Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet vs Saluki


Mud

Recommended Posts

Saluki er "favorittmynden" sånn utseendemessig, men som hund nr 3 en gang i fremtiden blir den muligens for krevende? Er fryktelig svak for whippeten også, og mitt inntrykk er at disse krever mindre. Hele min fritid går med på hundene, men jeg har altså 2 ganske krevende hunder fra før så jeg synes ikke det blir rettferdig for noen parter med en hund til som krever mye. Også er det et poeng at jeg skal kunne klare å holde igjen 3 hunder hvis de ser en katt... :)

Dere "myndeeksperter" der ute, er whippeten veldig mye enklere? Jeg har det inntrykket når jeg leser om de, men så virker alle salukiene jeg har møtt særdeles rolige og sindige...

Uansett hvilken rase det blir så vil den få løpe løs daglig, enten i hagen, på jordet eller på stranda og jeg synes lure coursing ser spennende ut så det blir sannsynlivis også prøvd (med både belgere og mynder da i såfall, man liker å løpe er man belger også*knis*)

Presisere: nei, jeg skal ikke ha meg ny hund nå, men jeg skal ha en mynde om ikke altfor mange år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippets er nok generelt en hel del enklere, ja.

Det betyr jo ikke at en saluki nødvendigvis er FOR krevende for deg og din livssituasjon.

Som betyr? Mine tidligere raser har vært JRT, toller, bc blanding og belgere liksom.. jeg aner ikke helt hva det vil si å ha en rase som går for å ikke være særlig krevende.. :) Jeg er redd for å ta meg vann over hodet med tre hunder men samtidig så er det helt klart plass til en mynde i livet mitt ;)

Hva ble det av "en gang belger, alltid belger?" :)

Jeg har da ikke tenkt til å kaste ut de belgiske!? :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som betyr? Mine tidligere raser har vært JRT, toller, bc blanding og belgere liksom.. jeg aner ikke helt hva det vil si å ha en rase som går for å ikke være særlig krevende.. :) Jeg er redd for å ta meg vann over hodet med tre hunder men samtidig så er det helt klart plass til en mynde i livet mitt :)

Jeg har da ikke tenkt til å kaste ut de belgiske!? :shocked:

Salukien er vel ikke krevende på samme måte som disse (i den grad jeg har kjennskap til disse rasene). De rasene du nevner har vel et rimelig høyt aktivitetsnivå - det er det vel bare italieneren blant myndene som kan sies å ha - de andre er mer "lavt til middels" på den skalaen. Å sammenligne hvor "krevende" de er, blir dermed litt vanskelig, synes jeg - det kommer vel an på hva man selv opplever som slitsomt eller ikke. Mynder er ofte ikke så lette å motivere for lydighetstrening, f.eks., men det kan man jo se som knyttet til det mer bedagelige (og behagelige?) aktivitetsnivået.

Det er vel ikke så lenge siden du startet en tråd her på sonen om saluki. Såvidt jeg kan huske, kom det vel fram noe om utfordringer/tendenser knyttet til innkalling, jaktlyst, alenetrening, lyd og sosialisering. Whippeten kan vel sies å ha noen av de samme utfordringene, men som regel i noe mildere grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skjønner jeg litt mer av hva du mener. Jeg har ingen planer om å prøve å få en LP champion ut av en mynde, men jeg ser helt klart at de kan bli krevende på en annen måte enn jeg er vant med. Jeg er jo vant til hunder som synes jeg er svært viktig, selv på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skjønner jeg litt mer av hva du mener. Jeg har ingen planer om å prøve å få en LP champion ut av en mynde, men jeg ser helt klart at de kan bli krevende på en annen måte enn jeg er vant med. Jeg er jo vant til hunder som synes jeg er svært viktig, selv på tur.

Nemlig, og om en mynde vokser opp blant hunder som kjemper om oppmerksomheten din, kan det kanskje hende den blir mer "keen" på å konkurrere om deg? Vet ikke jeg, bare tenker høyt - mulig du har bedre forutsetninger for å få en rimelig god innkalling på en saluki enn andre - men det bør sikkert erfarne saluki-eiere heller si noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemlig, og om en mynde vokser opp blant hunder som kjemper om oppmerksomheten din, kan det kanskje hende den blir mer "keen" på å konkurrere om deg? Vet ikke jeg, bare tenker høyt - mulig du har bedre forutsetninger for å få en rimelig god innkalling på en saluki enn andre - men det bør sikkert erfarne saluki-eiere heller si noe om.

Hm...eller så kan jeg ende med en belgersaluki som synes det er på sin plass å gire seg voldsomt opp hver gang vi skal ut døra, har lett for å kjede seg og blir i overkant engasjert av alt man foretar seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en mynde som "tredjehund", så hadde jeg helt uten tvil gått for whippet - fordi du, dersom du styrer unna visse linjer og får en trygg og grei hund slik de skal være, fordi du da får en hund som du med 99 prosents sannsynlighet kan ha løs uten særlige problemer.

Vitsen med å ha flere hunder, må jo være å kunne gå tur med alle samtidig, og at de har det hyggelig sammen og passer sammen. At de kan gå løs, og at de ikke "bygger opp" under hverandres problemer er vel kanskje litt vesentlig der? Og med to store hunder fra før, er det kjekt med noe mindre. Whippet er en utmerket "nummer to"-hund, særlig hvis man har vært aktive hunder fra før - fordi de likevel er mynder, og ikke MÅ trene, ustanselig, utrettelig.

