Hofteleddsdysplasi

[Artemis]

Etter som jeg nå er "nybakt" HD-hundeier, så tenker jeg en del på dette med avl og HD.

Jeg lurer litt på hva folk flest mener er akseptabelt når det gjelder avl på hunder med HD i slekten, og på hunder som har gitt avkom med HD før. Trodde egentlig at det var "fyfy" å avle på hunder med HD i søskenflokken, men ser jo at det er mange som ikke bryr seg om det. Har det ingen ting å si? Er det ikke større sannsynlighet for en hund med HD-frie søsken skal gi HD-fritt avkom, enn en hund med søsken med både C og D-hofter? I hvilken grad blir terskelen for å avle på en "HD-slekt" senket ved at en hund sanker meritter?

Ser f.eks. at en HD-fri hannhund av min rase, har seks røntgede søsken hvorav tre er fri, mens de tre siste har C, D og E-hofter. Jeg ville trodd at man da ikke ville avle på denne hunden, men det er visst helt greit? Det samme gjelder foreldre som har gitt flere tilfeller av HD(gjerne middels og sterk grad), de avles jo videre på. Er det bare jeg som har misforstått? Betyr ikke søskens HD-resultat noe i det hele tatt?

Hilsen undrende :closedeyes:

[Baby]

Er i samme situasjon som deg selv jeg. Min Oscar har grad E med store forkalkninger.

Personlig så mener jeg at om det er slekt som har HD så avler man ikke på den hunden, enkelt og greit.

Dessuten mener jeg at man burde innført et krav om at alle hunder skulle blitt HD-røntget, uansett liten eller stor rase. Oscar har jo ingen plager nå, men jeg VET jo ikke om han vil få det senere eller ikke. Og hva om jeg IKKE hadde røntget han og begynt å avle på han. Kunne jo risikert å fått en haug med valper som hadde fått HD.

[HHC]

Har selv en rase med noe HD, men for det meste er det noen innimellom med C.

F.eks når jeg ser gjennom mine hunder sin slekt bakover.. (Dog på "helsøsken" altså kull etter mor, mors søstre som oppdretter har beholdt, bestemor, mormor ovs..) har jeg vel kunnet funnet 2-3 med C tror jeg. Personlig finner jeg dette helt greit, altså 1x C i hvert 5-6kull kan jo lett oppstå en førstegangseier her og der som ikke er helt klar over skadene, et stort uhell som valp ++ flere ting finnes det jo..

Har sett flere eksempler på at hunder som har gitt mye HD (i forhold til hva som er mye på rasen selvfølgelig) blir brukt mye, noe jeg mener er forferdelig synd på en så stor rase, med mange, flotte individer. Her er det ikke noe problem og finne gode avlsdyr for og si det slik.

Men tror mye ligger i ego tenkingen, jaa den er jo så fin, eller jaa den er jo så bra på jakt etc.. Desverre, hvorfor skulle de ellers brukt dem?

EDIT på rønking: Alle ansvarlige hundeeiere som skal bruke hundene i avl rønker dem.. Og dersom ikke; useriøst som fy! De burde rønkes uansett, for oppdretter som skal drive avl videre sin del, og for din del for og kunne forebygge evnt plager som kan/har kommet

[Lotta]

Alle ansvarlige hundeeiere som skal bruke hundene i avl rønker dem.. Og dersom ikke; useriøst som fy! De burde rønkes uansett, for oppdretter som skal drive avl videre sin del, og for din del for og kunne forebygge evnt plager som kan/har kommet

Ingen jeg kjenner til noe sted i Europa HD-røntger hverken avls- eller andre hunder av min rase. Jeg har heller aldri hørt om problemer med HD på dem. Er vi da alle useriøse som ikke røntger dem? Er vi også useriøse fordi vi ikke sjekker dem for cataract - en annen sykdom som er ukjent på rasen? Eller kanskje vi skal begynne å røntge dem for AA også - det KAN jo tenkes at en og annen slenger innom med det og for alt vi vet? Og kanskje dere burde rutinemessig undersøke alle 6 uker gamle valper for levershunt - det er heller ikke morsomt, og i noen raser finnes det arvelige shunter... Og så kan vi innføre obligatorisk DNA-testing for alle valper på PRA også - og da er det bare sånn ca 30 - 40 000 gener igjen som kan være defekte og alt er såre vel!

