Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Hei.

Jeg har hatt hund tidligere, og må selvsagt ha en ny med tid og stunder, men jeg er veldig opptatt av å være godt forberedt på praktiske, hverdagslige ting denne gangen, som hva jeg gjør dersom jeg skal bort en helg, på ferie etc. da situasjonen min nå er annerledes enn den var med forrige hund.

Derfor er jeg nysgjerrig på hvilke ordninger dere har?

Hvis jeg skal på en vanlig, kortere ferie, kan jeg ha den hos foreldrene mine, som også har hund. Til daglig er jeg imidlertid ikke sikker på hvordan det blir, da det kommer an på hvor jeg bor og hvor mange "hundemennesker" jeg kjenner der. Jeg ser for meg at jeg nesten bør ha et lite nettverk med kjente som er villige til å passe den innimellom, siden jeg ikke er samboer, så det går an å ta et par dager borte.

Hva med dere - spesielt dere som ikke har familie eller andre folk i hus? Er dere med hunden 24/7, eller har dere noen praktiske løsninger så dere også kan ha et visst sosialt liv..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til nå har vi vært en hel familie, så det har ikke vært det store problemet, men nå skaffer jeg valp og flytter for meg selv til høsten. Er det snakk om en lengre periode, har mamma og pappa sagt seg villige til å passe henne (så sant hun ikke har løpetid, ettersom de sitter igjen med en gammel hannhund) Er det derimot kun en dag eller to, har jeg en onkel og tante i nærheten som nok kan ha henne sammen med sin hund.

Jeg kommer til å trene i klubben når jeg flytter, og blir jo da forhåpentligvis kjent med en del nye, så mulig jeg får noen passe-kontakter der eller på skolen etter hvert også, får se. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg bort en kveld eller natt, så tar foreldrene mine å passer Mike,men skal jeg bort f.eks en helg med jobben eller noe, så tar oppdretteren å passer han, vi passer for hverandre, så veldig greit sånn. Blitt litt mindre sosialt liv på meg etter jeg fikk hund, men liker ikke å dra bort uten han, syns det er mer koselig å være hjemme sammen han da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg haater å la noen andre passe Turbo så hvis jeg ikke absolutt MÅ dra noe sted uten å ha han med er han hos tanten min.. eller han skal være hos tanten min for første gang i helgen og jeg gruer meg og er veldig emosjonell om dagen :) sitter med tårer i øynene bare jeg tenker på det hehe (er ikke redd for babyen min jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - jeg har barn som er på deres alder ;) så dersom vi skal vekk en helg så er det ikke noe problem med hundepass. Guttungen på 17 år synes det er veeeeldig greit å få ha huset for seg selv iblant :)

Ellers skal vi på lengre tur så blir det kennel. Ikke for det at vi drar så mye på turer - det blir mest å være hjemme- Men vi har tre store hunder og det blir bare stress og kav å ha dem med - så de får kose seg hos Torill på kennelen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar så å si aldri vekk, men jeg har nok av familie som stiller opp hvis jeg skulle trenge det. De har snart hund selv også. :) Mamma er helt tussete etter hunden min, hadde hun fått lov hadde hun kidnappet henne på flekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reise bort? Nei, det blir ikke mange turer uten hund. Forrige hunden, Bimbo bedlington, ble nærmest adoptert av mora mi i perioder, men prinsessa er av en litt annen sort. Hun skal på kennel i to uker i sommer. Da er det et år siden sist. Ny kennel for oss, drevet av en Lundqvist-instruktør som kjenner litt til Fibi. Håper det fungerer greit, så vi får oss en sydentur til neste år også. Hvis ikke, reiser vi ikke steder vi ikke kan ta henne med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hunden min, og tilbringer veldig mye tid sammen med han... I hverdagen er det svært sjelden jeg finner på noe som ikke inkluderer hunden, i og med at jeg er på jobb hele dagen (han får ofte være med på jobb, men allikevel....)

I helgene har jeg ikke dårlig samvittighet for å dra fra han noen timer om det skulle være nødvendig, men det er vel heller sjelden jeg gjør det.

Jeg er så heldig at jeg har foreldre som mer enn gjerne tar med seg bikkja på hytta en helg om jeg skal noe. Min tante og onkel er også veldig glad i bikkja, og maser stadig om å få passe han. Han har en gang vært på kennel en uke, uten at det var noe traumatisk for han, men tanter/onkler eller foreldre "redder han alltid" om det skulle bli snakk om det igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundepensjonat jeg kjenner til, og stoler på.

