Gå til innhold
Hundesonen.no

Jente med downs syndrom som ikke får lov til å konfirmere seg kristelig av KIRKEN!


turbogutten

Recommended Posts

Jeg hadde besøk av tanten min istad og hun fortalte om en jente som bor under henne som skulle ha vært konfirmert i år og hun hadde lyst til å konfirmere seg i kirken, men kirken lot henne ikke få lov siden hun hadde downs syndrom! de mente hun ikke klarte å følge med noe jeg er helt sikker på at hun hadde klart! Blir så irritert over sånne folk! De her i nabolaget hvor jeg bor som har hatt downs syndrom har fått lov til å konfirmere seg kristelig, er det virkelig lov å nekte en person å konfirmere seg kristelig?? *arg* Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes lite lovlig og svært politisk ukorrekt ut! Alle mennesker skal ta del i samfunnet likeverdig og ut fra egne evner og forutsetninger. Det er nok lovfestet. Diskriminering er forbudt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres merkelig ut.. Jeg vet at den norske statskirken har en policy som går ut på at absolutt alle er hjertelig velkomne til å konfirmere seg (selvsagt så lenge man er døpt, eller gjør det i konf. forbredelsestiden), så dette må vel være en lokal menighet/prest som har gått sine egne, tåpelige veier? Kirken er jo f.eks imot abort (spesielt etter tolvte uke), blant annet fordi de ikke vil ha et utvelgingssamfunn hvor de som er mindre verdt i andres øyne, kan bli valgt bort.

Idiotisk er det iallefall, og fryktelig diskriminerende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss.... dette finner jeg meget merkelig!

Som nevnt før i tråden, var hun ikke god nok for Gud? er det virkelig presten som skal stå for dømming av mennesker? Jeg husker da vitterlig fra KRL timene at det er det Gud som står for selv!

Har de gått til media med dette? Slikt syns jeg ikke presten skal få komme unna med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke være så enkelt som at presten ikke er sikker på om hun er moden nok til å ta det valget enda da? Konfirmasjon skal så vidt jeg har fått med meg, være et bevisst valg på å gi seg selv til Gud eller noe.. Det er derfor man skal gjøre det i "voksen" alder (man var voksen i den alderen før faktisk..)

Mulig han ikke synes hun er moden nok til å ta det valget som for presten sannsynligvis symboliserer et viktig valg. Det kan være noe så enkelt som en prest som tar jobben sin seriøst.

Jeg er ikke kristen, har meldt meg ut av statskirke etc, men jeg har diskutert relgion med såpass mange kristne (og ikke minst lest bibelen fryktelig mange ganger :P) at jeg synes det høres mildt sagt tvilsomt ut at man skulle nekte noen å konfirmere seg på bakgrunn av down syndrom uansett hvilken gren man hører til. Dette her går liksom rett i mot hva kirken står for (jada, vet de ofte fordømmer homofile etc, men i deres øyne er ikke homofili en medfødt legning så det blir litt anderledes) og jeg finner det vanskelig å tro at en sær prest kan gjennomføre et slikt vedtak uten at noen i menigheten reagerer. De er faktisk stort sett tenkende mennesker de kristne også.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke være så enkelt som at presten ikke er sikker på om hun er moden nok til å ta det valget enda da? Konfirmasjon skal så vidt jeg har fått med meg, være et bevisst valg på å gi seg selv til Gud eller noe.. Det er derfor man skal gjøre det i "voksen" alder (man var voksen i den alderen før faktisk..)

Mulig han ikke synes hun er moden nok til å ta det valget som for presten sannsynligvis symboliserer et viktig valg. Det kan være noe så enkelt som en prest som tar jobben sin seriøst.

