Gå til innhold
Hundesonen.no

Forby raser som dachs og bulldog


Yodel

Recommended Posts

Hva synes dere om å forby videre avl på raser som den dag i dag har et framavlet funksjonalitetsproblem slik som inntrykkt snuteparti, utstående øyne, meget korte bein, for stort hode (slik at normal fødsel blir tilnærmet umulig) osv.

Går det an å avle rasen ut av disse problemene, eller vil dommerne fortsette å sette opp hunder med disse problemene selvom standaren endres, slik at oppdretterne ikke har "mot" til å gå bort fra gammel standard og type?

Eller burde vi ikke gjøre noe som helst, og la disse rasene fortsette der de er i dag?

Les artikkel HER:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrevernloven § 5. Avl

Det er forbode å endra dyra sine arveanlegg ved bruk av genteknologiske metodar eller ved tradisjonelt avlsarbeid dersom

1. dette gjer dyret uskikka til å utøve normal åtferd eller påverkar fysiologiske funksjonar i uheldig lei,

2. dyret blir påført unødig liding,

3. endringa vekkjer ålmenne etiske reaksjonar.

Det er forbode å avle dyr som har vorte slik som nevnt i fyrste ledd.

Det er bare å begynne å bruke den.

§ 31. Straff.

Bryt nokon med vilje eller i aktløyse føresegn gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot eller fengsel i opptil 1 år. Er brotet grovt, kan straffa vera bot eller fengsel i opptil 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men en del britiske dachser er hakket mer ekstreme enn noe jeg har sett her på berget:

http://freespace.virgin.net/dachshow.uk/roleta18.jpg

http://freespace.virgin.net/dachshow.uk/roleta6.jpg

http://freespace.virgin.net/dachshow.uk/roleta4.jpg

Uff, det skjærer meg i hjertet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så innmari lys til å gå til anmeldelse av noen oppdrettere bare for å se hva som skjer..om det blir fulgt opp?

Det er greia liksom, såvidt jeg vet har ingen faktisk giddet å gjøre noe, derfor finnes det ingen presedens i slike saker. Hvis du vil gjøre dette, bør det være en "god" kandidat, for jeg tror i utgangspunktet ikke at lista legges så veldig lavt...

Men sånn helt alvorlig - hvis du vet om noe som du virkelig mener bryter denne loven, skal du selvsagt anmelde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greia liksom, såvidt jeg vet har ingen faktisk giddet å gjøre noe, derfor finnes det ingen presedens i slike saker. Hvis du vil gjøre dette, bør det være en "god" kandidat, for jeg tror i utgangspunktet ikke at lista legges så veldig lavt...

Men sånn helt alvorlig - hvis du vet om noe som du virkelig mener bryter denne loven, skal du selvsagt anmelde!

Hvilken lov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Dyrevernloven § 5. Avl

Det er forbode å endra dyra sine arveanlegg ved bruk av genteknologiske metodar eller ved tradisjonelt avlsarbeid dersom

1. dette gjer dyret uskikka til å utøve normal åtferd eller påverkar fysiologiske funksjonar i uheldig lei,

2. dyret blir påført unødig liding,

3. endringa vekkjer ålmenne etiske reaksjonar.

Det er forbode å avle dyr som har vorte slik som nevnt i fyrste ledd.

Det er bare å begynne å bruke den.

§ 31. Straff.

Bryt nokon med vilje eller i aktløyse føresegn gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot eller fengsel i opptil 1 år. Er brotet grovt, kan straffa vera bot eller fengsel i opptil 3 år.

Hvilken lov?

Den Argyros siterte over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det er vanskelig å bevise hvor mye en hunderase faktisk lider av sin bygning eller ekstreme eksteriør, jeg..

OK - f.eks. korte ben - dachser og lavbente terriere er ikke nødvendigvis så usunne bare pga de korte bena. Flere fungerer meget godt som brukshunder til sine jaktformer, og hvor går grensen mellom funksjonelt og ekstremt på en slik rase?