Eller familie / venner jeg VET kan ta godt vare på han. Men det er nesten bare et par uker hver sommer det er behov for slikt pass for han, enten er han med, eller så er jeg hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi reiser skjeldent bort begge to, uten at hundene kan være med. Dette er fordi vi er langt mer stedbunde til heimen pga hester. Men når vi en skjelden gang skal ut på utenlandstur uten bil og hunder, så bruker vi Ski hundepensjonat. Dette er tidligere kollegaer og treningskamerater av oss og vi vet at hundene får det sånn som vi ønsker at de skal ha det. Da jeg var singel og bymenneske, byttet jeg hundepass med moren min som også var singel og bymenneske (den gangen), det fungerte fint da, men litt vanskeligere å gjennomføre nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært noe sted uten Kaizer ennå. Den første gangen blir sannsynligvis i høst når jeg skal på konsert i Oslo. Jeg har spurt mor om hun kan ha ham, men hun har ikke svart ennå.. Ellers vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er så priviligert å ha hundegale foreldre, så når jeg skal en mnd til tanzania i sommer skal de ha Rex.

Her jeg er nå er det masse folk over alt som har hund selv, enten på skolen eller hjemme, så her er det masse hundepassere om jeg skal bort en natt eller to. For lengre perioder tar jeg han enten med eller avleverer han hos mamma og pappa. Har også en bror med en kjæreste som elsker hund, der har sagt seg villige til å ta Rex et halvt år om jeg drar til Canada på utveksling.

Jeg har vel igrunn vært heldig med hundefol på alle kanter. Neste år skal jeg bo med to hundefolk som gjerne passer bikkja en helg, og ellers har jeg venner både her og der som vi har stående avtale om hundepass med. En kamerat av meg skal til canada i 1,5 år og da er tanken at jeg skal passe hundene hans, og dermed gjør han det for meg også ved behov:)

Gode venner og et fint kontaktnett er bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine pleier å ta seg av han, selv om de ikke alltid er heeeelt fornøyde med det. Ellers har jeg en onkel og en annen i familien som elsker hunder, så de kan også spørres. I tillegg en venninne som har hund selv. Problemet er at jeg er veldig kresen på hvem som får passe han, helst vil jeg gjøre det selv hele tiden :) Men er heldigvis ikke så mye borte, så pleier å gå fint.

I sommer må han antakeligvis være noe på hytta sammen med foreldrene mine de dagene jeg jobber, men tror jaggu ikke han klager på det. Han elsker å være der, så da får jeg trøste meg med det siden jeg ikke kan ha han selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme (så ung er jeg liksom), så om jeg skal bort en helg eller så, kan lille søte bikkjedyr være hjemme med mamma og pappa. Skal alle sammen ut en kveld (sammen eller hver for seg), er det ikke noe problem for henne å være hjemme alene noen timer.

Er det derimot snakk om ferier o.l. så blir det kennelopphold på henne. Det er ikke noe problem, hun trives godt og får være hund og sosial.

Slektninger og venner er ikke aktuelle som Tinkapassere - det har de ikke lyst til, og det respekterer jeg fullt og helt. Dessuten har jeg selv lyst til at hun skal være hos noen som veit åssen man håndterer en hund. Men det hadde sikkert vært fullt mulig å få noen hundefolk (Kjersti, Christine, Stine...) til passe henne en dag eller helg. De er vant til at Tinka tar seg til rette med alt som heter mat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nå fylte jeg jo nettop "bare" 15, så bor fortsatt hjemme med foreldre og (snart) hundene mine.

Om jeg skal bort uten hunden så tar foreldrene mine av seg den, selvfølgelig!

Om hele familien skal bort så spør jeg først å fremst venner som kjenner oss, og som jeg veit kommer til å gi han det han trenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme med foreldrene mine og broren min. Skal jeg bort har de han. Hvis vi alle skal bort så er han stort sett med, hvis ikke kan søskenbarnet mitt passe han. Egentlig er han stort sett med overalt hvor jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er kjempeflott å tenke gjennom sånne ting, men uansett hvor bra ordning man tror man har så må man nok ta høyde for å holde seg hjemme. Spesielt hvis man er litt kresen på hva slags pass man kan nøye seg med for hunden sin.

Selv skal jeg på 2 ukers ferie til sommeren hvor hun ikke kan være med.. Da skal hun passes på av foreldre og en veninne med egen hund. Resten av ferien skal jeg holde meg i oslo og ta en tur til Kristiansand.. Det er faktisk ganske mange ting hunden kan være med på, og nettop derfor valgte jeg en liten rase (papillon), fordi det går greit å ha henne med stortsett overallt.

Dessuten får hun rabiesvaksine sånn at hun kan være med til EU land i fremtiden. Det koster litt penger, men jeg vil mye heller ha henne med meg enn å sette henne på kennel. eller hos familien for den saks skyld.

Med rabiesvaksine må man regne med et halvt års ventetid fra første vaksine til man kan dra ut av landet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar stortsett bare moren min passe Mikey. Er ekstremt sær på hvem jeg stoler på fordi han kan være veldig vanskelig f.eks. i møte med andre hunder. Min mor har god styring på både 2- og 4beinte uansett art så kan ikke hun passe blir det ikke tur på meg..

Reiser sjeldent bort uten Mikey uansett... Er litt avhengig av go' klumpen min, gitt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...