Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundemat fra butikker - hysteri?


Ulvinne

Recommended Posts

[klippe sure oppstøt]

Takk.

[OT]*host* *kremt* ...internettbølle... *hark* [/OT]

Ikke bare ser det ut til at hunder "kan leve fint" på en vegetarisk diett, det blir til og med brukt som behandling mot spesifikke lidelser: http://www.royalcanin.us/vetdiet/caninevegetarian.html

Her er en artikkel skrevet av en veterinær om vegetarianerdiett for hund og katt. Jeg siterer: "However, vegetarian companion animal diets remain the subject of controversy, which is exacerbated by ignorance of the health and nutritional issues involved, including among veterinarians and other experienced animal carers."

Om det er noe i det får være opp til den ekelte å avgjøre.

Jeg hater egentlig å må vise til PeTA, siden jeg er prinsippielt uenig med det meste de sier. Jeg synes også definitivt at forskningen bør leses med deres politiske standpunkt i bakhånd, men alikevel virker det som forskningen er greit nok gjennomført og har relativt interessante konklusjoner: http://www.helpinganimals.com/h-vegcat-survey.html

Et sammendrag finner dere her.

Vegetartørrfor for hund finnes iallefall, ( http://www.benevofoods.com/ ) for de ekstremister som ønsker å prøve det. De produserer også et vegetarisk kattefor forøvrig. Noen har til og med produsert et veganertørrfor for hunder, Evolution Diets: http://www.petfoodshop.com/ (interessant at de mener at en vegabilsk diett er bedre for både hunder og katter, enn det de kaller en naturlig kost som altså inkluderer kjøtt... Money talks I guess.)

Mari, ihugga råforer som synes vegetarkost for hund er teit teit teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Siden vegetarianere og veganere ofte er ganske ekstremistiske, tar jeg det de sier med en klype salt... så det er ikke aktuelt for vårt vedkommende, vi blander råfôr med middagsrester og en brødblings og litt dyrt tørrfôr. Men jeg bare kom til å huske på en veggisjente jeg traff, som brøt sammen og måtte tilstå at hun så seg nødt til å begynne å spise fisk - fordi hun hadde skaffet seg hund, og merket at hun ble så sliten og ikke hadde nok energi til å gå de lange turene på den kosten hun hadde... :whistle:

Et annet spørsmål er jo HVA de ulike tørrfôrene inneholder av ingredienser, hvilken kvalitet. Såkalt organisk hundemat (http://www.mangomutt.co.uk/certified-organic-dog-food-with-fresh-organic-chicken-p-424.html) er visst in nå, og holistisk (Link).

Uten at jeg finner det igjen, så er det jo noe med HOLDBARHETEN på tørrfôret som kan gjøre en litt mistenksom: At det har "evig" holdbarhet, betyr jo tilsetninger som folk har begynt å stusse på - husker jeg kom over en side av et dyrt tørrfôr som bare hadde ganske kort holdbarhet, og hva de argumenterte for sitt, og imot det som sitter i sekkene sine i måneder og måneder.

Denne her skriver jo litt om det, og er nok en av de frelste: http://petnblog.preciouspets.org/?page_id=13

Men hun fôrer likevel MED kjøtt..

"My ‘all natural’ journey began in May of 1999, when I lost one of my Boxer girls to bloat/torsion. To my horror, I learned that one of the reasons my special girl left me was because of the horrid, popular commercial food I was feeding her (and my other Boxers) over the years. Needless to say, I was totally horrified that I had been feeding my precious babies toxic chemical preservatives, by-products not fit for human consumption, euthanized animals, road kill - the list goes on… It was during this time in my life that I went all natural myself with my Boxers, and have become a very active advocate in teaching pet owners everywhere, the dangers of commercial pet food, and the benefits of feeding an all natural, holistic food!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vegetartørrfor finnes for hunder, og det er vel også kanskje den eneste forsvarlig måten å fôre hunder vegetarkost på - for det tilsatt div. "komponenter" som utgjør det til et fullfôr. Men det er spesialfôr og det er dyrt, og litt av poenget med veggis-maten (ville nå jeg tro) er at den skal være så sunn og naturlig som mulig, men med tørrfôr så er man jo litt tilbake på "square one". Såfremst ikke det er av dyrevernsmessige årsaker man tørrfôrer - men det blir litt selvmotsigende i mine ører. Jeg tar ikke noen som fronter vegetarkostfor hunder alvorlig hvis ikke de klarer og overbevise meg om at hunder/ulv i vill tilstand klarer seg fint på frisésalat og aspargesbønner. Sorry, jeg kjøper den ikke.