At salukier KAN bli greie, hadde jeg neppe gamblet på; såpass med salukier har jeg sett - selv om noen salukieiere sikkert vil protestere. Men det er det med å ha TRE hunder på en gang også... da vil du minimalisere mulige problemer, siden bare det AT det er tre, uansett rase, gjør at det alltid er en hund som er litt i utkanten av synsfeltet. Tre er atskillig mer enn to, det er lett å føle at det yrer da UANSETT rase. Og hvis den ene da må "overvåkes" så den ikke skal ta seg en tur på egenhånd, eller det fører til at de andre to - lydigere - blir mer ulydige, fordi det ER stilig å henge seg på en i flokken, så tror jeg ikke kosen blir helt den samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...alt er relativt her da, Akela. Som saluki-eier skal jeg ikke protestere vilt på påstandene dine, men ordet "gamble" på at de skal bli greie den klarer ikke jeg helt svelge. Hva du gjør dem til er faktisk, tro det eller ei, mest opp til deg som hunde-eier.

At salukien skal være så innmari vanskelig er en myte, men klart noen av dem er "vanskeligere" enn andre. Som i de fleste andre raser.

De kan kreve mye mer av eier, feks mer og annerledes kreativitet i innlæring, enn en "normal" brukshund, men ikke nødvendigvis. Og om den blir "vanskelig" vil jeg våge påstå at det er eier som har feilet, ikke hunden. Ikke alle over en kam, noen av dem har større utferdstrang enn andre og noen av dem har en øre-lukke-mekanisme, men i de fleste tilfeller lar dette seg jobbe med. Og gjør det ikke det må man (dessverre) ta sine forhåndsregler.

Man tar jo rase-detaljene med i betraktning når man velger rase og bør derfor vite hva som kan skje og forholde seg deretter. Og får man det ikke helt til, da har man kanskje ikke gjort grundig nok re-search og må innse at man har valgt feil? Uansett, man bør vel være litt over gjennomsnittet interessert før man skaffer seg en saluki, den er nok litt mer spesiell for menig-mann enn mange andre raser. Og å velge en oppdretter som kan rasen og også forteller om både ulemper og fordeler, og kan bidra i det daglige om nødvendig, det er viktig.

Saluki er jo ikke førstevalg om man skal aktivt drive med lydighet, spor o.l, men de finnes de også. Det er salukier som har gått LP kl.3, trener aktivt agility og faktisk ble en godkjent som ettersøkshund. Men det er vel heller unntaket enn regelen. Der er nok whippeten ”bedre”. Mitt inntrykk er at de er lettere å jobbe med enn saluki, ikke fullt så selvstendige liksom. Nå skal ikke jeg uttale meg så veldig om whippet da mitt kjennskap begrenser seg til en kort periode i hus med en ekstremt lydig liten frøken og ellers omgang med venner med rasen. Men jeg tror nok at den er ”enklere”.

Nå har vel jeg hatt vanskelighetsgrad fra A-Å. Himmel så mange hårstrå jeg har revet av hodet pga "de forbaska dritt-salukiene". Og like mange har vokst ut igjen av de som 99 % kom på innkalling til tross for at resten av flokken stormet avsted. Og han som alltid gikk løs i byen, han var et unikum. Av de jeg har nå er det en som benytter enhver anledning til å ”stikke” av, men følger jeg godt med klarer jeg i 98 % av tilfellene å observere når og kaller den inn før den stikker. En stikker omtrent aldri av, det har vel skjedd to ganger. De andre løper, den følger med, men velger å høre på meg og snur og kommer tilbake. Men jeg stoler aldri 100 % på at de hører, men gjør man egentlig det med en hund? Men heldigvis, de kommer alltid tilbake selv om det ikke alltid skjer når det passer meg.

Og de vet alltid hvor jeg er.

Men kontra whippet er nok salukien hakket mer selvstendig ja. Den liker best å følge sin egen vei og må ha lyst til heller å følge din. Det nytter ikke være ”streng” her nei, men klarer du å etablere en kontakt som gjør at den vil være med deg, ja da har du den der.

Jaktlysten er nok også større hos salukien enn whippet, iaf det å jakte på egen hånd. På banen er de like råe. De er et fantastisk syn, i fri flyt etter ”luren”, det beste de vet i hele verden.

Jeg er helt enig i det at å ha tre er mye mer enn to. Jeg hadde fire salukier på en gang og hadde øyne hele veien rundt. Følte liksom ikke jeg kunne slappe helt av på tur, men det tror jeg det hadde vært med en annen rase også.

Valgets kval, whippet eller saluki som tredje-hund?

Mitt forslag til deg, hvis du har muligheten, er å besøke, maile, ringe og snakke med så mange både saluki og whippet eiere/oppdrettere du kan og danne deg et bilde av hva rasene kan tilby deg og om det er noe du ønsker å ha. Jeg tror ingen av disse rasene blir for ”krevende” for deg utfra livssituasjonen du her beskriver. Det virker som du har tenkt, og fremdeles tenker, veldig nøye over dette og jeg tror du vil finne både whippet og saluki tilfredsstillende.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, regnet med at salukifolk ville protestere ja - men helt ærlig, har man falt for en rase, og "vennet seg til" den og særhetene dens, så blir man lett blind - eller får litt skylapper. Eller rett og slett synes det er verdt det!

Jeg mener nå at nær sagt uansett rase, så gis det ofte for rosenrøde bilder av rasen - fordi de som skriver det, gjerne flommer over av velvilje for en rase de nærmest gir alt for. Derfor liker jeg bedre Jack russellfolkets "bad dog talk" om alle ulempene (selv om det ikke later til å virke) :)

Men ikke sant... er man vant til en grei gjeterhunds lydighet, og snakker med en som synes at salukien en har er "grei og lydig" og den faktisk ER det ut fra et rasegjennomsnitt, så kan det bli helt goddag mann økseskaft-svar, fordi man på et vis diskuterer litt forskjellige ting. Ikke få myndefolk liker å betegne border collier og schäfere som "dumme slaver", mens deres egne hunder er "katteaktige" - og "tenker selv".

