Azawakh i Afrika

[bardmand]

Tenkte kanskje også andre kunne ha interesse av å se bilder av denne fascinerende rasen i sitt opprinnelsesområde:

http://picasaweb.google.com/azawakh.galgo

Bildene er tatt av en italiener under en ekspedisjon i regi av organisasjonen ABIS som arbeider for å sikre rasens framtid i hjemområdene, og for å importere nytt blod fra Afrika til den vestlige stammen.

De afrikanske hundene er nok ikke fullt så "edle" som sine europeiske kusiner, men flotte hunder uansett. Jeg synes det er fascinerende at en "halvvill" rase kan se så forfinet ut. Legg spesielt merke til tispene med sine kull i huler under bakken!

[Guest Just me!!]

Utrolig flotte bilder. Hva er egentlig rasens opprinnelige oppgave?

[bardmand]

Tja, de har vel vært brukt til hetsjakt , men har vel sin fremste funksjon som vokter av folk og fe. Det siste gjør selvsagt at de som regel har en rimelig velutviklet skepsis mot fremmede.

[Mud]

Flotte bilder! Noen av de fikk det til å knyte seg litt i meg..som bildene av tispen som var bindt i det utrolig korte tauet med ammende valper:( Men mange av bildene var bare utrolig vakre. Flotte hunder.

[Margrete]

Tenkte kanskje også andre kunne ha interesse av å se bilder av denne fascinerende rasen i sitt opprinnelsesområde:

http://picasaweb.google.com/azawakh.galgo

Bildene er tatt av en italiener under en ekspedisjon i regi av organisasjonen ABIS som arbeider for å sikre rasens framtid i hjemområdene, og for å importere nytt blod fra Afrika til den vestlige stammen.

De afrikanske hundene er nok ikke fullt så "edle" som sine europeiske kusiner, men flotte hunder uansett. Jeg synes det er fascinerende at en "halvvill" rase kan se så forfinet ut. Legg spesielt merke til tispene med sine kull i huler under bakken!

De hundene er så vakre att det gjør vondt! Jeg har lest en del om disse, snakket med flere i europa som oppdretter dem og har snakket med ett par som har en her i Norge. Jeg har fryktlig fryktlig lyst på en slik. I og med at de er en slik hund som de er, venter jeg til jeg har ett mer egnet sted å bo, barna har flyttet hjemmenifra og sist men ikke minst skaffet meg enda mer kunnskap og erfaring om myndene. Altså starter jeg med mynde "light". Brukshundene blir sakte men sikkert byttet ut med grey hound og terrier. Det er slike hunder jeg alltid har hatt lyst på og nå skal de snikes inn i huset, nesten så ingen merker det. Da er det ikke lurt å starte med en urtype føler jeg Hvem vet, kanskje jeg blir hengende fast i grey hounds... men bare om oppdretter klarer å lage kull på kull med minst en slik hund jeg liker så altfor godt! Jepp, du kan se på dette som en klar trussel!

Du mente sikkert ikke å starte en diskusjon, men måtte liksom bare...

*sukk*

[QUEST]

Fantastisk vakker rase, ingen tvil om det! Spørsmålet er; bør man prøve å modifisere det opprinnelige temperamentet( som følge av bruksområdet) på vestlige azawakher? Det er ikke til å komme bort fra at et sterkt vokterinstinkt ,i de aller fleste tilfeller, passer dårlig inn i vår livstil..

[bardmand]

Fantastisk vakker rase, ingen tvil om det! Spørsmålet er; bør man prøve å modifisere det opprinnelige temperamentet( som følge av bruksområdet) på vestlige azawakher? Det er ikke til å komme bort fra at et sterkt vokterinstinkt ,i de aller fleste tilfeller, passer dårlig inn i vår livstil..

