Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som slikker


softis

Recommended Posts

Guest Jonna
Jeg er ikke hysterisk noen av veiene jeg.... mine hunder har en ting for å slikke ører, så det går innimellom... klining med hundene er ikke no for meg :)

Underskriver den.

Jeg har en meget "slikkende" rase. Det er nærmest ett rasepreg på lik linje med hopping :rolleyes: Tungen begynner å gå med en gang hun finner ut hun skal hilse... samtidig som halen. Så en suss i ny og ne er vanskelig å unngå. Men klining kan jeg leve uten *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror på en måte det er viktig i kommunikasjonen med hunden. Hunden viser underdanighet og tillit ved å slikke rundt munnen. Jeg tror det er litt viktig at ihvertfall eier og hund har en "god tone" og hvis hunden får uttrykke sine følelser så tror jeg det hjelper.

Når det er sagt, så får hunden nøye seg med haken (og ikke munnen) som gjerne blir vasket efterpå, selv om det ikke er kritisk. Som nevent tidligere er bakteriefloraen i hundemunn mindre men annerledes enn hos mennesker. Husk også at hundebakterier ikke nødvendigvis har noen effekt på mennesker. Sykdommer og bakterier påvirker ulike arter forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snur meg bare litt vekk, så det blir på siden av kinnet... og det er helt tydelig at særlig for den ene av hundene mine er det å slikke i ansiktet viktig. Ikke så mye for den andre, han har mer hannhundgreia med å slikke når han bestemmer seg for å vise seg nådig og være kjærlig mot fremmede, som langt fra er ydmyk.

Men det er artig at folk rundt om skal synes dette er så vemmelig... når eksperter på hygiene (en professor) har uttalt at det STORE problemet i dag er at folk ikke vasker henda nok! For eksempel etter å ha vært på do...

Vi er liksom redd bakterier, men har glemt endel elementære regler - som det viste seg da e.coli-greia raste og man nærmest måtte formidle instrukser om hva man burde gjøre på kjøkkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er helt greit. For om han koser seg så ligger han gjerne å sleiker på armen/hånda. Og kan godt prøve seg litt i ansiktet, rundt munn. Men da kan han heller få lov til å sleike på haka.

Er nok ikke redd for de bakteriene. Men jeg lar ikke en hvem-som-helst hund sleike meg i trynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder er en slikker og når han er glad/giret, noe han er ganske ofte, så blir jeg rundslikket. Dette gjør han også når vi trener lydighet og jeg roser, så bare må han hoppe opp og gi meg et kyss av og til. Hadde jeg straffet dette eller oversett han så hadde han bare blitt verre med slikkinga eller i verste fall sluttet å være den glade hunden han er.

Kan vel egentlig ikke si jeg liker det, men han er jo bare så søt at det blir litt sjarmerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pipsen liker å slikke, men han respekterer "nei" eller "nok". Jeg synes det er ok med en smask eller tre, det er så tydelig at dette er en måte å si at han er glad i meg på, og er det noe som er hyggeligere enn det da? Men jeg synes alt sånt skal være frivillig, jeg finner meg f.eks. ikke i øreslikking, det synes jeg nemlig er ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaizer er en ordentlig slikkepott, han prøver å slikke alle han hilser på. Det er greit i begynnelsen, men jeg godtar ikke at han smører hele trynet mitt inn i hundespytt akkurat. Blærk. :) Det har forresten ingenting med bakterier og slikt å gjøre, for de ser jeg ikke likevel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om noen pleier å se på "SOS Hundehjeplen", men for ikke så lenge siden sendte de en episode om en Labrador som spiste alt, og til og med sin egen bæsj. Denne Labradoren lot heller ikke eierne lage mat ved kjøkkenbenken selv, den pleide å plassere labbene dine opp på kjøkkenbenken og sleike den. Da hundehjelpen kom, ville hun ta prøve av kjøkkenbenken og sende den til labratoriet. Da prøven kom tilbake, ble kjøkkenet sperret av, for på kjøkkenbenken var det masse E.colibakterier.

Tenk at eierne lagde mat på den kjøkkenbenken, og at de lot hunden slikke dem i ansiktet. Faktisk hadde de hatt problemer med diare, som denne sykdommen ofte fører med seg..