Og det er lov å mene - men mitt inntrykk er at det like ofte er et slags "forsvar" for hunder som er vanskelige å slippe, eller for hva omgivelsene synes når hundene bare går sin vei. En mynde er teknisk sett ikke så mye annerledes enn en elghund, avlet opp for selvstendig virke, men hvor mange kaller en elghund "kattaktig og mye mer intelligent" enn andre hunder? Elghunder blir vel heller kalt "noen sta jævler" - men med stolthet, fordi den samme staheten er bra på jakt, right?

Og hvem man skal spørre om råd? Har da truffet atskillige myndeeiere og -oppdrettere som mener det "normale" er å ha hundene relativt mye i bånd og sjelden slippe dem, annet enn på "trygge" områder og at man er skikkelig gærn eller tar sjanser dersom man gjør noe annet... Selv har de gjerne løpegårder til hundene, fordi de har flere. Så hva slags gode råd de kan komme med... eller kanskje er spørsmålet om de "forstår" hva folk egentlig spør om, når man spør om rasen er "greie å trene"? Da viser man gjerne til rasens unntak, som har vært hos ganske så eksepsjonelle eiere i forhold til flertallet av "oss hundeeiere" generelt.

Jeg tror jeg har truffet flere valpekjøpere som har blitt litt fortvilt over hvor mye vanskeligere det er, enn av dem som er blitt positivt overrasket over hvor "lett" det er. Og den gode gamle regla om at alt skyldes hundeeieren selv, den BLIR for dum - igjen uansett rase.

Ja, selvsagt kommer det an på eier - er man en super hundetrener får man jo til de fleste hunderaser, eller er flink nok til å vite når og hvordan man skal kalle inn. De gode myndeeierne jeg har kjent, med løse hunder av de særere rasene, har hatt svært lange halser, røntgensyn som ser tvers gjennom alt og sterk forutseendehet over mot synskhet... og spaner av et område bedre enn de fleste hunder :P

PS... ettersøkshunder går jo i sporline da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...igjen, Akela. Nå skrev vel jeg at jeg ikke protesterer vilt på påstandene dine, men jeg har problemer med å svelge din oppfatning (som jeg forstår deg her) at de skal være så himla vanskelige. Og liker ikke helt å bli oppfattet som "tilvennet en særegenhet slik at jeg er blitt blind/fått skylapper”. Jeg ”flommer” ikke over av velvilje når jeg forteller om rasen, jeg er veldig obs på de særegenhetene de har og har ingen problemer med å fortelle om dette, av den enkle grunn at jeg ikke ønsker at salukien skal bli en hvermansen-hund for da vil det helt klart bli problemer for en uerfaren/uvitende eier. Men jeg ønsker å drepe den myten om at det er umulig å trene og slippe løs en saluki. Det går nemlig an også å trene en saluki, men igjen, man bør være over middels interessert og også være villig til kanskje å måtte jobbe hakket mer enn med en annen rase. Og som jeg skrev, jeg har vært igjennom dem alle.

Og din ”god dag mann økse-skaft” greie var virkelig god, den fella er det nok mange som går i. Man tror man snakker om samme ting så er bare forutsetningen for rasene helt vidt forskjellige.

Synd du bare har truffet de som fremdeles heller til den ”gamle” oppfatningen, mulig de bare forsøker å gjøre seg selv og rasen sin utrolig ”spennende og interessant”, men realiteten er en annen. Ja, de er mer "avstikkere" enn mange andre og ja, jaktlysten er STOR, men den er ikke en så umulig hund som mange skal ha det til. Men veldig greie å trene, nei det er de ikke.

Igjen, vit hva du har og forhold deg deretter. Og heldigvis er det flere av de "nye" saluki-eierene som har forstått dette og driver med forskjellige aktiviterer med hunden sin.

Mulig er jeg bare veldig heldig som har fått flotte individer eller kanskje jeg er en super hunde-trener? Og hva med mine tur-kamerater? De også? Nope, sånn er det nok ikke (men jammen er jeg fristet til å tro det selv, hehe).

At de tenker selv er vel mer et begrep. De er ganske så problem-løsende (til tider altfor mye, en skikkelig utfordrende problem-løser) og ja, de har veldig katte-aktige tendenser som for eksempel sin veldige, til tider irriterende, selvstendighet. Som mange andre raser også har, ditt eks elg-hund som seff ingen med vettet i behold ville finne på å kalle katte-aktig. Dette er også bare et begrep, de ER jo ikke katter! Som at en dachs er en saluki med korte ben, eller omvendt om du vil, det er også bare et begrep, et morsomt sådan. Et jeg selv bruker veldig mye da en av mine ble nesten alltid ble tatt for dachs da han var liten.

Intelligensen går vel mer på hva man forventer av den og den rasen. En BC er intelligent på sin måte, den oppfatter og forstår sin jobb, en mynde er intelligent på sin måte, den oppfatter og forstår sin jobb. Å måle intelligens på en hund er vel mer om hvorvidt den oppfatter og gjør den jobben den er avlet frem for å gjøre? Men det er en annen diskusjon.

Å ha løpegårder er jo bare et pluss, men det fritar en ikke for faktisk gå ut på tur og drive med aktiviteter med mynden sin. Syntes jeg. Selv har jeg ingen løpegård, men er ute flere timer hver dag i skogen i tillegg til andre ting. Og de løper løse (ikke nå i disse båndtvangs-tider, jeg vet hva jeg har). Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er kritisk til hvor og med hvem jeg slipper dem, de kan være noen jæ… rasister noen ganger og mines måte å leke på faller ikke alltid i smak hos andre hunder. Men møter vi fremmede på en hyggelig måte, tar den tiden det trenger, har jeg sjelden problemer med å la mine løpe med andre. Jeg velger også hvem som skal få løpe løs da ikke alle er like stødige på innkalling og når de er i flokk er mindre lydhøre enn normalt.

