Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 1 year later...
  • 2 months later...
Skrevet

Jeg har rottweiler fra Kimura kennel i Haugesund. Et prakteksemplar må jeg si :)

oscar3.jpg

oscar10.jpg

11April009.jpg

Her er også rasestandaren for de som vil lese den

F.C.I.- Standard nr. 147

Revidert: 19.06.2000

Opprinnelsesland: Tyskland.

Annvendelse: Ledsager, beskyttelse og tjenestehund.

F.C.I. Klassifikasjon: Gruppe 2, Schnauzer, Pincher, Molosser og Sennen.

Historikk:

Rottweileren teller med blant de eldste hunderaser. Opprinnelsen går helt tilbake til romertiden hvor den ble holdt som vakt og drivhund. De romerske legioner brakte med seg Rottweileren på sine felttog til bl.a. Germania.

I omegn rundt byen Rottweil møtte så disse hunder de lokale hunder og det fulgte en sammenblanding av rasene. Hovedoppgaven til Rottweileren ble etterhvert drift og bevoktning av storfe, og beskyttelse av sin eier og hans eiendom. Hunden fikk sitt navn etter den gamle tyske byen Rottweil; Rottweiler Medzgerhund (slakterhund).

Slakterne avlet disse hundene kun på bakgrunn av sin ytelse og anvendelighet. Slik fremkom gjennom tidens løp en utrolig vakt- og drivhund, som også fant anvendelse som trekkhund. Da man i begynnelsen av det 20.århundre søkte hunderaser for polititjeneste, ble også Rottweileren prøvet. Det viste seg svært raskt at den var meget godt egnet til denne form for tjeneste. I 1910 ble rasen offisielt anerkjent som politihundrase.

Rottweileravl etterstreber en hund som strutter av kraft, sort med rødbrune klart avgrensede tegninger og som ved kraftig helhetsinntrykk ikke savner edelhet og som i særlig grad egner seg som ledsager, beskyttelses og brukshund.

Helhetsinntrykk

Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Viktige proporsjoner

Kroppens lengdemål målt fra brystbenet til sittebeinsknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%.

Atferd/temperament

Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.

Hode

Skalle:

Middels lang. Bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkeknølen godt utviklet, uten å være sterkt fremtredende.

Stopp:

Markant.

Nesebrusk:

Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor, alltid sort.

Snuteparti:

Bred ansatt og moderat avsmalende snuteparti, rett neserygg. Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen.

Lepper:

Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.

Kjever/tenner:

Kraftig bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt. Saksebitt.

Kinn:

Markerte kinnben.

Øyne:

Middels store, mandelformede. Dypbrun farge. Godt tilliggende øyelokk.

Ører:

Middels store, hengende trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte, fremoverstilte ører.

Hals:

Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.

Forlemmer

Helhetsintrykk:

Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet ca. 45 grader.

Skulder:

Godt plassert.

Overarm:

Godt tilliggende.

Underarm:

Kraftig utviklet og muskuløs.

Mellomhånd:

Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter:

Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer, korte, sorte og sterke negler.

Kropp

Overlinje:

Rett, kraftig og stram.

Lend:

Kort, kraftig og dyp.

Kryss:

Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende

Bryst:

Rommelig, bredt og dypt (ca 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje / buk:

Ikke opptrukket buk.

Hale:

Naturlig medfødt. Bæres vannrett i forlengelse av rygglinjen, i ro kan den bæres hengende.

Baklemmer

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.

Lår:

Moderat langt, bredt og meget muskuløst.

Underlår:

Langt, kraftig og utpreget muskuløst, og senene går over i et kraftig, godt vinklet, ikke steilt haseledd.

Poter:

Noe lengre enn forlemmene, like godt sluttede, velvede med sterke tær.

Bevegelser

Rottweileren er en traver. Fast og relativt stabil rygg. Harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.

Hud

Hodehud:

Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.

Pels

Hårlag:

Består av dekkpels og underull. Middels lang, grov, tett og fast tilliggende dekkhår; underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På bakbena er pelsen noe lengre.

