Jump to content
Hundesonen.no

Vil forby kjæledyr for narkomane


Wanderlust

Recommended Posts

Er det bare jeg som tror at de pengene de får går ikke til mat og stell til hundene?

Nei, som det fremgår av artikkelen, så er det vel akkurat det det blir stilt spørsmål ved. Synes uansett at hverken barn eller dyr, skal bli "utsatt" for rusede personer. Det gjelder forøvrig alle typer rus, også alkahol.

Link to comment
Share on other sites

Den er veldig vanskelig, den der. Jeg tror faktisk hunder kan ha det veldig godt hos rusmisbrukere. De får ofte veldig god miljøtrening, og hunden kan gjøre at rusmisbrukeren holder seg "ovenpå" eller hva jeg skal si. Altså at rusmisbrukeren har hunden, føler h*n at h*n faktisk har et ansvar, noen å ta vare på osv. Denne følelsen kan være ganske avgjørende, og gi rusmisbrukeren en større grunn til å ikke gi opp helt, til å leve litt mer ordentlig...

Selvsagt fins det nok tilfeller hvor hundene ikke har det så godt som de kunne ha hatt det, men da får man heller gå inn i disse tilfellene og gi råd evt advarsler, og om tilstanden ikke forbedres - gi hunden et annet hjem.

Det flotteste (både mentalt og utseendemessig) rottweileren jeg har møtt hadde en rusmisbruker som eier.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er enig at det bør forbys. Dyrenes ve og vel bør gå først i slike tilfeller...

Hva er en rusmisbruker da? Det er svært mange rusmisbrukere i landets ledende stillinger etc. Skal de forbys familiehund? Hvor skal grensene gå? Og hvilken forutsetning har man når man sier at ingen rusmisbrukere skal få ha hund?

Link to comment
Share on other sites

HVEM eller HVA er egentlig en narkoman?

Det er faktisk ikke bare slike som står nede og tigger i sentrum - de aller aller fleste er helt "vanlige" og normale mennesker som du møter på bussen/i korpset, et forelder til en kompis, en kollega på jobben, drosjesjåfføren, etc, etc.

Skal man da altså automatisk bli fratatt retten å ha dyr hvis man søker hjelp for f.eks. misbruk av sovemiddel, smertestillende eller alkohol?

Jeg kjenner riktig dyktige folk som har enkelte problemer med rusmiddel, men de har likevel familie, hus og hjem, en jobb og er helt klart like gode hundeeiere som hvem som helst annen.

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Nå er det faktisk sånn at det avisene skriver stemmer ikke alltid. Det gis IKKE ekstra stønad til forsørging av dyr hverken fra sosial kontoret eller arbeids/ trygdekontoret (NAV).

Hvem er vi til å sitte på vår høye hest og dømme andre?

Link to comment
Share on other sites

Blir HELT umulig å vurdere - fordi det, som mange har pekt på, vil kunne variere så mye.

Ifølge hele artikkelen, som ikke ligger ute på nett men bare er i avisen, så FÅR rusmisbrukere en "viss støtte" til dyrehold. Påstanden er at deres dyrehold har "eksplodert" de senere årene, etter at dette ble praksis. Avisen har vært i kontakt med ulike instanser, og dette later til å bli stående, så kanskje dette er relativt nytt?

Dyrebeskyttelsen lokalt i Kristiansand vil for eksempel erstatte pengeutbetaling med for eksempel kuponger som kun skal brukes til dyremat.

I Sogn og Fjordane hevder de å ha tatt seg av 15 hunder og 30 katter det siste året som har vært vanskjøttet av rusmisbrukere, og at noen har dødd.

Mattilsynet erkjenner problemet, men vil ikke ha forbud mot dyrehold for rusmisbrukere ELLER krav om sertifikat for alle dyreeiere. Det man derimot ser som best, er å skjerpe tilsynet med dyrehold generelt. Man arbeider faktisk med å få til et mer risikobasert dyretilsyn, der narkomane kan peke seg ut som risikogruppe. Mattilsynet vil ha politiet mer på banen, politiet i Oslo melder for eksempel sjelden fra om dyr utsatt for vanskjøtsel som følge av rusmisbruk.

Og også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon vil ha skjerpede kontrolltiltak for dyrehold, heller enn å sette inn spesielle tiltak mot rusmisbrukende dyreeiere.

Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Link to comment
Share on other sites

Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Barnevernet der jeg er i praksis har meldt fra om vanskjøtsel av dyr i familier de er inne i opptil flere ganger. Både når det kommer til kjæledyr og husdyr som sau f.eks. De ønsker nesten og at mattilsynet skal ha meldeplikt til dem og i saker de er inne i som omhandler vanskjøtsel der det også er barn. For de ser gang på gang at der det er grov vanskjøtsel av dyr også er behov for tiltak for barna i samme familie.

Om det gis stønad eller ikke tror jeg er mer en vurderingssak fra sosialetaten enn enn vanlig regel. Om de vurderer dyreholdet som viktig for personen for å komme seg ovenpå og bli selvhjulpen igjen så gir de nok ut støtte til det. Vet om et eksempel nordfra om at sosialkontoret ga støtte til en for å kjøpe seg hund og. Det er noen år siden, men det har altså blitt gjort.

Link to comment
Share on other sites

Rusmisbrukere skal ikke fratas dyr bare fordi de er rusmisbrukere. Vi har en lov om hvordan et dyr skal behandles, og selvfølgelig skal denne loven gjelde alle uavhengig av livssituasjon. Hvis en rusmisbruker ivaretar dyret, skal selvfølgelig ingen legge seg opp i det.