Korte snuter - jo, merkelig, rart og tildels ekkelt for de av oss som ikke er vant til slikt. Men likevel finner man hunder i ekstrem-snutevarianten som blir både 12-15 og 17 år gamle, og virker ikke i det hele tatt til å lide av dette. F.eks. raser som pekingeser, shih tzu, boston terrier, etc blir jo ofte virkelig gamle.

Er det egentlig dyreplageri at hunden normalt sett ikke kan føde selv? I så fall er det vel bare dyreplageri å la en tispe å gå i avl?

Men joda, jeg skjønner absolutt hva du mener, Yodel, og synes selvsagt ikke det er greit å avle ekstremer på noen detaljer eller forsåvidt dyrearter.

Jeg har dog lest at FCI (og de forskjellige lands Kennelklubber) faktisk jobber med dette. Rasebeskrivelser har blitt forandret slik at det ikke lenger skal være ønskelig med "mest mulig", "kortest mulig", etc. Generell sunnhet skal det legges mer vekt på, etc. Men hvordan man greier å overbevise oppdrettere og dommerstanden om dette er jo et klart vanskeligere tema.

I en perfekt verden ville man jo ha et sentralt register på alle hunder, med hundens ID-merke som "personnummer". I dette registeret burde det også finnes rom for anmerkning av mer eller mindre rasetypiske sykdommer, behandlinger, osv.

Slik det er nå er det jo kun opp til eieren om denne vil opplyse om hva hunden har måttet gjennomgå av veterinærmedisinsk behandling for å kunne leve et normalt liv. Jeg tenker da på ting som å stramme opp øyelokk, fjerne overflødig hud i gommen/svelget for at hunden skal få puste bedre, HD/AA-operasjoner, etc.

Men det er kanskje litt OT her og nå, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men joda, jeg skjønner absolutt hva du mener, Yodel, og synes selvsagt ikke det er greit å avle ekstremer på noen detaljer eller forsåvidt dyrearter.
Ikke relatert til hundehold men såvidt jeg husker var det for noen år tilbake ganske kraftige reaksjoner m h t avlen på en belgisk(?) husdyrrase uten at det medførte endringer. Dersom FCI (og kennelklubbene) klarer å endre rasestandard, slik SusanneL skriver. vil man kanskje se en gradvis forbedring av disse rasene? En rasestandard kan jo være ganske "vid" og dersom man ikke får konkrete forbud mot å avle på ulike "særegenheter" finns det vel de som mener at slik avl kan forsvares?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger endel info om det jeg nevner om rasestandardene på NKKs hjemmeside under aktuelt (http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/view/list_.html?ARTICLE_ID=1133868384328) - Stortingsmelding nr 12.

Jeg tror ikke det retter opp all urett mot hundene våre og dårlig arv i en mengde generasjoner, men det er forhåpentligvis et lite steg i rikitg retning, i hvertfall.

Ang. denne kurasen som PO snakker om, så ble det vel i alle fall et forbud om å importere disse til Norge for å brukes i avl i kjøttindustrien, om jeg ikke husker helt feil.

At vi likevel kjøper kjøtt fra Belgia (og andre land som har disse dyrene), er tydeligvis ikke så farlig for myndighetene eller oss konsumenter...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ang. denne kurasen som PO snakker om, så ble det vel i alle fall et forbud om å importere disse til Norge for å brukes i avl i kjøttindustrien, om jeg ikke husker helt feil.
Jeg tror du husker helt rett :yes: men sålenge man ikke får en totalendring m h t avl av raser med ulike "uheldige" funksjoner (uheldig i hermetegn fordi noen tydeligvis mener de ikke er det), vil man vel kanskje ikke se de helt store resultatene - noen vil alltid mene at fetteren er likere enn kusina for å si det slik.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om noen skulle få ånden over seg og anmelde oppdrettere fordi de avler "usunne" hunder, så lykke til :yes:

Det ser vel kanskje veldig opplagt ut, men som Susanne skriver, noen av disse rasene både føder naturlig og lever lenge og forholdsvis aktivt til tross for sine merkelige kropper.. Det er ikke nødvendigvis sånn at en dachs alltid får ryggproblemer, en mops alltid må ta keisersnitt eller har pusteproblemer - selv om det for "oss" med mer "normalt" bygde hunder ser sånn ut.. Det er vel alle de usunne man legger merke til, og ikke de som faktisk fungerer normalt (akkurat som at det er bare de "gale" i enkelte raser man husker, og ikke alle de greie).