Om myndeeier/oppdretter faktisk forstår hva folk spør om, vel det kan jeg jo ikke helt svare på. Men for mitt vedkommende er jeg veldig nøye med både de negative og positive tingene når jeg blir spurt. Og noen ganger smører jeg på for at det ikke skal virke lettvint. Fikk faktisk ”kritikk”, i positiv forstand, for det av en valpe-kjøper. Som er førstegangs hunde-eier noensinne. Men viste en genuin interesse for rasen og har lagt, og fremdeles legger ned, haugevis av jobb, tid og ressurser på den hunden med stor fremgang.

Å vise til rasens ”unntak” er vel bare positivt, det viser jo at det går an om man virkelig vil, men igjen, det krever mye. Og mitt eks med ettersøkshund var ikke å vise til bånd eller ikke, men at det går an å trene dem, de liker å brukes/jobbe de også, som mange andre raser.

Jeg syntes det er synd med de valpekjøpere du har møtt som har fortvilt over alt de ikke ble fortalt, da har selger gjort en slett jobb.

Og den gode gamle regla syntes jeg ikke er for dum. Nå skrev ikke jeg at ALT skyldes eier, noen ganger har man et dårlig materiale å jobbe med, men i de fleste tilfeller er det eier som har feilet i å få hunden til å forstå hva man vil den skal gjøre. Har man gjort en god re-search på en rase er det stort sett seg selv man kan skylde på hvis man ikke får det til. Det er da jammen ikke hundens feil at eier ikke visste?

Og du, etter din karakteristikk er jeg en ”god” mynde-eier, for ja, jeg har lang hals og øyne i nakken. Men vet du, jammen har de av mine venner med andre raser like lang hals og like mange øyne som meg. Kanskje det er fordi de ønsker å ta hensyn til ikke-hundefolket som også ferdes i både by-park og utmark eller er de bare blitt langtidspreget av meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh for en herlig tråd! Blir varm om hjertet :-)

Jeg er i den fantastiske situasjonen at jeg har begge rasene. Whippeten, hann 2,5 år, og saluki, hann på snart 4. Salukien har jeg nettopp fått ( 2 mnd + siden) og whippeten er et produkt av oppvekst hos meg...hehe..og alt det innebærer.

For å ta whippten først. Den er en herrlig rase - masse personlighet, mye tøffere enn man skulle tro, og veldig sosial. Det er riktig som tøfflus sier, at den holder seg litt mere til mennesket sitt enn salukien når den er løs. Så lydighet er nok mye enklere med en whippet.

Salukien har jeg ikke hatt så lenge men han er minst like herrlig som whippeten. Han er rolig, bekymringsløs og snill , har et fantastisk språk og har vel aldri så mye som tenkt en vond tanke i sitt liv. Han er også flink på innkalling, men der whippeten har en større radius en de fleste andre hunder, så har salukien enda litt større. Han kommer når jeg roper, men sjeldent med en gang...neste litt som om han tenker at "ja, jeg kommer, men jeg må vente litt for at ikke matmor skal tro at jeg kommer fordi hun vil det " :-)

Hvem som er mest utfordrende av mine to? Pr i dag er det whippeten...men han er jo ganske ung fortsatt. Han forlanger mye mer av meg enn det salukien gjør enten det er aktiviteter, oppmerksomhet, MAT, oppmerksomhet, MAT..osv :-D. Men har bøttelass av personlighet og han er definitivt den morsomste hunden jeg kjenner.

..hmm..skriver dette i hui og hast siden jeg er på jobb så det blir kanskje litt knotete dette, men jeg har et poeng og det er:

Når du skaffer deg en mynde så *må* du vite hva du går til, og selvstendigheten og jaktlysten er vel det som folk er mest bekymret for. For meg så har *aldri* dette vært et problem fordi jeg har tilpasset hundeholdet mitt til rasen - og det er jo det alle må gjøre. Mine hunder, spes whippeten, er racere på lc-banen og jakter med livet som innsats. Men, de får også gå løse der jeg mener jeg har kontroll. Det har *aldri* bydd på noen problemer.

Jeg vet om flere som går alle slags kurs med sine mynder, og i Sverige er det sågar en whippet som er godkjent servicehund. Så INGENTING er umulig så lenge man tar utgangspunktet i betraktning. Det er jo "bare" hunder når alt kommer til alt - selv om det smerter meg, som meget stolt myndeier, stort å si det.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kommer en mynde når du roper på den?"

Det spørsmålet ble stilt på myndefolkets eget forum...

http://www.myndeklubben.no/modules/newbb/v...2861d9b075dec70

Siterer:

"Jeg tror ikke du må satse på en saluki om du vil ha en hund som skal komme på innkalling. Det går selvfølgelig an å lære dem opp til å komme, men de er utrolig egenrådig" og "for min del så synes jeg whippetene er enklere når de er løs, men for all del jeg elsker saluki og av den grunn skaffet jeg meg en ny valp" (eier av whippet og saluki)

"...har også tidligere hatt 4 afghanske mynder. Av afghanerne var det kun en jeg kunne gå løs med, men han kunne godt finne på å stikke seg en tur innimellom. En av de andre hadde apellmerket, men uten line på snakket jeg til døve ører. Whippetene, derimot, har aldri stukket av fra meg på tur" (oppdretter av whippet)

"Jeg har fire salukier, har hatt tilsammen seks, og min erfaring er at de er like individuelle som alle andre. Men du MÅ regne med mere jobbing, positiv sådann, på en saluki enn mange andre" (eier av fire salukier, der to kan gå løs, de andre to bare på inngjerdede områder".

Av sine egne man skal ha det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Akela, av sine egne skal man ha det. Og av seg selv også. For ikke å snakke om alle andre som helt klart vet best..

Man kan lære en saluki til å gå løs (voldsomt så opptatt du ble av akkurat dette da), men det krever mer jobbing enn med mange andre raser. Det kan gå, men man satser ikke på saluki hvis man skal ha 100 % innkalling/lydighet.

Det er noe av det som omtales i diskusjonen du ref til og det er hva jeg har forsøkt få frem i tidligere innlegg. Beklager hvis jeg gjorde meg uforståbar.

