Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Jeg kommer til å ta med meg min. Grunnen til det er at det er min hund og mitt ansvar, og han er altfor knyttet til meg til at jeg kan la han være igjen. Foreldrene mine er glad i han de og selvfølgelig, men de vil ikke ha fullt ansvar for han.

Nå er det ikke veldig lenge til vi flytter, men det å finne et sted jeg har råd til OG som tillater han, det var en vanskeligere oppgave enn jeg hadde trodd... Men det ordner seg vel til slutt, bikkja SKAL med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg skal. Er snart 18, men har ingen planer om å flytte ut enda! :) Tassen blir nok igjen uansett. Han er familiens hund og mamma og pappa hadde ikke klart seg uten.

Abby derimot.. Jeg vet ikke helt! Men som sagt - ingen planer om å flytte ut enda! :) Så det er ikke ett problem! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, godt spørsmål egentlig.. Jeg vet ikke, har ikke tenkt så mye på det ennå! Faktisk vil jeg se an hvordan situasjonen er da jeg skal flytte ut. Jeg har jo så klart veldig, veldig lyst til å ha henne med meg, men det kan være flere grunner til at hun ikke kan være med meg. Hun kan være så knyttet til hjemmet her at hun ikke vi bli lykkelig dersom hun blir med meg, og jeg vil ikke at Chica ikke skal være lykkelig. Dessuten kan det hende at jeg i en periode må flytet i en leilighet der det ikke er lov til å ha hunder, og at jeg blir så opptatt med studier at det beste for henne, er å være her hjemme.. Og foreldrene mine da, de vil jo egentlig ikke at Chica skal dra.. men får se, det er en mulighet for at det kommer en liten tibbe til i hus innen den tid, og også det kan forandre situasjonen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til og ta med min hund. Det var jeg som skaffa meg hund, så da får hun bli med meg. Lurer på hva mamma hadde sagt hvis jeg spurte om hun kunne ha henne... Da tror jeg hadde hørt det. Har ingne planer om og flytte ennå, og lurer på når det kommer til å skje?? hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke med meg King, han er vandt til å ha folk rundt seg døgnet rundt og har vandte rutiner her som jeg ikke kan opprettholde når jeg flytter, men jeg kommer til å passe han når jeg har mulighet til det, og vil fortsatt trene han osv. Foreldrene mine har hintet om at de vil ha han også så.

Koda blir for turbo for mine foreldre å håndtere, og han er yngre og tilpasser seg lettere, og har blitt oppdratt på en litt annerledes måte enn King + at han er ikke særlig knyttet til mine foreldre. Og mine foreldre ville egentlig ikke ha han i hus fra starten engang, så han blir med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tella blir med meg men de andre bor hjemme :icon_redface:

Om det skulle være vansklig å ta henne me enkelte plasser i perioder, så har foreldrene mine sakt at hun får bo med dem. Da bor hun på gård der hun kan løpe løs dagen lang med skogen som nærmeste nabo og søsteren min trener henne gladelig;) Men så langt det lar seg gjøre så blir hun med meg. Min hund, mitt ansvar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg flyttet som 16åring( fra mamma til pappa riktignok),tok jeg med meg hunden.Det var en selvfølge både for meg og resten av familien.Mamma var eier,men det var jeg som hadde det meste av ansvar, og hunden var veldig knyttet til meg. Nå bor jeg fortsatt sammen med pappa,men når jeg flytter blir selvfølgelig Ike med meg.Han er min på alle måter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot en hund være og en hund bli med. Schnauzeren som da var godt oppi årene og hadde bodd hele sitt liv i enebolig fikk være hos mamma. Hun er en ekstrem mammadalt, så det valget var forholdsvis enkelt selv om jeg betalte halve kjøpesummen. Cavalieren var kun min. Kun mitt ansvar, og jeg fikk henne med tanke på å ta henne med meg, så hun ble med. Slik jeg har bodd til nå hadde det nok fungert å ha med schnauzeren også og hun har vært endel på besøk både her og der jeg bodde før. Men likevel har hun det nok best hos mamma. Vurderte å hente schnauzeren da jeg mista cavalieren, men fant ut at det ikke var rettferdig å rive henne ut av vante omgivelser i en alder av 11 år fordi jeg trengte trøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok ikke med meg hunden da jeg flyttet hjemmefra. Det var mye fordi vesla var veldig mye syk og veterinæren vi brukte der hjemme kunne hele helsehistorien hennes. Jeg valgte derfor å la mamma beholde vesla hos seg og dro heller hjem dit så ofte jeg kunne. Savnet henne konstant og hadde alltid lyst til å ta henne med når jeg dro tilbake til hybelen, men visste at hun hadde det bedre hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...