kastrering

[Julye]

Hva er deres synspunkter på kastrering ? Er dette noe som bare burde bli gjort i "gitte" tilfeller ?

[n-krogstad@online.no]

Heisann:)

Jeg skal kastrere tispen min neste sommer. Dette gjør jeg fordi hun begynner å bli veldig dominant, og jeg får to hannhunder som naboer, og da slipper jeg blod på tepper, at hun ikke kan leke med andre hunder på en hel måned og slipper å tenke på at hun kan få livmorhalsbetennelse( vanlig for litt eldre tisper). Viss du ikke skal ha valper på hunden så skjønner ikke jeg hvorfor en ikke bør gjør det...

[SusanneL]

Les tråden litt lenger ned her (http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=24903) om kastrering som kunne endt i katastrofe.

Så ja, i endel tilfeller er det å kastrere en hund en forenkling av hverdagen for hunden og/eller en selv. Men man må være klar over at en operasjon (uansett type) innebærer endel risiko for hundens liv og helse, samt selvsagt koster endel penger.

Så hvis det er nødvendig kan absolutt en kastrasjon av hann eller tispe være berettiget - men jeg synes at det bør være tungtveiende årsaker til det (for at man skal være villig til å ta risikoen).

Og der synes jeg ikke blod på gulvet, eller at nabohunden(e) blir skrullete er noe godt argument. Den egne hundens helse derimot er absolutt et godt argument.

Livmorbetennelse KAN man få på en tispe, men å forebygge dette med en operasjon FØR det er et problem føler jeg, sånn helt personlig, blir litt som å "skyte spurv med kanon".

Susanne

[Ingvild]

Tispa mi er kastrert - hun hadde eggstokkcyster og som følge av dette hadde hun store hormonforstyrrelser som igjen gjorde at hun var veldig utrivelig mot meg (særlig på trening), i tillegg til at hun umulig kan ha hatt det helt godt selv. Nå er hun en svært harmonisk tispe som fungerer utmerket i "alle" sammenhenger, og som jeg ikke har noe problem med å omgås med på noen som helst måte. Hun er rett og slett blitt den hunden hun alltid var, bare at nå er det ikke skjult under alle hormonene som boblet over i kroppen hennes.

Ved slike sykdommer - cyster, livmorbetennelse etc - ser jeg ikke noe problem med å kastrere. Tvert imot, det ville vært verre for dyret å ikke bli kastrert...

MEN. Kastrering - i alle fall på tisper - er et nokså omfattende inngrep, og som f.eks. silje85 her inne kan vise til, er det ikke nødvendigvis uten komplikasjoner (men der var det nok veterinær og ikke typen inngrep som var feilen...). Jeg ser ikke noen grunn til hvorfor man skal la hunden gå gjennom narkose og stor operasjon hvis det ikke er nødvendig.

Jeg syns det er vanskelig å veie for og imot, trekke fram eksempler på alt mulig og slikt, så kort sagt vil jeg si at hvis det kan bedre livskvaliteten på hunden, da er det verdt det. Men det er ikke verdt det hvis eieren bare vil "slippe unna løpetid" eller "få ham litt mindre interessert i tisper".... På en annen side, hvis hannhunden er ekstremt interessert i tisper, så vil det kanskje bedre livskvaliteten om han slipper unna alt stresset hver gang man møter ei tispe på tur?

Vanskelig tema, i grunn.

[Heidi P]

jeg synes kastrering er greit om det er helsemessig eller psykisk nødvendig for hunden. HVis man har en hannhund som omtrent ikke fungerer på grunn av løpske tisper i nabolaget, som ikke spiser og bare stresser tror jeg hunden har det mye bedre uten de hormonene. Samme med tisper som er ekstremt hormonelle, eller får gjentatte infeksjoner som faktisk i seg selv er en fare for hunden.

Om hunden er uproblematisk og frisk, så anser jeg kastrasjon som et overgrep ....

[siljestokka]

Så lenge hunden ikke skal brukes i avl, så er det vell greit. Men du får en annen hund dersom du gjør dte :S . Så er hunden "bra", så trenger du ikke å gjøre det. Men dersom den er aggresiv og kastrering/sterilisering vil gjøre det bedre, så ser jeg ikke noe feil å gjøre det . Så jeg synes kastrering/sterilisering er helt ok .

