Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så sint så jeg dirrer......


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Skrevet

Å herregud :shocked: Stakkars stakkars stakkars hest! At ikke folk klarer å passe på hundene sine, det er da for pokkern ikke så vanskelig å unngå at de stikker av vel!? Og å holde de i bånd er jo en smal sak. God nok mosjon klarer man å gi dem uansett.

Skrevet

Det er noe av det verste jeg har sett... Stakkars hest :ahappy: Håper de finner hundene som har gjort dette, selv om sjansen kanskje ikke er så stor. Kunne tenkt meg å se eierne få en straff for det her!

Skrevet

Jeg blir så sinna .......

Dette er så totalt unødvendig. Hvorfor kan ikke folk klare å holde bikkjene sine under kontroll. ARG

Stakkars, stakkars hest

Guest Christine
Skrevet

Blir helt målløs jeg! :ahappy:

Fy f*aen, jeg kjenner det koker i meg!

Jeg håper så aboslutt at politiet finner ut hvilke hunder det var, og hvem eierne er!

Edit: Dagbladet sier hundER, tvedestrandsposten sier hund..

Annen link

Skrevet

Helt ærlig... så har dette knapt noe med båndtvang å gjøre, og mer med hva slags hunder som bør tillates å ferdes rundt her på berget med bånd også...

Hunder som gjør såpass med skader på en hest, og TØR å gå på et så stort dyr, det er ganske sterkt og kanskje over grensen i mine øyne, tror jeg. Å tørre å gå på en hest med så mye kraft at de får utrettet såpass... vitner ikke om særlig "gode" hunder på NOEN måte.

De begynner å bli såpass farlige, at det å ha dem i bånd nærmest blir en risikosport - for hva hvis noe sånt noe kommer seg løs ved et uhell?

Skrevet

HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Skrevet
HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Enig, om det er det beste for dyret å avlives, så synes jeg man skal det. Enten det er en gammel og kjær venn eller ikke.

Hesten kommer til å ha smerter i lang tid framover, i tillegg er det stor sjanse for at den kan ha fått traumer, som rett og slett har ødelagt den psykisk. Tragisk som det er, synes jeg hesten skulle blitt avlivet.

At ikke folk kan ha kontroll over dyra sine!

Skrevet

Jeg er enig i at hesten burde vært avlivet, utifra videoen som lå på Agderposten sine hjemmesider, så det helt klart ut som at hesten hadde det VONDT. Den hesten har lidd nok som det er både fysisk og psykisk, og det beste for den hadde kanskje vært å slippe...

Skrevet

at den er gammel er enda en grunn for at den kanskje burde sluppet?

Stakkars stakkars hest, og dumme dumme hund som iallefall burde få slippe livet på jorden...

Men en ting skal bikkja ha, den hadde revet av en solid hudbit og det formidabelt rent, rett og "pent"...

fysj, håper hesten heler fort og bikkja med eier blir funnet!

Skrevet

Off så fælt...

Men må innrømme at jeg også reagerer på at hesten ikke ble avlivet. På filmen ser man så tydelig at hesten har vondt... Og som hun sa selv så er den blitt veldig nervøs og vil helst være inne! Det er selvfølgelig veldig trist, men den skulle fått slippe... Hun snakker jo om at hesten kan bli en fin ridehest. Det så ikke sånn ut i mine øyne akkurat. Stakkar har ikke dyret lidd nok??

Guest Maritus
Skrevet

Stakkars hest! Sånne hunder skulle ikke fått lov til å gå løs!

Skrevet

hva slags hunder er det her? det er jo helt villt. Jeg ble jaget av to staffordshire en gang jeg red. Hesten fikk jo helt panikk og skyndet seg opp i stallen. Heldighvis var det ikke så langt, så jeg klarte fint å holde meg på... Lurer faktisk litt på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fallt av. I forhold til hundene altså, ikke selve fallet.

Hundene var selvfølgelig løse, selvom det både var båndtvangstid og det alltid er båndtvang i nærheten av gårder. De begynte å spurte med én gang de så oss, selvom eieren fåfengt prøvde å rope dem inn igjen.

At han tørr å gå med dem løse er utenfor min fatteevne... Han fikk seg hvertfall en skikkelig kjennepreken i det han kom opp til stallen for å hente hundene.

Skrevet

Nå er vel grensen for endel hestesportsfolk for slakt av hest nokså mye lavere enn for kjæledyreiende hundemennesker, så jeg oppfatter det vel heller dithen.

Har hørt om hester som har gått til slakt fordi man har MISTENKT for eksempel bekkenbrudd, man gadd ikke vente til hevelse var gått ned men sendte den (dårlige) hesten rett opp på slaktebilen.

