Gå til innhold
Hundesonen.no

Menneskeliggjøring av hund....


Shilamon

Recommended Posts

har surfet en del på nett de siste dagene på leting etter apportbukk, jaktdekken og sele til bikkja. Men det jeg finner mest av der ute er ikke praktisk hundeutstyr, det er klær. Ballkjoler, dresser, hettegensere, gummistøvler og prinsessekroner. I tillegg kan man få blingbling til du blir blind i øynene, for ikke å glemme de mange lekre design matkoppene og sengene.

I tillegg ser jeg stadig folk som bærer sine små nurk over alt som om de skulle være noen forsvarsløse babyer. Hundene blir dullet med som barn, lærer seg ikke å utforske verdenen på egne ben og om noen skulle riste bikkja litt i nakken så er dette en dødssynd...

Hvor går egentlig grensen mellom barn og hund i våre dager? Har folk glemt at våre 4-kledde pelsvenner er rovdyr med nedarvete gener for jakt og aktivitet? Hvor i naturens skaperverk står det at hunder trenger ballkjole, tiara og barnevogn?

Å banke bikkja er unødvendig, men hvorfor er det så galt å ta litt i bikkja? Er dette også en følge av menneskeliggjøringen? Der hunder blir tenkt på som små søte barn man må beskytte? man vil jo neppe riste barnet sitt om det gjør noe galt...

Takk og lov for at det er mest trekk og jakthunder rundt meg, så slipper jeg disse overdollete dyrene som jeg mener nærmer seg dyremishandling. En hund er intet barn og ingen dukke, den trenger ikke og ønsker ikke klær. Den har det bedre i en verden der den kan lære seg ansvar for egne handlinger, ikke alltid bli reddet ut av enhver litt ubehagelig situasjon.

Jeg har ikke noe imot hverken små hunder eller hunder med dekken som fryser om vinteren hvis de går uten. Men når man doller dem opp med alt fra parfyme til ballkjoler, er det ikke på tide å ta seg en tur på mammas loft og finne frem de gamle barbiedukkene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Jeg slipper desverre ikke unna :) Bor i byen, så ser stadig vekk bittesmå hunder på hånden til mor, ikledd alt mulig rart. Jeg liker det ikke :closedeyes: Greit nok å bruke dekken ol. når det er kaldt. Men er det virkelig nødvendig med bikini på hunden? :) Denne hunde-trenden har vi mye å takke Paris Hilton for <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns noe av det unødvendige tilbehøret en kan få tak i nå til dags kan være litt kult. F.eks. hundesenger i fansy fasonger og sånt, men jeg syns det er å gå alt for langt når en begynner å dresse opp bikkja i rosa camodress, putte dem i veska og bære dem rundt som små trofeer. Hunder er dyr. De, akkurat som oss, trenger å få oppleve ting, prøve seg, få utfordringer og få leve som det de faktisk er.

Til den forrige hunden min hadde jeg dekken. Men det var fordi hun var veldig syk og kroppen hennes klarte ikke selv å produsere den varmen hun trengte for å klare å være ute om vinteren og på kalde eller våte dager. (Skal si deg at hun var ganske søt der a fløy rundt med et litt for stort, svart dekken med Eukanuba i gigantisk rosa skrift på sida. :rolleyes: Fikk dekkenet for en 50-lapp siden det var reklame på det) Vesla mi, som var en liten terrier, fikk oppleve alt mulig rart av ting, var med overalt og hadde masse hundevenner som hun leika med jevnlig. Ikke noe pyntedukke hu, nei!

Til Mikey har kun en "pyntegjenstand". Et veldig bredt halsbånd med pigger (utover ikke innover mot han) som han ser ubeskrivelig kul ut i... Klarte ikke å motstå fristelsen. :) Men det blir stortsett aldri brukt og henger på veggen som en kul pynteting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klær på en hund -stor eller liten, bør ha en praktisk betydning for dyret (eks dekken for å holde kulda ute). Mye av disse nevnte antrekkene er ubekvemmelige for hundene, så hva er da poenget?

Bikini? Er det mulig... Ikke blott pattene Mira, liksom *roll*

Barnevogner, eller hva det nå kalles i hundeverden, er noe av det mest latterlige jeg ser. Var på Crufts i år og trodde omtrent ikke hva jeg så til tider. Rosa/lilla/ tvillingvogner og greier, med to små doller oppi. Ikke så de syke ut slik at de ikke kunne gå selv og eierne så ut til å være spreke nok til å bære de små om det var nødvendig. Og diamant tiaraer er visst også poppis der borte nå.