Og at vi klarer og leve på McDonalds...eh.. nei ikke et godt liv iallefall. Vi har et hav av livsstilssykdommer som beviser det motsatte, og de samme sykdommene har vi overførst på hundene våre (diabetes, overvekt, hjerteproblemer, osv osv osv, hud-pels problemer, astma/allerig...). Jeg syns ikke det er det er for radikalt å påstå at kosthold har en del av skylden i dette.

Jeg skjønner *godt* dine aversjoner med å referere til Peta, Mari :whistle: En flott rapport absolutt, men ville Peta gjøre samme undersøkelsen på hunder som råfôres på (økologis/organisk) kjøtt? Og de nevner jo i denne rapporten de samme probleme som jeg nevnte i et tidligere innlegg, og da viser rapporten like mye at de ikke er så problemfritt med veggis-fôring på hunder som enkelte skal ha det.

En ting som var bra med rapporten er jo at den viser at t.o.m veggismat er bedre enn de fleste "gode" tørrfôrene. Nå skummet jeg bare igjennom, men ingen av de mange "testimonials" sa de hadde gått over fra råfôring til veggis/vegan-diett. Kun fra tørrfôr som gav hundene mange plager. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[OT]*host* *kremt* ...internettbølle... *hark* [/OT]

Ikke bare ser det ut til at hunder "kan leve fint" på en vegetarisk diett, det blir til og med brukt som behandling mot spesifikke lidelser: http://www.royalcanin.us/vetdiet/caninevegetarian.html

Ha, ha! Den har jeg ventet på en stund! :P Flink jente du Mari, som fant NKKs hovedsponsors nye spesialdiett for allergihunder :P - grunnen til at det er lite egnet for denne "diskusjonen" er at "vegetarbestanddelene" er så bearbeidet (dvs brutt ned) at hundene klarer å oppta de næringsstoffene som det inneholder - å utfra disse ekstremproduktene å konkludere med at hunder kan leve fint på vegetarkost er kanskje i overkant optimistisk. :whistle:

Her er en artikkel skrevet av en veterinær om vegetarianerdiett for hund og katt. Jeg siterer: "However, vegetarian companion animal diets remain the subject of controversy, which is exacerbated by ignorance of the health and nutritional issues involved, including among veterinarians and other experienced animal carers."

Om det er noe i det får være opp til den ekelte å avgjøre.

Elendig argumentasjon, Mari, fordi hvis du faktisk LESER denne artikkelen så vil du se at forfatteren (som er prinsippielt i mot slakting av dyr til konsumpsjon, og formodentlig selv er vegetarianer) - ikke har et eneste vitenskapelig bevis eller noen som helst form for dokumentasjon for påstandene sine, som er nettopp hva RC allerede har funnet ut, at hunder SANNSYNLIGVIS skal kunne leve på et tørrfor (ferdigfor) UTVIKLET av vegetabilske råvarer...

Sitat: "However, despite widespread prejudice against vegetarian pet food, even amongst (ill-informed) veterinarians and experienced animal carers, there is no scientific reason why a diet comprised only of plant, mineral and synthetically-based ingredients cannot be formulated to meet all of the palatability, nutritional and bioavailability needs of the species for which they are intended. In fact, several commercially-available vegan (no animal product) pet diets claim to do so, and have jointly supported a healthy population of thousands of vegan cats, dogs and ferrets (who are also naturally carnivorous) for many years (Weisman, 2004). However, sound quality control procedures, including regular laboratory nutritional analysis, should be implemented, to ensure products consistently meet these requirements. "

Videre sier kilden din følgende, som kanskje også burde få enkelte til å spørre seg igjen om hvor FINT en hund kan leve på vegetarmat:

"Safeguarding health

Correct use of a complete and balanced nutritional supplement or complete diet is essential to prevent cardiac or other diseases and to safeguard the health of vegetarian companion animals. Regular urine pH monitoring is also important to detect the urinary alkalinization, with its consequent potential for urinary stones, blockages and infections, that may result from a vegetarian diet in a small minority of cases. Urinary alkalinization may be corrected via dietary acidifiers such as asparagus, peas, brown rice, oats, lentils, garbanzos, corn, Brussels sprouts, lamb’s quarters (the herb Chenopodium album, also known as pigweed), most nuts (except almonds and coconut), grains (not millet), and wheat gluten. More serious cases may require vitamin C, methionine, sodium bisulfate or ammonium chloride supplementation. If urinary blockages are a problem, dietary magnesium content should be minimized and urine production increased via dietary salt supplementation (unless heart disease is present)."

I rest my case.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SANNSYNLIGVIS skal kunne leve på et tørrfor (ferdigfor) UTVIKLET av vegetabilske råvarer...

"Sannsynligvis" ja, spørsmålet er om den maten vi gir dem er det den beste for dem (enten der er rått, tørt eller grønt)?Jeg siterer fritt fra en meget god venn:

Hunder er åtseletere og "survivors". De kan overleve på såpe om de må da de i vill tilstand vil spise omtrent hva som helst for å overleve. (Vedkommende hadde faktisk sett hunder i Afrika spise såpe i jakten på mat....).

Men - det er stor forskjell på å overleve og god helse! Hundene er prisgitt den maten vi gir dem - de lever på ingen måte som sine ville artsfrender, og de må spise det de får eller så dør de. Det ville jo aldri falle noen inn å fôre en hest kjøtt selv om man tror at råfôring er det beste for ens hund?! Forskjellen på hester og hunder, er at hesten ville dø av sult, fordi de er ikke jegere/åtseletere og ikke så lettilpasselige som våre tamme "ulver". Resultatet er at man ville bli anmeldt for dyremishandling for å sulte hesten.

Fordi hunder er meget tilpasningsdyktige åtseletere, og vil spise omtrent hva som helst for å overleve, så tror folk at siden hundene spiser grønt, så er det ikke noe galt i det...triste greier, spør du meg.

Det er en grunn til at ulvene ikke går til angrep på gulrotåkeren til bonden. Og til de som sier at de utdanner seg i hunds helse - er det ikke litt urovekkende at selv på veterinærhøyskolen så lærer de minimalt om hundens fordøyelsessystem og fôring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare ser det ut til at hunder "kan leve fint" på en vegetarisk diett, det blir til og med brukt som behandling mot spesifikke lidelser: http://www.royalcanin.us/vetdiet/caninevegetarian.html

Hele to "spesifikke" lidelser; urinveisproblemer og "adverse reactions to food". Ikke veldig spesifikt, og også tankevekkende. Vi ser jo at i fanatikernes egne undersøkelse kommer UVI frem som et problem ved veggis-diett, så da lurer jeg på hvor lurt det er å fôre veggis-diett for å motvirke det samme. Jeg gjetter vilt på at det er noe her jeg ikke vet. Jeg håper iallefall det. :rolleyes:

Og hva er "adverse reactions to food"? Noen andre kan sikkert komme med en god norsk oversettelse, men "motsatt" må vel kunne duge. Motsatt [enn forventet] reaksjon på mat. Altså, en hund som er syk og av en eller annen grunn reagerer stikk motsatt som den skal, og dermed fungerer supert på grønt. Neppe et godt argument for dietten.

Her er en artikkel skrevet av en veterinær om vegetarianerdiett for hund og katt. Jeg siterer: "However, vegetarian companion animal diets remain the subject of controversy, which is exacerbated by ignorance of the health and nutritional issues involved, including among veterinarians and other experienced animal carers."

Skrevet av en veterinær som ikke gjør et dårlig forsøk på å skjule sin egen agenda engang.

Første halvpart handler om styggedommen i all kjøttmat i dagens samfunn og hvor mye skummelt som er i kjøttbasert dyremat (merk: ikke i "tørrfôr", men i "kjøttbasert mat").

Han har forøvrig noen kildereferanser jeg skulle likt å se nærmere på, men ikke søren om jeg gidder å bruke tida mi på å lete opp undersøkelsene (for jeg regner med at det er det er - og ikke en referanse til atter en referanse til noen som "mener at"?).

Om det er noe i det får være opp til den ekelte å avgjøre.