Jippi!

[Ingvild]

Ingen jeg kjenner til noe sted i Europa HD-røntger hverken avls- eller andre hunder av min rase. Jeg har heller aldri hørt om problemer med HD på dem. Er vi da alle useriøse som ikke røntger dem?

Hvordan veit dere at det ikke er noe særlig HD på dem om dere ikke røntger?

[bardmand]

Hvordan veit dere at det ikke er noe særlig HD på dem om dere ikke røntger?

Det vil man selvsagt ikke kunne vite, men man kan vite at det ikke finnes hunder med kliniske symptomer på HD, og at noen da velger å bruke tid og ressurser på andre ting, som synes mer vesentlig for hundenes velferd (eller verdensfreden eller hva det måtte være), synes jeg faktisk er helt greit.

Tillegg: Jeg tror forresten dette har vært diskutert et ikke ubetydelig antall ganger her inne før, så for de som er interessert i ulike synspunkter, er det sikkert en god idé å søke litt.

[KristinR]

Hvorfor i alle dager skal man lete etter noe som hundene ikke plages av. Enig med Lotta her selv om hun setter det på spissen. Og javel så kan man begynne å røntge Greyhounds f.eks. Og wow, tenk om det viser seg at et betydelig antall har HD. Hundene er fortsatt de samme som før som aldri har vært plaget, men fordi man da har et papir som sier at de har HD skal man plutselig begynne å ta hensyn til det i avlen. Og dermed høyst sannsynlig utelukke mange gode hunder pga noe som aldri har vært et problem.

Nei, det kan jeg overhodet ikke se vitsen med.

[Lockheed]

Hvordan veit dere at det ikke er noe særlig HD på dem om dere ikke røntger?

Godt poeng, oppdretere må slutte å ta det for gitt at hundene sine er friske, burde de sjekkes for _alle_ sykdommer? Nei, burde de sjekkes for det meste av arvlige sykdommer og komplikasjoner? Ja.

[dualknot]

Det er en årsak til at man bør ta røntgen av hunder, uansett rase, selv om ikke rasen er kjent for slik problematikk. Det er for å overvåke rasens utvikling mht til forskjellige skjellettlidelser. Selv om en rase ikke er kjent for å ha slike problemer, så er det formålstjenelig å likevel overvåke utviklingen.

Mulig jeg er paranoid mht til slikt, men en ad-hd undersøkelse, samt andre tester slik som cataract og mentaltester (MH-FA) bør gjøres av alle avlsdyr og deres avkom i mine øyne.

[henrikke]

Kan være greit å røntge for hd selv om det ikke er utbredt i rasen.Vi har faktisk to cavalierer her med lidelsen, og det er jo slett ikke noen hd rase.

Kan være greit å vite, ikke bare med hensyn til avl, men også fordi sterk hd fører til at en må passe litt på hva en gjør av aktiviteter.hadde vel sykla med Henrik ennå jeg hadde jeg ikke visst...

[moa77]

Vi skal röntge vår hund da hun blir 1 år, for å se om det forekommer HD. Både mor og far har klasse A.

Målet vårt er at vi skal kunne sette valper på vår jente. Men da må jo bildene väre iallefall A eller B om det skal skje.

[Guest Gråtass]

Vi skal röntge vår hund da hun blir 1 år, for å se om det forekommer HD. Både mor og far har klasse A.

Målet vårt er at vi skal kunne sette valper på vår jente. Men da må jo bildene väre iallefall A eller B om det skal skje.

Jeg håper det er litt mer enn resultatet på røntgen bildene som avgjør hvorvidt dere skal avle på deres tispe eller ikke...

[SFX]

Etter som jeg nå er "nybakt" HD-hundeier, så tenker jeg en del på dette med avl og HD.

Jeg lurer litt på hva folk flest mener er akseptabelt når det gjelder avl på hunder med HD i slekten, og på hunder som har gitt avkom med HD før. Trodde egentlig at det var "fyfy" å avle på hunder med HD i søskenflokken, men ser jo at det er mange som ikke bryr seg om det. Har det ingen ting å si? Er det ikke større sannsynlighet for en hund med HD-frie søsken skal gi HD-fritt avkom, enn en hund med søsken med både C og D-hofter? I hvilken grad blir terskelen for å avle på en "HD-slekt" senket ved at en hund sanker meritter?

