Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Pratet med veterinæren i går og Mike har får mye hvite blodlegmer, kroppen trengte litt tid på å få ryddet opp etter 3 operasjoner på en uke. Slimhinnene ville få farge etterhvert sa de. De sleit litt med å få tatt urinprøve av han, da han nekter å tisse på tur med de, men han tisser i buret når han er alene der, dumme lille gutten... De trodde jeg ville få han hjem i dag, men de ville være sikre først, så han slapp å dra tilbake dagen etter skulle noe være galt. Går alt etter planen, så skal han tilbake på mandag for å "telle blodlegmer" og fjerne stingene. Så nå håper jeg virkelig at det går vår vei. For nå savner jeg lille cockeren min så mye at det gjør vondt. Og jeg blir blakk av å ikke han han hjemme, blir så sentimental så jeg går bare å hanlder masse stæsj til han i dyrebutikken hele tiden... ;)

Har forresten sendt brev til veterinæren nå med kopi av alle utgifter som har kommet med komplikasjonene etter kastereringen... Syns faktisk det ikke er så mye å be om.. ikke at penger har så mye å si, men vil ikke at hun skal få slippe så lett unna dette her... kom på overkant av 23.000 så er jo endel penger for meg hvertfall, og syns hun skal få seg en lærepenge for det hun har gjort rett og slett... Eller er jeg veldig urettferdig???

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Har forresten sendt brev til veterinæren nå med kopi av alle utgifter som har kommet med komplikasjonene etter kastereringen... Syns faktisk det ikke er så mye å be om.. ikke at penger har så mye å si, men vil ikke at hun skal få slippe så lett unna dette her... kom på overkant av 23.000 så er jo endel penger for meg hvertfall, og syns hun skal få seg en lærepenge for det hun har gjort rett og slett... Eller er jeg veldig urettferdig???

Nei, om det er hun som har gjort en feil, er det vel bare rett og rimelig at det er hun som betaler for den og..

En kastrering er et veldig enkelt inngrep, og "eneste" risikoen burde være selve neddopingen - hvordan hunden reagerer på narkose. Det må jo ha blitt gjort noe alvorlig galt når hunden holder på å blø ihjel etter noe sånt - og når hun i tillegg da har sendt han hjem to ganger uten å kontrollere han, så bør hun virkelig betale for feilene sine, syns jeg.. Hva sier de på veterinærhøyskolen om dette, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun veterinæren jeg snakket med i går syns dette var ganske hårreisende rett og slett, hun mente at hun burde sendt han rett ned til vet.høyskolen, ikke gi meg ansvaret for en blødende hund som faktisk kunne ha blødd ihjel... Hun sa også at jeg burde kreve en "oppreisning" for alt det jeg ha måtte gå igjennom, men er ikke helt enig akkurat det, for penger kan ikke akkurat bedre meg for det Mike måtte gå igjennom... Det kommer også en regning i dag på rundt 6000,- og sender også denne til hu dama som gjorde feil. Hun vil ikke betale, men når jeg nevnte det med at jeg kom til å gå til media, så sa hun at hun skulle tenke på dette... så jeg håper virkelig hun gjør det, så slipper jeg å gå så drastisk til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke kreve oppreisning? Så kan du spandere litt ekstra på vesle gutten din eller spare litt til en regnværsdag? Etter alt dere har vært igjennom nå syns jeg virkelig du skulle kreve det, jeg. Men det viktigste er jo at alt snart forhåpentligvis er over og at Mike kan komme på bedringens vei. ;)

Betaler hun ikke er nok VG eller Dagbla' veldig interessert i saken. Og folk burdte advares mot slike veterinærer. Spesielt dersom hun ikke tar ansvar for det hun har gjort og dekker utgiftene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant det med oppreisning, men syns det virker litt frekt kanskje?? jeg har jo allerede hatt det direkte J*** i 10 dager nå, og hvor mye skulle jeg evt kreve i oppreisning??