Absolutt et interessant spørsmål. Et annet er i hvor stor grad det i det hele tatt lar seg gjøre. Det tror jeg i så tilfelle vil kreve et målbevisst samarbeid mellom en majoritet av oppdretterne på rasen, og det er jeg ikke så sikker på er så enkelt å få til i noen rase, uansett hvilket avlsmål man mener bør prioriteres.

Nok et spørsmål er om man risikerer å "kaste ut barnet med badevannet" om man fokuserer sterkt på ett avlsmål på bekostning av andre. Rasen har fremdeles et nokså snevert avlsgrunnlag i vesten, og om man har som mål å lage en golden retriever av den, tror jeg det må snevres inn ytterligere ganske kraftig.

I tillegg er det "opprinnelige" (det er vel strengt tatt fortsatt et bruksområde i Afrika) bruksområdet også opphavet til andre, kanskje mer attråverdige egenskaper: Først og fremst omgjengelighet i forhold til andre husdyr og manglende stikk-av-tendenser sammenlignet med en del utseendemessig lignende raser.

[Bully the Kid]

Fantastisk vakker rase, ingen tvil om det! Spørsmålet er; bør man prøve å modifisere det opprinnelige temperamentet( som følge av bruksområdet) på vestlige azawakher? Det er ikke til å komme bort fra at et sterkt vokterinstinkt ,i de aller fleste tilfeller, passer dårlig inn i vår livstil..

Meget spesielle hunder

Når det gjelder vokterinstinkt...er det egentlig noe problem hvis eieren er klar over dette?

Ikke vet jeg hvordan voktingen utarter seg på disse hundene,men min hund har også en god porsjon vokterinstinkt.

Likevel vokter han KUN hjemme,og på nøytral grunn er han nøytral selv også

Selv må jeg si jeg er litt motstander av for mye"modifisering" av hunderaser, men at eier bør kjenne rasen og ikke minst sin egen hund er nok lurt.

Ikke helt min smak når det gjelder hund...men flotte dyr!

[Aya]

Meget spesielle hunder

Når det gjelder vokterinstinkt...er det egentlig noe problem hvis eieren er klar over dette?

Ikke vet jeg hvordan voktingen utarter seg på disse hundene,men min hund har også en god porsjon vokterinstinkt.

Likevel vokter han KUN hjemme,og på nøytral grunn er han nøytral selv også

Selv må jeg si jeg er litt motstander av for mye"modifisering" av hunderaser, men at eier bør kjenne rasen og ikke minst sin egen hund er nok lurt.

Ikke helt min smak når det gjelder hund...men flotte dyr!

Enig, vokterinstinkt i seg selv trenger vel ikke være et problem for seriøse eiere.. men så vidt jeg har fått med meg har Azawakhen et ganske spesielt vokterinstinkt også.. Nydelige er de, iallefall, helt overjordisk vakre. Men hvis (når) jeg skal ha mynde blir det nok en litt enklere variant først..

[Bully the Kid]

Enig, vokterinstinkt i seg selv trenger vel ikke være et problem for seriøse eiere.. men så vidt jeg har fått med meg har Azawakhen et ganske spesielt vokterinstinkt også.. Nydelige er de, iallefall, helt overjordisk vakre. Men hvis (når) jeg skal ha mynde blir det nok en litt enklere variant først..

Hva skiller denne hundens vokterinstinkt fra de vanligste vokterrasene her i Norge?

[Aya]

Hva skiller denne hundens vokterinstinkt fra de vanligste vokterrasene her i Norge?

Jeg har virkelig ingen anelse, så jeg tror jeg skal lukke munnen (eller slutte å skrive) og overlate det til noen som kan litt mer enn meg.. Hehe.

[Bully the Kid]

Jeg har virkelig ingen anelse, så jeg tror jeg skal lukke munnen (eller slutte å skrive) og overlate det til noen som kan litt mer enn meg.. Hehe.

Blir litt nysgjerrig når jeg leser noe jeg ikke har hørt om

[Ulvinne]

Helt klart vanvittig fine dyr.