Bortsett fra det så synes jeg også det er flottere med en kledelig seng til hundene i stuen. De bruker jo halve stuen så da kan sengene gjerne se litt ordentlige ut så lenge de er praktiske til dyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg får litt åndenød når jeg ser hvordan små hunder blir gjort om til babyer og blir båret rundt som om de var av glass. Jeg gremmes virkelig på hundenes vegne. Fortsetter det slik så er det vel ikke lenge før de mister evnen til å gå eller enda verre - beina detter av :):)

Nei - er det så om å gjøre å kle opp med fashionklær og dilledille så skaff en Barbidukke da vel!

Jeg har ikke noe imot praktiske ting - varmedekken potesokker, vaskbare hundesenger osv. Men hva har vel bikini på en hund å gjøre???? Eller egne hundevesker som de skal ligge i og bli båret rundt i som en annen gjenstand???

Det finnes leketøybutikker for slike interesser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kan ikke skjønne hvorfor "nødvendig" utstyr skal se traust og kjedelig og "brukandes" ut jeg da?

Nei, jeg veit ikke hvorfor ballkjoler og prinsessekroner og smoking og gummistøvler appelerer til folk, men om man førstes har en hund som trenger å ha på seg dekken/klær, hvorfor kan det ikke se "kult" ut? Hvorfor må det være kakigrønt med rødt for?

- Frøkna her har forøvrig et rødt dekken med sort for og navnet brodert i paljetter på siden.. Totalt unødvendig, hun er mer enn nok pelsa, det ble bare laget til henne fordi det var kult og jeg ville ha.. Jeg er fullstendig klar over at hun er hund allikevel..

Jeg har "uheldigvis" hunder som blingbling ikke syns på, derfor har de helt kjedlige sorte halsbånd som ikke sliter på pelsen - og det er den eneste grunnen til at de har de halsbåndene, de syns ikke allikevel, og de sliter ikke pels. Men om man har en hund hvor halsbåndet syns, så hvorfor må det være et kjedelig et? Hvorfor skal man ikke ha blingbling? Glemmer man at man har hund fordi at man stæsjer den opp? Det blir en veldig overforenkling..

Skal innrømme at jeg har flira av disse "barnevognene" jeg og, MEN.. Har du prøvd å gå gjennom en folkemengde med en liten hund? Jeg hadde med meg valp på Exporama et år, og han ble båret ut og inn gjennom mengden der - ikke fordi han ikke kunne gå, men fordi jeg ikke gadd å snirkle og snike oss gjennom en folkemengde så tettpakka at du knapt ser din egen hund, og med folk som tilsynelatende glemmer at det er en del hunder på sånne arrangementer også, og derfor ikke ser seg for. Kan skjønne at folk med hunder under knehøyde heller putter de i en sånn vogn jeg, enn å la de gå på gulvet og risikere at de blir tråkka på, sparka til eller snubla i - og har de hunden på armen, så er jo det like ille, sant? Eller i ei veske? Uansett så ender de jo opp som "en sånn en som ikke lar bikkja si gå sjøl".

Har selv en diger plastseng til hundene i stua her, og den er så lite dekorativ som det går an. Hadde jeg hatt råd (og de ikke vanligvis lå i sofaen), hadde jeg kjøpt meg noe som så mer fancy ut. Det gjør jo ikke hunden noe at senga ser mer dekorativ ut enn de plastbaljene, eller?

Syns ikke det er menneskeliggjøring å ikke "ta" hunden heller - det er snakk om å velge en måte å oppdra på. Man er vel litt mer opplyst i dag enn man var før, får man håpe? Og veit at det er kanskje ikke nødvendig å "ta" hunden for alt mulig?

Syns Paris Hilton får skylda for mye rart.. Greit nok, dama har chihuahua - men hvor ofte har dere sett den med klær? Fancy halsbånd, javisst, men klær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye unødvendig dill å få kjøpt til hunder ja. Selv sverger jeg til funksjonelle klær (dekken og sokker) på mine dyr, selv om det er jo greit å ha noe som ser pent ut i tillegg. Men ballkjole og tiara trur jeg at jeg styrer unna... Men hvorfor skal det ikke kunne se litt stilig og pent ut selv om det tilhører en hund?

