Gå til innhold
Hundesonen.no

Cecilie


Tidemann

Recommended Posts

Skrevet

Hei. 8) Jeg er 15 år og jeg bor på Sotra, utenfor Bergen. Jeg har sinnsykt lyst på egen hund, men har enda ikke klart å overtale moren min om å få en. Men jeg har passet mange hunder i de siste fem årene, og det begynte med nabohunden Shani, en liten hannhund :wink: (husker ikke rase). Så ble jeg med moren min ned til naboen, og der dukket 15 år gamle Tina opp, en blandingshund(mest fuglehund). Hun elsket meg :D (skryter ikke), for jeg var den eneste hun ville gå på tur med, siden alle de andre bare dro henne med seg, og jeg lot henne hvile innimellom. =D> En stund etter at jeg traff Tina, stakk jeg innom en som gikk på fotballaget mitt, og der traff jeg på Lady, en svart blandingshund med hvit mage. Hun var en ivrig liten valp, og jeg fikk passe henne. Så ble det et tidsfordriv å passe de tre hundene. Men plutselig en dag så måtte Shani og eierne flytte, og Shani med. Jeg ble seff lei meg, men etter en stund kom jeg over det, og en svensk jakthund, en westgötaspeds(tror det skrives sånn), Tidemann dukket opp i feltet. Eierne fant ut at jeg elsket hunder, og spurte om jeg ville passe ham. Greit, jeg kunne prøve, og etter en uke ble vi to bestevenner(du vet....). Etter en måned, da en venninne av meg ble med på tur med Tidemann, fant hun ut han hun også ville passe hunder, og hun besøkte noen som eide en hund som heter Fido. Denne hunden, en lang puddelaktig tispe, ble også en av dem jeg passet. Fido hadde en bestevenn, og dette var den Tibetanske Spanielen Buster. Jeg begynte å passe ham også. Etter et år(eller noe sånt), reiste jeg på ferie og visste at hundene ventet på meg når jeg kom hjem. Det jeg ikke visste, var at mens jeg hadde det bra i Danmark, hadde Tina, som var blitt ca. 17 år, dødd av alderen. Jeg ble fryktelig lei meg, for den gamle tusseladden var en gledesspreder. Jeg gråt mine modige tårer, :) og tilslutt sluttet jeg gradvis å passe Fido og Buster. Lady og Tidemann var mine trofaste venner, og av og til stakk jeg innom en hund som heter Vikky, for å passe henne. Hun sluttet jeg straks å passe, for det var ingen vits, siden hun tilslutt fikk valper, noe eierne ble rasende over(det var bare jeg og en annen som passet henne) og ingen fikk passe henne mer. Lady ble eldre, og Tidemann ble syk. Lady fikk andre hundepassere, og tilslutt var det bare meg og Tidemann igjen. Det gikk kjempefint, jeg lærte ham mange nye triks, passet ham i helger og sånn, men så fikk jeg ikke så mye fritid, fotballen tok overhånd. Men jeg sluttet ikke å passe Tidemann. Etter sommeren ddet året sluttet jeg på fotballen, og fikk mer tid til kompisen min. Men året etter fant eierne ut at de ikke hadde tid til Tidemann, og de måtte omplassere ham :D Jeg ble veldig lei meg, og har ikke kommet over det ennå(det var i fjord) :?

Jeg har en katt som heter Lucky, og i neste uke får jeg en rotte, som endten skal hete Pippin, eller Tacos 8) Det gleder jeg meg til...

Har også hatt en kanin før, Hermelinen Trampe. Han døde året etter at vi omplasserte ham og broren hans. Ganske trist #-o

Det aller første luftpustende kjæledyret jeg fikk(har hatt mange fisker gjennom årene), var undulaten Polly, en gul og grønn hunn. Henne måtte jeg selge da vi fikk Lucky for fem år siden. Har passet henne et par ganger, men den ene gangen prøvde Lucky å spise henne, så de nye eierne av Polly vil ikke ha oss til å passe henne lenger. Har heller ikke fått lov til å møte henne siden. :P

Onkelen og tanten min har to hunder, blandingshundene Stella og Laika. Laika er en svart hund, og Stella er gylden.

Vel, mine interesser er fotball, hunder, katter, rotter, musikk osv.

Det var meg :P 8)

Skrevet

Velkommen hit. :D

Hørest ut som du har hatt et liv fylt av dyr likens som meg. :P

Jeg har selv vokst opp med katter hele live, også hadde mamma og pappa en st.bernhardstispe da jeg var baby. Jeg har selv 5rotter nå for tiden, hanrotten min er ganske så dum må jeg si, lell om horottene greier og stikke av og komme seg inn i buret til Lusifhus parer han dem ikke. Har hat akvarium i 2år nå da. Jeg har hat en kanin også men den døde :D . Vi har hat 4 undulater, den ene var så kosete at han var høyt elsket, 2 ble tatt av kattene og de 2andre døde av alderdom :P ønsker meg nye men mamma nekter "det er nok med den bikkja i huset" sier hun bare. Jeg har også hat 3 hamstrer og 2 ørkenrotter.

Nå idag har vi ei st.bernhardstispe, 3 hankatter (steriliserte de blir så mye snillere da), et akvarium, 2 homser av noen chinchila og ikke minst mine 5rotter.

Gled deg til du får deg rotte men pass på vise ting, de har lett for og få gulsot. Du må også følge med halen slik at den ikke får kålbrand.

Velkommen en gang til og håper du kommer til og kose deg her.

Men du kan nå prøve trikse mitt for og få deg hund.

Velg ut far din eller mor din spørst hvem som er lettest og overtale.

Nå skal jeg fortele hvordan jeg fikk meg hund.

Jeg valkte ut pappa siden han likker st.bernhard og gjerne vile ha men mamma sa nei. Jeg sat i 2månder og såg på dyrenett og finn.no på st.bernharder spesielt når pappa var hjemme, mens pappa var på jobb letet jeg fram hunder og da han kom hjem sat jeg og viste frem hundene og sa "åååå for en nydelig hund" så høyt at jeg var siker på at mamma og pappa hørte det. En dag var jeg så heldig og fant Wilma på dyrenett som bare bode 30min una med bil, da slo jeg til og greide og lure pappa. Det holdt på og koste mamma og pappa ekteskape men Wilma smeltet seg godt inn i hjerte til mamma.

Håper du greier og få deg hund du også. :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...