[Mirai]

Azawakhen er NDELIG, det er ikke mer å si! Har siklet på bildene utallige ganger på google, hehe.. Vanvittig kongelig skapning.

[ida]

Noe så majestetisk og flott! Vakre, vakre dyr i et vakkert land!

[Margrete]

Blir litt nysgjerrig når jeg leser noe jeg ikke har hørt om

google.com er en kjekk ting å ha

http://no.wikipedia.org/wiki/Azawakh#Lynne...3.A6rem.C3.A5te

Dette er en hund som trenger mye og god sosialisering, og er dermed ikke noe lurt å skaffe seg med mindre man vet hva man driver og har hatt noen hunder og mynder før! Rasen er utryddningstruet, men det er ikke dermed sagt at hvermansen løper å kjøper! Det ødlegger rasen og dens opprinnelige temperament, så fremt det ikke er til direkte skade eller for avlet frem for underholdningens skyld. Jeg liker ikke at man tukler så mye med det som er, men klart, litt demping av det opprinnelige forsvaret er nok å betrakte som ørlite granne lurt.

Her bør heller oppdretter ta ansvar for å selge riktig hund til riktig type mennesker. Som vi har sett med andre raser som alt har kommet i feil søkelys. Takk og lov for at det ikke finnes så mange oppdrettere her i Norge eller i Sverige.

Mynder er ikke som alle andre raser... Det tror jeg flere med mynder her inne kan skrive under på. Vi andre med raser som hører til i andre grupper, kan nok si det samme. BC er ikke lik alle andre, ikke ambull heller... men mynden er noe helt for seg selv på en annen måte! Jeg vet ikke helt hva det er, men det kan sikkert bardman hjelpe meg med

Jeg svartmaler kanskje mer enn høyst nødvendig, men dette er ikke en rase som ikke fortjener å bli offer for disneygreia.

Ups tok litt av igjen her. Poster jeg nå, så det ikke kommer mer oppgulp fra meg

(OT: Dette blir som Bengalerkatten. Det første avkommet etter en leopoardkatt og tamkatt blir kalt F1, alle hanner i første generasjon er sterile, derfor blir f1 hunn parret med en vanlig tam bengaler som da er fra andre generasjon F2 avkom osv frem til F4 hvor vi da snakker om en tam Bengaler. Her kan man få alt fra F1 som fortsatt er bevart til F4, men veldig lurt å tenke seg litt om før man skaffer seg en halvvill leopardkatt (f1) som kosekatt til minsten i huset)

[bardmand]

Azawakhen er helt klart en rase for spesielt interesserte, og jeg tror vel knappest det er noen fare for at den skal bli en "moterase" - da hadde jeg neppe postet linken. Det gjorde jeg vel mer for at jeg synes bildene er interessante og vakre. Legg f.eks. merke til likhetstrekkene i kroppsbygning mellom hundene og andre husdyr - det er tydelig at de alle er tilpasset samme miljø!

Selvsagt er mynder spesielle, men jeg vil påstå at det er til dels like store forskjeller på egenskaper innen myndegruppa som det er mellom mynder og andre raser. Den store fellesnevneren for mynder, er at de liker å løpe fort. Ut over det, har nok f.eks. whippets mer til felles med pudler enn med afghanere, for å si det sånn.

[Taran]

Jeg vet om en Hunden til en av mine venner, utrolig nydelig tispe. Men hun har virkelig vokterinstinkt og er skeptisk til fremmende. Jeg har vært der mange ganger, men har enda ikke hilst på hunden netopp fordi den er skeptisk. Nå bjeffer den ikke lenger på meg, men bare overser meg helt. Men flott er hun ! ^_^

[Lockheed]

Hmm, spesielt look, men ikke noe jeg ville hatt selv:)

[akela]

Jeg liker å SE på slike eksotiske hunder - men å eie den... er nok noe helt annet. Da skal man vite hva man gjør - at man har råd og anledning til å gi den et liv så den får utfoldet seg. En ting er å beundre noe pent - noe annet er å leve med det.