Vi har generelt mer penger mellom hendene i disse dager. Ergo vi har råd til dyre designting til hunden. Jeg ser ikke helt hvor galt det er å kjøpe noen dyre matkopper eller senger til hundene. Det er jo ting de må ha, og selv om de gir blaffen i om matkoppen kosta 40 kroner eller 400 kroner, så synes noen det er gøy med pene/fancye/dyre/design-ting (stryk det som ikke passer...). Enkelte er mer opptatt av at ting i hjemmet skal stå i stil, så hvorfor ikke? Så lenge utstyret er behagelig og praktisk for hunden, må det da være totalt uinteressant om hvor mye slikt koster mm for andre. Hunden trenger nå et sted å sove uansett...

Hvordan kan det å ikke bruke fysisk straff være en menneskeliggjøring av hund? Må man korrigere hunden for å bevise at man ser på hunden som en hund og ikke baby? Synes det er en stor forskjell mellom det å putte bikini på bikkja si og ikke bruke korreksjon i oppdragelsen...

At man ikke går og rister bikkja i nakken til stadig, betyr jo ikke det at man ikke lar de utforske verden. At man har gått vekk fra de gamle metodene innenfor trening, er vel at folk har blitt litt mer opplyste og skjønner at man ikke må slå hunden for å få den til å gjøre en ting eller to...

Om man stapper bikkja inni et bur og tauer den etter seg på tralle på en utstilling, eller putter den i en trillevogn... Seriøst, hva er forskjellen? Hunden sitter med hjul under beina uansett. Og så lenge folk ikke går "trilleturer" ellers med hundene, men lar den gå normalt, så må de gjerne ha trillevogner til de på utstillinger og slike situasjoner. Og man kan faktisk ikke si noe om hva folk gjør i andre situasjoner ved å ha sett de på en utstilling bare.

Menneskeliggjøring av hund, går vel på andre ting enn om man kjøper enkelte dyre ting til hunden eller ikke. Mange tillegner hunden egenskaper som de absolutt ikke har, gjerne litt i stil med Disneyhundene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjoler, dresser, sko og liknende ser jeg som unødvendig. Dekken, genser eller noe sånt kan være nødvendig for noen raser.

Men jeg kan godt kjøpe et jålete halsbånd, hvorfor kan ikke det se litt fint ut?`Halsbånd skal bikkja mi ha uansett.

Men grensen går ved unødvendige klær, barnevogn, og slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle som tror "alt er nytt", kan jeg få anbefale den glimrende boken fra 2001, "Hund! Fornuft og følelser" av etnolog Liv Emma Thorsen. Hun har studert forholdet mellom mennesker og dyr - og skrevet historien om oss og hundens rolle i våre liv gjennom historien.

Der ser man hvordan lite er nytt... og at små kjælehunder ALLTID har hatt en spesiell rolle, ofte sett litt ned på kanskje av andre som ikke føler det behovet. Se på rasenes opprinnelse da - pekingneserens, for eksempel, og hvilken yndlingsrolle cavalier king charles spanielen (gjett hvorfor den fikk navnet...) og dens forgjenger/opphav hadde for kongehuset og ble kalt "spaniell gentle, otherwise called Comforter".

Langt fra alle hunder ble før i tiden betraktet som nyttedyr, så what's new? I tidligere tider, der fattigdommen var stor, var det kanskje like "ekstragavant" å male portretter av kjæledeggene - slik maleren Landseer gjorde med de rikes dyr, som å kjøpe litt halvdyre pyntegreier til dem?

I vår tid... så var Paris Hilton langt fra først ute, det var derimot Audrey Hepburn, som aldri var langt unna sin yorkshire terrier som var med overalt. Den het Mr Famous, og var en av mange kjæledegger. Det er sagt at kanskje nettopp stjernen trenger noen som ikke bare liker dem fordi de er berømte, og at det gir en viss trøst i å klamre seg til en liten hund når det blitzes som verst... så kanskje har de en funksjon, akkurat som gamle dagers kjælehunder ble oppgitt å fungere som "fotvarmere" for eierne... men kanskje også litt mer.

http://owensarchive.com/classic-hollywood/...r/prod_754.html

Jeg blinger gjerne opp mine hunder litt jeg, det er kult - og jeg kan ikke fordra nylon og gilde hundekjørerfarger. Jeg vil gjerne ha kuskinnsseng til minsten også jeg, men bør kanskje kjøpe sofa til meg sjøl først for samme prisen... Men det betyr ikke at de ikke lever gode hundeliv for det - eller at jeg har "politisk ukorrekte holdninger".