Dessverre, ja. Folk kan jo mene noe om alt i dag, uavhengig av kunnskapsnivå på de respektive områder.

Jeg hater egentlig å må vise til PeTA, siden jeg er prinsippielt uenig med det meste de sier. Jeg synes også definitivt at forskningen bør leses med deres politiske standpunkt i bakhånd, men alikevel virker det som forskningen er greit nok gjennomført og har relativt interessante konklusjoner: http://www.helpinganimals.com/h-vegcat-survey.html
Vitenskapelige undersøkelser bør strengt tatt ikke trenge politikerbriller, resultatet skal snakke for seg selv. Når man derimot velger å ekskludere enkelte kriterier i sine undersøkelser (slik som feilkilder og kontrollgrupper, f.eks.), blir resultatet ganske verdiløst, bortsett fra dem som gjerne vil være enige i konklusjonen.

Jeg synes forøvrig at uttalelsen "[...] is probably not statistically unusual" er feiende flott. Her driver man grundig arbeid, ja! :rolleyes:

On another note:

Jeg fant noe veeeldig spennende på wikipedia:

"In addition, taurine deficiency can cause feline dilated cardiomyopathy, and supplementation can reverse left ventricular systolic dysfunction."

Mystisk nok var det akkurat det veggis-hundene i PETAs "undersøkelse" fikk også.

Taurin finnes faktisk i enkelte planter og kan fremstilles syntetisk, så da er vel ikke katten noe mer "obligat" (hva ER det for et tulleord?) kjøtteter enn det hunden er likevel? Man kan bare hive i dem taurin-piller fremstilt i et laboratorium, så kan de bli veganere de også. Jippi! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen tror at jeg forsøker å forsvare eller anbefale vegetarkost for hund har jeg ordlagt meg helt på viddene skjønner jeg. Det gjør jeg nemlig ikke. Jeg synes som sagt at det er teit teit teit.

Argyros:

Det ble etterspurt sitater og slikt noe i diskusjonen, for at hunder "fint kan leve" (forøvrig et veldig relativt begrep!) på vegetarkost og da kom jeg med det. Også fordi tonen ble litt sånn brekkekkel rundt hele greia.

Jeg tror ikke det finnes "ordentlig" akademisk forskning for å bevise at det kan gjøres, annet enn det som er gjort fra PeTAs side. Og ja, de har helt klart sine politiske hensikter med forskningen, slik tørrforgigantene har økonomiske hensikter med sin. Jeg ser heller ikke at det skulle være noen motivasjon for en slik forskning annet enn for de få som forer sine hunder slik.

Men jeg synes ikke det er ensbedømmende med at konklusjonene er feil av den grunn. Det finnes så vidt jeg vet ingen forskning som tilsier at hunder ikke kan leve "fint" på vegetarkost heller. I følge tilbakemeldinger jeg fant her og der sier det motsatte. Selv om eierne selv sikkert er vegetarianere, har jeg ingen grunn til å tvile på det. Optimalt? Tvilsomt. "Fint"? Tja, hvorfor ikke?

Angående Royal Canines veterinærfor stilles det strenge krav til at et for kan kalles nettopp det. Bl.a at det må ha de påståtte terapeutiske effektene, men også at det inneholder alt av næringsemner en hund trenger. Sjekk FDAs sider om du ønsker hele reglementet, jeg hverken gidder eller har tid til å tråle akkurat nå. Det ligger vel her skulle man tro: http://www.fda.gov/cvm/ .

Jeg kommer ikke til å involvere meg noe særlig i diskusjonen, mest fordi den ikke engasjerer meg spesielt og fordi den er helt uaktuell for meg og mitt hundehold.

Jeg ville bare komme med det som finnes av indikasjoner på at hunder kan leve "fint" på vegetarkost siden det ble etterlyst, og det har jeg gjort. Jeg skulle helt sikkert holdt meg unna in the first place siden jeg ikke er motivert til å følge opp. Live and learn. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Håper på at det snart kommer økologisk hundemat jeg (førrfôr) :D

vet det er en gammel tråd, men tenkte å tispe deg om et fòr :)

Belcando

Belcando er en high premium serie økologisk fremstilt for. Det er lagt spesielt stor vekt på at alle råvarer er fremstilt økologisk og med optimal ernæring.

