Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og hilsing.


ida

Recommended Posts

Fibi har altså løpetid og vil selvfølgelig bort til alt og alle med fire bein for å tilby sine tjenester. (Ja, hun er der nå). Har det passet sånn, har jeg latt henne hilse gjennom hele løpetiden, men selvfølgelig sagt fra til de vi har møtt at hun har løpetid. Mange hannhundeiere takker nei til hilsing, for bikkja deres "blir helt spinnvill etterpå". Greit det òg.

Men da jeg hadde hannhund, var det mange hysteriske løpetispeeiere som dro med seg bikkja si, bare vi kom i nærheten, som om lille Bimbo var en slags farlig voldtektsforbryter i bedlingtonforkledning. Jeg lot han hilse (spinnvill ble han da uansett, for løpetid lukter jo ikke bare rett i rosa til tispa) når det passet sånn, uansett om tispa hadde løpetid, eller ikke. Føler kanskje litt at jeg kanskje tar litt lett på det å la hunden min hilse på hanner når hun har løpetid, eller da jeg hadde hannhund, la ham hilse på tisper med løpetid, i forhold til mange andre, jeg.

For meg er poenget å forhindre parring og det er da ikke noe problem. Det blir ikke barn av sussing, snusing og invitasjon til lek, så vidt meg bekjent :ahappy: Så uansett om jeg har tispe eller hannhund, er jeg litt lite hysterisk for nærkontakt av lett grad.

Hvor drar dere grensen for hilsing, eller lar dere hunden hilse i det hele tatt, ved løpetid eller løpetid på nabotispa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Kommer an på hunden og eieren, og om frøkna her står og ikke (for hun er litt av ei tøyte i de dagene, og omtrent rygger på den stakkars hannen :ahappy: )

En hannhund som er veldig interessert i kombinasjon med en eier som ikke har helt kontroll, får ikke lov å hilse.. Enten hun står eller ikke, jeg orker ikke at hun skal være nødt til å kjefte og kjefte eller jeg må jage og jage, liksom. Den andre hunden får oppføre seg sivilisert og pent, hvis ikke så kan det være det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit at eierne av løpetisper sier fra, siden det er mange som ikke har særlig kontroll på hannhundene sine.

Men mange hannhundeiere blir jo overhysteriske også... de tåler jo faktisk knapt at det går en tispe gjennom utkanten av parken, selv om den bare er på første par dagene, uten at de hoier "du må ikke gå her".

Jeg går tur sammen med en bekjent helt til frøkenen hennes begynner å stille seg opp, og minsten er nærmest blitt litt blasert - jo mer han erfarer, jo mer nøye blir han med at det må være tida, og overser altfor unge tisper som er tidlig i løpetiden, det må litt mer til.

Nå er han grei rundt damer, han får ikke mase, da kaller jeg ham inn. Men jeg tror fremdeles at en av hans beste stunder på jord hittil var da han traff drømmedama, en ti år gammel råbarsk diger tispe av hans yndlingsrase (som veier omtrent 30 kilo mer enn ham og er fem ganger så stor), som begynte å bli relativt klar - og maken til den flørten har jeg aldri sett maken til. Vi holdt jo på å knekke sammen, de to ble jo vilt forelsket og minsten spant rundt som en snurrebass i iveren.

Da tar jeg ham i bånd de første ti minuttene etter at vi skilles, og så er det greit igjen. Rett hjem og spise og sove og være rolig. Her vi bor, er vi uansett omringet av løpetisper, og jeg synes faktisk han er blitt bedre av å se hva som "gjelder" og hva som ikke er aktuelt ennå.

Men bor man mindre tett til, og nabotispen er veldig klart i nabolaget, så tror jeg kanskje at jeg ikke hadde oppmuntret denslags romanser så mye - ting kan bli litt annerledes mellom byhunder og landhunder; det er noe med mengden av hva de eksponeres for, som kanskje gjør at det blir mindre sterkt for de "utsatte"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får ikke hilse på andre hunder uansett, løpetid eller ei. Det gjelder både hannene og tispene.