Det ytre betyr lite, det som det kommer an på er hva slags liv hundene får - uansett størrelse og hva man kjøper til dem. Å blande inn det en hund får av utstyr, med å fastslå at den har eier som bærer den og overbeskytter den... vel. Har man svært små hunder, så er det lett for dem med større hunder å si at "småhundeiere er pysete" - men når du får liten hund sjøl, innser du ting. Særlig hvis du BARE har liten hund. Jeg noterer meg nemlig at mange som sier at "småhunder er like tøffe som store hunder" ofte har flere hunder - inklusive noen større, og DET har stor betydning: Eldstehunden her fungerer faktisk som en slags bodyguard for minsten. Et bjeff fra den eldste, så ser jeg at hunder som har tenkt å bølle med ham faktisk også titter i eldstemanns retning... det er helt klart en advarsel. Så hadde jeg BARE hatt liten hund, hadde jeg kanskje ikke vært så bråkjekk heller?

Er man innom steder som disse hundecafeene, ser man hvordan små hunder trives med å omgås hverandre - der både de og eierne slipper å være engstelige for store hunder og eiere som ikke tar hensyn nok, til at en liten hund kan være redd simpelthen fordi den er liten og vet det. Det er fascinerende å se en haug chihuahuaer omgås, det er noe helt annet enn å se den ENE chien i parken som omringes av sju-åtte hunder som veier ørten ganger mer enn den.

Men som sagt: Dette er IKKE noe nytt, Paris Hilton behøver ikke få hele skylden, og det er forøvrig artig historielesning å se i for eksempel Thorsens bok om hva slags funksjon hundene har hatt oppigjennom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere nevnt her og som sikker vi alle er enige i, klær som er nødvendige er helt ok, men ikke ballkjoler, dress, bikini, trillevogn, u name it...

Men som 2ne nevner her, skal man først kjøpe noe nødvenig, så artig med litt farger og stæsj... Syns jeg hvertfall da. jeg har en haug av halsbånd med krystaller og alt, et regdekken med klare fine farger. Og sengen hans den matcher sofaen vår. Han får fortsatt lov til å være like mye hund selv om han har krystaller på halsbåndet eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har en Papillon, og den blir behandlet på lik linje med aussien :) Stor hund i lite format. Er nok en del understimulerte miniatyrhunder der ute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Papillon, og den blir behandlet på lik linje med aussien :) Stor hund i lite format. Er nok en del understimulerte miniatyrhunder der ute...

Hva hadde det egentlig med saken å gjøre? Er de nødvendigvis understimulerte om de har på seg en kul genser istedetfor Kennels kjipe grønne? Er de "mindre" hund om de har på seg blingbling-halsbånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker dill jeg.. Vesle lekre tøtta mi har et lærhalsbånd med "edelstener" på. Hun er ikke akkurat den jålete typen, men jeg liker at hun har pent halsbånd.Halsbåndet er i svært god kvalitet og ikke akkurat først og fremst til pynt. Den gangen jeg får meg mynde så kan du banne på at den får et skikkelig fancy og dritkult dekken :)

Nei, jeg forstår ikke helt poenget med skjørt og annen stæsj som ikke har noen nytteverdi, men for meg er det verre med de som pynter seg med en "tøff" hund enn de som pynter opp ei tøff bikkje.

Jeg synes faktisk hundene blir mindre menneskligjorte nå enn tidligere, mange har begynt å skjønne at hunder ikke er like aggresive, utspekulerte og slue som vi mennesker er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hadde det egentlig med saken å gjøre? Er de nødvendigvis understimulerte om de har på seg en kul genser istedetfor Kennels kjipe grønne? Er de "mindre" hund om de har på seg blingbling-halsbånd?

Det var vel å ta det i LITT verste mening vel? :) Regner jo med at det ikke er det hun mener.. La oss ikke diskutere bare for å diskutere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker dill jeg.. Vesle lekre tøtta mi har et lærhalsbånd med "edelstener" på. Hun er ikke akkurat den jålete typen, men jeg liker at hun har pent halsbånd.Halsbåndet er i svært god kvalitet og ikke akkurat først og fremst til pynt. Den gangen jeg får meg mynde så kan du banne på at den får et skikkelig fancy og dritkult dekken :)

Nei, jeg forstår ikke helt poenget med skjørt og annen stæsj som ikke har noen nytteverdi, men for meg er det verre med de som pynter seg med en "tøff" hund enn de som pynter opp ei tøff bikkje.

Jeg synes faktisk hundene blir mindre menneskligjorte nå enn tidligere, mange har begynt å skjønne at hunder ikke er like aggresive, utspekulerte og slue som vi mennesker er.

