Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan være solidarisk her?


henrikke

Recommended Posts

Her er situasjonen : ute med hunden i bånd, plystre plystre, ren idyll. I en hage bortenfor hagen jeg passerer er det en løs hund , og det er ikke gjerde mellom disse eiendommene.

De får øyenkontakt og den lille hvite løse stormer mot oss i en blanding av hvem er du og pell deg vekk.Den lille og Henrik møtes og den lille hvite sier i fra hvor ufint det er for oss å gå i denne gaten, så komm ikke her..

henrik bare logrer, :icon_fun: :icon_fun:

i hagen bortenfor hagen står en eier og roper med varierende stemmehøyde, men den lille hvite er giret på eiendomsrettensprinsipper og viser svært blandede signaler.ingen fare for at de skal barke i hop, nei.Det er neste like før de bryter ut i lek!( sånn rent bortsett fra at Henrik ikke leker -av prinsipp.. :rolleyes::D

Eier kauker videre .

skal man

A) bli stående til eier kommer ,eller hunden går lei

B) følge hunden hjem over hagen tilhagen bortenfor?

C) bare gå og risikere at den lille hvite følger etter?

hvordan hjelpe eier å få inn sin hund? Det kan o vikre provoserende og bare bli stående også, sånn edda bædda, liksom..

Vi gikk etter et halvt minutt eller så vi, den lille hvite fulgte etter en stund, faktisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer bort en hund til oss, og eieren tydeligvis ikke makter å få kontroll på den, prøver jeg å få tak i hunden/hjelpe eieren med å få hunden i bånd igjen. Jeg stopper i alle fall opp sånn at eieren kan komme bort og hente hunden selv.

Jeg har faktisk opplevd en gang at Tinka var løs på festningsområdet i byen da det kom forbi en jogger med en berner. Tinka var et år gammel og innkallinga var nok ikke super, så hun styrtet etter og ble med på joggetur. Mannen var fullt klar over at Tinka hang i hælene på hunden hans, men han viste ingen tegn til å hjelpe meg med å få tak i Tinka, og vips var de rundt en sving og bortevekk. Joda, jeg burde sikkert ikke ha hatt hunden min løs der når jeg tydeligvis ikke kunne få tak i henne da det kom en hund forbi, men jeg opplevde det allikevel som veldig ekkelt at mannen ikke en gang senket farten så jeg kunne komme løpende etter å få tak i henne. Det er ikke spesielt festlig å gå i ti minutter i et fremmed nabolag like ved midtbyen og ikke ha noe som helst aning om hvor hunden din er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal man

A) bli stående til eier kommer ,eller hunden går lei

B) følge hunden hjem over hagen tilhagen bortenfor?

C) bare gå og risikere at den lille hvite følger etter?

hvordan hjelpe eier å få inn sin hund? Det kan o vikre provoserende og bare bli stående også, sånn edda bædda, liksom..

Vi gikk etter et halvt minutt eller så vi, den lille hvite fulgte etter en stund, faktisk..

Jeg velger A de første sekundene. Gir ikke eier antydning til å komme og hente pelsen rimelig raskt, så går jeg. Altså, A eller C. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A pleier jeg å velge.

Ellers hadde jeg et lignende møte som det wesminster forteller om. Var på hundetreff, og så kom det noen fyrer med flere hunder. Alle var løse, og Tulla. Jeg skulle vel til å ta Tulla i bånd, hvor jeg da fikk høre fra disse fyrene at det ikke var nødvendig, hunder skulle få gå løse, det var så bra osv osv. Jaja, hundene lekte litt, men plutselig hadde folkene bestemt seg for å gå videre. Tulla syns de hundene var gøy, og vips var hun borte vekk. Jeg begynte å småløpe etter, ropte litt på Tulla (som da også var ung og syns disse nye store hundene var mer gøy enn meg). Folkene snudde seg og så at jeg prøvde å få kontakt med hunden min, men de bare fortsatte..! :shocked: Møtte folkene på flere hundetreff, og etter det første møtet tar jeg alltid Tulla i bånd etter at de har fått hilst, eller før, alt etter som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Terrier også sier - A de første sekundene, deretter C. Eier må vise et VISST initiativ, for at jeg skal gidde å bli stående der... det er jo eiers egen manglende kontroll og oversikt som skaper hele situasjonen, og hvorfor er ikke hunden i bånd eller bak et gjerde liksom?

Om den følger etter... så er det eiers problem, forutsatt at vi ikke snakker E18, men det virket jo mer som villastrøk?

