Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hard i bittet"


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg var på valpekurs med Mike når han var liten, så tok de opp temaet lek med hunden, og vi pratet om drakamper med hunden, og hun sa da at drakamp med hunden anbefales ikke ta den kan bli hard i bittet. Har fundert på dette her en stund, og burde kanskje tatt det opp med instruktøren min da men... noen som vet hva hun mente med det?

Skrevet

Det betyr vel, sånn jeg har forstått, akkurat det det står. At du ved å ha drakamp med hunden trener den opp til å holde fast og ikke slippe, fordi du trigger viljen til å beholde objektet.

Om det er så farlig vet ikke jeg. Hunden min syns det er gøy, og jeg skal aldri drive apport med ham..ingen stor fare for at han skal tygge i stykker en fugl.

Skrevet

At hunden er hard i bittet er en ulempe på apporterende fuglehunder. Fuglen skal være i samme stand da den ble skutt som når den kommer inn til eier, det skal altså ikke være noen tannmerker etter hunden der.

Jeg bruker veldig mye drakamp på hunden min, og til tross for at hun har overbitt og dermed glipper leken mye lettere enn andre hunder, holder hun veldig godt fast om hun får godt nok tak. Samtidig har hun mykt og fint bitt når hun apporterer, og klarer altså fint å skille på det å hente dummy og det å holde igjen biteskinnet når jeg står i andre enden og drar.

Skrevet

har vel kanskje noe med bittet og når de er valper! mye som vokser i munn og mye felling av tenner o.l. og ikke det beste å drive drakamp under denne perioden. kan risikere å få et noe feilstilt bitt!

Skrevet

Ja, man bør jo forstå at man ikke skal drive vold når man har drakamp med en liten valp. Men jeg tror ikke det var det denne treneren mente da hun snakket om å bli hard i bittet..

Skrevet
har vel kanskje noe med bittet og når de er valper! mye som vokser i munn og mye felling av tenner o.l. og ikke det beste å drive drakamp under denne perioden. kan risikere å få et noe feilstilt bitt!

Det skal mer til enn litt drakamp for å få feilstilt bitt på valper. Man kan fint lese på dem om de syns det er litt ubehagelig eller ikke, og akkurat i den verste fellingstida kan det være greit å ta en liten pause fra heftig drakamp så hunden ikke skal forbinde det med noe vondt fordi et par tenner har falt ut underveis...

Skrevet

Har bare hørt om hester som er harde i bittet, jeg. Da heter det vel hard på bittet, kanskje... :icon_redface:

Skrevet

Ok, vi har jo litt drakamper her, bruker det for å "gire han opp" og motivere han, men driver jo mye med apport med han, men han slipper alltid når jeg ber han om det. Hadde vannapport med død måke i helgen, og gikk over alle forventninger, så tror ikke han har tatt noe "skade" av drakampene våres.

Skrevet

På RIK kurset sa de at det var best å være hard i bittet når det kom til denne sporten. Da var det et godt bitt. Det er veldig forskjell på raser der. Retrivere skal ikke være harde i munnen pga jakt, mens typiske tjenestehund raser er det bra. Det var aussie og flatcoat på kurset og de var ikke "flink" til å bite, men de slapp fort hvis det ble kamp. Det var en toller der også, men den bet skikkelig og hang fast i filla. Men så brukte dama ikke akkurat denne hunden til jakt, så da var det okei på en måte hehe. Men det kommer jo an på bruksområdet. Skal hunden være myk med munnen, er vel ikke kamplek det beste.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...