[rottmann]

vi kastrerte rottweileren vår,falko, i håp om at han skulle bli litt mindre dust når vi møtte andre hannhunder, fordi han ble helt idiot................ han er fortsatt idiot, det hjalp ikke en dritt på det punktet. men han ble flinkere til å komme med en gang vi ropte på han, og han sluttet å trekke i båndet. jeg er også glad for at vi gjorde det fordi den eldste hannhunden vår, dobermannen, har blitt syk, så nå slipper vi å se at falko benytter seg av sjangsen til å klatre på rangstigen.

[akela]

Hvis kastrering av hannhunder eller tisper brukes istedet for å oppdra hunden, så er det i mine øyne forkastelig.

At en tispe blir "dominant", eller en hannhund "er helt idiot" når den ser andre hannhunder, tyder uansett på at det er eier som trenger å bli gjort noe med - komme seg på et kurs, lære mer om hvordan man får kontroll på en hund, og hva som faktisk ER naturlig.

En "dominant" hund uansett kjønn er helt strålende, de kommer sjelden i bråk, men antagelig er det vel heller snakk om at det er en usikker hund som hele tiden knøvler andre - det er usikkerhet, og da trenger eier å gå inn og styre det. Gikk tur med en "knøvlebikkje" i helgen, som har en dels ubehagelig atferd mot andre - og det handler rett og slett om at eier må få hjelp til å gå inn og stoppe det I TIDE, rope inn hunden i forkant når den er på vei bort, og ikke kjefte NÅR hunden gjør det.

En hannhund som "klatrer på rangstigen" - det er helt naturlig at hundene plasserer seg, vil man ikke se det, får man la være å skaffe seg en hannhund til, eller man får som eier styre det.

Blodflekker på teppet... ja, da sier jeg bare: Hva er vitsen med å kjøpe hund, hvis man ikke tåler det i begrenset tid?

Og ja, ALLE hunder kan bli syke av et eller annet, men man "forhåndssikrer" seg ikke mot det ved å kastrere eller på andre måter fjerne det som KAN bli et problem. Har derimot hunden allerede hatt en livmorbetennelse, så er det igjen annerledes; det er helt kurant grunn.

Hunder er DYR - og dyr følger det rot, søl, styr og mer atferd enn man har hos andre utgaver av arten, som for eksempel tøydyrene på Ikea.

Jeg ser at det kan bli argumentert for det som "kriseløsning", når eier ikke klarer å håndtere en hund som blir for mye. Men den dårlige nyheten er at "bare" 60 prosent av kastreringen av hannhund hjelper mot for eksempel aggresjon - og da er det med trening i TILLEGG til kastrasjonen. HVIS hunden da er blant det knappe flertallet som det virker på...

Derfor bør man heller sette inn solid med trening UANSETT, og søke hjelp, og så få det vurdert - hva som veier for, og hva som veier imot, av atferdskonsulenter som faktisk KAN dette, og som kan gi en helhetsvurdering. Kanskje er det "det riktige" - kanskje er det "det gale", det kommer helt an på.

Lettvint er det uansett ikke... og svært så ugjenkallelig.

PS. De fleste kastrerte tisper får en slags ullen "valpepels", som gjerne medfører røyting HELE året... og de har MYE pels å røyte ned.... fordi de heller aldri later til å bli helt nedrøytet, det spruter ut pels...

[Turnip]

Så lenge det ikke er en medisinsk grunn eller at hunden din sliter så utrolig med tisper med løpetid at den peser rundt i huset, spiser ikke, bare stresser. Så syns jeg kasterering bare er tull!! Før jeg kastererte min brukte jeg mange mange tusen på hjelp fra adfersspesialister, kastereringen kostet meg 2500, og komplikasjonene kostet meg 23.000,- så tenk deg GRUNDIG godt om! Jeg kommer aldri aldri til å kasterere en hund til noen noen gang, da skal det være så utrolig nødvendig!!

[rottmann]

Les tråden litt lenger ned her (http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=24903) om kastrering som kunne endt i katastrofe.

Så ja, i endel tilfeller er det å kastrere en hund en forenkling av hverdagen for hunden og/eller en selv. Men man må være klar over at en operasjon (uansett type) innebærer endel risiko for hundens liv og helse, samt selvsagt koster endel penger.

Så hvis det er nødvendig kan absolutt en kastrasjon av hann eller tispe være berettiget - men jeg synes at det bør være tungtveiende årsaker til det (for at man skal være villig til å ta risikoen).

