Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


milie
 Share

Recommended Posts

  • 1 year later...
  • 2 months later...

Jeg har rottweiler fra Kimura kennel i Haugesund. Et prakteksemplar må jeg si :)

oscar3.jpg

oscar10.jpg

11April009.jpg

Her er også rasestandaren for de som vil lese den

F.C.I.- Standard nr. 147

Revidert: 19.06.2000

Opprinnelsesland: Tyskland.

Annvendelse: Ledsager, beskyttelse og tjenestehund.

F.C.I. Klassifikasjon: Gruppe 2, Schnauzer, Pincher, Molosser og Sennen.

Historikk:

Rottweileren teller med blant de eldste hunderaser. Opprinnelsen går helt tilbake til romertiden hvor den ble holdt som vakt og drivhund. De romerske legioner brakte med seg Rottweileren på sine felttog til bl.a. Germania.

I omegn rundt byen Rottweil møtte så disse hunder de lokale hunder og det fulgte en sammenblanding av rasene. Hovedoppgaven til Rottweileren ble etterhvert drift og bevoktning av storfe, og beskyttelse av sin eier og hans eiendom. Hunden fikk sitt navn etter den gamle tyske byen Rottweil; Rottweiler Medzgerhund (slakterhund).

Slakterne avlet disse hundene kun på bakgrunn av sin ytelse og anvendelighet. Slik fremkom gjennom tidens løp en utrolig vakt- og drivhund, som også fant anvendelse som trekkhund. Da man i begynnelsen av det 20.århundre søkte hunderaser for polititjeneste, ble også Rottweileren prøvet. Det viste seg svært raskt at den var meget godt egnet til denne form for tjeneste. I 1910 ble rasen offisielt anerkjent som politihundrase.

Rottweileravl etterstreber en hund som strutter av kraft, sort med rødbrune klart avgrensede tegninger og som ved kraftig helhetsinntrykk ikke savner edelhet og som i særlig grad egner seg som ledsager, beskyttelses og brukshund.

Helhetsinntrykk

Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Viktige proporsjoner

Kroppens lengdemål målt fra brystbenet til sittebeinsknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%.

Atferd/temperament

Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.

Hode

Skalle:

Middels lang. Bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkeknølen godt utviklet, uten å være sterkt fremtredende.

Stopp:

Markant.

Nesebrusk:

Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor, alltid sort.

Snuteparti:

Bred ansatt og moderat avsmalende snuteparti, rett neserygg. Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen.

Lepper:

Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.

Kjever/tenner:

Kraftig bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt. Saksebitt.

Kinn:

Markerte kinnben.

Øyne:

Middels store, mandelformede. Dypbrun farge. Godt tilliggende øyelokk.

Ører:

Middels store, hengende trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte, fremoverstilte ører.

Hals:

Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.

Forlemmer

Helhetsintrykk:

Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet ca. 45 grader.

Skulder:

Godt plassert.

Overarm:

Godt tilliggende.

Underarm:

Kraftig utviklet og muskuløs.

Mellomhånd:

Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter:

Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer, korte, sorte og sterke negler.

Kropp

Overlinje:

Rett, kraftig og stram.

Lend:

Kort, kraftig og dyp.

Kryss:

Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende

Bryst:

Rommelig, bredt og dypt (ca 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje / buk:

Ikke opptrukket buk.

Hale:

Naturlig medfødt. Bæres vannrett i forlengelse av rygglinjen, i ro kan den bæres hengende.

Baklemmer

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.

Lår:

Moderat langt, bredt og meget muskuløst.

Underlår:

Langt, kraftig og utpreget muskuløst, og senene går over i et kraftig, godt vinklet, ikke steilt haseledd.

Poter:

Noe lengre enn forlemmene, like godt sluttede, velvede med sterke tær.

Bevegelser

Rottweileren er en traver. Fast og relativt stabil rygg. Harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.

Hud

Hodehud:

Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.

Pels

Hårlag:

Består av dekkpels og underull. Middels lang, grov, tett og fast tilliggende dekkhår; underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På bakbena er pelsen noe lengre.