Jeg er ikke kristen, har meldt meg ut av statskirke etc, men jeg har diskutert relgion med såpass mange kristne (og ikke minst lest bibelen fryktelig mange ganger :P) at jeg synes det høres mildt sagt tvilsomt ut at man skulle nekte noen å konfirmere seg på bakgrunn av down syndrom uansett hvilken gren man hører til. Dette her går liksom rett i mot hva kirken står for (jada, vet de ofte fordømmer homofile etc, men i deres øyne er ikke homofili en medfødt legning så det blir litt anderledes) og jeg finner det vanskelig å tro at en sær prest kan gjennomføre et slikt vedtak uten at noen i menigheten reagerer. De er faktisk stort sett tenkende mennesker de kristne også.. :P

På en måte er jeg enig med deg, men hvordan skal presten kunne avgjøre om hun er moden nok? Og for å si det sånn, mange som konfirmerer seg er langt ifra modne nok til å ta et slikt valg, de gjør det kun for gavene og fordi alle andre gjør det. Så jeg syns at hun skal få konfirmere seg uansett, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette virkelig stemmer, så er det bare enda et eksempel på kristen nestekjærlighet i praksis.. Og Loke, hvorfor blir det så anderledes med homofile?

En del av de, akk så nestekjærlige geistlige. mener jo at det er helt greit å være homofil, så lenge man ikke utøver sin kjærlighet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette virkelig stemmer, så er det bare enda et eksempel på kristen nestekjærlighet i praksis.. Og Loke, hvorfor blir det så anderledes med homofile?

En del av de, akk så nestekjærlige geistlige. mener jo at det er helt greit å være homofil, så lenge man ikke utøver sin kjærlighet...

Ehhe.. Leste du hva hun skrev? Veldig mange kristne mener at homofli IKKE er medfødt, og da blir det straks annerledes. Dessuten synes jeg det blir feil å snakke om dette som kristen nestekjærlighet, det er så langt unna som man kommer kristne verdier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhe.. Leste du hva hun skrev? Veldig mange kristne mener at homofli IKKE er medfødt, og da blir det straks annerledes. Dessuten synes jeg det blir feil å snakke om dette som kristen nestekjærlighet, det er så langt unna som man kommer kristne verdier..

Ja, jeg leste hva hun skrev..Vennligst forklar meg hvordan det straks blir anderledes , fordi etter ditt usagn) "veldig mange kristne IKKE mener det er medfødt" ? Hvordan i alle dager kan det bli feil å snakke om kristen nestekjærlighet, så snart det blir snakk om homofile?? Er det "de kristne" eller Gud som skal sette seg til doms over andre mennesker?

Tror du homofil legning er et valg? I så fall , så forundrer det meg storligen at de som tar livet av seg, pga holdningene de møter som homofile, ikke heller velger å bli heterofile?? Det må da være mye mindre drastisk og enklere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vel ikke Loke sa at HUN mente at det ikke var medfødt, men at kirken mener det... Det er jo til stadighet noen som mener de kan "helbrede" homofile etc....

Men dette synes jeg virkelig var veldig på kanten. Hadde mitt barn blitt nektet konfirmasjon pga en medfødt sykdom, hadde jeg virkelig lagd leven... Jeg ville nok antakelig kontaktet landets største aviser, tv o.l. Uansett begrunnelse for nektelsen, hadde den antakelig ikke vært god nok for meg. Hvordan i all verden kan en prest mene at h*n er kvalifisert til å bedømme modenhet..??

Jeg er (foreløpig) fortsatt medlem i statskirken, men må si jeg stadig vurderer å melde meg ut. Det kristne verdisynet er ikke alltid like imponerende, og sånne saker gjør meg egentlig ganske opprørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er det alltid flere sider av en sak. Det å ha hørt av tanta-til en nabo- til-søskenbarnet på farssiden blir kanskje litt søkt, å trekke en konklusjon ut av.

Bare en tanke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det alltid flere sider av en sak. Det å ha hørt av tanta-til en nabo- til-søskenbarnet på farssiden blir kanskje litt søkt, å trekke en konklusjon ut av.

Bare en tanke..

Nå var ikke dette tanta-til en nabo- til-søskenbarnet på farssiden da.. skjønner ikke helt hvorfor du trekker inn det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nå var ikke dette tanta-til en nabo- til-søskenbarnet på farssiden da.. skjønner ikke helt hvorfor du trekker inn det?

