Gå til innhold
Hundesonen.no

Ri/dominans


MonicaT

Recommended Posts

Hei !

Håper noen kan komme med noen gode innspill/tips.

Kort fortalt;

Har en 6 år gammel tispe som er usikker på andre hunder. På fremmede hunder vi treffer på tur kan hun utagere på noen ( bjeffe, vise bust og hoppe/trekke i båndet ). Vi hilser derfor ikke på fremmede hunder og går bare rolig forbi. Sammen med hundevenner er det ikke noe problem. Hun har etter at gamlefar ble borte for 2 år siden blitt mer dominat/vil være sjef ovenfor andre tisper. Hun vil gjerne ri på dem, men er ikke tøff nok til å gjennomføre handlingen. Om noen knurrer til henne, så rygget hun unna tidligere, men nå kan hun finne på å svare. Men hun oppsøker aldri bråk og oppfattes nok av andre som ganske usikker/veik. Hun er ingen tøffing. Jeg pleier å si at hun gjerne vil være sjef, men ikke er tøff nok ( enda ? ).

Under løpetid og innbilt svangerskap blir hun hormonell og vil ri på alt av hunder ( hannhunder så vell som tisper ). Hender hun prøver seg på mennesker også, men hun får ikke lov til å ri på hverken andre hunder eller mennesker.

Utenom LT og IS gjør hun aldri dette - før nå.

I april var jeg på ferie og foreldrene mine passet henne. Mamma hadde vært alvorlig syk og var derfor ganske redusert. 2 ganger på 2 uker prøvde Toya å ri på henne, men fikk selvsagt ikke lov. Har også sett at hun prøver seg på andre mennesker, som regel mennesker vi ikke kjenner så godt. Nå har det aldri gått så langt at hun har fått lov/starte å ri. Jeg kjenner igjen siganlene fra LT perioden og fjerner henne fra personen før det utvikler seg ( personen skjønner ikke hva hun prøver på som regel ). Det hun gjør er å sleike vedkommende, toppe ørene, prøver seg forsiktig med ene labben osv

Hvorfor har hun startet med dette nå ?

Og hva kan jeg gjøre ? Til nå har jeg bare fjernet henne rolig og bestemt før situajonen har utviklet seg/begynt å ri. Må det hardere skyts til, for å fortelle at dette IKKE er lov. Og hvorfor gjør hun dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er farget av at min eneste hund har hatt eggstokkcyster i ca to år og ikke gjort annet enn å ri på meg... Men det kan allikevel være verdt å lese svaret mitt.

Du sier at hun har prøvd å ri rundt løpetid og innbilt svangerskap, altså i perioder hvor hun har ekstra mye hormoner/ubalanse i hormonene/hormonforstyrrelser. Når hun nå har begynt å gjøre det utenom disse periodene også, kan det være fordi hun har hormonforstyrrelser med en annen årsak, for eksempel livmorbetennelse eller eggstokkcyster. Eventuell livmorbetennelse kan være i begynnerfasen, eller en svak livmorbetennelse, slik at andre symptomer er vanskelig å se.

Jeg ville i alle fall ha tatt en tur til veterinær og fått henne sjekket for å utelukke slike problemer. Jeg angrer dypt på at jeg ikke gjorde det med en gang Tinka begynte å ri, det kunne ha spart henne for mye smerter, jeg hadde sluppet den enorme frustrasjonen med å ha en hund jeg ikke får til å gå en normal tur med, og vi kunne brukt tiden vår på for eksempel ordentlig lydighetstrening framfor å stresse og bli irriterte på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en "mal" på hvordan man kunne skille dominans fra stress ved riing. Om riingen oppstår i en rolig situasjon, som feks at du sitter rolig, hunden ligger rolig men reiser seg plutselig, kommer bort og begynner og ri (eller på en hund), da ville det være dominans. Men om det oppstår i en situasjon /periode der hunden generellt kanskje er mer stresset, oppkavet osv osv er det "bare" utløp for stress. Dette, sammen med en god del harmoner mht løpetid...

Vet ikke om det hjalp så veldig, men det gjør at forskjellen mellom stress og dominans vises tydeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...