Kan jeg spørre om grunnen for dette ?

Blir ikke hunder som aldri får hilse på andre ett og slett aggresive mot andre så lenge de aldri blir sosialisert med å leke med andre hunder ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det stort sett er greit å la min hannhund hilse på tisper med løpetid. Faktisk har han aldri truffet en tispe som har vært i "stådagene", men vet at han kan bli litt tullerusk hvis de setter rompa til når de egentlig er ferdige, men fortsatt lukter godt. Dersom de erter han opp og later som de er klare foretrekker jeg at de ikke hilser, for da har jeg dessverre ikke helt kontroll. Men dersom tispen er flink til å si i fra at "nei, du får ingenting", da er det ikke noe problem verken i bånd eller løs. Synes det er flott med tispeeiere som sier fra på forhånd, slik at man kan finne ut om hilsing er en god idé eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er greit for tispeeier, så får hannhunden min hilse.

Willis kan til tider være slitsom mot tisper som lukter godt, så han er alltid under nøye påpass av meg. Han hopper ikke på dem, men blir fryktelig opptatt med å snuse 'der bak' - noe som gjerne kan være slitsomt for tispa. Siden jeg ikke synes det er greit, sier jeg som regel i fra til ham lenge før tispa gjør det. Heldigvis går det an å snakke til ham, en sjelden gang tar jeg ham i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg har alltid min løpetispe i bånd (iallfall i denne klare perioden og uka etter) og hannundeierne er ganske kjappe til å ta sin hund i bånd når de hører at hunden min har løpetid. Hilsingen jeg bedriver (når det passer sånn) er et par minutters snusing, mens vi menneskene okker og aier oss litt over løpetid og alle andre (selvfølgelig) idioter som ikke passer på bikkjene sine, før turen går videre hver sin vei!

Møter jeg en løs hannhund, lar jeg den aldri hilse! Jeg kan jo ikke vite hvor jentegæærn den hunden er, men jeg vet hvor guttegæærn min hund er :ahappy: . I tiden før og etter, sier hun jo greit ifra selv at det ikke er aktuellt med noe mer enn en snus. Møtte en vimesetter i skauen i fjor. Jeg ropte "løpetid" til eieren som kom et godt stykke bak (det er visst sånn setterfolket lufter bikkja :rolleyes: ). Mannen kauka tilbake at det ikke var noen fare for hunden hans var ikke så interessert i løpetisper. Ha ha. Gjett hvem som fikk seg en løpetur etter bikkja si som plutselig syns det var mye kulere å gå tur med oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte en vimesetter i skauen i fjor. Jeg ropte "løpetid" til eieren som kom et godt stykke bak (det er visst sånn setterfolket lufter bikkja :rolleyes: ).

Feil, det er ofte sånn 'setterfolket' trener bikkja si - litt vanskelig å få til uten å slippe den løs.. Man kan ikke alltid ta hensyn til at man kanskje møter ei løpetispe, en hundeaggressiv hund eller en person som er redd hunder.. Det er visst populært å mene noe om hva jakthundfolket gjør med hundene sine, enten det er det ene eller det andre.