Finner det på: www.handlers.no

EDIT: de har tørrfòr og våtfòr :D som skal være økologisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg forer hundene mine med Hills og RC. Innimellom kjøper jeg en sånn liten boks til 5kr på Rema eller Rimi eller Meny og hva det nå måtte være, bare for å blande inn i tørrforet som litt variasjon, sånn for å unne dem litt luksus. Mine synes de er helt topp og har aldri reagert negativt på dem såvidt jeg kan huske eller har lagt merke til. Nå får de riktignok bare en spiseskje elns i foret i hvert måltid da, men likevel.

Noen tåler det, andre ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det finnest nok like mange "sannheter" vedrørende for, som det finnest typer for og antall hundeeiere.

At V&H sine produkter holder høy klasse, er det liten tvil om. Men det er ikke nødvendigvis slik at dette passer for alle typer hunder. Mine Boerboeler blir foret med Purina Pro plan, og trivest godt med det. Ift til de siste tester av for, kommer PPP godt ut, og det er et for oppdretter har brukt i år og har positive erfaringer med.

Så hvis en er usikker på hvilket for en burde velge, bør en ta en prat med oppdretter av valpen din. Hvis du har tatt et valg av valp ift feks utseende, form og resultater av foreldre, burde oppdretters valg av for og treningsmetoder gi en meget god pekepinne på hvordan du videre forer og trener din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da formulerte jeg meg dårlig, og skal prøve å være tydeligere: det er ikke naturlig for en hund å knaske tørre kuler - uansett om det er IAMS, Labb, eller pedigree...

Synes det er litt dumt å diskutere hva som er naturlig for hunden... (eller for mennesket?..er det naturlig med stekt kjøtt, bakt brød, kokt fisk?...)

Poenget bør vel være at hundene har det bra, er sunne og trives - også med maten, så må man være nøye med at de ikke får mye godsaker. Da er tror jeg forutsetningen for et godt hundeliv absolutt er liv laga :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte i en 2 ukers periode nå fore hundene mine med LABB, av den enkle grunn at det tok litt tid med bestillingen min av Purina Pro Plan. Hundene mine har i denne perioden hatt løs mave, en gråaktig farve på avføringen, og lukten har vert meget spesiell. Hva Labb foret inneholder må Gudene vite, men at det nødvendigvis er så positivt som ulike tester fastslår, stiller jeg meg tvilende til ;)

Tilbake til PPP denne uken, og det tok bare 24 timer før maveproblemer, lukt og farve var akkurat sånn som hundeBÆSJ skal være ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte i en 2 ukers periode nå fore hundene mine med LABB, av den enkle grunn at det tok litt tid med bestillingen min av Purina Pro Plan. Hundene mine har i denne perioden hatt løs mave, en gråaktig farve på avføringen, og lukten har vert meget spesiell. Hva Labb foret inneholder må Gudene vite, men at det nødvendigvis er så positivt som ulike tester fastslår, stiller jeg meg tvilende til :twitch:

Tilbake til PPP denne uken, og det tok bare 24 timer før maveproblemer, lukt og farve var akkurat sånn som hundeBÆSJ skal være :P

Skjedde akkurat det samme med min hund. Hun ble også 3 kilo tyngre på 5 dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvsagt vil en del hunder reagere på fòr bytte, uansett merke. Det vil jo være en helt annen bakterie flora og skifter du fòr må men regne med 7 uker før hunden begynner å ta opp alle næringsstoffene som fòret inneholder.

Bruker ikke Labb, men om motstanderne av Labb hadde lest testene hadde de sett at 1. testen ble tatt i Norge, 2. testen ble tatt i Danmark, og den 3. og den siste testen ble tatt i Sverige. Og den siste testen ble analysert av en Svensk zoolog og proffesor i ernæring, som i tillegg har< ansvaret for avl og oppdrett av forsvaretshunder. Og jeg er så dum at jeg faktisk tror på Deres kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den svenske testen som ligger på nettet har ikke Labb med engang, fordi de har kun testet for tilgjengelig i Sverige, og i den kommer Purina Pro Plan best ut. Det samme gjør de i den Norske testen, den vinner Labb på pris. Men kjøper du 6 20kg sekker om gangen får du PPP til samme pris som Labb.