Farge:

Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst og ben, såvel som over øynene og rundt anus.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder:

(61 - 68 cm)

61 - 62 cm : liten

63 - 64 cm : middels stor

65 - 66 cm : stor (korrekt størrelse)

66 - 68 cm : meget stor

Tisper:

(56 - 63 cm)

56 - 57 cm : liten

57 - 59 cm : middels stor

60 - 61 cm : stor (korrekt størrelse)

62 - 63 cm : meget stor

Vekt:

Hannhunder: ca 50 kg

Tisper: ca 42 kg

Feil

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Helhet:

Lett, luftig, høybent, dårlig benstamme og muskler.

Hode:

Jakthundhode, smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle. (manglende eller for liten stopp).

Snute:

Langt eller spiss snuteparti, hareskår, konkav eller konveks neserygg, avfallende neserygg, lys eller flekket nesebrusk

Lepper:

Åpne, rosafargede eller flekkete, åpen munnvik

Kjever:

Smal underkjeve.

Kinn:

Sterke utposede kinn.

Tenner:

Tangbitt.

Ører:

Avsatt for lavt, tunge, lange, slappe, tilbakelagte eller fremadrettede og ulikt bårne ører.

Øyne:

Lyse dyptliggende, for utstående eller runde, slappe øyelokk.

Hals:

For lang og tynn, dårlig muskulatur, halshud.

Kropp:

For lang, for kort, smal.

Rygg:

For lang, svak eller nedsenket, karper.

Bryst:

Flat brystkasse, tønneformet, innsnørt.

Hale:

Ansatt for høyt eller lavt.

Front:

Smalt stilte, ikke rette fotben. Steil skulder, manglende albuetilslutning. For lang, for kort eller steil overarm, svak eller steil mellomhånd, sprikende poter, for flate eller for velvede tær, dårlige tær, lyse negler.

Bakpart:

Flate lår, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye eller for lite vinklet, sporer.

Hud:

Rynket hodehud.

Pels:

Myk, for kort eller for lang, krøllet, manglende underull.

Farge:

Misfarget, uklare avgrensninger, for utviskede tegninger.

Diskvalifiserende feil

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Helhet:

Manglende kjønnspreg.

Vesen:

Engstelige, skye, feige, skuddredde, ondskapsfulle, overdrevent misstroiske og nervøse individer.

Øyne:

Entropion, ektropion, gule øyne, øyne med forskjellig farge.

Bitt:

Overbitt, underbitt, kryssbitt, manglende fortann, hjørnetann, premolar eller molar.

Hale:

Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden.

Pels:

Utpreget lang og bølget pels.

Farge:

Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger.

Hvite flekker

Obs! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 5 months later...
  • 3 months later...
Har ærlig talt aldri skjønt hvorfor Xato har vunnet så mye på utstillinger? Han er ikke i balanse, fronten er for tung i forhold til den lette bakparten, kroppen er for kort, lårene for tynne - alvorlig talt??

Alvorlig talt. Xato er kanskje den mest ustillingsmerriterte rottweileren i norden de 15 siste årene. Respekterer at du er uenig, men følgende resultater taler for seg selv!

Av rundt 100 ustillinger hvor Xato har deltatt har han kun fått 1 blåsløyfe.

37 BIR/BIM

8 CASIB

Og hvor mange BHK har jeg ikke telling på...

Da kan du mene hva du vil, men når SÅ mange eksteriørdommere taler så blir argumentene dine like tungt vektlagt som en homøopatisk suppe kokt på skyggen av en død rotte!

Jeg sier ikke at Xato er perfekt, men hvis noen er bedre enn Xato, så fyr løs! Gi oss navn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks. Kimuras Harry Potter, Kimutas Whitbread, Bærskvetts Pimp Balou, Bærskvetts Bamse Brakar, jeg kan godt ramse opp mange fler. Ingen er perfekte, men noen er mer perfekte enn andre...