Ser f.eks. at en HD-fri hannhund av min rase, har seks røntgede søsken hvorav tre er fri, mens de tre siste har C, D og E-hofter. Jeg ville trodd at man da ikke ville avle på denne hunden, men det er visst helt greit? Det samme gjelder foreldre som har gitt flere tilfeller av HD(gjerne middels og sterk grad), de avles jo videre på. Er det bare jeg som har misforstått? Betyr ikke søskens HD-resultat noe i det hele tatt?

Hilsen undrende :closedeyes:

Vel, du vil med noen søk se at det er ulike avlsregler i ulike raseklubber. Noen klubber har strikte regler, andre har retningslinjer, andre igjen vage anbefalinger. Dernest vil du oppdage at ulike oppdrettere innenfor en og samme rase har ulike meninger og praksiser.

I min rase røntges 70-80 prosent av alle valper for HD og AA (jeg har lekt med tall, kan sees her for de som vil), noe jeg mener er en såpass høy andel at en kan si noe om utbredelsen av HD og AA i rasen. Noen vil da mene at de gjenstående som ikke røntges skal sees som et speilbilde av de som er røntget. I våre avlsregler har vi derimot hatt en praksis på at ikke-røntget = dysplast, som jeg støtter. En VET ikke at det er et speilbilde, og en VET ikke hvorfor de ikke er røntget. Med et slikt utgangspunkt slipper en de spekulasjonene jeg vet finnes i enkelte andre raser, at en kun får avlest de bildene som viser fritt. Jeg sier ikke at det ikke skjer i bernermiljøet, men blant de jeg anser som seriøse og i forhold til klubbens avlsregler vil disse hundene uansett regnes som dysplaster, så det virker preventivt for de det måtte friste.

Poenget mitt med dette er å vise at staistikk kan regnes og leses og behandles på ulike måter. Tall er ikke bare tall, en må vite hva som ligger bak tallene.

Men hvordan bør en avle i forhold til HD og AD? Selvfølgelig vil en gjerne eliminere dette, på samme måte som en ønsker å bli kvitt enhver annen lidelse, forlenge levealderen, gjøre de penere og ellers perfeksjonere rasen/hunden. Jeg skal ikke ta diskusjonen om hvorvidt en KAN eliminere HD og AD.

Derimot synes jeg det er umulig å lage ett sett avlsregler for alle raser. For å vite hvordan en skal tenke avl i en rase, må en se på rasen. Hvor mye skal en akseptere? Hvilke krav skal en sette? Det kommer an på rasens tilstand og situasjon. Hvis en rase har femti prosent HD, er det vanskelig (umulig?) å finne slekter uten HD, og en vil kanskje til og med måtte avle på hunder med HD (HD er tross alt ikke alt i avl, og en svak grad kan være et mindre problem enn allergi, epilepsi og andre sykdommer en heller ikke vil arve videre).

Et avlsdyr bør i mine øyne være bedre enn rasegjennomsnittet. Det bør faktisk være blant det bedre, både eksteriørt, mentalt, fysisk og bruksmessig (sier jeg, med en rase som ikke "brukes", men jeg prøver å snakke litt allment) - den skal være veldig rasetypisk på flere områder, den skal være bedre enn rasesnittet. For bernere født i 2005 har 40,4 prosent HD (regnet ut fra antall fødte - ut fra antall røntgede er tallet 21,7). Da mener jeg at avlsdyret bør komme fra et kull med bedre HD-statistikk enn dette. Ved hele tiden å sikte mot en forbedring, mener jeg at en stadig vekk vil bli bedre også. En skal ikke akseptere noe dårligere enn gjennomsnittet, jeg synes faktisk ikke heller noe som er gjennomsnittlig er åpenbart avlsmateriale. For å ta ditt eksempel: Syv valper, fire fri, tre med HD. Hvordan er dette i forhold til rasesnittet? Og i forhold til de ulike gradene - hvordan er det i forhold til rasesnittet? Og vet du hva som ligger bak dysplasien? Igjen, en må vite hva som ligger bak tallene. En valp fra vårt siste kull har E på en hofte. Men den gikk også i over et halvt år med et røket korsbånd på det andre beinet, haltet og overbelastet, på grunn av ukyndig veterinær som trodde det var voksesmerter. Jeg verken sier eller tror at hunden hadde vært fri om korsbåndet aldri røk, men jeg mener det er en sjanse for at seks måneders overbelastning før hunden er fylt et år kan ha forverret HD'n.