Det er godt å ha hunder som man kan slippe der det måtte passe seg, uten å måtte lete etter gjerder eller ha røntgensyn for å vite hva som er på vei mot dit av småhunder eller katter eller som man knapt tør å slippe. Nei, de kommer ikke fra "et fritt liv" heller - beduinenes hundehold er vel heller ikke noe ideal på andre måter heller, men de fortjener likevel et godt hundeliv hvis de kommer hit - ikke bare noe "som er bedre enn det var".

Ganske mange sliter jo allerede med å ha de mer tilpassede orientalske myndene, som saluki og afghaner, løs. De blir aldri "lydig-lydige", og det kan variere veldig med linjer også - har kjent noen som etter to løsgjengere fikk en tredjemann som var en stikker og en holde-eier-på-passe-avstand hund.

Og da blir jo spørsmålet: Man kan på en måte lettere akseptere at en blid og munter hund ikke er helt lydig. Om en hyggelig hund kommer bort, så gjør det jo ikke så mye. Men med en frittgående hund med mye vakt og mistenksomhet, som kan risikere å oppleve situasjoner som presset, så blir ansvaret større - kan man slippe den? Det sies at de er knyttet til familien sin, men dette med lydighet og innkalling lurer jeg litt på.

Da synes jeg man minimum bør ha skikkelige løpegårder/inngjerdede hager med høye NOK gjerder - så de kan få et liv med frihet til å løpe. Og så må man da passe på at ikke nabounger kan komme klatrende inn etc...

[bardmand]

Ganske mange sliter jo allerede med å ha de mer tilpassede orientalske myndene, som saluki og afghaner, løs. De blir aldri "lydig-lydige", og det kan variere veldig med linjer også - har kjent noen som etter to løsgjengere fikk en tredjemann som var en stikker og en holde-eier-på-passe-avstand hund.

Det er nok forskjell på linjer, ja - om ikke alltid slik som man skulle tro: Fra to uavhengige kilder (med erfaring på området) har fått høre at salukis fra opprinnelsesområdet som regel er langt mer lydhøre og med mindre stikk-av-tendenser enn sine vestlige "show-bred"-kusiner. Forståelig nok - en saluki som jakter på egenhånd i ørkenen ville neppe bli satt pris på (eller overleve særlig lenge). Hvorvidt dagens "vestlige orientalske" mynder er så mye mer tilpasset enn de var for noen tiår siden, eller om folk også har fått et annet forhold til hundeoppdragelse og sosialisering (en som passer mynder bedre)? Jeg tror det kan være en kombinasjon av begge deler.

Og da blir jo spørsmålet: Man kan på en måte lettere akseptere at en blid og munter hund ikke er helt lydig. Om en hyggelig hund kommer bort, så gjør det jo ikke så mye. Men med en frittgående hund med mye vakt og mistenksomhet, som kan risikere å oppleve situasjoner som presset, så blir ansvaret større - kan man slippe den? Det sies at de er knyttet til familien sin, men dette med lydighet og innkalling lurer jeg litt på.

Etter det jeg har skjønt, har azawakhen som regel langt fra samme utferdstrang som enkelte salukis og afghanere. Om man skal vokte sin flokk, bør man kanskje holde seg i nærheten? ;-)

[ellish]

Flotte bilder!

[akela]

Husker en bekjents erfaring med sin "flokkvokter" - en pyreneer som var veldig til å passe på dyrene på gården, var også det at den voktet området sitt... altså at den, hvis den fikk sjansen, tok seg en solid runde i det den oppfattet som sitt nærområde. Den og eieren var ikke helt enig om det, gitt, og ikke hørte den da.