Og der synes jeg ikke blod på gulvet, eller at nabohunden(e) blir skrullete er noe godt argument. Den egne hundens helse derimot er absolutt et godt argument.

Livmorbetennelse KAN man få på en tispe, men å forebygge dette med en operasjon FØR det er et problem føler jeg, sånn helt personlig, blir litt som å "skyte spurv med kanon".

Susanne

nå er det en gang slik at veterinærer anbefaler å kastrere tisper som ikke skal brukes i avl..... :wallbash:

[molly]

nå er det en gang slik at veterinærer anbefaler å kastrere tisper som ikke skal brukes i avl..... :wallbash:

Det har faktisk ikke veterinæren lov til...

I norge er det en lov mot å kastrere (sterilisere) frske hunder.

[akela]

Ikke bare bryter de loven, men dersom de gjør det av atferdsmessige grunner, er de helt på jordet... fagmessig, siden de ikke kan noe om atferd. Anbefaler en dyrlege det av helseårsaker, så bør det gjøres svært tidlig for å unngå jursvulster - en senere kastrering av tispe virker da "bare" mot livmorbetennelse, som faktisk ikke er normalen.

At det gjøres i USA og England på hundene "til folk flest" - og ikke til utstillingsfolk etc - er fordi at det later til å være et noe annerledes hundehold i endel strøk/lag av folket der, som gjør at folk ikke klarer å forhindre uønskede kull, omtrent som katter her.

Vet om en som som TO ganger har klart å være slepphendt nok til å la den unge hannen i huset parre seg med to forskjellige tisper, som ikke skjønner at hunden da burde få en abortsprøyte. Nå får ikke vedkommende heller ha barna sine boende hos seg, så ting har vel en viss sammenheng. Men det er IKKE normalen.

Kastrering av tisper fører til pelsendringer, det kan føre til vektøkning (folk sliter jo allerede i utgangspunktet med å holde hundene sine tynne og slanke), og det kan også føre til inkontinens - som gjør at hunden må medisineres. Det er også en stor operasjon. Ukomplisert? Tja...

[KristinR]

Jeg måtte sterilisere tispa mi av samme årsaker som Wesminster. Det var tvingende nødvendig og i ettertid har det vist seg at det var det eneste riktige å gjøre.

Jeg hadde aldri gjort om det ikke var medisinsk nødvendig. Jeg sliter med å holde vekta på henne og hun røyter hele tiden. Og det er heller ikke noe lite inngrep om noen måtte tro det. Det er alltid en risiko ved operasjoner.

Jeg har en hanhund på 7,5 år med begge bjellene i behold. Aldri om jeg hadde kastrert han hvis jeg ikke måtte.

[Pus]

Om man kastrerer hunden for å gjøre det lettvint for seg selv, bør man ikke ha hund.

Hundeholdet medfører masse jobb, skitt, pels osv. Orker/klarer man ikke med det, så bør man holde seg til tøydyr.

Kastrering bør kun foretas når det er medisinsk nødvendig for at hunden skal få et fortsatt liv.

Skjønner ikke tanken om at alt skal være så lettvint nå for tiden...Samme hva vi utsetter hunden for, bare vi får det enkelt.

Å ha hund krever veldig mye av oss, og skal gjøre det!

Når en vurderer å kjøpe seg hund skal man ikke kun konsentrere seg om hva hunden kan gi oss, heller snu det, og tenke hva kan jeg gi hunden!

For å sitere Halldis Moren Vesaas: " Det heiter ikkje eg no lenger, det heiter vi".

Egoisme og hundehold passer rett og slett særs dårlig sammen.

[Guest lijenta]

Når det gjelder kastrering så har jeg bare solskinshistorie jeg da. Utgangspunktet var jo en trygg hund som fikk prostata problemer og som bare gikk og daffa hode hang og halen hang og han gikk bak meg. Sansynligheten for at det var noe hormonelt var stor. Han ble kastrert og er kjempefin nå. Har fått mere pels men klart å holde vekten bra. Jeg ville ikke kastrert fordi det er kjekt det er tross alt en opperasjon med narkose som er en påkjenning på hunden. Det er mange grunner til kastrering og hva som er rett og galt er ikke så lett å si men med opperasjonen så bør det være et mål at hunden vil få en stor bedring av livskvaliteten sin. Det er da ikke altid hannen har det så godt hvis han tørner (ikke spise bare ule og er rastløs hele tiden må ut og finne den tispa) to måneder i året fordi nabotispa har løpetid. Det blir hele tiden en vurderings sak og alle vetrinærer er ikke så flinke til å fortelle det som er fordel, negativt, usikkert ved en kastrering. Det er i grunnen synd for det vil jo være med på å ta en avgjørelse for hunden.