Som du sikkert skjønner, kan jeg ikke si at den hannhunden er noe å avle på - fordi det kommer an på rasen. For meg og min rase hadde ikke det vært bra nok, jeg vil sette strengere krav enn 4/7 fri, og C, D og E. Men så går det ikke an å være bombastisk, for ja - det kan være at "andre meritter" (hvis vi ser det i et vidt perspektiv) veier opp for HD'n. En får ikke alt i en hannhund. Kanskje representerer hannhunden lang levealder? Kanskje representerer han blod som vil være verdifullt for en rase med liten genpool? Det går an å finne argument for å bruke ham, selv om rasesnittet skulle være bedre.

For meg er det vel så viktig at en oppdretter har en motivasjon for parringen som gjøres, at en kan stå for det, at det er en fornuft og plan bak det, at det er gjennomtenkt, vurdert for og imot. Et godt og viktig argument kan gjøre at HD i denne omgang rykker ned på prioriteringen, fordi noe annet nå veier tyngre.

Personlig så mener jeg at om det er slekt som har HD så avler man ikke på den hunden, enkelt og greit.

Nå vet jeg at du har cavalier, som sikkert har veldig lav HD-prosent (dog - hvor mange røntges? Skal andel hunder med HD regnes av de som røntges, eller av rasebestanden? Det er en interessant diskusjon). Men kan du definere slekt? Jeg mener ikke å være så ufin som jeg kanskje virker nå, men hvor langt og hvor vidt skal du gå? Hvor mye skal en ta hensyn til? Og, for deg med cavalier, gjelder da det samme for hjerteproblemer og øyelidelser, som jo ER et problem i rasen? Hvor langt og hvor vidt synes du en skal gå? Og hvor mye sitter en igjen med da?

På Akkurat nå-tråden har Mona og jeg akkurat tullet med at Bella og X'en ble tanter i går. X'en er halvsøster til far til kullet - er hun da slekt? På en eller annen måte kan mange hunder være i slekt, fordi de deler en oldefar eller to.

[Artemis]

Takk for godt og utfyllende svar, Emma! (Selv om det tok meg over et år å få svar )

Forøvrig har nevnte hannhund har gitt ett avkom med E, ellers 8 stk. fri, og resten ikke røntget. Hunden er svært godt jaktpremiert, og det er nok det som veier opp for hans søskens HD-status.

[moa77]

Jeg håper det er litt mer enn resultatet på røntgen bildene som avgjør hvorvidt dere skal avle på deres tispe eller ikke...

Og med dette menes?

[SFX]

Og med dette menes?

Jeg også reagerte på det du skrev. Du svarte sikkert bare kort og delvis, men det hørtes ut som om tispa di vil bli parret så sant hun er fri for HD, og at du ikke stilte andre krav til henne - for eksempel eksteriør, mentalitet, bruksegenskaper og øvrig helse. Og deretter hvordan situasjonen for disse faktorene er på tispas søsken.

[moa77]

Ja sånn å forstå. Selfölgelig settes det andre krav til henne om hun kan settes valper på ja. Men det jeg menete er at HD er en viktig faktor, särlig for schäfere, da dette er veldig utbredt. Det er i samband med veterinär, vår opföder og resultat av en rekke tester som det avgjöres om hun skal settes valper på.

Jeg er ny innefor dette område, og vil veldig gjerne lärer meg mye om hunder, så det kan godt väre at jeg ikke uttaler meg korrekt eller at dere misforstår meg.

[SFX]

Ja sånn å forstå. Selfölgelig settes det andre krav til henne om hun kan settes valper på ja. Men det jeg menete er at HD er en viktig faktor, särlig for schäfere, da dette er veldig utbredt. Det er i samband med veterinär, vår opföder og resultat av en rekke tester som det avgjöres om hun skal settes valper på.