Og skal man førstes begynne å anmelde oppdrettere for at det finnes usunne individer i rasene de oppdretter - selv om det skulle være en overvekt av de usunne - så får man det veldig travelt i norske rettsaler etterhvert vil jeg tro.. Det er jo nesten samme hva slags rase man har, det finnes alltids en eller annen som mener at akkurat din rase er usunn og ikke har livets rett.. Selv om det ikke nødvendigvis går på ekstrem-eksteriør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MERK: Jeg mistenker at noen vil kunne lese det jeg skriver slik, men merk at jeg i denne posten ikke anklager NOEN for dyremishandling eller uetisk avlspraksis.

Det ser vel kanskje veldig opplagt ut, men som Susanne skriver, noen av disse rasene både føder naturlig og lever lenge og forholdsvis aktivt til tross for sine merkelige kropper.. Det er ikke nødvendigvis sånn at en dachs alltid får ryggproblemer, en mops alltid må ta keisersnitt eller har pusteproblemer - selv om det for "oss" med mer "normalt" bygde hunder ser sånn ut.. Det er vel alle de usunne man legger merke til, og ikke de som faktisk fungerer normalt (akkurat som at det er bare de "gale" i enkelte raser man husker, og ikke alle de greie).

Om ståa er så mye bedre enn inntrykket mange sitter med tilsier, burde det jo være i disse oppdretternes interesse å få prøvd dette i rettsalen. Da blir man jo nødt til å framskaffe dokumentasjon fra begge hold for å støtte sin sak.

Og skal man førstes begynne å anmelde oppdrettere for at det finnes usunne individer i rasene de oppdretter - selv om det skulle være en overvekt av de usunne - så får man det veldig travelt i norske rettsaler etterhvert vil jeg tro.. Det er jo nesten samme hva slags rase man har, det finnes alltids en eller annen som mener at akkurat din rase er usunn og ikke har livets rett.. Selv om det ikke nødvendigvis går på ekstrem-eksteriør :yes:

Jeg tror ikke en slik rettsak ville ført til et ras av lignende saker, og jeg tror heller ikke det ville vært formålet med en slik sak, skulle noen finne på å anmelde. Det måtte i så tilfelle være en organisasjon, som gjorde det for å statuere et eksempel, og for å få eventuelle dyremishandlere til å revurdere sine prioriteringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MERK: Jeg mistenker at noen vil kunne lese det jeg skriver slik, men merk at jeg i denne posten ikke anklager NOEN for dyremishandling eller uetisk avlspraksis.

Okay :yes:

Om ståa er så mye bedre enn inntrykket mange sitter med tilsier, burde det jo være i disse oppdretternes interesse å få prøvd dette i rettsalen. Da blir man jo nødt til å framskaffe dokumentasjon fra begge hold for å støtte sin sak.

Hvordan skal man få til dette i praksis? Altså, jeg veit f.eks om en mops som plutselig døde 4 år gammel (husker ikke grunnen dessverre, så eksempelet blir dårlig). Men jeg veit også om en mops som trenes aktivt i agility i håp om å starte.. Skal man ha en slags opptelling da, eller? At for hver syke hund av en rase, så skal det være så så mange "friske" hunder av den samme rasen? At for hvert keisersnitt, så må det være så så mange naturlige fødsler? Osv..

Jeg tror ikke en slik rettsak ville ført til et ras av lignende saker, og jeg tror heller ikke det ville vært formålet med en slik sak, skulle noen finne på å anmelde. Det måtte i så tilfelle være en organisasjon, som gjorde det for å statuere et eksempel, og for å få eventuelle dyremishandlere til å revurdere sine prioriteringer.