Farge:

Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst og ben, såvel som over øynene og rundt anus.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder:

(61 - 68 cm)

61 - 62 cm : liten

63 - 64 cm : middels stor

65 - 66 cm : stor (korrekt størrelse)

66 - 68 cm : meget stor

Tisper:

(56 - 63 cm)

56 - 57 cm : liten

57 - 59 cm : middels stor

60 - 61 cm : stor (korrekt størrelse)

62 - 63 cm : meget stor

Vekt:

Hannhunder: ca 50 kg

Tisper: ca 42 kg

Feil

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Helhet:

Lett, luftig, høybent, dårlig benstamme og muskler.

Hode:

Jakthundhode, smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle. (manglende eller for liten stopp).

Snute:

Langt eller spiss snuteparti, hareskår, konkav eller konveks neserygg, avfallende neserygg, lys eller flekket nesebrusk

Lepper:

Åpne, rosafargede eller flekkete, åpen munnvik

Kjever:

Smal underkjeve.

Kinn:

Sterke utposede kinn.

Tenner:

Tangbitt.

Ører:

Avsatt for lavt, tunge, lange, slappe, tilbakelagte eller fremadrettede og ulikt bårne ører.

Øyne:

Lyse dyptliggende, for utstående eller runde, slappe øyelokk.

Hals:

For lang og tynn, dårlig muskulatur, halshud.

Kropp:

For lang, for kort, smal.

Rygg:

For lang, svak eller nedsenket, karper.

Bryst:

Flat brystkasse, tønneformet, innsnørt.

Hale:

Ansatt for høyt eller lavt.

Front:

Smalt stilte, ikke rette fotben. Steil skulder, manglende albuetilslutning. For lang, for kort eller steil overarm, svak eller steil mellomhånd, sprikende poter, for flate eller for velvede tær, dårlige tær, lyse negler.

Bakpart:

Flate lår, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye eller for lite vinklet, sporer.

Hud:

Rynket hodehud.

Pels:

Myk, for kort eller for lang, krøllet, manglende underull.

Farge:

Misfarget, uklare avgrensninger, for utviskede tegninger.

Diskvalifiserende feil

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Helhet:

Manglende kjønnspreg.

Vesen:

Engstelige, skye, feige, skuddredde, ondskapsfulle, overdrevent misstroiske og nervøse individer.

Øyne:

Entropion, ektropion, gule øyne, øyne med forskjellig farge.

Bitt:

Overbitt, underbitt, kryssbitt, manglende fortann, hjørnetann, premolar eller molar.

Hale:

Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden.

Pels:

Utpreget lang og bølget pels.

Farge:

Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger.

Hvite flekker

Obs! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

  • 7 months later...
  • 5 months later...
  • 3 months later...
Skrevet

Har ærlig talt aldri skjønt hvorfor Xato har vunnet så mye på utstillinger? Han er ikke i balanse, fronten er for tung i forhold til den lette bakparten, kroppen er for kort, lårene for tynne - alvorlig talt??

Skrevet
Har ærlig talt aldri skjønt hvorfor Xato har vunnet så mye på utstillinger? Han er ikke i balanse, fronten er for tung i forhold til den lette bakparten, kroppen er for kort, lårene for tynne - alvorlig talt??

Alvorlig talt. Xato er kanskje den mest ustillingsmerriterte rottweileren i norden de 15 siste årene. Respekterer at du er uenig, men følgende resultater taler for seg selv!

Av rundt 100 ustillinger hvor Xato har deltatt har han kun fått 1 blåsløyfe.

37 BIR/BIM

8 CASIB

Og hvor mange BHK har jeg ikke telling på...

Da kan du mene hva du vil, men når SÅ mange eksteriørdommere taler så blir argumentene dine like tungt vektlagt som en homøopatisk suppe kokt på skyggen av en død rotte!

Jeg sier ikke at Xato er perfekt, men hvis noen er bedre enn Xato, så fyr løs! Gi oss navn :lol:

Skrevet

F.eks. Kimuras Harry Potter, Kimutas Whitbread, Bærskvetts Pimp Balou, Bærskvetts Bamse Brakar, jeg kan godt ramse opp mange fler. Ingen er perfekte, men noen er mer perfekte enn andre...

Skrevet
F.eks. Kimuras Harry Potter, Kimutas Whitbread, Bærskvetts Pimp Balou, Bærskvetts Bamse Brakar, jeg kan godt ramse opp mange fler. Ingen er perfekte, men noen er mer perfekte enn andre...

