Gå til innhold
Hundesonen.no

Cecilie


Tidemann

Recommended Posts

Skrevet

Hei. 8) Jeg er 15 år og jeg bor på Sotra, utenfor Bergen. Jeg har sinnsykt lyst på egen hund, men har enda ikke klart å overtale moren min om å få en. Men jeg har passet mange hunder i de siste fem årene, og det begynte med nabohunden Shani, en liten hannhund :wink: (husker ikke rase). Så ble jeg med moren min ned til naboen, og der dukket 15 år gamle Tina opp, en blandingshund(mest fuglehund). Hun elsket meg :D (skryter ikke), for jeg var den eneste hun ville gå på tur med, siden alle de andre bare dro henne med seg, og jeg lot henne hvile innimellom. =D> En stund etter at jeg traff Tina, stakk jeg innom en som gikk på fotballaget mitt, og der traff jeg på Lady, en svart blandingshund med hvit mage. Hun var en ivrig liten valp, og jeg fikk passe henne. Så ble det et tidsfordriv å passe de tre hundene. Men plutselig en dag så måtte Shani og eierne flytte, og Shani med. Jeg ble seff lei meg, men etter en stund kom jeg over det, og en svensk jakthund, en westgötaspeds(tror det skrives sånn), Tidemann dukket opp i feltet. Eierne fant ut at jeg elsket hunder, og spurte om jeg ville passe ham. Greit, jeg kunne prøve, og etter en uke ble vi to bestevenner(du vet....). Etter en måned, da en venninne av meg ble med på tur med Tidemann, fant hun ut han hun også ville passe hunder, og hun besøkte noen som eide en hund som heter Fido. Denne hunden, en lang puddelaktig tispe, ble også en av dem jeg passet. Fido hadde en bestevenn, og dette var den Tibetanske Spanielen Buster. Jeg begynte å passe ham også. Etter et år(eller noe sånt), reiste jeg på ferie og visste at hundene ventet på meg når jeg kom hjem. Det jeg ikke visste, var at mens jeg hadde det bra i Danmark, hadde Tina, som var blitt ca. 17 år, dødd av alderen. Jeg ble fryktelig lei meg, for den gamle tusseladden var en gledesspreder. Jeg gråt mine modige tårer, :) og tilslutt sluttet jeg gradvis å passe Fido og Buster. Lady og Tidemann var mine trofaste venner, og av og til stakk jeg innom en hund som heter Vikky, for å passe henne. Hun sluttet jeg straks å passe, for det var ingen vits, siden hun tilslutt fikk valper, noe eierne ble rasende over(det var bare jeg og en annen som passet henne) og ingen fikk passe henne mer. Lady ble eldre, og Tidemann ble syk. Lady fikk andre hundepassere, og tilslutt var det bare meg og Tidemann igjen. Det gikk kjempefint, jeg lærte ham mange nye triks, passet ham i helger og sånn, men så fikk jeg ikke så mye fritid, fotballen tok overhånd. Men jeg sluttet ikke å passe Tidemann. Etter sommeren ddet året sluttet jeg på fotballen, og fikk mer tid til kompisen min. Men året etter fant eierne ut at de ikke hadde tid til Tidemann, og de måtte omplassere ham :D Jeg ble veldig lei meg, og har ikke kommet over det ennå(det var i fjord) :?

Jeg har en katt som heter Lucky, og i neste uke får jeg en rotte, som endten skal hete Pippin, eller Tacos 8) Det gleder jeg meg til...

Har også hatt en kanin før, Hermelinen Trampe. Han døde året etter at vi omplasserte ham og broren hans. Ganske trist #-o

Det aller første luftpustende kjæledyret jeg fikk(har hatt mange fisker gjennom årene), var undulaten Polly, en gul og grønn hunn. Henne måtte jeg selge da vi fikk Lucky for fem år siden. Har passet henne et par ganger, men den ene gangen prøvde Lucky å spise henne, så de nye eierne av Polly vil ikke ha oss til å passe henne lenger. Har heller ikke fått lov til å møte henne siden. :P

Onkelen og tanten min har to hunder, blandingshundene Stella og Laika. Laika er en svart hund, og Stella er gylden.

Vel, mine interesser er fotball, hunder, katter, rotter, musikk osv.

Det var meg :P 8)

Skrevet

Velkommen hit. :D

Hørest ut som du har hatt et liv fylt av dyr likens som meg. :P

Jeg har selv vokst opp med katter hele live, også hadde mamma og pappa en st.bernhardstispe da jeg var baby. Jeg har selv 5rotter nå for tiden, hanrotten min er ganske så dum må jeg si, lell om horottene greier og stikke av og komme seg inn i buret til Lusifhus parer han dem ikke. Har hat akvarium i 2år nå da. Jeg har hat en kanin også men den døde :D . Vi har hat 4 undulater, den ene var så kosete at han var høyt elsket, 2 ble tatt av kattene og de 2andre døde av alderdom :P ønsker meg nye men mamma nekter "det er nok med den bikkja i huset" sier hun bare. Jeg har også hat 3 hamstrer og 2 ørkenrotter.

Nå idag har vi ei st.bernhardstispe, 3 hankatter (steriliserte de blir så mye snillere da), et akvarium, 2 homser av noen chinchila og ikke minst mine 5rotter.

Gled deg til du får deg rotte men pass på vise ting, de har lett for og få gulsot. Du må også følge med halen slik at den ikke får kålbrand.

Velkommen en gang til og håper du kommer til og kose deg her.

Men du kan nå prøve trikse mitt for og få deg hund.

Velg ut far din eller mor din spørst hvem som er lettest og overtale.

Nå skal jeg fortele hvordan jeg fikk meg hund.

Jeg valkte ut pappa siden han likker st.bernhard og gjerne vile ha men mamma sa nei. Jeg sat i 2månder og såg på dyrenett og finn.no på st.bernharder spesielt når pappa var hjemme, mens pappa var på jobb letet jeg fram hunder og da han kom hjem sat jeg og viste frem hundene og sa "åååå for en nydelig hund" så høyt at jeg var siker på at mamma og pappa hørte det. En dag var jeg så heldig og fant Wilma på dyrenett som bare bode 30min una med bil, da slo jeg til og greide og lure pappa. Det holdt på og koste mamma og pappa ekteskape men Wilma smeltet seg godt inn i hjerte til mamma.

Håper du greier og få deg hund du også. :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...