Flotte hunder rent eksteriørt, ingen tvil om det. Men totalt ubrukelig så lenge de ikke er avlsgodkjente eller har respektable FA'er. Ingen av hundene er hvertken bruksmeritterte eller er godkjente avlshunder iht til rottweilerklubbens avlskriterier. Da driter jeg en lang marsj i om hvor pene de er. En rottweiler er en brukshund. Show-dogs har vi mer enn nok av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

B. Bamse Brakar var korad i Sverige, han var godkjent redningshun, avlsgodkjent, gikk LP klasse 3. Man behøver ikke være evneveik for å være pen, skjønner du.

Beauty is what beauty does!

Brakar var nok en flott kar ja selv om det er en mannsalder siden han var up and going.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 months later...
Flotte hunder rent eksteriørt, ingen tvil om det. Men totalt ubrukelig så lenge de ikke er avlsgodkjente eller har respektable FA'er. Ingen av hundene er hvertken bruksmeritterte eller er godkjente avlshunder iht til rottweilerklubbens avlskriterier. Da driter jeg en lang marsj i om hvor pene de er. En rottweiler er en brukshund. Show-dogs har vi mer enn nok av.

Jeg vet at i allefall Kimura's Harry potter har skytts. Og omtrent alle hunder fra kimura blir brukt til mye annet i tillegg til utstilling. Ja, d avler gjerne på de undene så gjør det godt i ringen, men de bruke også mangen bruks, ipo, rik og skytts hunder. Rottweiler er en brukshund, helt enig i den, men det er jo ikke galt at folk avler på utseende, SÅ LENGE mentaliteten er i orden og helsen generelt bra. Ja, det er blitt magen userriøse oppdrettere så ikke bryr seg om det, men la oss ikke snakk drit om de så faktisk avler for alvor og på friske, flotte hunder. De fortjerner skryt og ingenting annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Det er mange avlsgodkjente rottiser fra rottweiler klubben som mentalt sett er elendig og gir elendig til avkom. To røde sløyfer og en Funksjonsanalyse er ikke ensbetydende med at bikkja er bra. Flere av de godkjente som har ligget på hannhundlista til rottisklubben er hunder med en mentalitet som jeg aldri ville hatt noen valp fra uansett hvordan rase det måtte være med utageringer i ringen både mot andre hunder og folk. Når du skryter så av godkjente avlshunder fra norsk rottisklubb kan du jo komme med masse god ord omrolex da, champion, ipo og godkjent fa? Og når man ser på en fa så skal man se på hva som ligger i forhold til hverandre.En godkjent fa gjør at de slenger bikkja på avlslista og folk går fem på og risikerer kjøpe en valp etter hunder med stor skarphet og lavt mot. Hipp hurra det vil vi alle ha liksom.

Xato har gjort det bra han og han har en bra mentalitet også og er vel av de godkjente på lista de siste åra som man kan si det om. Å troi blindt at valper godkjent etter rottisklubbens regler er bedre enn f.eks da kull hos Kimura som ikke havner på lista er ikke bestandig lurt.Det har noe med hva oppdretteren sitter med av kunnskaper også. Og Kimura sitter med en del mer kunnskaper og kjenner vel rasen en god del mer enn enkelte som sitter i styret hos nrk om dagen. Gode oppdrettere klarer avle frem hunder med stabil mentalitet, sunn helse og et godt utseende i tillegg til gode bruksegenskaper uten denne oppskrytte godkjenninga til rottisklubben.Det er så mange som har brent seg på å kjøpe etter godkjente kombinasjoner som så sterkt annbefales.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Her er balto, han er et resultat av et planlagt kull mellom en rottis med papirer og en uten. Hun uten er også vår. Hun har ikke papirer da moren hennes var omplasseringshund. Derfor har heller ingen av valpene papirer. Syns det er sykt at papirene til omplasseringshunder ikke skal kunne følge hunden også etter omplassering. Men de er supre hunder både mentalt og mtp eksteriør selv om valpene i kullet ikke har papirer.(12 friske valper) alle er blitt friske og sunne hunder!:thumbsup:

Balto:

post-5494-1244203473_thumb.jpg

post-5494-1244203484_thumb.jpg

post-5494-1244203989_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...