Og hva med den som sto ved bilen og ventet? For en dum saluki, vente på eieren sin, HAH!

Man tar forhåndsregler for de som ikke kan gå løs. To kunne det, to kunne ikke? Hvorfor? Det står det ingenting om. Og da anta at det er fordi salukien IKKE kan gå løs er jo helt på jordet. Eller i skogen...

Og det som faktisk er litt morsomt her er at jeg vet hvem disse hundene er og siden den ref diskusjonen startet har vedkommende eier jobbet MYE med dem med det resultat at de idag kan slippes løse, dog ikke overalt og med hvem som helst, og kommer på innkalling. Så absolutt ikke hver gang med en gang, men de kommer (presiserer at det ikke er 100 % innkalling så skulle det være klart).

En fremgang! På en saluki! Utrolig hva?!?

Så det finnes håp selv for en saluki.

Nei du, nå flisespikker du. Jeg VET at man kan lære inn saker og greier hos en saluki, at du velger ikke å tro meg er helt ok. Deg om det. Men en ting er iaf helt sikkert, saluki er definitivt IKKE rasen for deg og her mener jeg ikke å være ufin. Men egentlig er jeg glad for at du protesterer så mye som du gjør, for da kan vi kanskje holde antallet på et litt mindre nivå enn mange andre raser og det er kun de som er seriøst interessert i rasen som anskaffer seg den.

Og trådstarter, beklager at tråden din ble "kuppet" med for mye bare saluki-prat. Håper iaf noe av det kan være til hjelp for deg ved valg av rase hvis det en gang blir mynde på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig spennede diskusjon! :)

Nå er det ikke "livsviktig" for meg å ha hunden løs overalt, jeg har en særdeles jaktglad belger som stikker på fert, i tilegg til syn, så problemstillingen er ikke helt ukjent. Jeg har "sikre" områder jeg kan slippe en hund på mesteparten av året. Plasser hvor jeg enten har svært god oversikt eller som er inngjerdet.

Men denne videoen

sier meg litt om hva det vil si å ha en saluki i forhold til en belger som tross alt er en gjeterhund.

Min største bekymring med tanke på whippet vs saluki er det å håndtere tre store hunder i bånd når ting blir kaotisk. Jo flere hunder jo mer kaos når kaoset først oppstår.

Det blir uansett lenge til hund nr 3 kommer i hus, jeg har noen issues jeg må få en løsning på med yngstemann her før jeg i det hele tatt kan vurdere det seriøst, men jeg blir mer og mer sikker på at min neste hund blir en av de to mynderasene. Det gjør meg overhodet ingenting at hunden har egne meninger om ting og om når og hvordan ting skal utføres, jeg tror faktisk jeg liker de litt sånn jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såre tær eller? Er det virkelig SÅ grusomt at det går an å påpeke at saluki ER en vanskeligere hund å "ha utendørs" enn en whippet? Jaja. Siden jeg har bekjente i mange "leire", og går mye tur med venner med ymse hunder, så tenkte jeg at det kunne være interessant med litt informasjon som ikke er gitt av en som brenner fullstendig for den ene rasen det var snakk om her (derimot er jeg en varm tilhenger av gode whippeter, men det er kanskje galt det også?).

Fordi man er LITT uenig... siden Tøffelusen må medgi endel ting :) så stemples man som alt fra uegnet til å eie rasen og for å ha "ødelagt" tråden.... hehe.

Jeg ville kanskje tippe at akkurat slik info som trådstarter kanskje ønsket... så istedenfor å "beklage" hvor vemmelig jeg tydeligvis skal ha vært, så kom det forhåpentligvis mye nyttig ut av tråden også - inklusive den typen "objektiv" raseinformasjon som nettopp kan være blant problemene man møter når man som fersk og uerfaren begir seg innpå nye raser.

Og siden dette dessuten gjerne er en rasegruppe der mentalitetstesting knapt foregår (på saluki, ifølge salukiklubben i Sverige, hele 15 stykker...), og hvor den store majoriteten vel ikke brukes særlig til noen hundesporter utover utstilling og løp/coursing, så BLIR ferske potensielle kjøpere helt avhengig av hva nettopp raseentusiastene prediker og synser i vei om.

Og det som er helt greit for den ene eieren (vente til hunden kommer tilbake) er kanskje ikke greit for den andre.... Men faktisk ER det ikke alltid lett å vite hva man bør og skal spørre om.

Her, i RAS-beskrivelsen til den svenske salukiklubben, står det endel om mentalitet som kanskje er blant det mer matnyttige når det kommer til stykket, der det blant annet står mye om den sterke jaktlysten rasen ifølge den svenske raseklubben har. Skrevet av en salukioppdretter, så muligens stemmer informasjonen :rolleyes:

http://www.saluki.se/Sv/about_svsr/ras/ras...elsstrategi.pdf

Og ja, det ER faktisk viktig for en hund å kunne gå løs - særlig en mynde, som virkelig trenger å kunne løpe - og det er også blant de viktige ting man bør huske på når man kjøper ulike raser:

At ens egne leveforhold gjør at man kan tilby hunden maks utbytte. Har man ikke stor, inngjerdet hage eller tilgang på inngjerdede slippeområder, og bor for eksempel midt i "saueland" eller i vilttette områder, så synes jeg faktisk det er litt kjipt å kjøpe en hunderase som kan være vanskelig å ha løs - annet enn en gang i uken eller måneden på et coursingtreff eller så.

For jeg regner med at man ikke vil være en slik eier som slipper hunden sin og vet at den tar seg 10-15-20 minutters lange turer ute av syne i skauen... og kommer andpusten tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av bakgrunnen for at salukien kanskje har større radius enn whippeten, er vel at den i langt større grad er en langdistanseløper. Whippeten er laget for jakt på ganske små flater, på kanin og hare i England, mens salukien gjerne har en hel ørken å boltre seg i. Det er jo også noe man kan se på forskjeller i bygning og muskelsetting på de to rasene, så at det kan være forskjeller i atferd er vel ikke å undres over heller?

