Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Jeg kommer til å ta med meg min. Grunnen til det er at det er min hund og mitt ansvar, og han er altfor knyttet til meg til at jeg kan la han være igjen. Foreldrene mine er glad i han de og selvfølgelig, men de vil ikke ha fullt ansvar for han.

Nå er det ikke veldig lenge til vi flytter, men det å finne et sted jeg har råd til OG som tillater han, det var en vanskeligere oppgave enn jeg hadde trodd... Men det ordner seg vel til slutt, bikkja SKAL med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg skal. Er snart 18, men har ingen planer om å flytte ut enda! :) Tassen blir nok igjen uansett. Han er familiens hund og mamma og pappa hadde ikke klart seg uten.

Abby derimot.. Jeg vet ikke helt! Men som sagt - ingen planer om å flytte ut enda! :) Så det er ikke ett problem! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, godt spørsmål egentlig.. Jeg vet ikke, har ikke tenkt så mye på det ennå! Faktisk vil jeg se an hvordan situasjonen er da jeg skal flytte ut. Jeg har jo så klart veldig, veldig lyst til å ha henne med meg, men det kan være flere grunner til at hun ikke kan være med meg. Hun kan være så knyttet til hjemmet her at hun ikke vi bli lykkelig dersom hun blir med meg, og jeg vil ikke at Chica ikke skal være lykkelig. Dessuten kan det hende at jeg i en periode må flytet i en leilighet der det ikke er lov til å ha hunder, og at jeg blir så opptatt med studier at det beste for henne, er å være her hjemme.. Og foreldrene mine da, de vil jo egentlig ikke at Chica skal dra.. men får se, det er en mulighet for at det kommer en liten tibbe til i hus innen den tid, og også det kan forandre situasjonen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til og ta med min hund. Det var jeg som skaffa meg hund, så da får hun bli med meg. Lurer på hva mamma hadde sagt hvis jeg spurte om hun kunne ha henne... Da tror jeg hadde hørt det. Har ingne planer om og flytte ennå, og lurer på når det kommer til å skje?? hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke med meg King, han er vandt til å ha folk rundt seg døgnet rundt og har vandte rutiner her som jeg ikke kan opprettholde når jeg flytter, men jeg kommer til å passe han når jeg har mulighet til det, og vil fortsatt trene han osv. Foreldrene mine har hintet om at de vil ha han også så.

Koda blir for turbo for mine foreldre å håndtere, og han er yngre og tilpasser seg lettere, og har blitt oppdratt på en litt annerledes måte enn King + at han er ikke særlig knyttet til mine foreldre. Og mine foreldre ville egentlig ikke ha han i hus fra starten engang, så han blir med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tella blir med meg men de andre bor hjemme :icon_redface:

Om det skulle være vansklig å ta henne me enkelte plasser i perioder, så har foreldrene mine sakt at hun får bo med dem. Da bor hun på gård der hun kan løpe løs dagen lang med skogen som nærmeste nabo og søsteren min trener henne gladelig;) Men så langt det lar seg gjøre så blir hun med meg. Min hund, mitt ansvar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg flyttet som 16åring( fra mamma til pappa riktignok),tok jeg med meg hunden.Det var en selvfølge både for meg og resten av familien.Mamma var eier,men det var jeg som hadde det meste av ansvar, og hunden var veldig knyttet til meg. Nå bor jeg fortsatt sammen med pappa,men når jeg flytter blir selvfølgelig Ike med meg.Han er min på alle måter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot en hund være og en hund bli med. Schnauzeren som da var godt oppi årene og hadde bodd hele sitt liv i enebolig fikk være hos mamma. Hun er en ekstrem mammadalt, så det valget var forholdsvis enkelt selv om jeg betalte halve kjøpesummen. Cavalieren var kun min. Kun mitt ansvar, og jeg fikk henne med tanke på å ta henne med meg, så hun ble med. Slik jeg har bodd til nå hadde det nok fungert å ha med schnauzeren også og hun har vært endel på besøk både her og der jeg bodde før. Men likevel har hun det nok best hos mamma. Vurderte å hente schnauzeren da jeg mista cavalieren, men fant ut at det ikke var rettferdig å rive henne ut av vante omgivelser i en alder av 11 år fordi jeg trengte trøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok ikke med meg hunden da jeg flyttet hjemmefra. Det var mye fordi vesla var veldig mye syk og veterinæren vi brukte der hjemme kunne hele helsehistorien hennes. Jeg valgte derfor å la mamma beholde vesla hos seg og dro heller hjem dit så ofte jeg kunne. Savnet henne konstant og hadde alltid lyst til å ta henne med når jeg dro tilbake til hybelen, men visste at hun hadde det bedre hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...