Uansett, hvis tispeeier ønsker at jeg skal ta vekk hannhunden min, så gjør jeg jo selvsagt det - spesielt hvis 'tida er inne'. Men jeg orker ikke få panikk bare fordi tispa er helt på slutten av ei løpetid o.l., men respekterer uansett alltid den som har tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla får hilse på hannhunder hvis det "blir sånn". Dvs, hvis vi er på kurs (takk og lov for at det er noen som har skjønt at kurs med løpetispe går greit), trening eller lignende. Jeg lar henne uansett ikke hilse på alle hundene vi møter på turer. Både Tulla og den andre hunden må være i bånd, og selvsagt er jeg spesielt obs hvis hun står. Men jeg er heller ikke fanatisk angående dette. Et kurs vi var på, var det en cocker-gutt som vi kjenner. Han spant bortover bakken, men fordi han hadde bånd på, kom han jo ingen vei. Endte opp med såre poter, og en trøtt hund da kurset var slutt. Men han presterte på selve kurset, la bare opp til at han (og andre hanner) skulle klare det de var satt til. Trenger liksom ikke å presse en løpetispe oppi trynet på hunden når den skal gå spor, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke Birk hilse på løpetisper, ser ikke helt poenget. Det blir som å vifte med godteposen foran en unge, også si at man ikke får smake...

Gutten er da glad i damer må vites, fungerer greit på trening med løpetisper til stede men på tur "detter han ut" lettere av godlukter.

Setter veldig pris på de tispeeiere som forteller at hunden har løpetid før hun står å bretter seg ut foran hannhunden min. Dessverre er det noen som glemmer (!) at tispen er midt i ståperioden...

Merethe kan gjerne hilse på løpetisper, da blir hun plutselig veeeldig sosial... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Kan jeg spørre om grunnen for dette ?

Blir ikke hunder som aldri får hilse på andre ett og slett aggresive mot andre så lenge de aldri blir sosialisert med å leke med andre hunder ?

Jeg har ikke bruk for det. Vi har en flokk på 4 hunder hjemme som går sammen, utover det trenger ikke mine hunder å hverken hilse eller leke med andre hunder. De skal ignorere andre hunder og samarbeide med meg. Jeg har ikke bruk for hunder som går i fistel hver gang de ser en annen hund fordi de ønsker å leke eller hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil, det er ofte sånn 'setterfolket' trener bikkja si - litt vanskelig å få til uten å slippe den løs.. Man kan ikke alltid ta hensyn til at man kanskje møter ei løpetispe, en hundeaggressiv hund eller en person som er redd hunder.. Det er visst populært å mene noe om hva jakthundfolket gjør med hundene sine, enten det er det ene eller det andre.

Uansett, hvis tispeeier ønsker at jeg skal ta vekk hannhunden min, så gjør jeg jo selvsagt det - spesielt hvis 'tida er inne'. Men jeg orker ikke få panikk bare fordi tispa er helt på slutten av ei løpetid o.l., men respekterer uansett alltid den som har tispa.

Misforstå meg rett. Jeg har ingenting imot settere eller følge deres, jeg. Det er bare en kjennsgjerning at de ofte tar følge på en litt mer spredd måte enn andre "ekvipasjer". Gauler bare litt høyere, så folket skal få en mulighet til å hanke inn bikkja si, jeg.

Setter veldig pris på de tispeeiere som forteller at hunden har løpetid før hun står å bretter seg ut foran hannhunden min. Dessverre er det noen som glemmer (!) at tispen er midt i ståperioden...

Helt enig. Man prøver da å ta hensyn! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hun ikke er på stå-stadiet så får Buster lov å hilse. Han er ikke typen som blir helt umulig rundt løpetisper egentlig (han er umulig rundt alle hunder samme hva uansett :P ) Det er bare ei han har reagert på når hun hadde løpetid og det var Hera til Djervekvinnen. Da mente han klart og tydelig at det der det var hans dame og at det nå var på tide og fullbyrde kjæresteriet :closedeyes: Hylte en dag i strekk og så var det greit igjen. Da hadde han sittet i samme bil som henne og vært på samme fellestrening. Tror hun var i stå-dagene også? Ikke sikker, er ei stund siden. Ellers blir han stort sett bare litt snusete og flørtete. Men det er han ellers også så store forskjellen er det ikke på don juanen min :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bruk for det. Vi har en flokk på 4 hunder hjemme som går sammen, utover det trenger ikke mine hunder å hverken hilse eller leke med andre hunder. De skal ignorere andre hunder og samarbeide med meg. Jeg har ikke bruk for hunder som går i fistel hver gang de ser en annen hund fordi de ønsker å leke eller hilse.

