Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hard i bittet"


Turnip

Recommended Posts

Når jeg var på valpekurs med Mike når han var liten, så tok de opp temaet lek med hunden, og vi pratet om drakamper med hunden, og hun sa da at drakamp med hunden anbefales ikke ta den kan bli hard i bittet. Har fundert på dette her en stund, og burde kanskje tatt det opp med instruktøren min da men... noen som vet hva hun mente med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr vel, sånn jeg har forstått, akkurat det det står. At du ved å ha drakamp med hunden trener den opp til å holde fast og ikke slippe, fordi du trigger viljen til å beholde objektet.

Om det er så farlig vet ikke jeg. Hunden min syns det er gøy, og jeg skal aldri drive apport med ham..ingen stor fare for at han skal tygge i stykker en fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden er hard i bittet er en ulempe på apporterende fuglehunder. Fuglen skal være i samme stand da den ble skutt som når den kommer inn til eier, det skal altså ikke være noen tannmerker etter hunden der.

Jeg bruker veldig mye drakamp på hunden min, og til tross for at hun har overbitt og dermed glipper leken mye lettere enn andre hunder, holder hun veldig godt fast om hun får godt nok tak. Samtidig har hun mykt og fint bitt når hun apporterer, og klarer altså fint å skille på det å hente dummy og det å holde igjen biteskinnet når jeg står i andre enden og drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har vel kanskje noe med bittet og når de er valper! mye som vokser i munn og mye felling av tenner o.l. og ikke det beste å drive drakamp under denne perioden. kan risikere å få et noe feilstilt bitt!

Det skal mer til enn litt drakamp for å få feilstilt bitt på valper. Man kan fint lese på dem om de syns det er litt ubehagelig eller ikke, og akkurat i den verste fellingstida kan det være greit å ta en liten pause fra heftig drakamp så hunden ikke skal forbinde det med noe vondt fordi et par tenner har falt ut underveis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, vi har jo litt drakamper her, bruker det for å "gire han opp" og motivere han, men driver jo mye med apport med han, men han slipper alltid når jeg ber han om det. Hadde vannapport med død måke i helgen, og gikk over alle forventninger, så tror ikke han har tatt noe "skade" av drakampene våres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På RIK kurset sa de at det var best å være hard i bittet når det kom til denne sporten. Da var det et godt bitt. Det er veldig forskjell på raser der. Retrivere skal ikke være harde i munnen pga jakt, mens typiske tjenestehund raser er det bra. Det var aussie og flatcoat på kurset og de var ikke "flink" til å bite, men de slapp fort hvis det ble kamp. Det var en toller der også, men den bet skikkelig og hang fast i filla. Men så brukte dama ikke akkurat denne hunden til jakt, så da var det okei på en måte hehe. Men det kommer jo an på bruksområdet. Skal hunden være myk med munnen, er vel ikke kamplek det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...