Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Han ble operert i dag og operasjonen var vellykket!!!!

Eneste risikoen nå er at han vil få infeksjoner i såret siden det er et betent og ømt området. De trodde jeg ville få han igjen til helgen, så det håper jeg inderlig, dagene uten han har vært dager som har vært grusomme, har ikke tenkt på annet enn Mike. Vært så redd for han, og vet hvor vondt han har hatt det hele tiden. Savner lille cockeren min så inderlig nå, er en stor mangefølelse at han ikke er her, Grusomt har dette vært. Håper ingen av dere vil få oppleve dette her noen gang!

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gode nyheter! :wub: Mike blir sikkert SÅ glad for å se deg igjen, når han kommer hjem i helgen, for det gjør han nok!

Skrevet

Nå er jeg lettet!

Om vetten betaler egenandelen synes jeg ikke du skal gå til media, det var nok en menneskelig svikt.

Vetterinærer er bare mennesker.

Men om hun ikke betaler egenandelen, så er det litt annerledes!

GOD BEDRING MIKE!

Skrevet

Godt å høre! :wub: Vi skal fortsatt krysse alt vi har så han ikke får noen infeksjoner eller betennelser, og håper han får kommet hjem til deg til helgen!

Skrevet

Så gode nyheter :wub: Nå er det ikke lenge før dere får en normal hverdag igjen vettu! Kose dere på lange turer i sommerværet :) (hvis det kommer da <_< )

Skrevet

Takk alle sammen!

Fikk beskjed å ringe etter kl 09:00 i dag for å høre hvordan det gikk med han, så sitter bare å venter ved telefonen så jeg kan ringe snart. Han hadde endel hevelser rundt såret i går kveld når jeg ringte, men er kanskje vanlig når han har hatt 3 operasjoner på samme sted på 1 uke stakkar.

Netteliten: Jeg har bedt hun veterinæren som opererte han først om å betale hele regningen for Mike nå, hvis ikke så går jeg til media med dette. Alle kan selvfølgelig gjøre en feil med en operasjon, men man sender ikke hjem en veldig syk hun 2 ganger på rad. Jeg vil ikke at hun skal få slippe så lett unna med å bare betale 900 kr som er min egenandel. For hvis Mike blir mere syk i år, så dekker ikke forsikringen min dette, da regningen jeg får er på mellom 20.000 til 25.000.

---

Det hadde gått greit med han i natt, var endel hevelser der, han klarer ikke å gå enda. Han skal på en kontroll sa de i formiddag, og hvis alt virket bra, så får jeg han hjem i morgen!! :wub:

Håper så virkelig han klarer å gå i løpet av dagen i dag, og at han ikke har for mye smerter etter operasjonen han hadde i går. Så nå sitter jeg her med gledestårer i øynene og gleder meg så ufattelig til å få lille cockeren min hjem igjen!

*dobbelpost, endret av mod.Charleen*

Skrevet

Fikk en skikkelig knallnyhet fra veterinæren nå!

Hun sa at det gikk veldig veldig bra med Mike. Han har spist masse i dag, gått på tur i 10 minutter, gått på do av seg selv. Går rundt og har halen opp. Hevelsene har gått veldig mye ned, ser bare ut som et vanelig sår der.

Han må ha på seg body da skjermen skumper borti såret og det gjør vondt for han. Han går nå på vanlig smertestillende i tablettform og er heller ikke på drypp lenger! Er så glad nå!!! Gleder meg så sinnsykt til å hente han i morgen. banana

Skrevet
Fikk en skikkelig knallnyhet fra veterinæren nå!

Hun sa at det gikk veldig veldig bra med Mike. Han har spist masse i dag, gått på tur i 10 minutter, gått på do av seg selv. Går rundt og har halen opp. Hevelsene har gått veldig mye ned, ser bare ut som et vanelig sår der.

Han må ha på seg body da skjermen skumper borti såret og det gjør vondt for han. Han går nå på vanlig smertestillende i tablettform og er heller ikke på drypp lenger! Er så glad nå!! Gleder meg så sinnsykt til å hente han i morgen. banana

Wow så bra!

