Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi hunden spy


Mirai

Recommended Posts

Leste innpå et annet forum at det var en hundeeier som hadde gitt hunden sin sitt eget oppkast (altså, hunden fikk eierens oppkast). Så hunden spiste da altså dette. Jeg syntes det høres bittelitt ekkelt ut. Er oppkast bra for hunder? Evt skadelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuk! :D Hørtes utrolig ekkelt ut.. Vet ikke om det er skadelig, men det er jo ganske mye syre i spy, og jeg tviler på at det er noe bra fullkost.. :D haha..

Stod det noe om hvorfor hunden hadde fått det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som taklet å spise uteliggerbæsj på tur, det betyr da ikke at jeg lot ekkle dyret få gjøre det..

Kunne denne personen gjøre rede på hvorfor hunden hadde nytte av halvnedbrutt menneskemat fullt av magesyre? Det finnes vel bedre måter å fore pelsen på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der var bare sikkelig ekelt og lese :D..... jeg hadde aldri tenkt tanken en gang på og gi hunden mitt eget spy.. ehh hallo.. det er greit at hunden ikke er meneske me stakkars.. ekke så veldig digg og få spy på menyen.. :D

ugh ugh <_< :angry2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke videre delikat nei, men om det er så "farlig" er en annen sak.. Det kommer vel mest an på årsaken til at eieren kastet opp.. Hvis det var på grunn av omgangsyke f.eks., så spørs det om det kan være en viss smittefare forbundet med inntak av det returnerte mageinnholdet..

Man må forresten ikke glemme at tisper forer hvalpene med halvfordøyd mat( når det gjelder viltlevende hundedyr, så gjør også flokkmedlemmer det)

Svært mye av det som blir betraktet som "ekkelt eller motbydelig" å innta , er kulturellt betinget. Jeg f.eks. skulle vært SVÆRT sulten, før jeg ga mg til å spise friterte vannteger, noe som blir betraktet som en delikatesse i enkelte deler av Asia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke videre delikat nei, men om det er så "farlig" er en annen sak.. Det kommer vel mest an på årsaken til at eieren kastet opp.. Hvis det var på grunn av omgangsyke f.eks., så spørs det om det kan være en viss smittefare forbundet med inntak av det returnerte mageinnholdet..

Man må forresten ikke glemme at tisper forer hvalpene med halvfordøyd mat( når det gjelder viltlevende hundedyr, så gjør også flokkmedlemmer det)

Svært mye av det som blir betraktet som "ekkelt eller motbydelig" å innta , er kulturellt betinget. Jeg f.eks. skulle vært SVÆRT sulten, før jeg ga mg til å spise friterte vannteger, noe som blir betraktet som en delikatesse i enkelte deler av Asia.

Nå glemmer du årsaken til at folk flest finner spy ekkelt - det er ikke kulturelt betinget, det er genetisk. Folk som holdt seg borte fra avføring, oppkast, etc. unngikk i større grad smitte og fikk dermed bedre overlevelse.

En veldig kjekk egenskap å ha, ettersom man kaster opp fordi magen oppfatter at noe er galt et sted, og "antar" at noe farlig er blitt spist - og kvitter seg med det. Da er det lurt av andre å ikke ville dytte ansiktet nedi smittestoffet, liksom.. Langt mindre spise det.

Så kan man diskutere hvorvidt magesyke hos mennesker kan smitte til hund - jeg tror/synes det er mer betimelig å spørre seg hvorfor mennesket mangler den naturlige aversjonen mot oppkast (som gjør at vi ikke ville finne på å bruke det som mat til noen), men den diskusjonen hører ikke hjemme her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå glemmer du årsaken til at folk flest finner spy ekkelt - det er ikke kulturelt betinget, det er genetisk. Folk som holdt seg borte fra avføring, oppkast, etc. unngikk i større grad smitte og fikk dermed bedre overlevelse.

En veldig kjekk egenskap å ha, ettersom man kaster opp fordi magen oppfatter at noe er galt et sted, og "antar" at noe farlig er blitt spist - og kvitter seg med det. Da er det lurt av andre å ikke ville dytte ansiktet nedi smittestoffet, liksom.. Langt mindre spise det.