[akela]

Min lille kjepphest er at dette med hannhunder som ikke klarer å roe seg fordi det er løpetid i nabolaget, har litt med oppdragelse såvel som erfaring også...

Jeg har alltid vært rimelig nazi med det at jeg ikke liker grisete hannhunder. De får IKKE lov til å ri på tisper, eller til å mase og ikke høre på at hun sier fra. Sier hun fra en gang og de overstyrer det, og jeg ser at tispen "plages", så tar jeg hannhunden vekk - roper den inn. Ved første labb opp, likedan.

Slik gjorde jeg fra starten av med begge, og andre eiere av unge hannhunder syntes jeg var SÅ ekkel og streng. "Han er jo gutt hø hø", var omkvedet. Men både gammern, som hadde flere kull etter seg, og min svært så virile fem år gamle kjekkas nå, kan treffe løpetisper - og gå rett hjem og spise og sove, der synet av en løpsk tispe i parken ellers forårsaket ekstremt sure miner hos de samme "hø hø"-hannhundeierne, der hundene bare stakk av.

Jeg ser også at de faktisk lærer, av å kunne omgås tisper tidlig i løpetiden med "plagenekt", at de begge skilte/skiller mellom når det VIRKELIG nærmer seg. Jeg bor midt i byen, dessuten i en leiegård der det i etasjen over bor tisper, så her er det virkelig liv og røre...

Ting henger sammen, og har man en ulydig og ukontrollert hannhund ellers også, som ikke hører på innkalling, som mangler endel grenser, så vil den nok også tilte lettere i dette med tisper. Det kan også ha med stressmestring hos hundene, det å "lære seg" å roe seg ned. Det er tross alt mindretallet som er "ekte" overhormonelle testosteronbomber. Det er derfor kastrering ikke virker så ofte, eller at det virker i form at det roer hunden LITT ned så eieren faktisk klarer å nå inn - der hunden ikke var lydig nok før.

Men som sagt... starter man med de unge hannvalpene, og setter litt grenser og krever at de roer og kontrollerer seg, så kan man nok unngå endel. Dette er jo samme prinsipp som dette med hannhundslåssing, der jeg fulgte Belgerpias gode, gamle råd om ikke å la unge hannhunder få mase med andre jevngamle eller yngre i den kritiske perioden - og det virker i hvert fall

[Turnip]

Om man kastrerer hunden for å gjøre det lettvint for seg selv, bør man ikke ha hund.

Hundeholdet medfører masse jobb, skitt, pels osv. Orker/klarer man ikke med det, så bør man holde seg til tøydyr.

Kastrering bør kun foretas når det er medisinsk nødvendig for at hunden skal få et fortsatt liv.

Skjønner ikke tanken om at alt skal være så lettvint nå for tiden...Samme hva vi utsetter hunden for, bare vi får det enkelt.

Å ha hund krever veldig mye av oss, og skal gjøre det!

Når en vurderer å kjøpe seg hund skal man ikke kun konsentrere seg om hva hunden kan gi oss, heller snu det, og tenke hva kan jeg gi hunden!

For å sitere Halldis Moren Vesaas: " Det heiter ikkje eg no lenger, det heiter vi".

Egoisme og hundehold passer rett og slett særs dårlig sammen.

Jeg kastererte hunden min for litt over en månede siden, vil kanskje ikke si at det var av medisinsk grunn, grunnen var at han kom ikke overens med andre hannhunder, han markerte inne, hvis det var en tispe i nærheten, så stresset han kanskje i 4-5 døgn, peip, siklet, spiste ikke, umulig å ha med å gjøre på tur og generelt. Han stresset på seg dårlig imunforsvar og var veldig motakelig for sykdommer, han fikk også papilomavirus denne grunnen også. Mange timer hos adferdspesialister og mye trening, men dessverre ingen positiv respons, så jeg følte at jeg hadde god grunn til å kasterere han. Den dag i dag så angrer jeg da komplikasjonene var store og han måtte som tidligere nevn i en tråd her at han ble inlagt på Oslo dyreklinikk i 12 døgn.