Ja det skal ta en tid å venne seg til nytt for...men dritten skal ikke se og lukte slik uansett.

Forsvaret er vell på sparebluss, så at de bruker Labb overrasker meg lite :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lei av at det dyre hundefòret fra veterinæren alltid skal være det beste alternativet.

Jeg mener at det varierer fra hund til hund. Så lenge hunden har god pels, avføring og er relativt sunn.. Så spiller det ingen rolle hva slags fòr den får, og om det er billig eller dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste av det som selges hos veterinæren er jo diettfôr av forskjellig slag, og ikke fôr en vanlig, frisk hund skal gå på. Og for en hund som ikke er frisk, så er det nok ganske stor forskjell på å gå på et fôr man kjøper der kontra et man kjøper i butikken.

Men det må jo være en grunn til at det er så stor prisforskjell på fôrene som selges i vanlige dagligvare butikker og spesialforetninger. Er det kun merket som er priset høyere andre steder? Eller er det også andre ting som gjør at fôret blir dyrere? Andre råvarer, andre tilsetninger mm som koster litt mer. Og hvorfor er det så får aktive hundeeiere som sverger til disse fôrene egentlig? Hadde de vært like bra som de dyreste alternativene, så hadde vel fler storforbrukere kjøpt de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og det er vel akkurat det jeg har kommet fram til mht mitt lille, høyst uvitenskapelig opplagte "forsøk" med slikt ferskfôr også. Det ER ikke optimalt for MIN hund.

Dette gjelder en av MINE hunder også. Nå har begge mine gått på ferskfor siden de kom i huset. Den ene har hatt en elendig pels (tørr og blass), tannsten og dårlig ånde så det holder. Avføringen var heller semre. Den andre hunden derimot fungerte kjempeflott på våtforet. Så fikk jeg den glupe ideen, etter å ha prøvd allverdens med oljer og tilsettninger i foret til den som ikke fungerte så bra, at jeg skulle prøve meg på tørrfor som er dyrt. Hei! Her ble det fart i sakene. Pelsen er nå blank og ikke tørr, folk har spurt meg om han er nybadet :P Tennene har blitt veldig mye bedre og den dårlige ånden er bortevekk, neglene sprekker ikke opp lenger og han er veldig mye bedre form både psykisk og fysisk.

I den samme perioden ga jeg den andre også tørrfor, han begynte å klø, flasset, fikk dårlige tenner osv. Så jeg må krype til korset og handle to forskjellige for. Her ser vi altså hvor forskjellig ett for kan virke inn på hunder. Dette er mine hunder, men likevel fikk jeg noe å tenke på der gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvor dyrere, jo bedre?

Kan virkelig ikke si meg enig. Alvrina har nok et poeng.

Skrev jeg noe sted jo dyrere - jo bedre?? Nei! Hvis du ikke kan lese så ikke svar på innlegget. Jeg sa det er en sammenheng mellom pris og kvalitet! Altså om en kjøper billigfor på den lokale butikken, får hunden din dårligere tenner,pels, fordøyelse, osv. Slik er det med menneske mat også. Du kan godt kjøpe en billig hamburger på McDonalds til ungene dine, men det er ikke den typen mat de trenger!

Purina Pro Plan kjøper jeg til 400,- per 20kg sekk på Ålgård, ca 25 minutter fra Stavanger, hvis jeg kjøper 6 sekker om gangen. Jeg kan også kjøpe Labb til samme pris, men mener hundene mine får dårligere fordøyelse osv av det. Å handle hundemat på Rimi ville jeg aldri gjort, bort sett fra Purina sine hundepølser (De produserer pølsene for et av disse "butikkfor" merkene, men det står Purina med liten skrift) . De er gode, og holder et greit næringsinnhold. Men ift tørrfor kan de ikke sammenlignes, og blir derfor nesten dobbelt så dyre i pris på næringsinnhold.

Det som mange nå sverger til er Vom&Hundemat sin pølser, og det er jeg forsåvidt en tilhenger av. Det går jeg også over til når minste jentå er noe større og i stand til å knipe igjen litt når hun har dårlig mave i overgangen. Min eldste hund gikk på dette frem til nr 2 kom, og så vidt jeg husker var det 3 dager med løs mave, før det stabiliserte seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...