Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hard i bittet"


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg var på valpekurs med Mike når han var liten, så tok de opp temaet lek med hunden, og vi pratet om drakamper med hunden, og hun sa da at drakamp med hunden anbefales ikke ta den kan bli hard i bittet. Har fundert på dette her en stund, og burde kanskje tatt det opp med instruktøren min da men... noen som vet hva hun mente med det?

Skrevet

Det betyr vel, sånn jeg har forstått, akkurat det det står. At du ved å ha drakamp med hunden trener den opp til å holde fast og ikke slippe, fordi du trigger viljen til å beholde objektet.

Om det er så farlig vet ikke jeg. Hunden min syns det er gøy, og jeg skal aldri drive apport med ham..ingen stor fare for at han skal tygge i stykker en fugl.

Skrevet

At hunden er hard i bittet er en ulempe på apporterende fuglehunder. Fuglen skal være i samme stand da den ble skutt som når den kommer inn til eier, det skal altså ikke være noen tannmerker etter hunden der.

Jeg bruker veldig mye drakamp på hunden min, og til tross for at hun har overbitt og dermed glipper leken mye lettere enn andre hunder, holder hun veldig godt fast om hun får godt nok tak. Samtidig har hun mykt og fint bitt når hun apporterer, og klarer altså fint å skille på det å hente dummy og det å holde igjen biteskinnet når jeg står i andre enden og drar.

Skrevet

har vel kanskje noe med bittet og når de er valper! mye som vokser i munn og mye felling av tenner o.l. og ikke det beste å drive drakamp under denne perioden. kan risikere å få et noe feilstilt bitt!

Skrevet

Ja, man bør jo forstå at man ikke skal drive vold når man har drakamp med en liten valp. Men jeg tror ikke det var det denne treneren mente da hun snakket om å bli hard i bittet..

Skrevet
har vel kanskje noe med bittet og når de er valper! mye som vokser i munn og mye felling av tenner o.l. og ikke det beste å drive drakamp under denne perioden. kan risikere å få et noe feilstilt bitt!

Det skal mer til enn litt drakamp for å få feilstilt bitt på valper. Man kan fint lese på dem om de syns det er litt ubehagelig eller ikke, og akkurat i den verste fellingstida kan det være greit å ta en liten pause fra heftig drakamp så hunden ikke skal forbinde det med noe vondt fordi et par tenner har falt ut underveis...

Skrevet

Har bare hørt om hester som er harde i bittet, jeg. Da heter det vel hard på bittet, kanskje... :icon_redface:

Skrevet

Ok, vi har jo litt drakamper her, bruker det for å "gire han opp" og motivere han, men driver jo mye med apport med han, men han slipper alltid når jeg ber han om det. Hadde vannapport med død måke i helgen, og gikk over alle forventninger, så tror ikke han har tatt noe "skade" av drakampene våres.

Skrevet

På RIK kurset sa de at det var best å være hard i bittet når det kom til denne sporten. Da var det et godt bitt. Det er veldig forskjell på raser der. Retrivere skal ikke være harde i munnen pga jakt, mens typiske tjenestehund raser er det bra. Det var aussie og flatcoat på kurset og de var ikke "flink" til å bite, men de slapp fort hvis det ble kamp. Det var en toller der også, men den bet skikkelig og hang fast i filla. Men så brukte dama ikke akkurat denne hunden til jakt, så da var det okei på en måte hehe. Men det kommer jo an på bruksområdet. Skal hunden være myk med munnen, er vel ikke kamplek det beste.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...