Da må man jo først definere hva slags avl som faktisk ER mishandling - ikke at det er noen hunder av noen raser som plages pga ekstremavl, men at ALL avl på denne rasen er ekstremavl, ALLE individene av denne rasen lider unødvendig mye pga ekstremavl.. Eller?

Hadde vært interessant å se da.. Får håpe de evt anmelder schäferhund-avl, siden "alle" veit hvor syke de hundene er (og NEI, jeg mener IKKE at schäferoppdrettere er dyremishandlere eller at alle schäfere er sjuke!) med bananrygger og allergier og HD og AA osv.. Hadde vært mye mer effektivt enn å anmelde f.eks en pekingneser-oppdretter, de blir jo ikke brukt til noe allikevel, liksom (jepp, man må generalisere om det skal være noen sak)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MERK: Jeg mistenker at noen vil kunne lese det jeg skriver slik, men merk at jeg i denne posten ikke anklager NOEN for dyremishandling eller uetisk avlspraksis.

Om ståa er så mye bedre enn inntrykket mange sitter med tilsier, burde det jo være i disse oppdretternes interesse å få prøvd dette i rettsalen.

Hvorfor det? Det er meg da REVNENDE likegyldig hva "hvermannsen" eller "samfunnet" måtte mene om mine hunder.

Ingen skal heller få meg til å tro at "samfunnet" eller "hvermannsen" hverken har interesse av eller kompetanse til å lære seg bakgrunnen for, eller detaljene rundt, de ulike rasers utseende.

Da blir man jo nødt til å framskaffe dokumentasjon fra begge hold for å støtte sin sak.

Jaha, du synes det er greit å bruke tid og ressurser på å få en veterinær til å skrive en attest på at hunden din får mat og ikke er mager, selv om "Hvermannsen" synes den ser underernært og vanskjøtta ut?

Jeg tror ikke en slik rettsak ville ført til et ras av lignende saker, og jeg tror heller ikke det ville vært formålet med en slik sak, skulle noen finne på å anmelde. Det måtte i så tilfelle være en organisasjon, som gjorde det for å statuere et eksempel, og for å få eventuelle dyremishandlere til å revurdere sine prioriteringer.

Vel - bare i denne tråden har du en enkeltperson som har "veldig lyst til" å anmelde en oppdretter (en hvilken som helst, vilkårlig valgt tydeligvis) bare for moro skyld.

Denne saken er en typisk EU-greie som har pågått på kontinentet i årevis - der har en eller annen byråkrat (som på et eller annet tidspunkt merkelig nok ble ferdig med det 50 sider lange måseegg-direktivet, og sluttførte forhandlingene om krummingen av agurker) funnet ut at neste fanesak må bli kampen mot genetisk mangfold og naturens lunefulle måte å endre arveanlegg på. (Derav forslag om å forby raser med korte ben og bikkjer uten pels.) - At de har eksistert i århundreder, for ikke å si årtusener, spiller veldig liten rolle når man må rettferdiggjøre lønna si i EU-systemet, tydeligvis.

Belgisk blå er forøvrig en helt annen greie (Thomas S kan kanskje si mer om det) - det er en storferase som er avlet til ekstremer for å produsere mest mulig kjøtt på kortest mulig tid på bekostning av ALT som har med dyrevelferdt å gjøre.

- Men, det er kanskje helt ok, det - siden Ola Dunk kan kjøre til Strømstad i pinsen og kjøpe seg billig bola-kjøtt fra EU med unionens fulle velsignelse?

Forøvrig tror jeg Susanne har fått sagt det meste som bør sies i denne tråden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay :)

Hvordan skal man få til dette i praksis? Altså, jeg veit f.eks om en mops som plutselig døde 4 år gammel (husker ikke grunnen dessverre, så eksempelet blir dårlig). Men jeg veit også om en mops som trenes aktivt i agility i håp om å starte.. Skal man ha en slags opptelling da, eller? At for hver syke hund av en rase, så skal det være så så mange "friske" hunder av den samme rasen? At for hvert keisersnitt, så må det være så så mange naturlige fødsler? Osv..