Okei, syns fremdeles det er litt merkelig jeg da, men vi har alle våre ting :P

Men hvordan oppfører de seg dersom de skulle komme for nært en annen hund da ? Når de ikke er vant med å hilse/leke med andre hunder utenom "flokken" sin blir de vel aggresive mot andre eller bare gir de **** i den andre hunden og lar den snuse og ignorer å snuse tilbake ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hun ikke er på stå-stadiet så får Buster lov å hilse. Han er ikke typen som blir helt umulig rundt løpetisper egentlig (han er umulig rundt alle hunder samme hva uansett :P ) Det er bare ei han har reagert på når hun hadde løpetid og det var Hera til Djervekvinnen. Da mente han klart og tydelig at det der det var hans dame og at det nå var på tide og fullbyrde kjæresteriet :closedeyes: Hylte en dag i strekk og så var det greit igjen. Da hadde han sittet i samme bil som henne og vært på samme fellestrening. Tror hun var i stå-dagene også? Ikke sikker, er ei stund siden. Ellers blir han stort sett bare litt snusete og flørtete. Men det er han ellers også så store forskjellen er det ikke på don juanen min :rolleyes:

Hehehe! Jeg måtte le høyt her på mårrakvisten. Jeg syntes jeg har sett en gnist imellom de to der på bildene jeg har sett! :P :P

EDIT: Det er lørdag, greit klokka er over 18, men jeg og Emma sto opp for en time siden vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Okei, syns fremdeles det er litt merkelig jeg da, men vi har alle våre ting :P

Men hvordan oppfører de seg dersom de skulle komme for nært en annen hund da ? Når de ikke er vant med å hilse/leke med andre hunder utenom "flokken" sin blir de vel aggresive mot andre eller bare gir de **** i den andre hunden og lar den snuse og ignorer å snuse tilbake ?

De er IKKE aggresive. De har lært at jeg har kontroll på situasjonen, så de er uinntresert i andre hunder. Mine hunder går stort sett alltid løse og overser andre hunder. Når de går i bånd oppfører de seg helt likt. Med unntak av eldste tispa som sier klart ifra om noen stapper nesa oppi hennes private deler, noe jeg ikke syns er nødvendig at andre hunder gjør. Så lenge jeg har kontroll på mine hunder og de signaliserer med hele seg at de driter i andre hunder syns jeg det er andre hundeeieres plikt å holde sine hunder unna mine.

Forøvrig: Hva er merkelig med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene hans kan jo ha truffet andre hunder igjennom oppveksten og sosialiseringsperioden fordiom. Jeg skjønner meg godt på folk som bare har en sånn spesiell "hundekrets" de lar sine hunder leke og være med. Noen har alle hundene selv, mens noen har bare ei bikkje og har venninner/kompiser som eier hunder som de kanskje trener sammen med også, og disse hundene blir liksom "omgangskretsen" ... Også går de heller straka vegen forbi alle hunder de møter på tur. Skjønner det godt jeg selv om jeg ikke gjør det sånn selv. Hunden min får ofte hilse på hunder vi møter på tur, men hun får aldri hilse hvis hun lager lyd og ikke oppfører seg.

Gråtass: Du har vel sosialisert hundene dine på andre hunder under valpetiden? Eller har en og en hund bare kommet til deg og bare fått omgås med de som har vært der fra førav? O_o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Gråtass: Du har vel sosialisert hundene dine på andre hunder under valpetiden? Eller har en og en hund bare kommet til deg og bare fått omgås med de som har vært der fra førav? O_o

Hva er sosialisering? Betyr det at hunden skal lære at den er hund? Betyr det at en hund skal få hilse på mange andre hunder? Er det at alle hunder skal være i fri "lek" med hverandre?