Tillegg: Ehm... alle salukier har vel ikke ørkner å boltre seg i, men dere skjønner hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig spennede diskusjon! :P

Nå er det ikke "livsviktig" for meg å ha hunden løs overalt, jeg har en særdeles jaktglad belger som stikker på fert, i tilegg til syn, så problemstillingen er ikke helt ukjent. Jeg har "sikre" områder jeg kan slippe en hund på mesteparten av året. Plasser hvor jeg enten har svært god oversikt eller som er inngjerdet.

Men denne videoen

sier meg litt om hva det vil si å ha en saluki i forhold til en belger som tross alt er en gjeterhund.

Min største bekymring med tanke på whippet vs saluki er det å håndtere tre store hunder i bånd når ting blir kaotisk. Jo flere hunder jo mer kaos når kaoset først oppstår.

Det blir uansett lenge til hund nr 3 kommer i hus, jeg har noen issues jeg må få en løsning på med yngstemann her før jeg i det hele tatt kan vurdere det seriøst, men jeg blir mer og mer sikker på at min neste hund blir en av de to mynderasene. Det gjør meg overhodet ingenting at hunden har egne meninger om ting og om når og hvordan ting skal utføres, jeg tror faktisk jeg liker de litt sånn jeg :P

Fy flate, for en filmsnutt...fikk helt frysninger på ryggen jeg! :P

Det er ikke lov med hetsjakt (de fleste plasser) men det er suverent vakkert å se på når det vises på denne måten. Og den eneste plassen - bortsett fra på LC - man får vist disse vakre hundene frem er i den kjeedelige utstillingsringen...det er nesten for ille.

Salukien kan være en utfordring - ja. Men det er ikke det samme som at den er "håpløs". Mine to hunder går løse der jeg føler det trygt, og jeg stoler vel like mye på dem begge...dvs ikke 100%. Men sånn er det vel får de fleste avhengig av rase?? Polarhunder f.eks., det er jo en grunn for at de ikke briljerer i lydighetsringen, men den ene representanten av rasen jeg kjenner går løs hele tiden, og tar hverken katter eller andre dyr.

Jeg tror at mange av den "eldre" garde blant myndeeiere er nok av den oppfatning av at de er umulige å ha løse, men mange av dem har nok heller aldri brukt myndene sine til så mye annet enn utstillingshund. Det er t.o.m de som mener at en hund som går LC blir ville...tull & tøys. Mange av de nye myndeeierne ser heldigvis brukshunden de har anskaffet seg og legger opp hverdagen, treningen og hundeholdet deretter.

Som betyr? Mine tidligere raser har vært JRT, toller, bc blanding og belgere liksom.. jeg aner ikke helt hva det vil si å ha en rase som går for å ikke være særlig krevende.. :P Jeg er redd for å ta meg vann over hodet med tre hunder men samtidig så er det helt klart plass til en mynde i livet mitt :P

Jeg har da ikke tenkt til å kaste ut de belgiske!? :shocked:

Jeg syns definitivt du skulle lage plass til en liten myndekropp i livet ditt. Du har tydeligvis peil på "krevende" raser og jeg er overbevist om at du kommer til å bli meget fornøyd med mynden din, enten det er whippet eller saluki :)

Og det at du liker at hunden kan "tenke selv" og har egne meninger gjør meg enda mere overbevist om at du vil bli en flott myndeeier.

*Dobbelpost, mod. Pointerguri*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting, Akela, kan du ikke lese?

Har jeg hatt noen problemer med at du har påpekt at salukien er vanskeligere enn mange andre raser? Hvor da? Ved å være enig at den ikke er av de enkleste å trene, men at det kan la seg gjøre?

Har jeg gitt uttrykk for ”å brenne” så fullstendig for rasen? Hvor da? Ved å si at jeg ikke flommer over av velvilje når jeg forteller om rasen, men er obs på å fortelle om særegenhetene den har og ikke har noen problemer med å fortelle om det? (Himmel, så mye jeg forteller.) Og at jeg ikke ønsker den skal bli en hvermansen-hund nettopp pga de særegenhetene den har?

Og jeg er også tilhenger av gode whipper så nei, ikke noe galt i det.

Og har jeg stemplet deg for å være uegnet for rasen? Hvor da? Ved å si at jeg ikke mener å være ufin ved å tro at dette ikke er rasen for deg siden du ikke virker spes intr i den?

Jaja, da er det lite jeg kan gjøre med det. Tror egentlig ikke jeg gidder gjøre noe med det heller.

Så hvem som har såre tær her…...? Jeg bare ”stempler” deg jeg. Og tydeligvis forteller deg hvor ”vemmelig” du er (leser med lupe, kan ikke finne at ordet har forekommet i tidligere innlegg), når det jeg har gjort er å påpeke at rasen ikke er så umulig som jeg oppfattet at du tror den er. Men for all del, hør nå ikke på flere sider av samme sak, ingen vits i det.

Info til trådstarter er helt fint det, både positivt og negativt, men iflg deg er det bare du som vet for du har jo ”bekjente i mange leire og går tur med venner med ymse hunder” OG har lest RAS som til og med er skrevet av en saluki-oppdretter og der står det mye om den sterke jakt-lysten. WOW, må si du imponerer her.

Jeg kjenner godt til RAS og for det første, den er ikke skrevet av en spesifikk oppdretter. Det er et forslag utarbeidet fra SvSR til SKK. Det er en sammenstilling av flere momenter kommet frem på mange og lange møter i alle avd i klubben hvor alle har vært med på å forme den. Det endelige resultat ble godkjent av oppdretter-kommitèen og siden ble det fastslått på et årsmøte at den skulle være gjeldende. Og tenk, jeg har selv vært med på disse møtene og forslag til utforming av RAS og det med min erfaring. Nei, nå står ikke verden til påske!!