Så det er jo noe - sånn apropos villsvinjaktdiskusjonen - noe om det med PRAKTISK bruk, og hva folk ønsker der, kontra det som folk som ikke bruker hundene sine tror de samme egenskapene "skal være"....

Jeg har alltid tvilt på om afghanske jegere, russiske adelsmenn, beduiner og andre her og der med saluki og desslike, ville gidde å gjøre det en god del eiere av slike bedriver her på berget: Slippe hunden løs og håpe at den kommer i dag eller i morgen eller etterpå når den er ferdig. Det virker ikke hensiktsmessig at jakthunder skal forsvinne i hytt og pine, og attpåtil aktivt holder seg unna eier (kjent afghanertrekk, som jeg har bivånet på nær avstand...) - og langt mindre at disse opprinnelige "brukerne" skulle gidde å ha med slike stabeiser å gjøre. Tror ikke de var særlig pedagogiske!

Jeg tror det nettopp har med denne "dyrkingen" av "å så eksotisk skapning" å gjøre - altså avlsmessig, og at man "forvansker" egenskaper som nok ligger der; hvor reservert mot fremmede går over til å bli panisk flyktende fra ethvert fremmed menneske, for eksempel. Og hvor det at det er "selvstendige jakthunder" går over til å bli helt irrasjonelle skapninger... Bortsett fra selve fangsten så gjør jo mynder litt det samme som en middels elghund - de forfølger byttet, og stopper det. Så litt mening skal det være i det

Var og tuslet rundt på en veddeløpsbane i Dublin, og der var det null problem etter løpet å få tak i hunder, de var vant til spillet, var samarbeidsvillige og greie og visste hva som skulle til - omtrent som veddeløpshester som også vel tildels blir selektert etter at de ikke skal være for vanskelige og sære eller farlige (hingstene), fordi det er uhensiktsmessig i hverdagen?

Igjen tror jeg "rasemytene" gjør mye - om at man fortsetter med hunder som oppfører seg helt hinsides, så lenge de er pene og eksotiske nok, og også det at folk kanskje ikke prøver, eller får det til. Og ja, positive metoder er bra - forutsatt at man finner NOE å belønne for som lokker mer enn det andre hunden kan tenkes å bedrive. Men ser jo også hvilken kennel de frittgående afghanere man møter på, kommer fra, ja...

[bardmand]

Jeg har alltid tvilt på om afghanske jegere, russiske adelsmenn, beduiner og andre her og der med saluki og desslike, ville gidde å gjøre det en god del eiere av slike bedriver her på berget: Slippe hunden løs og håpe at den kommer i dag eller i morgen eller etterpå når den er ferdig. Det virker ikke hensiktsmessig at jakthunder skal forsvinne i hytt og pine, og attpåtil aktivt holder seg unna eier (kjent afghanertrekk, som jeg har bivånet på nær avstand...) - og langt mindre at disse opprinnelige "brukerne" skulle gidde å ha med slike stabeiser å gjøre. Tror ikke de var særlig pedagogiske!

Jeg tror det nettopp har med denne "dyrkingen" av "å så eksotisk skapning" å gjøre - altså avlsmessig, og at man "forvansker" egenskaper som nok ligger der; hvor reservert mot fremmede går over til å bli panisk flyktende fra ethvert fremmed menneske, for eksempel. Og hvor det at det er "selvstendige jakthunder" går over til å bli helt irrasjonelle skapninger... Bortsett fra selve fangsten så gjør jo mynder litt det samme som en middels elghund - de forfølger byttet, og stopper det. Så litt mening skal det være i det

Nettopp av disse grunnene du nevner her, synes jeg det er positivt at en organisasjon som ABIS arrangerer turer til rasens opprinnelsesområde (som etter hvert en ganske stor andel azawakh-oppdrettere har vært med på), slik at de som driver med rasen i Vesten får et visst innblikk i hvordan hundene fungerer der, og kanskje får finjustert sin oppfatning av hva som er rasetypisk temperament, og hva som rett og slett er dårlig. Nå kan man selvsagt ikke gjøre noen direkte sammenligning, ettersom forholdene er så ulike, men en noe dypere forståelse for rasen tror jeg ikke man kan unngå å sitte igjen med etter en slik tur.