Våre hunder omgåes i lek kun de hundene som bor hos oss, men vi trener jo med hundene våre i klubben fra de er små, så de ser andre hunder selv om de ikke får leke eller hilse på de. De lærer helt fra de er små at jeg er det morsomste mennesket i verden, som har alle fordelene for hunden. Slik har de heller ikke noe ønske om å oppsøke andre hunder fordi jeg representerer det hunden vil ha. De finns ikke aggresive eller usikre mot andre hunder, kun uinntresserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant annet så er sosialisering viktig fordi det finnes så utrolig mange forskjellige hunder i verden som ser helt forskjellige ut. De skal lære at alle hunder har et språk som fungerer, men at noen hunder bruker forskjellige signaler enn andre f.eks. En hund med masse pels i ansiktet kan være skummel for hunder som bare har truffet korthårshunder f.eks, fordi det er mye enklere å lese signalene til hunder som ikke har mye pels i øynene og i resten av ansiktet. For eksempel. For ikke å SNAKKE om alle de store størrelsesforskjellene, fargene, FASONGENE... Alle forskjellene.

EDIT: men så er jeg jo enig egentlig da. Dine hunder har vel ikke behov for å lære å forstå andre hunder og ha samvær med dem, for de får jo faktisk aldri være med andre hunder... Hva er vitsen kanskje? Å ha en hund som har språk og kan omgås andre hunder hvis den aldri får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: men så er jeg jo enig egentlig da. Dine hunder har vel ikke behov for å lære å forstå andre hunder og ha samvær med dem, for de får jo faktisk aldri være med andre hunder... Hva er vitsen kanskje? Å ha en hund som har språk og kan omgås andre hunder hvis den aldri får.

De vil jo omgås hundene i husstanden? Optimalt sett vil jeg ha det som hos Gråtass her også. Her har vi fire hunder sammen av ulike raser og vesen, de snakker jo med hverandre hele døgnet, leker med hverandre og får nok stimuli ellers, synes ikke særlig synd i dem jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, syns jo egentlig ikke synd i dem jeg heller. Men hvis de nå skulle treffe på en sjelden hund som ikke ligner på noe de har sett før plutselig.. Så hadde de kanskje følt det ubehagelig? Vet ikke jeg.. 4 forskjellige raser i et hus er jo ikke så mye forskjellig, egentlig. Det finnes jo så utrolig mange forskjellige hunder...

Jeg er bare litt "sjokkert" eller hva man kan kalle det. Jeg kunne jo aldri gjort det på den måten, siden hunden min bare er "alenehund" for tiden og det faktum at jeg lar henne hilse og leke med forskjellige hunder, alt etter. Kjente og ukjente. Da må hun jo være det motsatte av hva dere streber etter, nemlig veldig "tolerant" og forståelig overfor hunder - og burde få møtt så mange forskjellige som mulig for at hun skal fungere bra på den måten... Jeg ser jo bare nå at når vi treffer en helt ny hund av raser som hun aldri har sett, så er hun litt mer tilbakeholden. Møter vi derimot en Gordon Setter eller Rottweiler, som hun har hatt mange gode opplevelser med, så er hun veeeeldig interessert!

Nei handler nok om at man legger verdiene sine forskjellig alle som en. Jeg syns f.eks det er koselig å se frøkna mi leke og komme godt overens med hunder, enten det er tante olgas hund eller nabobikkja. Da blir jeg litt varm i hundehjertet og gleder meg til å eie flere hunder å se det flotte samspillet hver dag, hele tiden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og burde få møtt så mange forskjellige som mulig for at hun skal fungere bra på den måten...

Det avhengiger gjerne litt av hundens selvtillit, en usikker hund vil trenge mange flere gode erfaringer med alskens, mens en selvsikker hund utstråler nettopp det - selvsikkerhet - og vil fungere fint selvom den ikke har hilst på fem rottiser og fjorten dachser tidligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...