Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så sint så jeg dirrer......


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Skrevet

Å herregud :shocked: Stakkars stakkars stakkars hest! At ikke folk klarer å passe på hundene sine, det er da for pokkern ikke så vanskelig å unngå at de stikker av vel!? Og å holde de i bånd er jo en smal sak. God nok mosjon klarer man å gi dem uansett.

Skrevet

Det er noe av det verste jeg har sett... Stakkars hest :ahappy: Håper de finner hundene som har gjort dette, selv om sjansen kanskje ikke er så stor. Kunne tenkt meg å se eierne få en straff for det her!

Skrevet

Jeg blir så sinna .......

Dette er så totalt unødvendig. Hvorfor kan ikke folk klare å holde bikkjene sine under kontroll. ARG

Stakkars, stakkars hest

Guest Christine
Skrevet

Blir helt målløs jeg! :ahappy:

Fy f*aen, jeg kjenner det koker i meg!

Jeg håper så aboslutt at politiet finner ut hvilke hunder det var, og hvem eierne er!

Edit: Dagbladet sier hundER, tvedestrandsposten sier hund..

Annen link

Skrevet

Helt ærlig... så har dette knapt noe med båndtvang å gjøre, og mer med hva slags hunder som bør tillates å ferdes rundt her på berget med bånd også...

Hunder som gjør såpass med skader på en hest, og TØR å gå på et så stort dyr, det er ganske sterkt og kanskje over grensen i mine øyne, tror jeg. Å tørre å gå på en hest med så mye kraft at de får utrettet såpass... vitner ikke om særlig "gode" hunder på NOEN måte.

De begynner å bli såpass farlige, at det å ha dem i bånd nærmest blir en risikosport - for hva hvis noe sånt noe kommer seg løs ved et uhell?

Skrevet

HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Skrevet
HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Enig, om det er det beste for dyret å avlives, så synes jeg man skal det. Enten det er en gammel og kjær venn eller ikke.

Hesten kommer til å ha smerter i lang tid framover, i tillegg er det stor sjanse for at den kan ha fått traumer, som rett og slett har ødelagt den psykisk. Tragisk som det er, synes jeg hesten skulle blitt avlivet.

At ikke folk kan ha kontroll over dyra sine!

Skrevet

Jeg er enig i at hesten burde vært avlivet, utifra videoen som lå på Agderposten sine hjemmesider, så det helt klart ut som at hesten hadde det VONDT. Den hesten har lidd nok som det er både fysisk og psykisk, og det beste for den hadde kanskje vært å slippe...

Skrevet

at den er gammel er enda en grunn for at den kanskje burde sluppet?

Stakkars stakkars hest, og dumme dumme hund som iallefall burde få slippe livet på jorden...

Men en ting skal bikkja ha, den hadde revet av en solid hudbit og det formidabelt rent, rett og "pent"...

fysj, håper hesten heler fort og bikkja med eier blir funnet!

Skrevet

Off så fælt...

Men må innrømme at jeg også reagerer på at hesten ikke ble avlivet. På filmen ser man så tydelig at hesten har vondt... Og som hun sa selv så er den blitt veldig nervøs og vil helst være inne! Det er selvfølgelig veldig trist, men den skulle fått slippe... Hun snakker jo om at hesten kan bli en fin ridehest. Det så ikke sånn ut i mine øyne akkurat. Stakkar har ikke dyret lidd nok??

Guest Maritus
Skrevet

Stakkars hest! Sånne hunder skulle ikke fått lov til å gå løs!

Skrevet

hva slags hunder er det her? det er jo helt villt. Jeg ble jaget av to staffordshire en gang jeg red. Hesten fikk jo helt panikk og skyndet seg opp i stallen. Heldighvis var det ikke så langt, så jeg klarte fint å holde meg på... Lurer faktisk litt på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fallt av. I forhold til hundene altså, ikke selve fallet.

Hundene var selvfølgelig løse, selvom det både var båndtvangstid og det alltid er båndtvang i nærheten av gårder. De begynte å spurte med én gang de så oss, selvom eieren fåfengt prøvde å rope dem inn igjen.

At han tørr å gå med dem løse er utenfor min fatteevne... Han fikk seg hvertfall en skikkelig kjennepreken i det han kom opp til stallen for å hente hundene.

Skrevet

Nå er vel grensen for endel hestesportsfolk for slakt av hest nokså mye lavere enn for kjæledyreiende hundemennesker, så jeg oppfatter det vel heller dithen.

Har hørt om hester som har gått til slakt fordi man har MISTENKT for eksempel bekkenbrudd, man gadd ikke vente til hevelse var gått ned men sendte den (dårlige) hesten rett opp på slaktebilen.