I Oslo har jeg sett overraskende få underernærte hunder, det kan hende det er helt tilfeldig. Det finnes helt klart en del tilfeller med "uheldig" hundehold, men det gjør det overalt og man skal være forsiktig med å stemple en hel gruppe mennesker som udyktige til å ha dyr. Loven er lik for alle, vi må bare bli flinkere til å bruke den i praksis.

Husker spesielt èn gang på Karl Johan. En mann stod og ba om penger, han var tynnkledd og det var iskaldt i lufta. Ved siden av seg hadde han en Cockerlignende hund- en glad og sunn hund - MED bobledekken.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner flere eldre/yngre rusmisbrukere personlig,og jeg vet at disse er så knyttet til dyrene sine og tar så godt vare på dem at jeg blir varm av å se på.

Hundene deres er sosiale og veltilpassede.De har dem sjeldent i bånd,men har likevel full kontroll på dem.(ikke at de ikke burdte ha dem i bånd oftere,men nå er det nå sånn)

De svinser rundt dem og har god kontakt med eier,stikker ikke å plager andre folk og hunder.

Ikke er de underernærte eller skitne heller.De virker lykkelige,og er sjeldent alene hjemme.

Det er mennesker dette også..og selv om de ruser seg betyr ikke det at de ikke klarer å ta vare på hundene sine.De er ofte flere som hjelper til å ta vare på hundene i "gjengen"..

Dersom eier skal reise eller noe så får hunden pass av folk den vandrer daglig sammen med.

Jeg synes det er grovt å nekte mennesker hund fordi de har et rusproblem.Men det finnes selvsagt forskjell på mennesker.Noen er hardbarka narkiser som denger bikkja og hisser den på andre som beskyttelse.Dette er noe man må se an.Ofte gjelder dette ungdommer,helst de som ikke ser narkomane ut.

Jeg har uansett tilgode å se en redd og aggressiv hund hos en alkoholiker/misbruker...Jeg snakker med disse menneskene fordi jeg bryr meg om dem.I løpet av en 8 års periode har jeg blitt kjent med mesteparten av dem i Stavanger by,og de har noen fantastisk flotte og sosiale hunder...

Hvis man tar seg bryet med å snakke med disse menneskene så opplever man at de er morsomme,koselige,sårbare,hjertelige og alt det som mennesker burdte være.

Ofte har jeg følt at disse menneskene blir sett skjevt på uten grunn.

Hvorfor dømme dem fordi de er skitne?Ja..de ser sløve og rare ut..Og litt rare er de og..men ofte på en koselig måte.Og de går faktisk til veterinæren når det er nødvendig.

De er glad i hundene sine og hundene er tydelig glad i dem.Det er nærmest "voldtekt" og frata dem retten til dyr.

På hvilket grunnlag?

HVEM kan sitte å si at de ikke tar vare på hundene og at hundene har det vondt?

Er det de som bare har sett misbrukerne,og aldri snakket med dem?

De som synes de lukter vondt og ser rare ut?

De som opplever en og aen truende idiot som er full?

Jeg kans elfølgelig bare snakke for dem jeg kjenner...hadde noen fratatt dem hundene sine så ville jeg blitt rasende.

Link to comment
Share on other sites

Som flere har nevnt, så må man se enkeltsakene, og ikke dra en hel gruppe mennesker over en kam. Narkomane spenner seg faktisk fra de som lever på gata til folk i ledende stillinger i store konserner. Så hvor skal man trekke grensa for at en person er "nok narkoman" til å bli fratatt/nekta kjæledyr?

Og ja. De bruker faktisk penger på hundene sine. Mange setter hunden først uansett. De ligger selv og sover på bare bakken, så lenge hunden har noe varmt å ligge på/ha rundt seg. Hundene der er sjeldent radmagre. De er sosiale, trivelige og ekstremt veltilpassa bymiljøet. Og disse hundene får faktisk være med eierne sine 24/7. Det finnes selvfølgelig saker der dyrene ikke blir tatt skikkelig vare på, men det gjøres det faktisk i alle samfunnlag.

Hvem er vi som kan sitte og dømme disse personene som en gruppe uten å ha sett enkeltsakene?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Har jobbet noe med narkomane, og i min erfaring er hunder en positiv ting for de, noen å "snakke"/"være" med, stelle med og noe å ta ansvar for... Jeg tror hunder hjelper mange og komme tilbake til virkligheten og gjør de klare til å ta ansvar for eget liv.

Skrekk-stereotypen om narkomane med 10 rottweilere og 1 pitbull i bånd for å skaffe penger hører til i tegneserier, de fleste narkomane er utrolig hygglige folk som bare vil godt men har det litt vansklig med livet sitt og trenger noen å støtte seg til.

Meget godt skrevet Inustaff, kjenner til en uteligger som eier 15 husky's /andre "polarhunder" og ikke en eneste av dem er underernært selv om han selv går i dårlige klær og bor i en campingvogn, han elsker dyrene sine og tar godt vare på dem, helt fantastisk.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Som di fleste andre..

Det er vanskelig å vurdere... :)

Jeg vet forresten om en mann..

Som bor der jeg er fra..

Han er narkoman..og han har i tillegg ei schæfer-tispe..

Og.. Den tispen er sååå pen !

Hun er bare kjempeflott ;)

Såå stolt der hun går med eiern sin ;)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...