Det samme gjelder situasjoner som Wesminster og Tulla beskriver; er det en eier som faktisk virkelig PRØVER å kalle inn hunden sin, og som gjør en normal innsats - ikke bare roper litt halvhjertet og blir stående halvoppmerksomt igjen - så kan jeg være litt grei og vente. Men ikke lenger enn litt; at eier håper hunden vil snu etter at den har fulgt etter oss 200-400 meter, det blir litt drøyt, og hvis eier da ikke kommer, så går vi.

Men jeg tar ofte en liten jagings på hunden jeg... Går mellom den og mine egne, og sier litt bestemt "gå hjem". Og siden mine hunder i grunnen er nokså enig med meg i det, så er ikke situasjonen lenger særlig innbydende, så det pleier å hjelpe.

Det er jo noe i det da - at dersom man møter en løs hund som ikke er en liten valp, så forventer man en viss innkalling/kontroll. Dersom eier er rask til å forklare at han eller hun sliter, og spør om sin hund kan være litt løs sammen med mine, så er det en annen sak - da bistår vi gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først A, dersom hunden ikke stikker tilbake til eieren velger jeg stort sett bare å gå rolig videre, men ikke fortere enn at eier kan ta meg igjen. Altså C hvis ikke A funker. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å bruke min tid på å fange en annen hund, mens eieren bare ser på. Selvfølgelig ser jeg an situasjonen, hvis eieren er på vei eller tar initiativ til å få tak i hunden; da venter jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har vært borti det der et par ganger. Jeg stopper opp og venter og ser hva som skjer. Venter å ser om eieren kommer. Hvis eieren ikke kommer, eller bare står der, begynner jeg å gå. Hvis den andre hunden følger etter meg et stykke stopper jeg og venter på eieren. (som mest sannynlig har fått på seg støvlene og kommer). Jeg har nok med min egen hund og har bare to hender. Men hovedsaklig er det ikke mitt problem at hunden er løs, så jeg vil nok mest sannynlig bare gå videre hvis ingenting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å vente noen sekunder ( A ). Om eier ikke kommer og henter hunden sin, så går jeg bare videre. Som de andre sier, eier må selv gjøre et forsøk på å hente hunden, ikke bare stå et annet sted og rope på måfå, for da går jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter ei stund i de fleste situasjoner, kommer eier gående står jeg og venter, blir eieren stående som et annet naut å gaule 100meter unna så synd for dem, for da får de oppleve mitt dårlige ordforråd, er det noe jeg hater så er det ukontrollerte lausbikkjer.(Legger til at dette gjelder her jeg bor hvor det er båndtvang hele året!) Eller så går jeg avgårdet, om bikkja følger etter så får det bli eiers problem, og de skal nok få jogge seg svette før de får tak i den igjen :D

Det er dog et par individer med null hjerne som alltid har sine bikkjer løs, og til tross for tilsnakk(både på en pen måte og en litt mindre pen måte) fortsetter å ha bikkjene løs, når jeg møter disse så stopper jeg aldri opp, jeg går resolutt avgårdet i høyt tempo med et djevelsk smil om munnen mens bikkja dems springer etter med eier i hælene, de roper gjerne til meg at jeg må stoppe osv, noe jeg ikke gjør.

Og ja, jeg ler rått etterpå :)

Jeg syns ikke det er andres ansvar og hjelpe eier på dette området, annet enn å stoppe og vente en stund til de får tak i hunden. Jeg starter aldri å prøve å fange andres hunder, det er da ikke mitt ansvar å holde styr på noe annet enn mitt eget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli stående til jeg får bekreftet at den lille hvite alldeles ikke har tenkt å komme hjem til mor/far, for så å brumme noen gloser om idiotiske mennesker uten kontroll på hverken gjerdet (som ikke var der) eller hunden sin, og til slutt C: gå avgårde mens jeg prøver å forhindre at labbisen spiser den lille hvite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det er slik at en hund kommer stormende bort til oss eller suser i veien uten at jeg ser eier men veit hvor den hører til går jeg bort til der hunden bor, ringer på og ja, sier at hunden surra rundt i veikanten og jeg var redd den skulle bli påkjørt. hadde eier derimot vært innen synsvidde hadde jeg bare stått og venta, så kunne eier kommet å hentet hunden selv, er ikke mitt ansvar å levere den tilbake. tror ikke jeg ville gått, da sjansen er stor for at hunden følger etter iallefall et stykke, muligens prøvd å gått bestemt av gårde uten å bry meg om hunden et lite stykke og heller gå tilbake igjen hvis hunden bare blir følgenes etter.

jeg ville ikke prøvd å fange hunden for eier, selv ser jeg på det som en stor uting at folk griper etter og prøver å fange inne andres hunder, selv om det bare er for å hjelpe. så lenge man ikke kjenner hunden veit man ikke åssen den reagerer på at en ukjent plutselig kaster seg over den.. så sålenge det ikke er liv om å gjøre så syns jeg ingenting om det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...