Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan være solidarisk her?


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

Her er situasjonen : ute med hunden i bånd, plystre plystre, ren idyll. I en hage bortenfor hagen jeg passerer er det en løs hund , og det er ikke gjerde mellom disse eiendommene.

De får øyenkontakt og den lille hvite løse stormer mot oss i en blanding av hvem er du og pell deg vekk.Den lille og Henrik møtes og den lille hvite sier i fra hvor ufint det er for oss å gå i denne gaten, så komm ikke her..

henrik bare logrer, :icon_fun: :icon_fun:

i hagen bortenfor hagen står en eier og roper med varierende stemmehøyde, men den lille hvite er giret på eiendomsrettensprinsipper og viser svært blandede signaler.ingen fare for at de skal barke i hop, nei.Det er neste like før de bryter ut i lek!( sånn rent bortsett fra at Henrik ikke leker -av prinsipp.. :rolleyes::D

Eier kauker videre .

skal man

A) bli stående til eier kommer ,eller hunden går lei

B) følge hunden hjem over hagen tilhagen bortenfor?

C) bare gå og risikere at den lille hvite følger etter?

hvordan hjelpe eier å få inn sin hund? Det kan o vikre provoserende og bare bli stående også, sånn edda bædda, liksom..

Vi gikk etter et halvt minutt eller så vi, den lille hvite fulgte etter en stund, faktisk..

Skrevet

Hvis det kommer bort en hund til oss, og eieren tydeligvis ikke makter å få kontroll på den, prøver jeg å få tak i hunden/hjelpe eieren med å få hunden i bånd igjen. Jeg stopper i alle fall opp sånn at eieren kan komme bort og hente hunden selv.

Jeg har faktisk opplevd en gang at Tinka var løs på festningsområdet i byen da det kom forbi en jogger med en berner. Tinka var et år gammel og innkallinga var nok ikke super, så hun styrtet etter og ble med på joggetur. Mannen var fullt klar over at Tinka hang i hælene på hunden hans, men han viste ingen tegn til å hjelpe meg med å få tak i Tinka, og vips var de rundt en sving og bortevekk. Joda, jeg burde sikkert ikke ha hatt hunden min løs der når jeg tydeligvis ikke kunne få tak i henne da det kom en hund forbi, men jeg opplevde det allikevel som veldig ekkelt at mannen ikke en gang senket farten så jeg kunne komme løpende etter å få tak i henne. Det er ikke spesielt festlig å gå i ti minutter i et fremmed nabolag like ved midtbyen og ikke ha noe som helst aning om hvor hunden din er...

Skrevet
skal man

A) bli stående til eier kommer ,eller hunden går lei

B) følge hunden hjem over hagen tilhagen bortenfor?

C) bare gå og risikere at den lille hvite følger etter?

hvordan hjelpe eier å få inn sin hund? Det kan o vikre provoserende og bare bli stående også, sånn edda bædda, liksom..

Vi gikk etter et halvt minutt eller så vi, den lille hvite fulgte etter en stund, faktisk..

Jeg velger A de første sekundene. Gir ikke eier antydning til å komme og hente pelsen rimelig raskt, så går jeg. Altså, A eller C. :D

Skrevet

A pleier jeg å velge.

Ellers hadde jeg et lignende møte som det wesminster forteller om. Var på hundetreff, og så kom det noen fyrer med flere hunder. Alle var løse, og Tulla. Jeg skulle vel til å ta Tulla i bånd, hvor jeg da fikk høre fra disse fyrene at det ikke var nødvendig, hunder skulle få gå løse, det var så bra osv osv. Jaja, hundene lekte litt, men plutselig hadde folkene bestemt seg for å gå videre. Tulla syns de hundene var gøy, og vips var hun borte vekk. Jeg begynte å småløpe etter, ropte litt på Tulla (som da også var ung og syns disse nye store hundene var mer gøy enn meg). Folkene snudde seg og så at jeg prøvde å få kontakt med hunden min, men de bare fortsatte..! :shocked: Møtte folkene på flere hundetreff, og etter det første møtet tar jeg alltid Tulla i bånd etter at de har fått hilst, eller før, alt etter som.

Skrevet

Som Terrier også sier - A de første sekundene, deretter C. Eier må vise et VISST initiativ, for at jeg skal gidde å bli stående der... det er jo eiers egen manglende kontroll og oversikt som skaper hele situasjonen, og hvorfor er ikke hunden i bånd eller bak et gjerde liksom?

Om den følger etter... så er det eiers problem, forutsatt at vi ikke snakker E18, men det virket jo mer som villastrøk?

Det samme gjelder situasjoner som Wesminster og Tulla beskriver; er det en eier som faktisk virkelig PRØVER å kalle inn hunden sin, og som gjør en normal innsats - ikke bare roper litt halvhjertet og blir stående halvoppmerksomt igjen - så kan jeg være litt grei og vente. Men ikke lenger enn litt; at eier håper hunden vil snu etter at den har fulgt etter oss 200-400 meter, det blir litt drøyt, og hvis eier da ikke kommer, så går vi.