Når du først skal henvise til et dokument, et meget viktig sådan, bør du iaf være litt mer korrekt om hva du faktisk forsøker opplyse om.

Og hvordan i huleste klarer du misforstå ”ja, jaktlysten er STOR”? Må du ha ennå større bokstaver for å se hva jeg skriver?

Jeg vil tro trådstarter også har nytte av info fra noen som har erfaring med rasen, til og med en med annerledes erfaring enn deg.

Og du har helt rett i at det ikke er mange å se i andre aktiviteter enn utstilling og LC pr nå, men igjen, hadde du lest, ville du sett at det sto at ”flere nye saluki-eiere” har forstått at den kan brukes til mer enn det og nå trener på andre forskjellige aktiviteter med sine hunder.

Og at en saluki, som med alle andre hunder, trenger å løpe løs er det vel ingen som har benektet. Men at det faktisk også lar seg gjøre uten å være inngjerdet, ja det strides vi tydeligvis om. Jeg bodde en tid ”midt i saue-land”, kjibbet dem unna dørstokken da vi skulle ut, men jammen klarte jeg ikke å mosjonere mine da også. Både med og uten bånd. Til og med så bra at de løp og vant på flere prøver. Men det behøver jo ikke bety noe, de andre som løp kan jo seff ha vært i veldig dårlig form…..

Himmel, jeg gir fullstendig F i hva du mener om meg og min oppfatning av rasen. Hvis du mener jeg tar så feil i forhold til om den er ”grei” eller ikke, ja så men det.

Så vet jeg noe annet som lever med dem og har gjort det en stund.

Til slutt vil jeg påpeke at nicket er Tøfflus, ikke Tøffelusen, men sant, du kan jo ikke lese du siden du så til de grader klarer å misforstå.

Så i forhold til deg, Akela, nå legger jeg inn årene, ”øvrigheta” har talt og overbevist meg om den ”rette vei”. For all del, gjør overhodet ikke et forsøk på å trene en saluki til noe som helst og iaf ikke slipp den løs. Faktisk bør du også holde den i bånd innendørs med mindre rommet er så lite at du kan strekke frem hånden for å få tak i den igjen. For er det noe alle vet er det at den er ekstremt vanskelig å kalle inn igjen. Det er mye som rører seg i hjemmet og da løper den etter det istedenfor.

Loke, jeg innstemmer 100 % på Bazzin’s siste innlegg og ønsker deg lykke til om valget nå faller på en saluki eller whippet. Eller noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Dette blir et helt subjektivt svar fra meg som har lite peil på mynder. Da jeg var liten hadde min tante afganere ( 3 stykker ) og en wippet. Afganerne fikk jeg aldri gå tur med og fikk alltid høre at de var særdeles vanskelig å dressere ( innkalling ). De var kun løse noen ganger på "trygge" plasser. Whippet derimot var lite trent med ( dressur altså ), men den var utrolig snill og lett dressert. Jeg var vel 8-10 år og gikk tur alene med denne hunden hver dag på Stovner. Tror faktisk ikke jeg hadde med bånd engang. Den gikk alltid løs og var alltid i nærheten. Løp aldri langt unna meg. Har så vannvittig mange gode minner fra den hunden, at den dag i dag er whippet den av myndene jeg liker best - og skal jeg ha noe annet enn fuglehund så blir det helt klart whippet.

Så jeg ville valgt whippet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,hei..

Jeg har lest noen av innleggene. Jeg er oppdretter for begge rasene og har begge rasene 2 Saluki og 6 whippeter rundt meg hver eneste dag. Begge rasene er helt fantastiske på vær sin måte.

Saluki har jeg hatt nå i 31 år og whippet i 10 år (oj jøss begynner å bli gammal hær) Vil si jeg har bred ærfaring med begge rasene og kan si med hånda på hjerte at whippeten er enklere på sin måte og Salukien på sin. Jeg vil si uavhengig ut i fra det de andre diskuterer. Gubben liker whippeten best jeg liker begge men salukien står jo hjertet mitt nermest siden jeg har hatt denne rasen i mange år, men whippeten er tett innpå. Det hadde vært svært morro å tatt en prat med deg på tlf eller møttes over en kopp kaffe, slik at jeg kunne spurt deg hva du er på utkikk etter og hva du forventer av den mynden du skulle se for deg i en eventuell fremtid. Så derfor så er du hjertlig velkommen til å slå av en prat. Syns det er mye enklere enn å diskutere på et forum. Ting kan oppfattes feil og derfor ønsker jeg ikke å komentere hva jeg syns om de forskjellige to flotte mynderasene her på dette forumet. Men kan heller gjerne slå av en prat for de som måtte ønske det. Så velkommen for de som måtte ønske det. Mitt tlf nr. 72832811/41307120

Håper jeg kan hjelpe.

Mvh

Kristin Hoff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel sagt mitt, men legger til et innlegg fordi et innlegg går så veldig på person her oppe - at jeg ikke kan dy meg :)

Si meg, Tøffelusen, tåler du ikke å bli motsagt før du begynner å gå etter person - og ikke sak? Det er en tone i innleggene dine som ikke er særlig ålreit, og jeg tar det til etterretning - at så kjipe kan folk som er helt ensporet på en rase virke. Ut fra det du skriver synes jeg dessverre at du fremstår som en særs usympatisk "forsvarer" av en rase der jeg ellers har møtt mange trivelige folk som både er ærlige og humoristiske gjennom årene, heldigvis.

Fint at du er så flink at du vet alt om RAS-arbeidet, det var vel heller ikke definisjonen og hvordan de ble utformet som var poenget (noe som vel står på hver eneste svensk raseklubbs side, så det er jo lett når man kan lese å vite "alt" om) men hva som STOD i den aktuelle... og siden mentalitet var poenget, så kan du kanskje se at det som stod der om MENTALITET, var det jo kreditert forfatternavn på... Karin Hedberg (sitert fra en artikkel) og Hedberg og Christer Edling (fra et rasekompendium).