Det var bare en annen måte å si at dette kommer jo ikke direkte fra kilden og da blir det gjerne litt synsing og noen "fjær" på veien, slik at den riktige historien ikke nødvendigvis kommer helt fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare en annen måte å si at dette kommer jo ikke direkte fra kilden og da blir det gjerne litt synsing og noen "fjær" på veien, slik at den riktige historien ikke nødvendigvis kommer helt fram.

okei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg leste hva hun skrev..Vennligst forklar meg hvordan det straks blir anderledes , fordi etter ditt usagn) "veldig mange kristne IKKE mener det er medfødt" ? Hvordan i alle dager kan det bli feil å snakke om kristen nestekjærlighet, så snart det blir snakk om homofile?? Er det "de kristne" eller Gud som skal sette seg til doms over andre mennesker?

Tror du homofil legning er et valg? I så fall , så forundrer det meg storligen at de som tar livet av seg, pga holdningene de møter som homofile, ikke heller velger å bli heterofile?? Det må da være mye mindre drastisk og enklere?

Har jeg sagt at dette er mine meninger? At homofili ikke er er medfødt, og at de på noen som helst måte er annerledes enn resten av hopen, er så langt fra mine meninger som man kommer. Ikke tillegg meg disse meningene bare fordi jeg også kan se dette fra kirkens side- og se at dette er veldig lite kirkens meninger, men en forskrudd prest sine meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg leste hva hun skrev..Vennligst forklar meg hvordan det straks blir anderledes , fordi etter ditt usagn) "veldig mange kristne IKKE mener det er medfødt" ? Hvordan i alle dager kan det bli feil å snakke om kristen nestekjærlighet, så snart det blir snakk om homofile?? Er det "de kristne" eller Gud som skal sette seg til doms over andre mennesker?

Tror du homofil legning er et valg? I så fall , så forundrer det meg storligen at de som tar livet av seg, pga holdningene de møter som homofile, ikke heller velger å bli heterofile?? Det må da være mye mindre drastisk og enklere?

Dette blir veldig o.t men..

Fordi mange kristne ser på det å være homofil som en "sykdom" som kan helbredes eller som et valg. De ser ikke på homofili som en medfødt legning. Du skjønner forskjellen på å velge å ha sex med et menneske av samme kjønn (altså drive sodomi iflg bibelen) eller å være født med en kromosonfeil? Kirken er åpen for ikkepraktiserende homofile og "helbredede homofile", men altså ikke alltid for de praktiserende. Dette kommer ann å hvilken gren man tilhører eller bygd man bor i desverre.

Jeg sier ikke at jeg er enig i dette synet, tvert i mot. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg har valgt å melde meg ut av statskirken og offentlig protestert mot praksisen.. min beste venn igjennom hele oppveksten er homse og jeg har mange homofile venner pga han. Jeg kjenner også kristne homofile.

Men det blir så feil å dømme kirken for å være fordømmende når man ikke engang gidder å sette seg inn i troen og grunnlagene for avgjørelsene. Hvem er fordømmende da?

At jeg ikke er enig i deres syn på saken betyr ikke at jeg ikke kan forstå hva de tror på eller respekterer at de har en tro som noen ganger går på tvers av mine meninger.

Grunnen til at jeg føler at det er viktig å protestere mot denne tankegangen er fordi det fortsatt - av en eller annen ubegripelig grunn - ikke er skilt i mellom kirke og stat i Norge, noe som i praksis faktisk betyr at staten også fordømmer de praktiserende homofile. Og staten representerer det norske folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt at dette er mine meninger? At homofili ikke er er medfødt, og at de på noen som helst måte er annerledes enn resten av hopen, er så langt fra mine meninger som man kommer. Ikke tillegg meg disse meningene bare fordi jeg også kan se dette fra kirkens side- og se at dette er veldig lite kirkens meninger, men en forskrudd prest sine meninger.

Beklageligvis Aya, så er det nok ikke "bare" en forskrudd prest sin mening som kommer til syne.. ikke så rent få av de skinnhellige, preker nestekjærlighet og praktiserer det motsatte.. logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...