Da må man jo først definere hva slags avl som faktisk ER mishandling - ikke at det er noen hunder av noen raser som plages pga ekstremavl, men at ALL avl på denne rasen er ekstremavl, ALLE individene av denne rasen lider unødvendig mye pga ekstremavl.. Eller?

Såvidt jeg vet er ikke en hunderase et rettslig subjekt, så det eneste man kan anmelde, må være enkeltoppdrettere, evt. muligens organisasjoner som oppfordrer til usunn avl. Det er klart dette ville blitt vanskelige saker, og bevisbyrden ville vel ligge hos den som anmeldte. Jeg har ingen intensjoner om å gå til anmeldelse av noen, men ville nok fulgt spent med om noen gjorde det, ja.

Hadde vært interessant å se da.. Får håpe de evt anmelder schäferhund-avl, siden "alle" veit hvor syke de hundene er (og NEI, jeg mener IKKE at schäferoppdrettere er dyremishandlere eller at alle schäfere er sjuke!) med bananrygger og allergier og HD og AA osv.. Hadde vært mye mer effektivt enn å anmelde f.eks en pekingneser-oppdretter, de blir jo ikke brukt til noe allikevel, liksom (jepp, man må generalisere om det skal være noen sak)

Skjønner ikke helt hva du mener? Poenget er vel ekstreme eksteriøre trekk? Sammenlignet med andre raser har selv ikke den moderne schäferen det. Sammenlignet med seg selv for noen generasjoner siden, ja - men ikke i forhold til dachs eller bulldog eller pekingeser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet er ikke en hunderase et rettslig subjekt, så det eneste man kan anmelde, må være enkeltoppdrettere, evt. muligens organisasjoner som oppfordrer til usunn avl. Det er klart dette ville blitt vanskelige saker, og bevisbyrden ville vel ligge hos den som anmeldte. Jeg har ingen intensjoner om å gå til anmeldelse av noen, men ville nok fulgt spent med om noen gjorde det, ja.

Det ville vel være ufint å gå til sak mot en enkeltoppdretter om det er en hel rase som er syk, så da bør det vel evt. være raseklubben da?

Skjønner ikke helt hva du mener? Poenget er vel ekstreme eksteriøre trekk? Sammenlignet med andre raser har selv ikke den moderne schäferen det. Sammenlignet med seg selv for noen generasjoner siden, ja - men ikke i forhold til dachs eller bulldog eller pekingeser.

Dette står det i første innlegget:

Hva synes dere om å forby videre avl på raser som den dag i dag har et framavlet funksjonalitetsproblem slik som inntrykkt snuteparti, utstående øyne, meget korte bein, for stort hode (slik at normal fødsel blir tilnærmet umulig) osv.

Går det an å avle rasen ut av disse problemene, eller vil dommerne fortsette å sette opp hunder med disse problemene selvom standaren endres, slik at oppdretterne ikke har "mot" til å gå bort fra gammel standard og type?

Etter hva jeg har forstått på ymse "fysj og føy til utstilling"-diskusjoner her inne, så er jo særlig utstillings-varianten av schäferen så dårlig bygget at de får problemer med både rygg og rompe? Det er visst klin umulig å få tak i en uten HD eller AA og.. Tenk så effektivt det ville vært å få en dom der? En så stor rase antallsmessig? Tipper signaleffekten til andre mindre raser ville vært ganske stor da?

(Og btw, jeg syns hele ideen er tull.. Rart at den der "belønn ønsket atferd"-greia som vissnok skal være mest effektivt på alt som kan lære og har ryggrad og hele pakka, ikke kan overføres på mennesker, som vissnok skal være intelligente)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo endel av disse ekstreme detaljene en viss funksjon også (eller i alle fall hadde da de ble renavlet). F.eks. en kortbent hund = en rel. stor hund men ikke høy - passer inn i f.eks. et hi. Forskjellen på en sealyham eller skotsk tetrrier mot en grevling eller rev i et hi - kontra en yorkshire terrier bør jo være ganske opplagt..

