot, de ble "over-kontrollert" når de kom i ungdomsalderen. Resultatet var at de drakk bort hele videregående, og noen av dem havna skikkelig på skråplanet.

Det med ungdom og alkohol, grenser og alder er utrolig vanskelig, men jeg tror "superstrengt" er en standardfelle mange foreldre går i, og som jeg håper jeg selv klarer å unngå å gå i den dagen jeg har tenåringsbarn. For å ha full kontroll på en 15-åring, vel - det er naivt å tro at man vet alt.

mvh

HeliX

[ida]

Det er jo en utfordrende tid både for barna og foreldrene. Ungdommen vil jo også føle seg elsket, beskyttet og ivaretatt, samtidig som de er "verdensmestere" og venninner / venner i mange sammenhenger har erstattet mamma som den fortrolige samhandlingspartner.

Det er jo ikke bare festingen, men hvor trygge barna er på seg selv og hva som forventes av dem på alle bauer og kanter, som har innflytelse på hvordan denne delen av løsrivelsesprossessen går.

Slik jeg ser det, så er innetider og slikt bare en liten del av foreldrenes rolle og man må trå varsomt så ikke barnas ungdomstid munner ut i en destruktiv maktkamp, der alle parter er dømt til å tape.

Lykke til med en strålende ungdomstid alle dere flotte sonistjenter og gutter. Forhåpentligvis får dere mange minner dere kan ta med dere videre i livet. Kanskje noen av dem tilogmed gjør dere bedre rustet til å guide deres egne ungdom gjennom de siste årene dere har noen som helst formell innflytelse på livene deres, på en åpen, tydelig og ikke minst kjærlighetsfull måte!

[Ingvild]

Søstra mi (som nå har blitt nitten og flytter ut om et par måneder) og jeg har aldri hatt regler... Det har aldri vært noe "i seng da og da", "hjemme da og da" etc. Foreldrene våre har kanskje "oppdratt" oss til å være såpass fornuftige at vi selv skjønner hva som egentlig er best for oss? De har ikke gitt oss totalt frie tøyler, men ser an fra situasjon til situasjon hva som er greit. Samtidig har vi fått nok frihet til å utvikle oss og prøve oss fram som mennesker...

Alkohol er ikke greit når vi er under atten, men samtidig så har de gjort det veldig tydelig og klart at vi får lov til å komme hjem uansett hva slags tilstand vi er i. Mamma og pappa er alltid der for oss, og det er greit å ringe etter skyss klokka fire på natta om det er krise - det er ikke alltid de kan hente oss, men da betaler de taxiregninga om det ikke ordner seg på annet vis. Alt er bedre enn at vi tilbringer natta på et tvilsomt sted.

Hvis jeg noen gang får unger vil jeg prøve å gjøre det likedan. De skal ikke få lov til å gjøre hva de vil, men de skal få lov til å lære og skjønne hva som er fornuftig. De skal ikke leve i et superstrikt hjem, men alt skal ikke være ok. Alt i alt skal de få bo i et hjem hvor de føler seg trygge, og hvor de aldri er redde for å komme hjem, akkurat sånn som jeg og søstra mi har det nå.

Så får alder og fester og slikt komme etterhvert..... Så lenge man har et godt og tillitsfullt grunnlag så ordner det seg nok, det er ikke noe vits i å skape problemer av ingenting.