Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtrening


ellish

Recommended Posts

Jeg blir veldig forvirret av folk rundt meg når det kommer til bånd trening. Noen mener jeg bør begynne litt allerede, mens andre mener jeg ikke skal røre båndet før valpen er 14. uker.

Jeg prøver å forklare dem at jeg ikke tror Abby er klar for det enda. Jeg vil vente ett par uker å se. Men hva er deres synspunkter på dette? Når begynte dere å lære hunden å gå i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du å ha på bånd eller gå pent i bånd??

Jeg startet med en gang med å ha på bånd. Han fikk et lite snertent halsbånd som irriterte han fryktelig som han gikk med dann og wann i løpet av dagen. På turer ute gikk han selvføgelig mye løs, men også korte strekker i bånd.

Direkte båndtrening ventet jeg en stund med, men startet vel forholdsvis tidlig... Da kjøpte jeg en sele som han brukte når vi ikke trente, men så koblet jeg i korte perioder om til halsbåndet og trente gå pent der han ikke fikk komme fremover så fort båndet var stramt. Han skjønte veldig fort tegninga, men etter hvert som han ble større ble jeg litt midre konsekvent, så han er vel ikke akkurat noen verdensmester i å gå fint i bånd i dag... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mente ha på bånd. :)

Hun var forresten 9 uker i dag! Må få det med.. ;) Jeg har også lyst å begynne tidlig! Men hvordan var hun da du tok på båndet? Abby setter seg rett ned og biter på det. Nekter å gå ett eneste steg! Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Har lest i flere bøker og søkt på nettet, men det står ingenting om båndtrening.

Takk for hjelp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi alltid bodd sånn at hunden må ha på bånd utendørs. Båndtreningen har dermed startet med èn gang. Litt surr og usikkerhet rundt, "hva er dette for noe da", gir seg rimelig fort! Bånd betyr jo ut! Jeg har lært valpene å ikke trekke i båndet fra første stund. Det er jo bare å stoppe opp og avvente ved trekking. Forsterk å gå ved siden av deg. Slik slipper du å måtte plukke av trekkingen når hunden begynner å bli stor og uvanen har "satt seg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag vänjer nog mina valpar vid koppel från första stund och jag ser inte heller någon anledning att vänta med att lära hunden gå fint i koppel. Varför först lära dem att göra fel och sedan försöka lära dem rätt? Hellre rätt från början.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei1 jeg er helt ny på dette forumet, men drister meg til og svare jeg også.

Vi har nettopp fått oss en valp, hun er 7uker og går i bånd hver eneste dag...i korte perioder vel og merke........hun er ikke kjempelykkelig over det. Men jeg finner på litt ablegøyer for å få henne til å gå. Hun setter seg rett ned noen ganger og da bare lokker jeg på henne..så får hun supermasse skryt når hun kommer(kanskje en gobit også ). Hun biter også masse på båndet men jeg prøver å avlede henne med noe annet å bite på, eller bare gå eller springe.

Hun blir nok ikke med i noe 17 mai toget det er hun alt for liten til. Men neste år da....... :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei1 jeg er helt ny på dette forumet, men drister meg til og svare jeg også.

Vi har nettopp fått oss en valp, hun er 7uker og går i bånd hver eneste dag...i korte perioder vel og merke........hun er ikke kjempelykkelig over det. Men jeg finner på litt ablegøyer for å få henne til å gå. Hun setter seg rett ned noen ganger og da bare lokker jeg på henne..så får hun supermasse skryt når hun kommer(kanskje en gobit også ). Hun biter også masse på båndet men jeg prøver å avlede henne med noe annet å bite på, eller bare gå eller springe.

Hun blir nok ikke med i noe 17 mai toget det er hun alt for liten til. Men neste år da....... :icon_fun:

Ehm.. Kan jeg bare spørre om du nylig har fått valpen, eller om du har hatt den fra den var født? For det var da litt tidlig å allerede ha valpen ved 7 uker, dersom du har hentet den hos en oppdretter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turbo fikk på seg halsbånd når han var 5-6 uker gammel og vi begynte med bånd trening fra vi hentet han.. han gikk faktisk ikke så mye løs når jeg tenker meg om.. Han var vel løs i perioder men tror han var mer i bånd.. *kremt* jeg var ganske nervøs for å miste han ja:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Kan jeg bare spørre om du nylig har fått valpen, eller om du har hatt den fra den var født? For det var da litt tidlig å allerede ha valpen ved 7 uker, dersom du har hentet den hos en oppdretter :D

Noen leverer valper når de er 7 uker, ikke såå uvanlig.

Til topic: jeg begynner å venne valpen på halsbånd og kobbel med en gang. Ser absolutt ingen grunn til å vente. Dessuten kan det oppstå farlige situasjoner hvis man ikke begynner med det, avhengig av hvor man bor. Men en valp skal jo sosialiseres og miljøtrenes, og da drar man jo ofte inn til byer, tar tog og buss og møter masse folk, og da mener jeg at båndet nesten må være på. Jeg tar i alle fall ikke sjansen på å ta med en valp til byen uten bånd, eller å lufte en valp ved en vei uten bånd, selv om det nesten aldri kommer biler. Valper er små små dyr, og det er ikke alle bilister som ser de, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har Prada vært med i stallen i 7 timer. Det sier seg selv at jeg ikke kan ha henne gående løs blant 60 hester. Hun har vært eksemplarisk i bånd i dag. (Hun har selvsagt sovet innimellom, og ikke hatt bånd på seg i 7 timer da...Hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, jo vi fikk den da den var 7 uker...vi har en blandings valp. Og da det var bare tilfeldigheter som gjorde at vi fikk henne. Det var det ikke snakk om og vente ei uke...da hadde vi ikke hatt noen hund i dag.

De var bare en fam. som bare hadde fått 5 valper og ville kvitte dem med seg så fort som mulig, det hjalp lite hva jeg sa. Så jeg hadde ikke hjerte til og la henne bli igjen...vi var solgt med det samme vi så henne.

Hun er sosial og glad liten valp, liker seg veldig godt ute, er ikke renslig( forventer det ikke) sjarmerer alle i senk. Koser seg i buret sitt og har lært seg sitt, har ikke sutret en eneste gang siden vi fikk henne. Her i huset går vi for positiv forsterker, så lenge som mulig........egentlig har det gått over alle mine forventninger.

Bilder av henne finner dere her

http://blogg.hobbyboden.com/randi/index.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...