Dachser brukes aktivt i jakt den dag i dag, og er neppe særlig plaget av sine korte ben. (Ryggen, derimot er et helt annet tema. Men det spørs om deres ryggplager ville bli bedre selv om bena ble 5 cm lengre.. DET vet jeg ikke)

Også disse pekingeserne igjen, da.. Som knapt kan gå, har en helt vill konstruksjon på både kropp og hode, etc. Men likevel lever de til de blir 15 år gamle.. Er man da usunn? Er oppdretteren en dyreplager som bruker denne hunden i avl?

Eller f.eks. shih tzu og lhasa apso som for de fleste uinnvidde ser veldig like ut. Den største synlige forskjellen er at den ene (lhasa) har kanskje et par cm lengre snute enn den andre.. Er det dermed sikkert at lhasaen automatisk er en sunnere hund enn shih tzu'en? (Begge disse rasene tror jeg også blir utrolig gamle i sine hjem)

Skal man snakke om usunt må man aboslutt se på livskvalitet og levealder, synes jeg.

En rase som lever godt, helt normalt og ikke har noen særlige sykdommer før alderdommen innhenter dem ER en sunn hund.

Mens en rase som blir plaget av mange forskjellige ting i hele livet, og i tillegg dør veldig, veldig tidlig (grand danois, bullmastiff, endel andre molosserhunder?), bør jo da være de første som bør forbys. En levealder på 5-7 år er jo bare grusomt for familien, og sikkert også hunden...

Men hva som er dyreplageri, og hvem som skal bestemme dette er jo et utrolig omfattende, og nærmest umulig tema, da.

JEG har fått høre at det er dyreplageri å sette strikk i håret på hundene mine, fordi øynene blir skadet av dagslys... (Stakkars alle andre hunder, sier jeg da!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo endel av disse ekstreme detaljene en viss funksjon også (eller i alle fall hadde da de ble renavlet).

Hadde er vel det operative ordet her. Sammenlign en utstoppet dachs fra 250 år siden:

russisk_dachs200yrs.jpg

Med en britisk dachs fra i dag:

roleta4.jpg

Men hva som er dyreplageri, og hvem som skal bestemme dette er jo et utrolig omfattende, og nærmest umulig tema, da.

Desto større grunn til å diskutere det, mener nå jeg da. Om et forbud er veien å gå, vet jeg ikke, men jeg mener bestemt at oppdrettere bør være bevisste på at de har et etisk ansvar i forhold til hvilke eksteriøre trekk de avler på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man snakke om usunt må man aboslutt se på livskvalitet og levealder, synes jeg.

En rase som lever godt, helt normalt og ikke har noen særlige sykdommer før alderdommen innhenter dem ER en sunn hund.

Mens en rase som blir plaget av mange forskjellige ting i hele livet, og i tillegg dør veldig, veldig tidlig (grand danois, bullmastiff, endel andre molosserhunder?), bør jo da være de første som bør forbys. En levealder på 5-7 år er jo bare grusomt for familien, og sikkert også hunden...

For min del spiller det ingen rolle om hunden lever til den er 25, så lenge den må leve med plager hele livet. Det er ikke alle plager/sykdommer som tar livet av en, men som likevel kan være svært smertefulle/funksjonshemmende.

Jeg tenker altså at livslengden ikke er det viktigste, men livskvaliteten. Det er nå engang sånn at større hunder generelt sett har kortere levealder, men når man begynner å snakke om en forventet levealder på fem år, har det gått for langt i mine øyne.

Når det gjelder hvem som bør anmeldes etter denne paragrafen, tenker jeg den er mest aktuell når det gjelder folk som med viten og vilje avler på defekter som kunne vært unngått. For eksempel folk som avler på en hund med HD E, kraftig allergi, hjertefeil og pustevansker (putt inn det som passer)- når det faktisk finnes hunder uten disse problemene. Da tenker jeg i hovedsak på hunder som har flere grove feil som oppdretteren faktisk vet om, ikke "bare" en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De av dere som har lest den artikkelen jeg refererte til i det første innlegget, ser at det kan gå mot et forbud mot disse rasene i Scotland/ Eu.