Så jeg oppfatter eieren dithen, at bare fordi den ikke nødvendigvis vil egne seg til supertraver som tjener penger lenger, så får den leve fordi den kan få et godt liv som ridehest... og det er en nokså annen betydning enn det å være mot avlivning for enhver pris.

Det finner man vel forøvrig kanskje mer av i hundeverdenen? For ville noen her inne tvert ha avlivet en hund fordi den hadde fått et stygt bittsår, som likevel ville grodd på relativt kort tid og blitt helt restituert? Jepp, en hund som har det vondt ser også lidende ut - det er nok å lese noen andre tråder her inne, hvor INGEN akkurat begynner å oppfordre til avlivning...

Ting kan tyde på at denne hesten også har fått seg en psykisk smell, varig eller forbigående vet jo ingen. Men HVOR mange her inne er det ikke som snakker om hunder som sliter "etter dårlige opplevelser", og ber om hjelp til atferdstrening?

Skrevet

En hest med så store smerter takler det dårligere pga den store, tunge kroppen. Og siden hun sier at dette er "en gammel venn" så begynner jo tydligvis hesten å bli gammel. Man kan jo sette et spørsmålstegn da, er det ikke bedre for hesten å slippe?

Dyrlegen anbefalte jo også det. Og når den i tillegg er blitt så nervøs at den ikke liker å være ute... Høres jo ut som et forferdelig trist liv for en hest da. Og tviler på at det er noe som går over i løpet av natta.

Hele greia er forferdelig tragisk, og det var nok et sjokk for eieren. Men hvis hun tenker seg litt om så kanskje hun klarer å venne seg til tanken at hesten kanskje har det best hvis den får slippe.

Skrevet

Det går ikke ann å sammenligne hest og hund.

Hest er et byttedyr som alltid må være på vakt, og et skadet individ vil fort bli jaget ut av flokken. En hest som må stå alene, skadet over lenger tid har det mye, mye værre enn en hund som må ligge litt stille hjemme.

En annen grunn til at hunder takler bedre å være "sykemeldt" er at de ikke er ville dyr. Selvfølgelig har de instinkter de også, men de er mye mer tilpasset menneskeflokken sin. Hester derimot vil ikke ha samme støtte.

Dessuten innbiller jeg meg at innlærte skrekkmomenter hos hest er mye vanskeligere å trene bort enn hos hunder. sikkert fordi hesters instinkt allerede ber dem om å være på vakt. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det, men hester blir fortere "ødelagt" mens hunder bare kalles "vanskelige" eller "skeptiske".

Hunder er nemlig mertilpasninsdyktige.. Hunder kan klare seg helt fint uten et eller til og med to ben, lan bakpart.. det er selvfølgelig en diskusjonssak om hvor mye en hund skal få leve på tross av, men de fleste er enige om at en hund klarer seg fint uten et ben, mens en hest er det utenkelig. Prøver ikke å si at hesten må ambutere et ben, men bare at hunder tåler mye mer fysiske, psykiske skader fordi de er tammere, mer tilpasningsdyktige og rovdyr

Skrevet

Veterinæren uttalte i Tvedestrandsposten, som var den avisen som først bragte saken:

"Det er alltid en avveiing av hvilken verdi og nytteeffekt en hest vil ha etter et så alvorlig skadeomfang".

Høres ut som en bruktbil, hva? Uttalte den dyrlegen seg noe utover det - om det var et greit sår å sy, selv om det var stort, om smerte, helingstid eller lignende? Nei... KUN verdi og nytteeffekt.

Da synes jeg hesteeieren, som kjenner sin egen hest, har gjort et langt mer sympatisk standpunkt - og uansett: Og det er jo hennes hest, som familien kjenner? De har jo pleiet den frem til å bli en god travhest før, brukt akupunktur, gitt den solid hvile, så kanskje man skal la være å dømme helt uten noe som helst grunnlag annet enn på et "skrekkelig" bilde?

Skulle man bruke deres argumenter, som mener hun bare skulle slaktet i vei, så burde man jo knapt gidde å gjøre NOE for å helbrede hester - siden de ikke "tåler" det.

Pussig gitt, at slaktekandidaten vår som var skadd og knapt kunne stå, faktisk restituerte seg helt glitrende - på relativt kort tid - uten å være et skjelvende vrak - og hadde et godt liv etter det, selv om det ble kort av helt andre årsaker.

Og "flokkdyr" og "dårlig tilpasningsevne"? Ja jøss, hvor mange hester i endel miljøer får faktisk oppleve å gå i flokk? Det er sjelden kost mange steder, fordi man ikke TØR å slippe flere sammen av frykt for skader. Og vi tvinger jo så mye på hestene, at de jo MÅ være tilpasningsdyktige... de også.

Men som sagt: En travhesteier som ikke slakter ved første anledning... hyggelig lesning. Og jeg noterer meg at ingen på hest.no hylte opp om at hesten burde bli slaktet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...