Så kan man diskutere hvorvidt magesyke hos mennesker kan smitte til hund - jeg tror/synes det er mer betimelig å spørre seg hvorfor mennesket mangler den naturlige aversjonen mot oppkast (som gjør at vi ikke ville finne på å bruke det som mat til noen), men den diskusjonen hører ikke hjemme her.

Det stemmer formodentlig at motvilje mot nærkontakt med oppkast og avføring (hos mennesker) er genetisk betinget. Men for å pirke, så sa jeg heller ikke at motvilje mot oppkast og avføring er kulturellt betinget.. Jeg sa svært mye er det og da var det i hovedsak diverse fødeemner ,utenom de nevnte, jeg tenkte på.. :D

Siste del av innlegget ditt fant jeg noe forvirrende, det later til at du både bekrefer og benekter at mennesker (eller er det den først omtalte personen?) har aversjon mot inntak av oppkast?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer formodentlig at motvilje mot nærkontakt med oppkast og avføring (hos mennesker) er genetisk betinget. Men for å pirke, så sa jeg heller ikke at motvilje mot oppkast og avføring er kulturellt betinget.. Jeg sa svært mye er det og da var det i hovedsak diverse fødeemner ,utenom de nevnte, jeg tenkte på.. :D

Og hvordan er det relevant for dette, om det ikke var for å forsøke å putte oppkast inn i den kategorien?

Siste del av innlegget ditt fant jeg noe forvirrende, det later til at du både bekrefer og benekter at mennesker (eller er det den først omtalte personen?) har aversjon mot inntak av oppkast?

-Så kan man diskutere hvorvidt magesyke hos mennesker kan smitte til hund - jeg

tror/synes det er mer betimelig å spørre seg hvorfor DETTE mennesket mangler den

naturlige aversjonen mot oppkast (som gjør at vi ikke ville finne på å bruke det

som mat til noen), men den diskusjonen hører ikke hjemme her.-

Skjønte du det nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan er det relevant for dette, om det ikke var for å forsøke å putte oppkast inn i den kategorien?

-Så kan man diskutere hvorvidt magesyke hos mennesker kan smitte til hund - jeg

tror/synes det er mer betimelig å spørre seg hvorfor DETTE mennesket mangler den

naturlige aversjonen mot oppkast (som gjør at vi ikke ville finne på å bruke det

som mat til noen), men den diskusjonen hører ikke hjemme her.-

Skjønte du det nå?

Sånn generellt sett, så anser jeg ikke oppkast( i den form det diskuteres her) som et fødeemne.. :D

Ja, når du gjorde det klart at det ikke var menneskeheten som sådan, men den først omtalte personen, du mente.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generellt sett, så anser jeg ikke oppkast( i den form det diskuteres her) som et fødeemne.. :D

Igjen, hvorfor bringe det på banen da?

Dette er virkelig ikke noe jeg gidder å kaste bort tiden på å kverulere mer om...

Ja, når du gjorde det klart at det ikke var menneskeheten som sådan, men den først omtalte personen, du mente.. :D

Flott!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små valper kaster ofte opp og spiser sitt eget spy. Hvorfor?

Jo, fordi maten er for vanskelig å fordøye noen ganger, slik at de må fordøye maten to ganger...

Så det skal ikke være farlig å gi hunden sin oppkast. Som regel spiser de oppkastet sitt selv, så lenge de ikke kaster opp på grunn av forgiftning eller ufordøyelige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har forstått rett nå, så vet jeg hvilket innlegg det var. Og grunnen til at hun kastet opp var matforgiftning fordi det var noe galt med kjøttet. Ikke aner jeg om det er skadelig for hunden..men jeg ville ikke tatt sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Himmel og hav, kan dere ikke snakke om noe som er mindre motbydelig.

...... hunder er ikke åtselsetere, de er omnivore - dvs. de spiser det de får og finner....... - men jeg vil påstå at en hund som blir foret på eierens spy har en sinnsykt syk eier (på mer enn en måte).....

syke syke mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...