Jeg ser at enkelte av disse rasene har utviklet et såpass handikap ved sin eksteriøre bygning, at det hemmer livskvaliteten. - Når dette skjer synes jeg ærlig talt at det har gått for langt. Samtidig har jeg stor fortåelse for oppdretternes frustrajon rundt dette. De stakkars dyrene som har f.eks kortest bein etc er (på trass av dyrevernsloven) faktisk de som ofte mottar høyest premiering. Hva skal man da avle mot? De fleste vil jo avle fram rasetypiske individer, men på bekostning av dyrets ve og vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
De av dere som har lest den artikkelen jeg refererte til i det første innlegget, ser at det kan gå mot et forbud mot disse rasene i Scotland/ Eu.

Jeg ser at enkelte av disse rasene har utviklet et såpass handikap ved sin eksteriøre bygning, at det hemmer livskvaliteten. - Når dette skjer synes jeg ærlig talt at det har gått for langt. Samtidig har jeg stor fortåelse for oppdretternes frustrajon rundt dette. De stakkars dyrene som har f.eks kortest bein etc er (på trass av dyrevernsloven) faktisk de som ofte mottar høyest premiering. Hva skal man da avle mot? De fleste vil jo avle fram rasetypiske individer, men på bekostning av dyrets ve og vel?

Men er det egentlig rasetypisk? Er det bare utstillingsdommere som avgjør hva som er rasetypisk? Se på bildet av den utstoppa dachen og dagens utstillingsvariant fra storbritania. Jeg mener ikke man skal måtte gå 250 år tilbake for å finne ut hva som er rasetypisk i dag, men der tror jeg argumentet med at dachens korte ben og lange rygg har en funksjon datt litt bort.

Er rasetypisk det som til en hver tid er normalen? Eller er rasetypisk den hunden som opprinnelig ble beskrevet i rasestandarden?

Ellers er jeg er fullstendig enig i at det har gått for langt. Det er ikke bare snakk om at en hund/rase skal kunne bli gamle og ikke direkte syke, det er vel så mye snakk om at hundene skal ha optimal livskvalitet og at livskvaliteten ikke skal hindres av våre fremavlede ekstremiteter. En hund kan fint leve med en ekstremt kort snute. Kanskje blir den riktig gammel også, men jeg vil si det er moralsk galt å avle frem en hund med så kort snute at den hemmes unødvendig av varmen og/eller har en fysikk som gjør at den hemmes i å kunne utfolde seg skikkelig. Det er forskjell på vralting og fysisk utfoldelse. Og har den hunden som ikke får utfoldet seg skikkelig fysisk full livskvalitet?

Ellers så blir vel dette også et etisk spørsmål egentlig. Er det etisk forsvarlig å avle fram hunder med handikap? Selv om hunden fint kan leve med det er det jo et handikap å ha så mye, tunge hudfolder at det kommer betennelser der? Eller så tunge øyelokk at de må opereres? Er det da rett å avle på den hunden etter den er operert selv om den gjør det bra på utstilling? Jeg mener nei.

Men hvor skulle i såfall grensa gå? Hvem skal kunne sette seg ned å si at denne rasen er forbudt, denne er ikke det? Jeg vet ikke om forbud er veien å gå, men noe må definitivt gjøres. Det beste ville selvfølgelig være om oppdretterne og utstillingsdommerne begynte å gå vekk fra ekstremitetene og arbeide seg mot en friskere rase. Kanskje i mange tilfeller mer tilbake mot den hunden som standarden opprinnelig beskrev?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forby de ekstreme rasene, enkelt og greit! Det er ren ønsketenkning og tro at oppdrettere og dommere skal innse at diverse ekstreme raser MÅ bli sunnere. For de mer ekstreme rasene som f.eks engelsk bulldog, pekingeser, neapolitansk mastiff og chow chow, bare for å nevne noen få, så må det så store endringer til , at jeg betviler sterkt at raseentusiastene vil "godkjenne" resultatet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...