Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med narkolepsi (film)


Recommended Posts

Skrevet

For hundens del, nei, jeg vill ikke latt den leve. Tenk så utrolig frustrerende og trist både for hund og eier...Eneste "medisin" er og holde han rolig, men hvilket langvarig liv er det for en slik aktiv krabat? Det vistes jo tydelig at han virkelig kjempet mot og sovne, han ville ikke sove.

Skrevet
Syns så absolutt at de bør få leve, for de har jo ikke vondt eller noe slikt..

Men så går jo hunden glipp av mye i livet også..

Man kan være veldig plaget selv uten smerte...hadde du likt og ha narkolepsi? Du har ikke vondt, men jeg trur nok du vill ønsket deg ut av situasjonen.

Skrevet

Jeg syns virkelig ikke hunden bør få leve, men ser jo at den ikke vil sovne og kjempe imot. Det må være utrolig slitsomt for hunden. Den hadde problemer med å bevege seg, og den hunden kan aldri leve et normalt hundeliv.

Skrevet

Jeg syns at vi ikke får nok informasjon til å vurdere hvor bra eller ikke bra denne hunden har det. Det vi ikke får vite i dette klippet er hvordan han har det mellom anfallene, og hvor lang tid det går mellom dem. (Sånne reportasjer har kanskje en tendens til å overdrive litt?) Disse anfallene gjør ikke vondt, det er bare fryktelig frustrerende. Vi vet heller ikke noe om hvor kompetent oppfølging hunden har fått fra veterinæren. Det er vanskelig nok for et menneske med narkolepsi å finne kompetente leger, og det er sikkert ikke lettere for en hund. Kanskje kan den fungere om de finner frem til riktig medisinering. Men hvis det ikke er mulig å få bedre medisinering, og hunden er sånn som vi ser den på klippet mesteparten av tiden, så tror jeg nok at ville vurdert å la den få sovne inn en gang for alle.

Skrevet
Jeg syns at vi ikke får nok informasjon til å vurdere hvor bra eller ikke bra denne hunden har det. Det vi ikke får vite i dette klippet er hvordan han har det mellom anfallene, og hvor lang tid det går mellom dem. (Sånne reportasjer har kanskje en tendens til å overdrive litt?) Disse anfallene gjør ikke vondt, det er bare fryktelig frustrerende. Vi vet heller ikke noe om hvor kompetent oppfølging hunden har fått fra veterinæren. Det er vanskelig nok for et menneske med narkolepsi å finne kompetente leger, og det er sikkert ikke lettere for en hund. Kanskje kan den fungere om de finner frem til riktig medisinering. Men hvis det ikke er mulig å få bedre medisinering, og hunden er sånn som vi ser den på klippet mesteparten av tiden, så tror jeg nok at ville vurdert å la den få sovne inn en gang for alle.

Skriver under på denne..Fikk litt vondt i meg, selv om det ikke smerter hunden, så må det være utrolig frustrerende.

Skrevet

Når eierne selv sier "He's miserable. He looks like he's a prisoner in his own body... It's like "Please, help me! I'm trapped in this little furry, white jail...""

..... Da syns jeg egentlig det sier seg selv. Om det hadde vært min hund og jeg hadde sett på den at den faktisk ikke trives med å leve, og aktuelle medisineringer ikke har fungert, da ville jeg latt hunden få sovne inn en gang for alle.

Skrevet

På Stanford Uneversity i USA er det gjort en del forskning på hunder med narkolepsi. Det er en del informasjon her: Narkolepsi hos hunder

Hvorvidt hundene lider eller ikke vet jeg ikke, men jeg har en far som har sykdommen og det finnes jo ulike grader av den så alle har ikke alle symptomene. Det er ulikt fra menneske til menneske. Narkolepsi er en sykdom som det er vanskelig å finne rett medisinering på, og mange av medisinene har en del bivirkninger. Bl a gis amfetamin til en del.

Tilstanden der de bare faller ihop heter katapleksi og utlöses av fölelsesmessige påkjenninger som glede, sorg, latter,stress, redsel etc.

En person med narkolepsi er også ofte uvanlig trött - tenk deg at du ikke har sovet på flere netter.

Skrevet

Nå har jeg ikke lyd på pc'en , så jeg fikk ikke høre hva som ble sagt, og i tillegg er det litt vanskelig å bedømme utfra en(antagelig) redigert filmsnutt. Men hvis denne filmen gir et noenlunde klart bilde av hvordan hunden er og har det, så nei, da tror jeg det er best at den får slippe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...