Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva **** ?


Jane

Recommended Posts

Hvis man ikke har empati for grisen/svinet - så får man vel prøve å i alle fall prøve å finne fram noe respekt eller forståelse for de som faktisk har det.

Og på samme måte må folk med empati for grisen må finne frem respekt til folk som ikke har empati med grisen. Jeg skjønner godt at folk kan ha empati for grisen og syntes det kan være fælt med denne typen jakt, men det gir de IKKE rett til å fortelle meg eller andre at jeg/andre er barbariske bare pga. at jeg/vi har et annet syn på saken, det betyr heller ikke at de har rett, akkurat som det ikke betyr at jeg/vi har rett. Det er opptil hvert enkelt menneske å bedømme frem til gud eller moralens vokter trapper opp på døra og forteller hvor skapet virkelig skal stå og det må folk begynne å respektere.

Jeg mener grisen er mat, enkelt og greit lengre ned på matstien. Hvordan den dør er for meg likegyldig, men såklart, man skal ikke pine den unødvendig for å ha det morro. En god jeger skal være ute med kniven raskest mulig. Denne typen jakt handler ikke om å være mest mulig sadistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
Jeg har sett at løpshunder også er kjent for å være kaninspisere og "småhundspisere"...

Vil si det er blodtørstige dyr dette også.

Eh... Alle hunder er vel glade i kjøtt?

Stakkars lille Yorkshire,eller lille pus...

Så rotte- og musejegere er ikke blodtørstige selv, altså?

Jeg er redd for katten min og glad jeg ikke er nabo med noen sånne bikkjer som kan løpe etter hva som helst og drepe det...

Er det en slik som dette du mener, kanskje:

gullet_elvis_400.jpg

De går med munnkurv av en grunn...

Ja, for at de ikke skal skade hverandre i øyeblikkets hete på en løps- eller LC-bane. I utlandet kjører de forresten ofte LC uten løpsmasker (munnkurv).

Da er du like kunnskapsløs som resten av gjengen her. "Løpshunder" er kjente for å løpe etter en tøyfille eller mekanisk hare (det er i utgangspunktet døde gjenstander som ikke kan fordøyes). Hunder som er trent for løp kan være lite hensiktsmessige å holde i et sivilisert, normalt nabolag i Norge, fordi de er trent til å jage "filla" og har en utpreget jaktlyst (hvilket er en av flere grunner til at jeg ikke ønsker slike til landet da jeg mener de er like "upraktiske" å holde i et samfunn som vårt - akkurat som kamphundene dine.)

Tja, jeg personlig tror at selve løpstreningen har mindre å si for jaktlysten og håndterbarheten enn arv og andre miljøfaktorer. De fleste mynder vet utmerket godt forskjellen på ei fille og en kanin, for å si det sånn (de er ikke dumme). Det finnes absolutt andre mynder enn løpsgreyhounds med minst like sterk jaktlyst, men det betyr ikke at de dreper alt som er smått og hårete - men så får de da som regel noe mer miljøtrening og sosialisering enn de av løpshundene som holdes som pengemaskiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... Alle hunder er vel glade i kjøtt?

Hi, hi - har du ikke hørt at RC har begynt å lage vegetarmat til hund, da? (Angivelig for allergiske hunder, men det skulle ikke forundre meg om en og annen veganeier faller for fristelsen, også :icon_confused: )

Tja, jeg personlig tror at selve løpstreningen har mindre å si for jaktlysten og håndterbarheten enn arv og andre miljøfaktorer. De fleste mynder vet utmerket godt forskjellen på ei fille og en kanin, for å si det sånn (de er ikke dumme).

Dette blir jo veldig ot, men: Jeg er ganske sikker på at de utallige adoption-groups som sterkt og gjentagende insisterer på viktigheten av å bare mosjonere ex-racere på dertil egnede, innegjerdede steder av erfaring VET hva de snakker om. Dersom det var så enkelt at jaktlyst utelukkende ble trigget av instinkter og iboende egenskaper, så ville det vært meningsløst å starte trening etter "filla" mens løpshundene fremdeles befinner seg i valpekassa.

Det finnes absolutt andre mynder enn løpsgreyhounds med minst like sterk jaktlyst, men det betyr ikke at de dreper alt som er smått og hårete - men så får de da som regel noe mer miljøtrening og sosialisering enn de av løpshundene som holdes som pengemaskiner.

Det finnes endel riktig usympatiske mynder (det har vi hatt noen heftige diskusjoner om, bl a her inne) som langt ifra er ideelle kjæledyr i dagens moderne, norske samfunn. Heldigvis har mange oppdrettere av sånne innsett at temperament faktisk ER viktig, og langt på vei klart å moderere jaktlysten i sine linjer. Det er velkjent blant myndefolk at det finnes noen hårete varianter som kan være mer krevende i så måte, enn endel av de andre. I den senere tid har også for oss helt nye mynderaser kommet til som ifølge sine eiere også er ekstreme i så henseende.