Jeg er ny innefor dette område, og vil veldig gjerne lärer meg mye om hunder, så det kan godt väre at jeg ikke uttaler meg korrekt eller at dere misforstår meg.

Det er godt og bra å være nysgjerrig og kunnskapssugen, og bare still spørsmål! Beklager om du følte deg kritisert, men det er jo mange som har lite gjennomtenkte motivasjoner for å ha et kull, og da ønsker noen av oss som brenner for dette å "misjonere" litt.

Jeg skjønner at HD er viktig, det er det på min rase også, men det er jo mer ved hunden også. Lykke til videre!

[moa77]

Så sant, så sant. Men jeg har flere spörsmål jeg Men det gjelder da emnet valper og drektighetstiden, kanskje jeg må flytte meg et annet sted da?

Takk for respons.

Moa

[SFX]

Så sant, så sant. Men jeg har flere spörsmål jeg Men det gjelder da emnet valper og drektighetstiden, kanskje jeg må flytte meg et annet sted da?

Takk for respons.

Moa

Dette er debattkjelleren, så mer generelle spørsmål som ikke i utgangspunktet skal være brannfakler og røde kluter foran stuten, kan du jo ta i avl og oppdretts-forumet.

[tm100001]

Man burde IKKE avle på en hund med C hofter, mens A er perfekt og B er litt løsere type Jeg anbefaler alle å røntge nårr hunden er i rett alder

[Guest Luckystaff]

Uff...nå veit jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne...er så utrolig lei av useriøse oppdrettere som avler på hunder med HD.

selv fikk jeg satt meg på valpeliste hos en oppdretter i oktober 2008. men nå, da det endelig ble tid for parring har oppdretter brått byttet hanhund, og det uten å informere valpekjøperene...etter å ha sjekka opp litt på nettet selv viser det seg at den nye hannen har HD status på D!!! Har sendt mail til oppdretter for å prøve å finne ut av ting, både når det gjelder bytte av hanne og den HD-statusen men hun svarer ikke!!

er forsåvidt godt at jeg fant ut dette før jeg kjøpte valpen, men fryktelig trist at det ble sånn siden jeg hadde gledet meg lenge til endelig å bli hundeeier...blir nok valp fra en annen kennel på oss etterhvert vil jeg tro...

[Kathja]

Har selv en gutt med HD E+forkalkninger i venstre hofte.Da jeg sikkla på valper leitet jeg lenge og vel etter en med kjent HD/AA status før vi bestemte oss for en oppdretter.Både mor og far er fri for begge deler og sjekket da resten av tykke slekta på leonberger database+dogweb osv.Fant kun ei tante langt ut i rekka med D hofter+en med C ...Trodde da at min ville da være fri,men neisann.

Jeg lurer litt på om HD er både arvelig og miljø.Vår datt på isen som 9mnd valp og jeg personlig tror dette har noe med saken å gjøre.Ettersom kun en hofte har HD.

Hva jeg ikke fatter er oppdrettere som bevist avler på dyr med sykdommer som hd/aa/ osv.Hvorfor i svarten lage fler hunder som har stor sjangs til å bli syke?

[occurrence]

Noe som blir nevnt her som også er interessant er jo i hvilken grad dette er arvelig. Jeg kan lite om HD/AD og helse generelt, men jeg vet det ikke er uvanlig at foreldre som er fri, til og med hele stamtavlen fri, likevel får valper med sterk. På den andre siden har du foreldre som har svak som får flere kull der alle er fri.

[Aussieglis]

Noe som blir nevnt her som også er interessant er jo i hvilken grad dette er arvelig. Jeg kan lite om HD/AD og helse generelt, men jeg vet det ikke er uvanlig at foreldre som er fri, til og med hele stamtavlen fri, likevel får valper med sterk. På den andre siden har du foreldre som har svak som får flere kull der alle er fri.

For å vri det på en annen måte da: hvordan kan HD oppstå av skader? Jeg ser for meg at miljø kan ha noe å si, men skader? Er ikke HD at den skåla ikke er stor nok til å romme beinet, så det blir liggende å "gnikke" på en måte? Hvordan kan skåla miste skålfasongen ved en skade?

Nå "spekulerer" jeg bare helt og holdent og lar tankene mine fly altså, jeg sier ikke noe imot verken det ene eller det andre. Jeg bare LURER!