Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan være solidarisk her?


henrikke

Recommended Posts

Her er situasjonen : ute med hunden i bånd, plystre plystre, ren idyll. I en hage bortenfor hagen jeg passerer er det en løs hund , og det er ikke gjerde mellom disse eiendommene.

De får øyenkontakt og den lille hvite løse stormer mot oss i en blanding av hvem er du og pell deg vekk.Den lille og Henrik møtes og den lille hvite sier i fra hvor ufint det er for oss å gå i denne gaten, så komm ikke her..

henrik bare logrer, :icon_fun: :icon_fun:

i hagen bortenfor hagen står en eier og roper med varierende stemmehøyde, men den lille hvite er giret på eiendomsrettensprinsipper og viser svært blandede signaler.ingen fare for at de skal barke i hop, nei.Det er neste like før de bryter ut i lek!( sånn rent bortsett fra at Henrik ikke leker -av prinsipp.. :rolleyes::D

Eier kauker videre .

skal man

A) bli stående til eier kommer ,eller hunden går lei

B) følge hunden hjem over hagen tilhagen bortenfor?

C) bare gå og risikere at den lille hvite følger etter?

hvordan hjelpe eier å få inn sin hund? Det kan o vikre provoserende og bare bli stående også, sånn edda bædda, liksom..

Vi gikk etter et halvt minutt eller så vi, den lille hvite fulgte etter en stund, faktisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer bort en hund til oss, og eieren tydeligvis ikke makter å få kontroll på den, prøver jeg å få tak i hunden/hjelpe eieren med å få hunden i bånd igjen. Jeg stopper i alle fall opp sånn at eieren kan komme bort og hente hunden selv.

Jeg har faktisk opplevd en gang at Tinka var løs på festningsområdet i byen da det kom forbi en jogger med en berner. Tinka var et år gammel og innkallinga var nok ikke super, så hun styrtet etter og ble med på joggetur. Mannen var fullt klar over at Tinka hang i hælene på hunden hans, men han viste ingen tegn til å hjelpe meg med å få tak i Tinka, og vips var de rundt en sving og bortevekk. Joda, jeg burde sikkert ikke ha hatt hunden min løs der når jeg tydeligvis ikke kunne få tak i henne da det kom en hund forbi, men jeg opplevde det allikevel som veldig ekkelt at mannen ikke en gang senket farten så jeg kunne komme løpende etter å få tak i henne. Det er ikke spesielt festlig å gå i ti minutter i et fremmed nabolag like ved midtbyen og ikke ha noe som helst aning om hvor hunden din er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal man

A) bli stående til eier kommer ,eller hunden går lei

B) følge hunden hjem over hagen tilhagen bortenfor?

C) bare gå og risikere at den lille hvite følger etter?

hvordan hjelpe eier å få inn sin hund? Det kan o vikre provoserende og bare bli stående også, sånn edda bædda, liksom..

Vi gikk etter et halvt minutt eller så vi, den lille hvite fulgte etter en stund, faktisk..

Jeg velger A de første sekundene. Gir ikke eier antydning til å komme og hente pelsen rimelig raskt, så går jeg. Altså, A eller C. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A pleier jeg å velge.

Ellers hadde jeg et lignende møte som det wesminster forteller om. Var på hundetreff, og så kom det noen fyrer med flere hunder. Alle var løse, og Tulla. Jeg skulle vel til å ta Tulla i bånd, hvor jeg da fikk høre fra disse fyrene at det ikke var nødvendig, hunder skulle få gå løse, det var så bra osv osv. Jaja, hundene lekte litt, men plutselig hadde folkene bestemt seg for å gå videre. Tulla syns de hundene var gøy, og vips var hun borte vekk. Jeg begynte å småløpe etter, ropte litt på Tulla (som da også var ung og syns disse nye store hundene var mer gøy enn meg). Folkene snudde seg og så at jeg prøvde å få kontakt med hunden min, men de bare fortsatte..! :shocked: Møtte folkene på flere hundetreff, og etter det første møtet tar jeg alltid Tulla i bånd etter at de har fått hilst, eller før, alt etter som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Terrier også sier - A de første sekundene, deretter C. Eier må vise et VISST initiativ, for at jeg skal gidde å bli stående der... det er jo eiers egen manglende kontroll og oversikt som skaper hele situasjonen, og hvorfor er ikke hunden i bånd eller bak et gjerde liksom?

Om den følger etter... så er det eiers problem, forutsatt at vi ikke snakker E18, men det virket jo mer som villastrøk?