Så ja, klart hunder kan ha bakterier i munnen, og at det KAN smitte. MEN, så tror jeg det har litt med hva hunden putter tunga si i, de fleste hunder spiser ikke bæsjen sin, og da er jo sjansen for å bli smittet av, noe mindre med en gang.. Man må jo ikke bli overhysteriks heller. Litt bakterier er bra for kroppen, det styrker immunforsvaret!

Er enig med Betty. Litt suss inni mellom er bare koselig, men liker ikke klining.. og leppene mine gjemmer jeg :) Vet noen forresten om slikking kan gjøre at man får kviser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna her er fullstendig klinegærn, og må begrenses en smule.

Men jeg synes i utgangspunktet det er helt greit når det er med måte - det er tydelig en viktig måte for henne å vise hengivenhet på. Og det har jeg ikke tenkt å nekte henne. Hun er typen som ikke har så mye til overs for stryking og klapping og denslags kos, så da skal hun innimellom få lov til å vise nærhet på sin måte.

"Smittefaren" ved det hele er jeg overhodet ikke redd for - jeg har aldri vært i nærheten av å være så sjeldent syk som etter at bikkja kom i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En instuktør på valpekurset jeg var på for mange år siden, sa til meg at om hun skulle velge imellom å dele en pølse med en venninne eller hunden sin så hadde hun valgt hunden! Hørtes litt feil ut, men det er faktisk mindre bakterier om hunden har tatt ett bit av pølsa.. Men jeg foretrekker å spise opp maten min selv jeg og om det blir rester så får de heller få det.

Abby har forresten lært seg å "susse" nå. Ikke sånn masse, men bare ett suss liksom. Men det er mye kjekkere å susse på øynene mine visst. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i mange år studert mikrobiologi, men allerede før jeg begynte på studiene hadde jeg litt paranoia for slikt (blandt mange andre ting)

Så nei, ingen hund får slikke meg i ansiktet (liker ikke å bli slikka på hendene heller), uansett hvor søt og snill den er.

Syns det er ekkelt rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom mine elskede barn på den strålende idèen å lære hundene "få suss", en helg jeg var på kurs eller noe for et års tid siden. Dette er jo atferd man kan tilby litt sånn i tide og utide, så det var en periode jeg rett som det var fikk tjue kilo hund hoppedeisende med åpen kjeft som kræsjlanda i ansiktet mitt! Veldig sjarmerende! :D Ikke så mye tunge, men desto mer hjørnetann, snute og deilig hundeånde! :D "Få suss" kan hun enda, men den er noe modifisert.

Ellers tar jeg gjerne imot et lite slikk i munnviken av hunder, jeg. Hadde jeg vært engstelig for bakterier, hadde jeg ikke hatt hund i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike er litt av og på med slikkingen sin. Hvis jeg og samboern ligger og slapper av i sofaen, så skal alltid Mike oppå samboern og slikke han i annsiktet.

Om natta så våkner jeg av at han slikker armen min og halsen min ganske ofte.

Når jeg kommer hjem fra jobb så er han så glad og rundvasker hele meg. Og han elsker å sutte på øreflippen min, det har han gjort siden jeg fikk som han valp. Men gla han ikke er helt gæren med slikkingen, hadde blitt slitsomt i lengden kanskje :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask er også veldig på slikking i øret. Han slikker generelt lite, og jeg synns det er greit de gangene han gjør det. Så lenge han ikke har spist noe dritt hvertfall. Noen som vet hva slikking i øret kommer av? mener jeg har hørt det en gang, og at det ikke har så mye med underkastelse osv og gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg en hund som egentlig ikke slikker så mye, begrunn av forige eier ikke har tilatt det. Men av og til blir hun så glad at hun slikker meg på kinnet, eller når vi koser. Og det syntes jeg bare er koselig :D Men hvis andre hunder kommer å prøver så snur meg meg vekk, fordi jeg ikke vet hva den hunden har vært borti med tunga si :D Hadde jeg hatt en hund som var gal etter å slikke, hadde jeg nok prøvd å lære en komando for den skulle slutte,bare for å begrense det. Men er ikke redd for bakteriene, men det er ikke så veldig gøy hvis hunden hopper opp for å slikke i tide og utide :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går fikk Fibi løpetid og det passer meg igrunnen utmerket at hun ikke absolutt skal opp i ansiktet mitt med tunga si! Hun er en svært renslig ung dame og tunga hennes er stort sett "der nede" og vasker... Vi kan leke sussekeken en annen gang, vi.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...