Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøsitet


Toller

Recommended Posts

Neei!? :icon_confused: Så bra! Phoebe fungerer mye bedre i lengre sammenhenger enn i korte, med "ubetydelig" ros. Men dette kan jo være at er anderledes i konkuranser :rolleyes:

Men hvordan er det i Elite, sånn med belønning ol.?

Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nervøsitet er det verste!

Før var jeg så nervøs når jeg skulle på utstilling at jeg holdt på å spy. Men nå har jeg stillt såpass mye at jeg er sjeldent nervøs lengre (med unntak selvfølgelig)

Men på agilitystevner er jeg så nervøs at jeg blir dårlig, så jeg tenker at det verste som skjer er at vi havner tilbake på der vi var før stevnet. Taper absolutt ingenting.

Huff nå fikk jeg skikkelig sommerfugler i magen bare av å lese denne tråden :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Ja, det er kjekt i de lavere klassene. Det er helt klart. Men det kan fort bli en ulempe å måtte styre med å fjerne det senere. Det tar tid og ork å kjede sammen øvelser, men jeg tror det er en større styrke i det senere. Det er som sagt enklere å lære inn en øvelse perfekt enn å fjerne skavanker etterpå.

Men for å si det sånn; Det er ingen av delene som er feil. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Man må ikke få øvelsen forklart :whistle: Dommeren spør, og da svarer du ja eller nei. Dommeren instruerer deg bare.

Her går du på Lydighet. Så åpnes reglene i f.eks acrobat reader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Godt innlegg :P

Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

"Proffene" er glad for å få inn flere folk i hundesporten, og særlig engasjert ungdom. :P

"Proffene" vil synes at du gjør en god jobb selv om det går skeis - du har klart å trene opp hunden til å gå konkurranse, du har turt å melde deg på og som sagt er de aller fleste veldig begeistret for å få inn unge og engasjerte hundefolk, selv om det går dårlig på de første konkurransene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lyst til å svare på denne da jeg sliter med vannvittig angst før jeg går i ringen. Jeg startet kjekt og greit på søndag... Jeg hadde fokusert så sinnsykt på å holde angsten på avstand. Snakken med en dame som kan slikt, skrevet rutiner opp og ned i mente, så på hunden, forandre fokuse, puste you name it. Resultat: Jeg trodde jeg var roligere... men de utenfor kunne fortelle meg at jeg var mer kavete og oppgira enn ellers.. Min teori rundt dette er at jeg faktisk fokuserte så veldig på nervene/angsten min at den forsvant litt i hodet, men tok det igjen i kroppen. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv.

Så neste gang skal jeg ikke styre så fært. Ta det med ro, ikke tenke på alle de skumle menneskene utenfor ringen. For når vi tenker etter, er de så skumle da? Jeg går elite, kjenner de fleste der og jeg er like redd dem ennå. Skumle lptantene og lponklene! Hva i granskauen kan de gjøre oss? Ingenting! Snakke om oss og det vi gjør feil? Mulig de gjør det, men hva gjør det med oss, annet enn at vi bryr oss om fremmede mennesker som ikke kjenner oss eller vår hund.

En ting til: Vi som er i elite, og sitter utenfor ringen mens vi venter på at de i lavere klasser skal bli ferdige, bryr oss veldig lite om dem... Altså, vi legger merke til de som gjør det bra, men de som ikke gjør det så bra snakker vi om. Hvorfor skal vi det? Var sikkert litt harsk sagt, men det er fakta. Ekvipasjer vi kjenner til blir selvfølgelig fulgt nøye. Og proffe er de ikke :P Ingen av dem tjener penger på dette. De er lykkelige amatører som lever for hobbyen sin. Men en gang til; vi ser dere knapt.. vi har mer enn nok med oss selv og vårt program :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes: Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes:Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Hei, er du her også? :o;)

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, er du her også? :o :o

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :o

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! ;)

Hei igjen :P

Ja, er litt her også :P Skal fortelle når det er overstått :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal snart debutere, og frykter i den forbindelse at jeg kommer til å få fryktelig med nerver.

For det det er verdt: Jeg må si jeg faktisk ble roligere av å overvære eliteklassen under NKK Trondheim i juni.

Ble veldig overrasket over den gemyttlige stemningen i og utenfor ringen. Applaus fra konkurrenter ved gode prestasjoner, avslappet og vennlig atmosfære mellom dommer, fører og hund gjennom hele seansen.

Ble kanskje mest imponert over måten førerne taklet mislykkede øvelser (og dem var det - etter det jeg har skjønt - uvanlig mange av akkurat den dagen). Rolig oppmuntring av hunden, litt lett pepping og så på'n igjen. Ble litt lettet over å se så rutinerte førere med så rutinerte hunder takle motgang på en såpass ålreit og avslappet måte. Lite frustrasjon, lite sinne, men mye godt humør og respekt for hunden.

Det var ålreit å se at også proffe kan feile, og - ikke minst - at de tok feilene med fin fatning. At jeg har glemt det når jeg selv står der med skjelv i knærne, får så være... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nerver sliter nok de aller, aller fleste med men når du står i ringen der sammen med en ålreit dommer (noe de aller fleste er), glemmer du alt rundt deg så det går nok så bra så!

De aller fleste dommerene vet akkurat hvordan du har og sier du i fra et det er debuten din, er de ganke flinke til å få deg til å slappe av, trekke litt på smilebåndet av deg selv og å oppmuntre deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste tipset som jeg kan gi alle med konkurransenerver er å kjöpe boken "Lyckas på tävling" av Niina Svartberg. Den er bare kjempebra! Jeg fikk mange tips og råd av den boka når jag var som mest nervös.

Får vel plukke fram den igjen nå som jeg snart skal ut med en ny hund :D

En annen bok som Niina og Kenth har skrevet heter "Med sikte på 10'an" den er også kjempebra. I tillegg til alle lydighetsmomentene så inneholder også den en del konkurransepsykologi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Hei, er du her også? :P:icon_confused:

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Hei igjen...

Nå har vi debutert, jeg ble faktisk ganske rolig av dommerens avslappede og blide måte å være på ;) Vi fikk 169,5 poeng og endte da på 4. plass, var 14 påmeldt. Tok jo sølvmerket også da ;) er kjempefornøyd jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...