Flotte hunder rent eksteriørt, ingen tvil om det. Men totalt ubrukelig så lenge de ikke er avlsgodkjente eller har respektable FA'er. Ingen av hundene er hvertken bruksmeritterte eller er godkjente avlshunder iht til rottweilerklubbens avlskriterier. Da driter jeg en lang marsj i om hvor pene de er. En rottweiler er en brukshund. Show-dogs har vi mer enn nok av.

  • Like 1
Skrevet
B. Bamse Brakar var korad i Sverige, han var godkjent redningshun, avlsgodkjent, gikk LP klasse 3. Man behøver ikke være evneveik for å være pen, skjønner du.

Beauty is what beauty does!

Brakar var nok en flott kar ja selv om det er en mannsalder siden han var up and going.

  • 1 month later...
  • 3 months later...
Skrevet
Flotte hunder rent eksteriørt, ingen tvil om det. Men totalt ubrukelig så lenge de ikke er avlsgodkjente eller har respektable FA'er. Ingen av hundene er hvertken bruksmeritterte eller er godkjente avlshunder iht til rottweilerklubbens avlskriterier. Da driter jeg en lang marsj i om hvor pene de er. En rottweiler er en brukshund. Show-dogs har vi mer enn nok av.

Jeg vet at i allefall Kimura's Harry potter har skytts. Og omtrent alle hunder fra kimura blir brukt til mye annet i tillegg til utstilling. Ja, d avler gjerne på de undene så gjør det godt i ringen, men de bruke også mangen bruks, ipo, rik og skytts hunder. Rottweiler er en brukshund, helt enig i den, men det er jo ikke galt at folk avler på utseende, SÅ LENGE mentaliteten er i orden og helsen generelt bra. Ja, det er blitt magen userriøse oppdrettere så ikke bryr seg om det, men la oss ikke snakk drit om de så faktisk avler for alvor og på friske, flotte hunder. De fortjerner skryt og ingenting annet!

  • 4 months later...
Skrevet

Det er mange avlsgodkjente rottiser fra rottweiler klubben som mentalt sett er elendig og gir elendig til avkom. To røde sløyfer og en Funksjonsanalyse er ikke ensbetydende med at bikkja er bra. Flere av de godkjente som har ligget på hannhundlista til rottisklubben er hunder med en mentalitet som jeg aldri ville hatt noen valp fra uansett hvordan rase det måtte være med utageringer i ringen både mot andre hunder og folk. Når du skryter så av godkjente avlshunder fra norsk rottisklubb kan du jo komme med masse god ord omrolex da, champion, ipo og godkjent fa? Og når man ser på en fa så skal man se på hva som ligger i forhold til hverandre.En godkjent fa gjør at de slenger bikkja på avlslista og folk går fem på og risikerer kjøpe en valp etter hunder med stor skarphet og lavt mot. Hipp hurra det vil vi alle ha liksom.

Xato har gjort det bra han og han har en bra mentalitet også og er vel av de godkjente på lista de siste åra som man kan si det om. Å troi blindt at valper godkjent etter rottisklubbens regler er bedre enn f.eks da kull hos Kimura som ikke havner på lista er ikke bestandig lurt.Det har noe med hva oppdretteren sitter med av kunnskaper også. Og Kimura sitter med en del mer kunnskaper og kjenner vel rasen en god del mer enn enkelte som sitter i styret hos nrk om dagen. Gode oppdrettere klarer avle frem hunder med stabil mentalitet, sunn helse og et godt utseende i tillegg til gode bruksegenskaper uten denne oppskrytte godkjenninga til rottisklubben.Det er så mange som har brent seg på å kjøpe etter godkjente kombinasjoner som så sterkt annbefales.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Her er balto, han er et resultat av et planlagt kull mellom en rottis med papirer og en uten. Hun uten er også vår. Hun har ikke papirer da moren hennes var omplasseringshund. Derfor har heller ingen av valpene papirer. Syns det er sykt at papirene til omplasseringshunder ikke skal kunne følge hunden også etter omplassering. Men de er supre hunder både mentalt og mtp eksteriør selv om valpene i kullet ikke har papirer.(12 friske valper) alle er blitt friske og sunne hunder!:thumbsup:

Balto:

post-5494-1244203473_thumb.jpg

post-5494-1244203484_thumb.jpg

post-5494-1244203989_thumb.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...