Helt enig! Det første jeg kjøpte til snella var et knallrosa halsbånd:D Endelig tispe liksom:p Mine hunder jobber hardt, skal bli gjørmete gjeterhunder og brukshunder- men de kan vel ha litt kule halsbånd og tilbehør allikevel? Neste hunden blir nok en korthåret en, og gjett om det skal utnyttes til det fulle:D Det viktigste for meg er hvordan hunden blir behandlet, ikke hvordan den ser ut.. Og tenk så kjekt for småhundene som får være med over alt! I byen, hos venner.. Det er noe annet enn å ligge ni timer i leiligheten alene mens eieren er på jobb.. Med et kjedelig mørkebrunt halsbånd:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Det første jeg kjøpte til snella var et knallrosa halsbånd:D Endelig tispe liksom:p Mine hunder jobber hardt, skal bli gjørmete gjeterhunder og brukshunder- men de kan vel ha litt kule halsbånd og tilbehør allikevel? Neste hunden blir nok en korthåret en, og gjett om det skal utnyttes til det fulle:D Det viktigste for meg er hvordan hunden blir behandlet, ikke hvordan den ser ut.. Og tenk så kjekt for småhundene som får være med over alt! I byen, hos venner.. Det er noe annet enn å ligge ni timer i leiligheten alene mens eieren er på jobb.. Med et kjedelig mørkebrunt halsbånd:p

vedlig enig.

Blir litt "morsommere" med korthåret hund nå. Selvom det sikkert ikke blir veldig bling bling, så blir hvertfall de fine halsbåndene synlige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, jeg liker også dill.

Nå har jeg hannhund, så kjønnet begrenser litt liksom, men er alltid på utkikk etter fine halsbånd, skjerf eller seler... Hadde jeg hatt tispe hadde jeg antakelig tatt ennå mer av, både når det gjelder farger og "glam" ellers...

Men det er liksom noe med det, at det gir et litt annerledes inntrykk å sette et rosa blinkende halsbånd på en stor, arbeidshund, enn det gjør ved å sette det på en liten hårløs sak som er på størrelse med en katt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det gjør noe å pynte hunden litt så lenge det ikke er ubehagelig for den. Tror jeg ville begrenset meg til et fint halsbånd og kanskje en seng til Kaizer, men det er hver sin smak. Og ja, hunden må jo få lov til å være hund, men om den får det trenger vel ikke alltid ha noe med halsbåndet dens å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå skal det sies at blingblin halsbåndene ble brukt som et eksempel på alt "dillet" som finnes der ute. For all del vil man ha det på hunden er jo det helt greit.

Derimot blir jeg fasinerende provosert over folk som duller og daller med hunden sin. "lille pjuskelusk".

For all del å kose og dulle litt med hunden gjør vi vel alle, men når det bare blir koseprat, babyspråk og dulling mener jeg grensen går for langt. Alle trenger grenser og rammer. Hunder er hunder, uansett hvor mye vi menneskeligjør dem i våre øyne er de fortsatt hunder med et helt annet språk og en helt annen måte å resonnere seg frem i livet på.

Litt OT er det vel, men: ingen snakker om å "ta" bikkja i hytt og pine. Men som sagt alle trenger grenser og det blir helt fjernt og aldri skulle irettesette bikkja når den gjør noe galt. Kanskje kommer jeg fra en litt annen "verden" enn mange andre her inne, men det er nå en gang slik.

Å "ta" bikkja kontra ikke røre den ble brukt som et eksempel for dullefaktoren som regjerer en del hundehold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "duller og daller" med valpen min. Det må hvertfall se slik ut for alle som går forbi oss på oslo s. Hun sitter på armen. Hvorfor? Fordi hun er en fire mnd gammel sak på 3 kg. Skynte seg til t-bane/tog på oslo s med en pytteliten valp i bånd er ikke kompatibelt - ergo man bærer på armen, eller i veske om man gidder å dra på det. Hun er liten, har ikke helt lært hvordan hverken bånd eller verden fungerer enda, jeg vil nødig at hun skal tråkkes på eller sparkes etter om hun skulle finne på å ville hilse på feil person. Miljøtreningen med å gå selv slike plasser tar man ikke når man har dårlig tid.

Det folk ikke ser er alt annet hun får være med på.