Dagbladet har forresten kontaktet meg, og har sagt at de får skive om saken hvis ikke hun veterinæren betaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er frekt å be om oppresning av en veterinær som var nær ved å livet av hunden din. Jeg har aldri vært i samme situasjon, så jeg vet ikke hvor mye du eventuelt skulle be om.. Men nettopp fordi både du og Mike har hatt noen veldig tøffe dager ville jeg krevd en viss sum som oppreisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... klarer ikke å sammenligne hvor vondt vi har hatt det i penger akkurat... men moren min sa at vi burde få oppreisning av en sum som det kostet å kjøre inn og ut av klinikken med Mike... er 4 turer til byen det har vært... 35 min. en vei... Men viktigste for meg er at han blir frisk igjen, eneste som teller akkurat nå... men hu dama skal helt klart betale, og håper hun får seg en skikkelig lærepenge, og ikke gjør denne feilen igjen!! bare synd at hun må lære på denne måten at det skal gå utover oss mennesker og dyr i en sånn situasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor hun ikke vil betale, det er jo ikke riktig at hun skal gjøre en sånn feil TO ganger og bare slippe unna med det. Men det viktigste er jo at hun lærer og tenker seg om femhundreogsytti ganger før hun sender et sykt dyr hjem neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ikke betale for at hun mener at jeg skal ta det på min forsikring, men det som er da er at hvis han skulle bli syk en gang til i løpet av dette året, så har jeg svært lite igjen på forsikringen min til å få dette dekket, og hun har faktisk en "tabbeforsikring" det har alle veterinærer, så hun burde betale dette her, rett og slett... Hun mener fortsatt at det hadde gått bra hvis jeg ikke hadde tatt han med til vet.høyskolen... men er en grunn til at han er der på sitt 11 døgn nå og han har hatt en operasjon, liggi på drypp hele tiden og fått blodoverføring og måtte ligge på akuttovervåkingen... Han måtte til og med få metadon for at de i det hele tatt skulle klare å sjekke såret hans pga han hadde så store smerter... så er bare tull av hun og si at "han hadde klart seg"

---

Endelig litt gledelige nyheter i denne tragiske perioden får oss. Mike får komme hjem i dag ;)

Han går litt mer avslappet, han krummer ikke ryggen sin så veldig lenger, han har ikke så store smerter ved såret sitt, men skal fortsatt gå på antibiotika og smertestillende. Blir så godt å få lillegutt hjem igjen, gleder meg så utrolig nå. Så vi reiser etter den værste rushen i trafikken har gitt seg. Håper han nå holder seg frisk, han skal inn igjen på mandag for å sjekke blodverdier og ta stingene. Så håper det blir siste gangen han skal dit nå...

*dobbelpost,endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Mike kl 18:00, det var litt venting der og masse folk, han skrek og hylte når han så oss, han peip og peip og lagde masse godlyder, hoppet opp på meg og rundvasket ansiktet mitt. Alle så på han og smilte og lo.

Han er helt klart MYE friskere nå, når vi kom hjem så travet han rundt her og tok mange kruspring og var helt i hundre, han har spist en skål med mat, og vi har gått en liten tur på 5-10 minutter.. han har helt klart velid dårlig kondis da han var sliten når vi kom inn igjen. Han går noe krummet med ryggen enda, og litt hjulbeint. Slimhinnene er noe bleke enda, men de er på god vei til å bli fine igjen. Var virkelig godt å få hjem en så frisk og glad hund som han er nå. Han er noe stresset her hjemme nå, og klarer ikke helt å slappe av, puster og peser og sånn... Men tror det går over. Godt å ha han hjemme nå hvertfall. Nå skal han bli bra!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Silje!

Hvordan går det med dere? Dør jo av nysgjerrighet her.. Går det bra? Er Mike fortsatt like avhengig av deg eller kanskje er han blitt mindre avhengig hvis han føler seg mer vel? For det gjør han håper jeg!

Fortell fortell - med den forferdelige runden (bare tenk 2 uker tilbake i tid!) dere har hatt, så vil man jo gjerne høre litt til - og spesielt hvis det er hyggelige ting!

hilsen Tonje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går etter all forventning med Mike nå, han er fortsatt ganske redd for at jeg skal gå fra han, livredd lettere sagt, men vil tro det går bedre når han får av seg skjermen og body`n for han liker ikke å ha de på seg i det hele tatt. Har han på seg det, så sitter han helt i ro og piper mest, tar jeg det av, så er han i fyr og flamme hjemme. men han må ha på seg det når han ikke er under oppsyn, som f.eks natten.

Han er veldig tynn og har så og si ikke noe muskler lenger, utrolig hvor fort han tapte seg, han var jo en plugg før alt dette her skjedde. Han har fortsatt lite blod, eller mangel på blod. Slimhinnene hans har fått mer farge, men pusten hans går enda veldig fort. Vi kan ikke ha han mye ute fordi det er for varmt for han. Vi kan gå turer på 5 minutter, og det syns han er veldig stas, han hopper og spretter hele tiden, men blir fort tungpustet.

Matlysten er på topp, og han er veldig glad hele tiden, halen går som en propell ;)

Pelsen hans er dessverre noe ødelagt, den er tovete, seig, ikke så glasfull... men han har vært tilgriset av blod og tisset mye på seg, har vasket han, men dårlig kvalitet på pelsen likevel, så kommer til å klippe han ned igjen, også fordi han har fått noe utslett ved halen, så vi kan lettere behandle dette.