Hyggelig med historier som ender godt...! Du har hatt en tøff tid, men nå er gutten din snart hjemme igjen...

Riktig god bedring til Mike, og kos deg masse med han når du får han hjem i morgen... Gleder meg til rapport fra første møtet med en mye friskere Mike. Han kommer nok til å bli ellevill... :)

Skrevet

Har også fulgt med denne tråden, og det var kjempegøy å lese de siste innleggene dine :) Håper Mike blir fort frisk og at han snart fungerer 100% igjen!

Skrevet

Det kribler i hele kroppen min nå!! Akkurat som første gang vi skulle velge oss valp fra det kullet. Gud som jeg gleder meg til å se han! Har kjøpt så mye ting til han i det siste, så nå har han fått ny seng, ny regnfrakk, nytt halsbånd, nytt kobbel, masse tyggebein, kjøpt kyllingfilet og fiskeboller. Så nå blir det stas å få han hjem igjen! Tipper han kommer til å klikke helt når han ser meg, som han pleier å gjøre når jeg kommer fra jobb eller noen har passet han noen timer. Blir så godt å ha han rundt meg igjen, han lukter så godt og er så god og myk å ta på. Han er en seigliva cocker hvertfall, det er helt sikkert. Var redd han ikke skulle klare alt dette her. Men han er en liten tøffing :)

Skrevet

Å, nå ble jeg glad, og kan tenke meg at du er ellevill av glede i forhold til meg ;) Utrolig fint at han er blitt så mye bedre! Nå får dere kose dere masse når han kommer hjem, og jeg håper han blir helt frisk og fin. Flinke, tøffe gutten :)

Skrevet

:icon_fun: Så godt å høre at det går bra med han! Har fulgt med på hele denne tråden og den tidligere tråden hvor du vurderte om du skulle kastrere han. Håper virkelig at han kommer seg raskt igjen, og at du får den gode, gamle Mike tilbake. Dvs den gode, gamle Mike uten hormonstresset han hadde før :)

Skrevet

Det er så godt å lese at han er på bedringens vei. og det blir nok ennå bedre når han kommer hjem, hjem til det han er glad i :)

Og etter alt dette "slitet" så håper jeg dere får noe ut av det (at han slipper disse problemene med hormoner).

Kan tenkte meg du gleder deg til ¨å få han hjem igjen.

Skrevet

Å så flott altså! :icon_fun: Ja, han er ein skikkelig seigliva Cocker! Det er nå ialfall sikkert! :) Kjempekjekt å lese at alt går så bra altså! ;)

Skrevet

Har ikke sett denne tråden før nå jeg :) Det må ha vært en alldeles forferdelig opplevelse dere har gått gjennom - men heldigvis ser det jo ut for at alt går bra til slutt da ;)

Dere har vært max uheldige i og med at denne operasjonen er "enkel" og rett fram i de aller aller fleste tilfeller. Klart komplikasjoner kan oppstå - blødning er den vanligste - men her vil jeg si at den største tabben er at hunden din ble sendt hjem flere ganger uten at de tok symptomene på alvor. Ikke gi deg i forhold til erstatning!

Jeg er bare såå glad for å lese at det går bedre med Mike nå ;)

klem fra meg og Amigo

Skrevet

Pratet med de i går kveld, og Mike hadde vært noe slapp i går kveld, han ville ikke gå noe særlig, men spiste opp maten sin.

I dag tidlig ringte jeg også for å avtale tidspunkt for henting av han. Og i dag hadde han løpt opp trappene når de skulle på tur, logret med halen, og tatt noen krumspring ute. Spist masse mat og gått på do alene. Han prøver fortsatt å slikke på såret, skjermen har han godtatt, men ikke bodyn han har på seg. Han blir visst veldig glad når de tar av han den. men han er ikke noe fan av klær, så tenkte meg det jo egentlig. Gleder meg så ufattelig til å se gullet mitt igjen nå, kribler i hele kroppen! har kjøpt blomster og kort som de skal få av meg som takk for hjelpen med å få Mike frisk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...