I rushtiden er det ikke taleom å sette henne ned på gulvet, folk ser ikke collien min omtrent i rushen, da har de ikke sjans til å se knøtta. Jeg bærer henne stort sett om det er mye folk eller jeg har det travelt. Resten av tiden så har hun fire bein for å gå på dem. Hun foretrekker å gå selv, oppleve ting, snuse på ting, hilse på mensker, titte på hunder, bjeffe på fugler osv. osv. Men alt til sin tid. Tar henne også opp om hun blir sliten.

Må sies at jeg kjenner trangen til å forsvare meg. Jeg har ikke liten hund for å ha en dukke, jeg har en liten hund fordi det var praktisk i min livssituasjon. Føler meg fryktelig stempla som "paris hilton wannabe" når jeg ferdes ute med abby på armen, men somregel er det nok jeg som overreagerer, heldigvis. Når folk spør og sier at hun er så rolig, så jeg er rask til å svare at det er jeg som har lært henne å være rolig når hun bæres og at hun egentlig sprudler over av energi. Det går en liten djevel i meg og jeg forteller gladelig hvor hyper hun egentlig er og litt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, tror ikke du vil ha et innblikk i mitt hundehold. :D Jeg diller og daller som fy med lille Emma.. Og jeg prater garantert til henne på en helt annen måte enn til alle andre, og i en heelt annen tone. Men hun har massevis av grenser selv om jeg "duller" med henne. Og jeg er overbevist over at hun får være "mer hund" enn veldig mange andre hunder i dette landet, selv om hun er en "veskehund" :D Emma går spor i skogen, hun må gå på sine egne bein og hun får ikke oppføre seg akkurat som hun selv vil - men skal høre på meg. Hører hun ikke så veit jeg at vi må trene mer, ikke at jeg må sette flere grenser eller vise henne respekt ved å "ta bikkja" .. Er det noe som ikke fungerer som jeg helst vil at det skal, f.eks innkalling, da er det min feil og det er jeg som må trene henne mer i det.

Hmmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må gjerne dille/dalle med hundene sine, men det er litt kjedelig når man ikke finner andre ting i nettbutikken enn hundetøy i masse varianter.

Synes det blir mer og mer vanskelig å finne sikkelig ting ( som eks apport som Shilamon nevner ) når nettbutikkene har 1 bukk og 100 hundeklær. Det er blitt mindre utvalg av slike ting de siste årene og det er trist. Vanskelig å finne gode nettbutikker med bra utvalg av slike bruksting.

For å ha hund er man nødt til å sette grenser/bestemme - uten at dette betyr at man "tar" hunden.

Jeg bestemmer at hunden har lov/ikke lov til å være i møbler, når hun får mat, når vi går tur, kan be henne legge seg i hundesenga når vi eks har besøk etc

Det er å sette grenser uten at det betyr at jeg tar hunden.

Men dette var utenfor debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Hva hadde det egentlig med saken å gjøre? Er de nødvendigvis understimulerte om de har på seg en kul genser istedetfor Kennels kjipe grønne? Er de "mindre" hund om de har på seg blingbling-halsbånd?

Jeg syns det har en del med saken å gjøre siden veldig mange miniatyrer ikke blir behandlet som hunder, men som dukker eller små babyer som skal ha på seg gensere, skjørt, osv... Husker jeg møtte en dame med en papillonvalp, og den måtte bæres. Kunne ikke gå selv før den var 4 mnd. Selv når den måtte på do måtte den bæres.

Jepp, de mindre hundene kjøpes det mest bling-bling, klær, osv til. Og jeg møter stadig mennesker som ikke synes en miniatyrhund er en hund.

Og selvfølgelig, at en hund har på seg bling-bling avgjør ikke hvor mye den går i skogen, og hvor mange treningsøkter den får om dagen. Men det er ikke til å legge under en stol at veldig mange kjøper disse hundene kun for å pynte dem opp og ha dem som veskepynt. Blir hunden aktivisert nok kan den gjerne ha på seg rosa jakke, osv. Men sånn er det desverre ofte ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom det å "ta" bikkja/ikke ta bikkja og det å kle på/ikke kle på bikkja jeg...

Jeg "tar" ikke bikkja, men det vil ikke si det samme som at jeg setter på han supermanndrakter og cowboyhatter for det liksom...

Menneskeliggjøring eller ikke, så lenge bikkja ikke lider noen overlast, spiller det vel egentlig ikke så stor rolle? Jeg synes det faktisk er hyggeligere at noen "menneskeliggjør" bikkja og diller og daller, fremfor mye annen dårlig behandling som ikke er uvanlig i en hunds liv.... (harde fysisike treningsmetoder, inaktivitet, "til overs" etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...