I dag så markerer han ikke, han vil bare leke med andre hunder, ikke tendenser til aggresjon i det hele tatt. og han stresser mindre med tisper med løpetid. Noe henger selvfølgelig igjen da det ikke er lenge siden han ble kasterert. Men i noen tilfeller så er det faktisk nødvendig med en kasterering, og føler meg ikke som en dårlig hundeier fordi jeg tok det valget. Den dag i dag så vil jeg aldri kasterere hund igjen etter det vi opplevde sist.

[Pus]

Du har helt rett i at dine grunner for kastrering var tungtveiende, så dette var ikke myntet på deg:-))

Jeg har selv måttet kastrere en tispe som hadde løp hver 4mnd., innbildt svangerskap etter hvert løp, og som 4 åring livmorbetennelse.

Og en hannhund som ved 9 års alder fikk forstørret prostata, tisset blod, ingen bedring av antibiotika.

Etter at han ble kastrert levde han i 3 år til.

Jeg har fulgt med på din tråd om kastreringen og komplikasjonene, og var svært glad da han var utenfor livsfare!

Så igjen: min post var ikke myntet på deg:-))

[Turnip]

Vet at den ikke var myntet på meg, tenkte på generelt egetlig, at det MÅ ikke være en medisinsk grunn for kasterering

[akela]

Pus' innlegg sier det veldig klart, og jeg sier meg enig med det. Men "medisinsk grunn" kan også være en umulig atferd ut fra det fysiologiske, og du prøvde dessuten også ANDRE ting først - som atferdskonsulent.

Mens her nevner flere hvordan de velger å skaffe seg hund av motsatt kjønn eller en ny kraftbamse sammen med gamlehannen, innser at det blir styrete, og akter så å kastrere - det blir veldig, veldig feil, det er ingen som MÅ skaffe seg hund heller, og det er noe man bør tenke nøye gjennom.

I en tråd i et annet forum så kastreres en diger kjempebikkje som utagerer, for at barna i huset skal kunne gå tur med den, for å forenkle det en smule... det er helt hinsides, det går an å tenke FØR hundekjøpet.

Du er jo heller det gode eksemplet her inne, siden du valgte en tilsynelatende grei, liten rase som ikke burde være "for mye hund" for en fersk eier, og faktisk prøvde deg frem med trening hos atferdskonsulent, kjemisk kastrering, og heller ikke tok lett på prosessen - men rådspurte deg nøye, der andre bare hopper til og finner en veterinær som ikke er så nøye på å følge loven, for sin egen lettvinthets skyld.

[Havana]

Vet at den ikke var myntet på meg, tenkte på generelt egetlig, at det MÅ ikke være en medisinsk grunn for kasterering

Men hvis en hund kastreres fordi den faktisk har et testosteronnivå over det normale, så er jo det en medisinsk grunn. Hadde det vært andre typer hormoner (f.eks stoffskifte) som hadde vært i ubalanse, så ville ingen ha ment noe annet.

(Hvis en hund har normale testosteronnivåer, men stresser pga manglende oppdragelse/grensesetting, eller den evt. er fryktaggressiv, så kan man ikke si at det er en medisinsk grunn til kastrering. Da vil heller ikke kastreringen ha så god effekt.)

[Lockheed]

Er imot kastrering, det (kan) endrer personligheten deres og de blir ikke de sammen etterpå, og jeg vet at jeg hadde blitt lite glad om min mor eller far klippet av ballene mine når jeg var liten/stor

Dominant hund er ingen unskyldning, en hund skal ikke lide fordi eieren ikke greier å fremme lederskap, det finnes unntak, men da skal alt være prøvd fra psykologer til konsulenter før man kastrerer. Ville prøvd alt før en kastrering, Ceasar Millan inkludert

[KatrineB]

Den gamle hunden min var ikke kastrert. Men vi kastrerte den nye. Og nå som vi har kastrert den nye, ser vi tydelig hvor stresset hverdag den gamle hunden hadde. Det er en stor påkjenning for en hannhund å ikke få bruke seg. Det er hvertfall min personlige mening, når jeg ser på forskjellen på disse to hundene. Så lenge en hund ikke skal brukes i avl, mener jeg det beste for både hund og eier er kastrering.