Ellers så skal han ta stingene på mandag, og ta en ny blodprøve for å måle blodverdien hans.

Så håper på mange år med frisk og fin hund nå, føler at vi har fortjent dette nå ;)

Har sendt alle papirer og regninger og journaler til hun som tabbet seg ut med kastereringen hans, og hun har sendt de til videre behandling til sitt forsikringselskap. Det vil ta endel uker, litt synd fordi jeg hadde ikke akkurat 23.000 i baklomma som jeg betalte med ;) Har husleie og regninger som må vente...

men viktigste er at Mike er på god vei til å bli helt fin igjen, mye må trener på og kondisen må bygges rolig oppover igjen. Gleder meg så mye til vi kan dra på stranda på kvelden og bade igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det går etter all forventning med Mike nå, han er fortsatt ganske redd for at jeg skal gå fra han, livredd lettere sagt, men vil tro det går bedre når han får av seg skjermen og body`n for han liker ikke å ha de på seg i det hele tatt. Har han på seg det, så sitter han helt i ro og piper mest, tar jeg det av, så er han i fyr og flamme hjemme. men han må ha på seg det når han ikke er under oppsyn, som f.eks natten.

Han er veldig tynn og har så og si ikke noe muskler lenger, utrolig hvor fort han tapte seg, han var jo en plugg før alt dette her skjedde. Han har fortsatt lite blod, eller mangel på blod. Slimhinnene hans har fått mer farge, men pusten hans går enda veldig fort. Vi kan ikke ha han mye ute fordi det er for varmt for han. Vi kan gå turer på 5 minutter, og det syns han er veldig stas, han hopper og spretter hele tiden, men blir fort tungpustet.

Matlysten er på topp, og han er veldig glad hele tiden, halen går som en propell ;)

Pelsen hans er dessverre noe ødelagt, den er tovete, seig, ikke så glasfull... men han har vært tilgriset av blod og tisset mye på seg, har vasket han, men dårlig kvalitet på pelsen likevel, så kommer til å klippe han ned igjen, også fordi han har fått noe utslett ved halen, så vi kan lettere behandle dette.

Ellers så skal han ta stingene på mandag, og ta en ny blodprøve for å måle blodverdien hans.

Så håper på mange år med frisk og fin hund nå, føler at vi har fortjent dette nå ;)

Har sendt alle papirer og regninger og journaler til hun som tabbet seg ut med kastereringen hans, og hun har sendt de til videre behandling til sitt forsikringselskap. Det vil ta endel uker, litt synd fordi jeg hadde ikke akkurat 23.000 i baklomma som jeg betalte med ;) Har husleie og regninger som må vente...

men viktigste er at Mike er på god vei til å bli helt fin igjen, mye må trener på og kondisen må bygges rolig oppover igjen. Gleder meg så mye til vi kan dra på stranda på kvelden og bade igjen ;)

Jiisus - 23000,- stakkars deg........

Men vanligvis så går sånne ting fort i forsikringsselskapene faktisk - med agria tok det to dager bare til vi hadde pengene på konto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jiisus - 23000,- stakkars deg........

Men vanligvis så går sånne ting fort i forsikringsselskapene faktisk - med agria tok det to dager bare til vi hadde pengene på konto

Hehe, ble endel penger ja, med får siste regning nå på mandagen, så det blir godt. Dyr kasterering ble dette, men nå er han på god vei til å bli frisk.

Vurerer å klippe han ned igjen nå, men litt usikker pga pelsen beskytter jo litt for varmen, men han har fortsatt utrolig mye underull, og han har fått noe utslett, på hele bakparten, og ser litt dumt ut hvis jeg klipper halve Mike bare ;)

Men vil jo ikke klippe han hvis han skal slite mer med varmen i sommer...

Nå ser det endelig ut til at alt går Mike og min sin vei! Han har fjernet stingene i dag, og tatt noen prøver som vi får svar på litt senere i dag. Han er ganske aktiv om dagen, og han skremte skiten av folkene på venteværelset i sta, gode gamle Mike ;) Nå kan vi endelig begynne å gå litt lenger turer med han, og de sa at han kunne få bestemme litt selv hva han orket. Må gradvis få opp kondisen hans. Så tenkte vi skulle dra ut å svømme litt i kveld, tror det skal være bra for musklene hans også, så får han avkjølt seg litt i samme slengen. Han skal gå med Body`n i 2 dager til, så er han fri for å ha på seg masse rare ting ;) Er så glad dette er over nå, for dette har virkelig vært ille. Mike har bevis at han er en fighter og gir ikke opp.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...