En rase som dagens vestlige afghaner har vel fjernet seg såpass langt fra opprinnelsen at det nærmest er utenkelig for oppdrettere å innføre "nytt blod" fra opprinnelsesområdet. I stedet snakker man gjerne om andre, lokale "raser" fra nærliggende områder som brukes til tradisjonell jakt, men som i "hine hårde" nok kunne blitt importert som afghanere (taigan og tazi er vel navnet på noen av disse). Når rasen har forandret seg så mye eksteriørmessig, er det vel ikke utenkelig at noen av bruksegenskapene også har forandret seg på veien.

[TonjeM]

Spennende dette - og nydelig hund og nydelige bilder! Jeg synes det er beundringsverdig at man tar seg bryderiet og drar og studerer hundene i sitt opprinnelige miljø og ser hva slags adferd som er ute og går, samt hvordan de brukes i praksis.

Man har jo noe av det samme i basenji-verden også. Akkurat som Azawakh ser man at opprinnelige basenjier er langt mindre edle, kan være noe større, grovere beinbygning - og halen har kanskje ikke så mange krusseduller som utstillingsbasenjiene vi har her i vesten. Helsemessig var de resistente mot diverse parasitter men befengt med en del arvelige sykdommer som slo ut dyret i 4-5 års alderen - etter at de har forplantet seg. Og så stopper all konkret kunnskap - deretter blir det mye synsing og anekdoter - selv om også der går det igjen en del felles trekk når man har tygget seg gjennom materialet, feks aggresjon mot mennesker ble ikke godtatt - da var det rett i kjøttgryta - men reservasjon og skyhet var helt akseptabelt. Så menneskeaggresjon skal ikke den opprinnelige basenjien ha.. nå blir slikt annerledes gitt omstendighetene i de afrikanske landsbyene kontra her - der kunne en basenji bare trekke seg unna hvis et menneske var skummelt mens her kommer bikkja jo ikke unna - og går i forsvar. Så da er det ikke så lett å si at "menneskeaggresjon skal ikke forekomme hos den opprinnelige basenjien". Og slikt er vel høyst relevant for Azawakhen også ville jeg tro.

Videre må man også vurdere hvor ønskelig det er å beholde disse "opprinnelige" egenskapene. Dyrevernsmessig burde absolutt basenjien avles mer "labradoraktig" selv om det går på bekostning av en del uregenskaper (og måtte det ikke være i min tid.. "basenji-magien" ligger for meg nettopp i det at den ikke er helt tam.. men det innebærer mange upraktiske egenskaper).

Hos basenjien har man fokusert mye på de arvelige lidelsene som kommer smertelig klart frem når det dreier seg om et begrenset antall individer som utgangspunkt - genetisk mangfold er ikke så lett.

Jeg ser klart fasinasjonen med de mer "eksotiske" myndene som Azawakh og Taiga, og med barsk bakgrunn og det hele (i bunn og grunn mange av de samme tingene som appellerer så veldig hos basenji selv om jeg regner den som enda et hakk mer primitiv) men vokte-egenskaper hos en hund som en Azawakh - det grøsser jeg av. Hjelper ikke om eier er aldri så oppmerksom og klar over den egenskapen - shit happens - og man må tenke på hva en slik hund gjør når den er alene ute på vift.. basenjier er små, sky, engstelige, reserverte og finnes ikke voktete, så en basenji på vift er primært tragisk for basenji og eier - men man har ikke tilleggsmomentet med at den kunne skade noen. Og akkurat det synes jeg er viktig!