Så jeg oppfatter eieren dithen, at bare fordi den ikke nødvendigvis vil egne seg til supertraver som tjener penger lenger, så får den leve fordi den kan få et godt liv som ridehest... og det er en nokså annen betydning enn det å være mot avlivning for enhver pris.

Det finner man vel forøvrig kanskje mer av i hundeverdenen? For ville noen her inne tvert ha avlivet en hund fordi den hadde fått et stygt bittsår, som likevel ville grodd på relativt kort tid og blitt helt restituert? Jepp, en hund som har det vondt ser også lidende ut - det er nok å lese noen andre tråder her inne, hvor INGEN akkurat begynner å oppfordre til avlivning...

Ting kan tyde på at denne hesten også har fått seg en psykisk smell, varig eller forbigående vet jo ingen. Men HVOR mange her inne er det ikke som snakker om hunder som sliter "etter dårlige opplevelser", og ber om hjelp til atferdstrening?

Skrevet

En hest med så store smerter takler det dårligere pga den store, tunge kroppen. Og siden hun sier at dette er "en gammel venn" så begynner jo tydligvis hesten å bli gammel. Man kan jo sette et spørsmålstegn da, er det ikke bedre for hesten å slippe?

Dyrlegen anbefalte jo også det. Og når den i tillegg er blitt så nervøs at den ikke liker å være ute... Høres jo ut som et forferdelig trist liv for en hest da. Og tviler på at det er noe som går over i løpet av natta.

Hele greia er forferdelig tragisk, og det var nok et sjokk for eieren. Men hvis hun tenker seg litt om så kanskje hun klarer å venne seg til tanken at hesten kanskje har det best hvis den får slippe.

Skrevet

Det går ikke ann å sammenligne hest og hund.

Hest er et byttedyr som alltid må være på vakt, og et skadet individ vil fort bli jaget ut av flokken. En hest som må stå alene, skadet over lenger tid har det mye, mye værre enn en hund som må ligge litt stille hjemme.

En annen grunn til at hunder takler bedre å være "sykemeldt" er at de ikke er ville dyr. Selvfølgelig har de instinkter de også, men de er mye mer tilpasset menneskeflokken sin. Hester derimot vil ikke ha samme støtte.

Dessuten innbiller jeg meg at innlærte skrekkmomenter hos hest er mye vanskeligere å trene bort enn hos hunder. sikkert fordi hesters instinkt allerede ber dem om å være på vakt. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det, men hester blir fortere "ødelagt" mens hunder bare kalles "vanskelige" eller "skeptiske".

Hunder er nemlig mertilpasninsdyktige.. Hunder kan klare seg helt fint uten et eller til og med to ben, lan bakpart.. det er selvfølgelig en diskusjonssak om hvor mye en hund skal få leve på tross av, men de fleste er enige om at en hund klarer seg fint uten et ben, mens en hest er det utenkelig. Prøver ikke å si at hesten må ambutere et ben, men bare at hunder tåler mye mer fysiske, psykiske skader fordi de er tammere, mer tilpasningsdyktige og rovdyr

Skrevet

Veterinæren uttalte i Tvedestrandsposten, som var den avisen som først bragte saken:

"Det er alltid en avveiing av hvilken verdi og nytteeffekt en hest vil ha etter et så alvorlig skadeomfang".

Høres ut som en bruktbil, hva? Uttalte den dyrlegen seg noe utover det - om det var et greit sår å sy, selv om det var stort, om smerte, helingstid eller lignende? Nei... KUN verdi og nytteeffekt.

Da synes jeg hesteeieren, som kjenner sin egen hest, har gjort et langt mer sympatisk standpunkt - og uansett: Og det er jo hennes hest, som familien kjenner? De har jo pleiet den frem til å bli en god travhest før, brukt akupunktur, gitt den solid hvile, så kanskje man skal la være å dømme helt uten noe som helst grunnlag annet enn på et "skrekkelig" bilde?

Skulle man bruke deres argumenter, som mener hun bare skulle slaktet i vei, så burde man jo knapt gidde å gjøre NOE for å helbrede hester - siden de ikke "tåler" det.

Pussig gitt, at slaktekandidaten vår som var skadd og knapt kunne stå, faktisk restituerte seg helt glitrende - på relativt kort tid - uten å være et skjelvende vrak - og hadde et godt liv etter det, selv om det ble kort av helt andre årsaker.

Og "flokkdyr" og "dårlig tilpasningsevne"? Ja jøss, hvor mange hester i endel miljøer får faktisk oppleve å gå i flokk? Det er sjelden kost mange steder, fordi man ikke TØR å slippe flere sammen av frykt for skader. Og vi tvinger jo så mye på hestene, at de jo MÅ være tilpasningsdyktige... de også.

Men som sagt: En travhesteier som ikke slakter ved første anledning... hyggelig lesning. Og jeg noterer meg at ingen på hest.no hylte opp om at hesten burde bli slaktet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...