Gå til innhold
Hundesonen.no

Cecilie


Tidemann

Recommended Posts

Skrevet

Hei. 8) Jeg er 15 år og jeg bor på Sotra, utenfor Bergen. Jeg har sinnsykt lyst på egen hund, men har enda ikke klart å overtale moren min om å få en. Men jeg har passet mange hunder i de siste fem årene, og det begynte med nabohunden Shani, en liten hannhund :wink: (husker ikke rase). Så ble jeg med moren min ned til naboen, og der dukket 15 år gamle Tina opp, en blandingshund(mest fuglehund). Hun elsket meg :D (skryter ikke), for jeg var den eneste hun ville gå på tur med, siden alle de andre bare dro henne med seg, og jeg lot henne hvile innimellom. =D> En stund etter at jeg traff Tina, stakk jeg innom en som gikk på fotballaget mitt, og der traff jeg på Lady, en svart blandingshund med hvit mage. Hun var en ivrig liten valp, og jeg fikk passe henne. Så ble det et tidsfordriv å passe de tre hundene. Men plutselig en dag så måtte Shani og eierne flytte, og Shani med. Jeg ble seff lei meg, men etter en stund kom jeg over det, og en svensk jakthund, en westgötaspeds(tror det skrives sånn), Tidemann dukket opp i feltet. Eierne fant ut at jeg elsket hunder, og spurte om jeg ville passe ham. Greit, jeg kunne prøve, og etter en uke ble vi to bestevenner(du vet....). Etter en måned, da en venninne av meg ble med på tur med Tidemann, fant hun ut han hun også ville passe hunder, og hun besøkte noen som eide en hund som heter Fido. Denne hunden, en lang puddelaktig tispe, ble også en av dem jeg passet. Fido hadde en bestevenn, og dette var den Tibetanske Spanielen Buster. Jeg begynte å passe ham også. Etter et år(eller noe sånt), reiste jeg på ferie og visste at hundene ventet på meg når jeg kom hjem. Det jeg ikke visste, var at mens jeg hadde det bra i Danmark, hadde Tina, som var blitt ca. 17 år, dødd av alderen. Jeg ble fryktelig lei meg, for den gamle tusseladden var en gledesspreder. Jeg gråt mine modige tårer, :) og tilslutt sluttet jeg gradvis å passe Fido og Buster. Lady og Tidemann var mine trofaste venner, og av og til stakk jeg innom en hund som heter Vikky, for å passe henne. Hun sluttet jeg straks å passe, for det var ingen vits, siden hun tilslutt fikk valper, noe eierne ble rasende over(det var bare jeg og en annen som passet henne) og ingen fikk passe henne mer. Lady ble eldre, og Tidemann ble syk. Lady fikk andre hundepassere, og tilslutt var det bare meg og Tidemann igjen. Det gikk kjempefint, jeg lærte ham mange nye triks, passet ham i helger og sånn, men så fikk jeg ikke så mye fritid, fotballen tok overhånd. Men jeg sluttet ikke å passe Tidemann. Etter sommeren ddet året sluttet jeg på fotballen, og fikk mer tid til kompisen min. Men året etter fant eierne ut at de ikke hadde tid til Tidemann, og de måtte omplassere ham :D Jeg ble veldig lei meg, og har ikke kommet over det ennå(det var i fjord) :?

Jeg har en katt som heter Lucky, og i neste uke får jeg en rotte, som endten skal hete Pippin, eller Tacos 8) Det gleder jeg meg til...

Har også hatt en kanin før, Hermelinen Trampe. Han døde året etter at vi omplasserte ham og broren hans. Ganske trist #-o

Det aller første luftpustende kjæledyret jeg fikk(har hatt mange fisker gjennom årene), var undulaten Polly, en gul og grønn hunn. Henne måtte jeg selge da vi fikk Lucky for fem år siden. Har passet henne et par ganger, men den ene gangen prøvde Lucky å spise henne, så de nye eierne av Polly vil ikke ha oss til å passe henne lenger. Har heller ikke fått lov til å møte henne siden. :P

Onkelen og tanten min har to hunder, blandingshundene Stella og Laika. Laika er en svart hund, og Stella er gylden.

Vel, mine interesser er fotball, hunder, katter, rotter, musikk osv.

Det var meg :P 8)

Skrevet

Velkommen hit. :D

Hørest ut som du har hatt et liv fylt av dyr likens som meg. :P

Jeg har selv vokst opp med katter hele live, også hadde mamma og pappa en st.bernhardstispe da jeg var baby. Jeg har selv 5rotter nå for tiden, hanrotten min er ganske så dum må jeg si, lell om horottene greier og stikke av og komme seg inn i buret til Lusifhus parer han dem ikke. Har hat akvarium i 2år nå da. Jeg har hat en kanin også men den døde :D . Vi har hat 4 undulater, den ene var så kosete at han var høyt elsket, 2 ble tatt av kattene og de 2andre døde av alderdom :P ønsker meg nye men mamma nekter "det er nok med den bikkja i huset" sier hun bare. Jeg har også hat 3 hamstrer og 2 ørkenrotter.

Nå idag har vi ei st.bernhardstispe, 3 hankatter (steriliserte de blir så mye snillere da), et akvarium, 2 homser av noen chinchila og ikke minst mine 5rotter.

Gled deg til du får deg rotte men pass på vise ting, de har lett for og få gulsot. Du må også følge med halen slik at den ikke får kålbrand.

Velkommen en gang til og håper du kommer til og kose deg her.

Men du kan nå prøve trikse mitt for og få deg hund.

Velg ut far din eller mor din spørst hvem som er lettest og overtale.

Nå skal jeg fortele hvordan jeg fikk meg hund.

Jeg valkte ut pappa siden han likker st.bernhard og gjerne vile ha men mamma sa nei. Jeg sat i 2månder og såg på dyrenett og finn.no på st.bernharder spesielt når pappa var hjemme, mens pappa var på jobb letet jeg fram hunder og da han kom hjem sat jeg og viste frem hundene og sa "åååå for en nydelig hund" så høyt at jeg var siker på at mamma og pappa hørte det. En dag var jeg så heldig og fant Wilma på dyrenett som bare bode 30min una med bil, da slo jeg til og greide og lure pappa. Det holdt på og koste mamma og pappa ekteskape men Wilma smeltet seg godt inn i hjerte til mamma.

Håper du greier og få deg hund du også. :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...