Det samme gjelder situasjoner som Wesminster og Tulla beskriver; er det en eier som faktisk virkelig PRØVER å kalle inn hunden sin, og som gjør en normal innsats - ikke bare roper litt halvhjertet og blir stående halvoppmerksomt igjen - så kan jeg være litt grei og vente. Men ikke lenger enn litt; at eier håper hunden vil snu etter at den har fulgt etter oss 200-400 meter, det blir litt drøyt, og hvis eier da ikke kommer, så går vi.

Men jeg tar ofte en liten jagings på hunden jeg... Går mellom den og mine egne, og sier litt bestemt "gå hjem". Og siden mine hunder i grunnen er nokså enig med meg i det, så er ikke situasjonen lenger særlig innbydende, så det pleier å hjelpe.

Det er jo noe i det da - at dersom man møter en løs hund som ikke er en liten valp, så forventer man en viss innkalling/kontroll. Dersom eier er rask til å forklare at han eller hun sliter, og spør om sin hund kan være litt løs sammen med mine, så er det en annen sak - da bistår vi gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først A, dersom hunden ikke stikker tilbake til eieren velger jeg stort sett bare å gå rolig videre, men ikke fortere enn at eier kan ta meg igjen. Altså C hvis ikke A funker. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å bruke min tid på å fange en annen hund, mens eieren bare ser på. Selvfølgelig ser jeg an situasjonen, hvis eieren er på vei eller tar initiativ til å få tak i hunden; da venter jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har vært borti det der et par ganger. Jeg stopper opp og venter og ser hva som skjer. Venter å ser om eieren kommer. Hvis eieren ikke kommer, eller bare står der, begynner jeg å gå. Hvis den andre hunden følger etter meg et stykke stopper jeg og venter på eieren. (som mest sannynlig har fått på seg støvlene og kommer). Jeg har nok med min egen hund og har bare to hender. Men hovedsaklig er det ikke mitt problem at hunden er løs, så jeg vil nok mest sannynlig bare gå videre hvis ingenting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å vente noen sekunder ( A ). Om eier ikke kommer og henter hunden sin, så går jeg bare videre. Som de andre sier, eier må selv gjøre et forsøk på å hente hunden, ikke bare stå et annet sted og rope på måfå, for da går jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter ei stund i de fleste situasjoner, kommer eier gående står jeg og venter, blir eieren stående som et annet naut å gaule 100meter unna så synd for dem, for da får de oppleve mitt dårlige ordforråd, er det noe jeg hater så er det ukontrollerte lausbikkjer.(Legger til at dette gjelder her jeg bor hvor det er båndtvang hele året!) Eller så går jeg avgårdet, om bikkja følger etter så får det bli eiers problem, og de skal nok få jogge seg svette før de får tak i den igjen :D

Det er dog et par individer med null hjerne som alltid har sine bikkjer løs, og til tross for tilsnakk(både på en pen måte og en litt mindre pen måte) fortsetter å ha bikkjene løs, når jeg møter disse så stopper jeg aldri opp, jeg går resolutt avgårdet i høyt tempo med et djevelsk smil om munnen mens bikkja dems springer etter med eier i hælene, de roper gjerne til meg at jeg må stoppe osv, noe jeg ikke gjør.

Og ja, jeg ler rått etterpå :)

Jeg syns ikke det er andres ansvar og hjelpe eier på dette området, annet enn å stoppe og vente en stund til de får tak i hunden. Jeg starter aldri å prøve å fange andres hunder, det er da ikke mitt ansvar å holde styr på noe annet enn mitt eget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli stående til jeg får bekreftet at den lille hvite alldeles ikke har tenkt å komme hjem til mor/far, for så å brumme noen gloser om idiotiske mennesker uten kontroll på hverken gjerdet (som ikke var der) eller hunden sin, og til slutt C: gå avgårde mens jeg prøver å forhindre at labbisen spiser den lille hvite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det er slik at en hund kommer stormende bort til oss eller suser i veien uten at jeg ser eier men veit hvor den hører til går jeg bort til der hunden bor, ringer på og ja, sier at hunden surra rundt i veikanten og jeg var redd den skulle bli påkjørt. hadde eier derimot vært innen synsvidde hadde jeg bare stått og venta, så kunne eier kommet å hentet hunden selv, er ikke mitt ansvar å levere den tilbake. tror ikke jeg ville gått, da sjansen er stor for at hunden følger etter iallefall et stykke, muligens prøvd å gått bestemt av gårde uten å bry meg om hunden et lite stykke og heller gå tilbake igjen hvis hunden bare blir følgenes etter.

jeg ville ikke prøvd å fange hunden for eier, selv ser jeg på det som en stor uting at folk griper etter og prøver å fange inne andres hunder, selv om det bare er for å hjelpe. så lenge man ikke kjenner hunden veit man ikke åssen den reagerer på at en ukjent plutselig kaster seg over den.. så sålenge det ikke er liv om å gjøre så syns jeg ingenting om det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...