Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Jeg kommer til å ta med meg min. Grunnen til det er at det er min hund og mitt ansvar, og han er altfor knyttet til meg til at jeg kan la han være igjen. Foreldrene mine er glad i han de og selvfølgelig, men de vil ikke ha fullt ansvar for han.

Nå er det ikke veldig lenge til vi flytter, men det å finne et sted jeg har råd til OG som tillater han, det var en vanskeligere oppgave enn jeg hadde trodd... Men det ordner seg vel til slutt, bikkja SKAL med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg skal. Er snart 18, men har ingen planer om å flytte ut enda! :) Tassen blir nok igjen uansett. Han er familiens hund og mamma og pappa hadde ikke klart seg uten.

Abby derimot.. Jeg vet ikke helt! Men som sagt - ingen planer om å flytte ut enda! :) Så det er ikke ett problem! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, godt spørsmål egentlig.. Jeg vet ikke, har ikke tenkt så mye på det ennå! Faktisk vil jeg se an hvordan situasjonen er da jeg skal flytte ut. Jeg har jo så klart veldig, veldig lyst til å ha henne med meg, men det kan være flere grunner til at hun ikke kan være med meg. Hun kan være så knyttet til hjemmet her at hun ikke vi bli lykkelig dersom hun blir med meg, og jeg vil ikke at Chica ikke skal være lykkelig. Dessuten kan det hende at jeg i en periode må flytet i en leilighet der det ikke er lov til å ha hunder, og at jeg blir så opptatt med studier at det beste for henne, er å være her hjemme.. Og foreldrene mine da, de vil jo egentlig ikke at Chica skal dra.. men får se, det er en mulighet for at det kommer en liten tibbe til i hus innen den tid, og også det kan forandre situasjonen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til og ta med min hund. Det var jeg som skaffa meg hund, så da får hun bli med meg. Lurer på hva mamma hadde sagt hvis jeg spurte om hun kunne ha henne... Da tror jeg hadde hørt det. Har ingne planer om og flytte ennå, og lurer på når det kommer til å skje?? hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke med meg King, han er vandt til å ha folk rundt seg døgnet rundt og har vandte rutiner her som jeg ikke kan opprettholde når jeg flytter, men jeg kommer til å passe han når jeg har mulighet til det, og vil fortsatt trene han osv. Foreldrene mine har hintet om at de vil ha han også så.

Koda blir for turbo for mine foreldre å håndtere, og han er yngre og tilpasser seg lettere, og har blitt oppdratt på en litt annerledes måte enn King + at han er ikke særlig knyttet til mine foreldre. Og mine foreldre ville egentlig ikke ha han i hus fra starten engang, så han blir med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tella blir med meg men de andre bor hjemme :icon_redface:

Om det skulle være vansklig å ta henne me enkelte plasser i perioder, så har foreldrene mine sakt at hun får bo med dem. Da bor hun på gård der hun kan løpe løs dagen lang med skogen som nærmeste nabo og søsteren min trener henne gladelig;) Men så langt det lar seg gjøre så blir hun med meg. Min hund, mitt ansvar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg flyttet som 16åring( fra mamma til pappa riktignok),tok jeg med meg hunden.Det var en selvfølge både for meg og resten av familien.Mamma var eier,men det var jeg som hadde det meste av ansvar, og hunden var veldig knyttet til meg. Nå bor jeg fortsatt sammen med pappa,men når jeg flytter blir selvfølgelig Ike med meg.Han er min på alle måter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot en hund være og en hund bli med. Schnauzeren som da var godt oppi årene og hadde bodd hele sitt liv i enebolig fikk være hos mamma. Hun er en ekstrem mammadalt, så det valget var forholdsvis enkelt selv om jeg betalte halve kjøpesummen. Cavalieren var kun min. Kun mitt ansvar, og jeg fikk henne med tanke på å ta henne med meg, så hun ble med. Slik jeg har bodd til nå hadde det nok fungert å ha med schnauzeren også og hun har vært endel på besøk både her og der jeg bodde før. Men likevel har hun det nok best hos mamma. Vurderte å hente schnauzeren da jeg mista cavalieren, men fant ut at det ikke var rettferdig å rive henne ut av vante omgivelser i en alder av 11 år fordi jeg trengte trøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok ikke med meg hunden da jeg flyttet hjemmefra. Det var mye fordi vesla var veldig mye syk og veterinæren vi brukte der hjemme kunne hele helsehistorien hennes. Jeg valgte derfor å la mamma beholde vesla hos seg og dro heller hjem dit så ofte jeg kunne. Savnet henne konstant og hadde alltid lyst til å ta henne med når jeg dro tilbake til hybelen, men visste at hun hadde det bedre hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...