Men jeg tar ofte en liten jagings på hunden jeg... Går mellom den og mine egne, og sier litt bestemt "gå hjem". Og siden mine hunder i grunnen er nokså enig med meg i det, så er ikke situasjonen lenger særlig innbydende, så det pleier å hjelpe.

Det er jo noe i det da - at dersom man møter en løs hund som ikke er en liten valp, så forventer man en viss innkalling/kontroll. Dersom eier er rask til å forklare at han eller hun sliter, og spør om sin hund kan være litt løs sammen med mine, så er det en annen sak - da bistår vi gjerne.

Skrevet

Først A, dersom hunden ikke stikker tilbake til eieren velger jeg stort sett bare å gå rolig videre, men ikke fortere enn at eier kan ta meg igjen. Altså C hvis ikke A funker. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å bruke min tid på å fange en annen hund, mens eieren bare ser på. Selvfølgelig ser jeg an situasjonen, hvis eieren er på vei eller tar initiativ til å få tak i hunden; da venter jeg.

Skrevet

Tja, har vært borti det der et par ganger. Jeg stopper opp og venter og ser hva som skjer. Venter å ser om eieren kommer. Hvis eieren ikke kommer, eller bare står der, begynner jeg å gå. Hvis den andre hunden følger etter meg et stykke stopper jeg og venter på eieren. (som mest sannynlig har fått på seg støvlene og kommer). Jeg har nok med min egen hund og har bare to hender. Men hovedsaklig er det ikke mitt problem at hunden er løs, så jeg vil nok mest sannynlig bare gå videre hvis ingenting skjer.

Skrevet

Jeg pleier å vente noen sekunder ( A ). Om eier ikke kommer og henter hunden sin, så går jeg bare videre. Som de andre sier, eier må selv gjøre et forsøk på å hente hunden, ikke bare stå et annet sted og rope på måfå, for da går jeg.

Skrevet

Jeg venter ei stund i de fleste situasjoner, kommer eier gående står jeg og venter, blir eieren stående som et annet naut å gaule 100meter unna så synd for dem, for da får de oppleve mitt dårlige ordforråd, er det noe jeg hater så er det ukontrollerte lausbikkjer.(Legger til at dette gjelder her jeg bor hvor det er båndtvang hele året!) Eller så går jeg avgårdet, om bikkja følger etter så får det bli eiers problem, og de skal nok få jogge seg svette før de får tak i den igjen :D

Det er dog et par individer med null hjerne som alltid har sine bikkjer løs, og til tross for tilsnakk(både på en pen måte og en litt mindre pen måte) fortsetter å ha bikkjene løs, når jeg møter disse så stopper jeg aldri opp, jeg går resolutt avgårdet i høyt tempo med et djevelsk smil om munnen mens bikkja dems springer etter med eier i hælene, de roper gjerne til meg at jeg må stoppe osv, noe jeg ikke gjør.

Og ja, jeg ler rått etterpå :)

Jeg syns ikke det er andres ansvar og hjelpe eier på dette området, annet enn å stoppe og vente en stund til de får tak i hunden. Jeg starter aldri å prøve å fange andres hunder, det er da ikke mitt ansvar å holde styr på noe annet enn mitt eget.

Skrevet

Bli stående til jeg får bekreftet at den lille hvite alldeles ikke har tenkt å komme hjem til mor/far, for så å brumme noen gloser om idiotiske mennesker uten kontroll på hverken gjerdet (som ikke var der) eller hunden sin, og til slutt C: gå avgårde mens jeg prøver å forhindre at labbisen spiser den lille hvite...

Skrevet

hvis det er slik at en hund kommer stormende bort til oss eller suser i veien uten at jeg ser eier men veit hvor den hører til går jeg bort til der hunden bor, ringer på og ja, sier at hunden surra rundt i veikanten og jeg var redd den skulle bli påkjørt. hadde eier derimot vært innen synsvidde hadde jeg bare stått og venta, så kunne eier kommet å hentet hunden selv, er ikke mitt ansvar å levere den tilbake. tror ikke jeg ville gått, da sjansen er stor for at hunden følger etter iallefall et stykke, muligens prøvd å gått bestemt av gårde uten å bry meg om hunden et lite stykke og heller gå tilbake igjen hvis hunden bare blir følgenes etter.

jeg ville ikke prøvd å fange hunden for eier, selv ser jeg på det som en stor uting at folk griper etter og prøver å fange inne andres hunder, selv om det bare er for å hjelpe. så lenge man ikke kjenner hunden veit man ikke åssen den reagerer på at en ukjent plutselig kaster seg over den.. så sålenge det ikke er liv om å gjøre så syns jeg ingenting om det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...