Men ta heller oppmerksomheten vekk fra innhold, mye bedre det... for all del. Rene Siv Jensen-måten å diskutere på det :P

Litt mer generelt: Jeg synes også det er litt interessant å se hvordan man skjærer "mange av den eldre garde" - kanskje de som har holdt på mer enn noen få år det da? - og sier at de bare "dyrker myter". Hvor lenge er det siden de første entusiastene dro igang baneløp her på berget? 40-50 år eller så? Greyhound-folket drev jo på, og tilbake på 70-tallet var vel Jarmyra-opplegget åpent for alle rasene, såvidt jeg vet? Det er mange, mange år siden en whippet startet i brukskonkurranser i Norge også... Men det kommer jo alltid nye som skal "bevise" at selv såkalt vanskelige raser er like lette å trene - at alt kommer an på eier, men det har vel også kommet til en naturlig stopp... av ulike grunner... og da later det også til at det stilner, snakket om at "de kan like godt som en border collie".

Det er jo ingen som bør synes de er "mindreverdige" - fordi om de ikke er førstevalget for lydighetsinteresserte? Ingen som har andre raser som er skapt for et formål som nå er gått ut på dato eller ikke er lov her, synes jo de må "bevise" noe på andre områder - enten det er ridgebacker eller pyreneerhunder. Derimot er lure coursing en aktivitet som vokser igjen, og det er jo noe som faktisk er det myndene er skapt for - og der de kan utfolde seg. Og kanskje oppdrettere OGSÅ har "tilpasset" rasen mer til moderne levemåte... gjort dem mer åpne og enkle? Men det er vel også noe som endel "purister" rynker på nesen over - man vil ikke ha mynder som "er som labradorer", blir det vel gjerne sagt...

Til slutt: Det viktigste er jo at folk finner rette rasen - ikke at raseentusiaster skal bli gruelig fornærmet, fordi alle ikke deler akkurat deres PERSONLIGE oppfatning. Rart at det skal være så viktig å overbevise "verden" om at akkurat egen rase er DEN beste? Kommer jo gjerne frem i "hvilken rase passer for meg"-diskusjoner også.

Tøffelusen - du har én mening, men det ER faktisk ikke noe mer enn synsing fra ditt subjektive ståsted det heller, akkurat som andre her inne har vært mer nyanserte - eller ser ting atskillig mer åpent, eller til og med har muligheten til å gjøre det trådstarter spurte om; nemlig hva som passer best - saluki eller whippet. Jeg synes forøvrig OGSÅ det er interessant å se at den presumptivt "yngre garde" som er på Myndeklubbens forum også gjenspeiler akkurat denne forskjellen mellom disse to mynderasene, men det er det også best å overse, right?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en mynde som "tredjehund", så hadde jeg helt uten tvil gått for whippet - fordi du, dersom du styrer unna visse linjer og får en trygg og grei hund slik de skal være, fordi du da får en hund som du med 99 prosents sannsynlighet kan ha løs uten særlige problemer.

Vitsen med å ha flere hunder, må jo være å kunne gå tur med alle samtidig, og at de har det hyggelig sammen og passer sammen. At de kan gå løs, og at de ikke "bygger opp" under hverandres problemer er vel kanskje litt vesentlig der? Og med to store hunder fra før, er det kjekt med noe mindre. Whippet er en utmerket "nummer to"-hund, særlig hvis man har vært aktive hunder fra før - fordi de likevel er mynder, og ikke MÅ trene, ustanselig, utrettelig.

At salukier KAN bli greie, hadde jeg neppe gamblet på; såpass med salukier har jeg sett - selv om noen salukieiere sikkert vil protestere. Men det er det med å ha TRE hunder på en gang også... da vil du minimalisere mulige problemer, siden bare det AT det er tre, uansett rase, gjør at det alltid er en hund som er litt i utkanten av synsfeltet. Tre er atskillig mer enn to, det er lett å føle at det yrer da UANSETT rase. Og hvis den ene da må "overvåkes" så den ikke skal ta seg en tur på egenhånd, eller det fører til at de andre to - lydigere - blir mer ulydige, fordi det ER stilig å henge seg på en i flokken, så tror jeg ikke kosen blir helt den samme...

Jeg skjønner ikke helt hvor du har myndeerfaringene dine fra? At de kanskje KAN bli greie, at de må "overvåkes", at man ikke kan gå tur med alle hundene samtidig når man har saluki, at de er uhyggelige og ikke passer sammen med andre raser, og at de krever mer enn en whippet?

:rolleyes: hehe...jaja, de gamle er eldst..og jorda er flat

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvor du har myndeerfaringene dine fra? At de kanskje KAN bli greie, at de må "overvåkes", at man ikke kan gå tur med alle hundene samtidig når man har saluki, at de er uhyggelige og ikke passer sammen med andre raser, og at de krever mer enn en whippet?

:rolleyes: hehe...jaja, de gamle er eldst..og jorda er flat

Nå har ikke jeg veldig erfaring med mynderaser, så jeg skal ikke uttale meg om hva som er best av whippet og saluki i Annettes situasjon, selv om jeg ikke helt ser hvorfor hun er ute etter enda en "sær" variant/rase (laekken er varianten, salukien er rasen - så slipper jeg å få noen på nakken fordi jeg ikke skjønner at det er raseforskjeller selv i gruppe 10 :) )

Syns dette ble en merkelig debatt, det Akela påpekte om innkalling, var vel ikke forskjellen på to belgere og en whippet kontra to belgere og en saluki, men forskjellen mellom å kunne kalle inn 2 hunder kontra det å kalle inn 3 hunder.. Det får da være grenser for hvor hårsår man skal være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...