Gå til innhold
Hundesonen.no

10 mnd gammel valp drektig!


Wicked Sister

Recommended Posts

Idag på skolen fikk jeg vite at "venninna" mi sin hund på 10 mnd skulle ha valper! Det er en engelsk springer spaniel. Den hadde tjuvparret seg med den andre hunden i huset, fordi "de ikke skjønte at valpen hadde fått løpetid".

Vel tilbake til valpene - den stakkars hunden skal få valper på lørdag. Mitt spørsmål er vel egentlig, går sånne ting bra? Klarer en 10 mnd gammel hund å oppdra 8 valper?

Man får vel ikke registert sånne valper? Og blir de da ansett som blandingshunder?

Jeg har på følelsen at det kan bli flere sånne kull i det huset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt helt katastrofe! Men hvis jeg til nød skal kunne ta eierene i forsvar er det jo slik at det er en del hunder det er valdig vanskelig å merke løpetida på. I Amiras siste løpetid var det ikke en eneste blodflekk å se og hun oppførte seg normalt (kanskje noe mer energisk). Måten jeg merket det på var at hannhunden hjemme ble ganske gal!

Jeg vet om en bc som fikk 4 hvalper (tror det var 4). Hun var 10 mnd gammel og frisk som bare det(før og etter fødsel). Valpene ble ikke registrert, men er renrasede og gode gjetere. Friske og fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig, selvsagt.

Men slikt som det der går forbausende bra, som regel.. Jo yngre tispa er jo lettere fødsel får de som regel. Og instinktene som tilsier tispen å fôre, varme og vaske valpene kan også helt utmerket fungere akkurat som de skal.

Det finnes utallige eksempler på valper som får valper - selv kjenner jeg en som hadde to kullsøsken (små terriere) som parret seg når de var 6-7 mnd gamle. De fikk et stort kull, valpene ble registrert og vokste opp til helt normale hunder (etter hva jeg har hørt).

Min am.cocker var bare 6-7 mnd gammel når jeg fikk et beardiskull. Moren til valpene syntes det var en fabelaktig idè at cockeren tok alt det ekle og kjedelige stellet (vaske, spise bærsj og sånn) - så kunne hun selv konsentrere seg på å fôre dem, når hun gadd. De valpene trodde at de var am.cockere, og gjennom hele livet ble de sånn småtussete når de så små hvite hunder...

Men tilbake til poenget, så var cockeren superflink med dem, og hadde en orden i den valpekassen som ingen av beardisene mine noensinne har giddet før eller etter. Og hun var sammen med dem HELE tiden - helt til "mor" kom, da fikk mor være der den tiden hun ville, og vips var lille cocker-dyret tilbake i kassen når mor gikk.

Vet ikke helt med registreringen, da. Om NKK har noen absolutt regel for nedre aldersgrense for en tispe å ha valper. Men eierne burde jo ha vært såpass oppegående at de kanskje merket noe, og fikk tatt en abort, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det katastrofe, men det kan faktisk gå bra. Oppdretteren av min hund (som forøvrig er seriøs) hadde en tispe på rundt året, og hennes første løpetid var usynlig, de merket ingenting på hannhundene heller. Endte med en liten tjuvparring og et ganske stort kull, men hun hadde ingen problemer med verken fødsel, morsrollen eller helse etterpå.

Dette betyr jo ikke at det er greit at så unge hunder får valper, absolutt ikke. Men et lyspunkt er i hvert fall at hvis det først skjer, så går det som regel helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK's etiske retningslinjer, pkt. 5:

5. Følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den ha minst ett års pause før neste valpekull fødes.

Disse sier altså at man tidligst skal parre ved 2. løpetid. Om tispa nå er 10 mnd, vil det si at hun ble parret ved ca 8 mnd, og da tviler jeg strekt på at dette var hennes andre løpetid.

Såpass unge tisper er hverken fysisk eller psykisk klare for selv å få valper. På tross av dette pleier det -utrolig nok- ofte å gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette er jo ingen heldig situasjon, og kanskje bør familien etter dette kullet vurdere å kastrere eller sterilisere en av hundene slik at det ikke skjer igjen......

Når det er sagt, det går sikkert helt fint. Instinkter er instinkter

Ad registrering. NKK sine etiske retningslinjer for avl, er akkurat det RETNINGSLINJER, det vil ikke være problematisk å registrere valpene i NKK, det er bare så sende med en forklaring på hvorfor osv. Såfremt man har papirer på både mor og far og ellers fyller kravene til registrering av valper.

Eksempelvis så skal jo springere øyenlyses og også HD røntges tror jeg - så da får de ta det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er kommet nye regler... En får ikke registrert kull hvor ikke begge foreldredyr er HDrøntget :) Så de blir ikke registrert hos NKK før dette skjer.

Det du siger her er rigtigt for nogen racer (bl.a. setter), men der er ikke noget krav om kendt HD-status for springere for registrering i NKK.

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...striksjoner.pdf

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...