Forøvrig syntes jeg det burde være ganske tankevekkende (om det konseptet i det hele tatt er mulig, da?) at Per Erik Sundgren senest på helgas genetikkseminar i Drammen ropte et sterkt varsko mot hundeoppdretteres manglende fokus på (og kunnskap om?) temperament og mentale egenskaper. Han mener at vi i framtiden vil få forbud mot å holde hund på over 20 kg i tettbygde strøk om vi ikke NÅ tar hånd i hanke.

Personlig synes jeg det kunne vært greit å starte med tvungen oppdretterlisens på alle kamphund- og vokterrasene som allerede finnes her, eiersertifikater, sterilisering av alle ikke-lisensierte avlsdyr (Akela, kanskje vi kan kutte sædledere/eggledere i stedet for å kastrere, så påvirkes ikke de mentale egenskapene - og alle blir fornøyde?), importforbud av uregistrerte hunder, blandingshunder og nye hunderaser av kamp og vokterhundvariantene, og tvungen id-merking av alle hunder i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Personlig synes jeg det kunne vært greit å starte med tvungen oppdretterlisens på alle kamphund- og vokterrasene som allerede finnes her, eiersertifikater, sterilisering av alle ikke-lisensierte avlsdyr (Akela, kanskje vi kan kutte sædledere/eggledere i stedet for å kastrere, så påvirkes ikke de mentale egenskapene - og alle blir fornøyde?), importforbud av uregistrerte hunder, blandingshunder og nye hunderaser av kamp og vokterhundvariantene, og tvungen id-merking av alle hunder i Norge.
Og i tillegg ditto for alle raser/blandinger med ekstraordinær sterk jaktlyst. Raser som ikke har noen åpenbar nyttefunksjon i dagens samfunn. Mynderasene f eks?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i tillegg ditto for alle raser/blandinger med ekstraordinær sterk jaktlyst som ikke har noen åpenbar funksjon i dagens samfunn. Mynderasene f eks?

Jeg tror ikke behovet er like stort for mynderasene fordi de helt åpenbart ikke appelerer til samme kjøpersegment som dem jeg allerede har nevnt.

Men siden du nevner det, hva er "ekstraordinær" jaktlyst? Du tror ikke det er større mulighet for å finne det (hva det nå måtte være?) på hunder som bevisst selekteres for slikt nå til dags? Dunker/drever/støver/dachs/setter/elghund, og sånt, kanskje? Eller?

Det er kanskje ingen trøst, men dog; jeg blir stadig mer enig med deg og alle andre som påstår at det er eierne (og dermed oppdretterne) som er det største problemet med disse hundene. Vi er kanskje ikke helt enige om omfanget av DET problemet, men jeg mener (og får til stadighet bekreftet, i alle mulige kanaler) at det er gedigent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel mange av de andre rasene med jaktlyst, enten det er mynder, fuglehundene, harehundene, elghundene, ja, endatil alle bruksrasene (som også har "jaktlyst" ifølge FA-beskrivelsen som er "Lyst/evne til å følge og fange et bytte"), ikke akkurat det helt store rullebladet når det gjelder å kjøre inn denne jaktlysten til å gjelde alt fra småbarn og eldre mennesker til andre hunder.... når det først våkner.

Eiere som "dyrker" egenskaper i hundene som de egentlig ikke kan noe om, som i denne debatten om villsvinjakt med hund som jeg regner med at ingen av debattantene på "for"-siden heller ikke har reell, praktisk erfaring med, eller som romantiserer det ut fra "skrytehistorier" om fordums glansdager - de gjør rasen sin en bjørnetjeneste.

Og oss øvrige hundeeiere også en bjørnetjeneste, siden det takket være pitbull/amstaffdiskusjonen er blitt svært lett å forby hunderaser. Vettuge folk som vet hva de har og kan dokumentere det, slapp jo unna - som bullterriernes aksjon - de var jo opprinnelig med på listen. Men forkjemperne for amstaff hørtes stort sett ut som her inne - og da tar dessverre storsamfunnet det til etterretning, og overhører også mer edruelige stemmer som snakket mot et forbud, med mer vettug argumentasjon enn "å min hund er sååå snill mot barn"-koret som var/er så vanlig.

Men Susanne L har skrevet et glimrende innlegg, som ellers sier alt.

PS. Jeg lurer på hvilke fattige folk som har råd til å ha en diger hund i kosten for å felle et villsvin eller to... de er ikke særlig utbredt, for å si det slik. Verdens virkelig fattige bor i utarmede områder der det vel knapt er igjen dyr som kan jaktes på... og på endel kanter av verden vil nok et våpen være billigere i drift enn en bikkje, for å si det slik, og antagelig mer utbredt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men siden du nevner det, hva er "ekstraordinær" jaktlyst? Du tror ikke det er større mulighet for å finne det (hva det nå måtte være?) på hunder som bevisst selekteres for slikt nå til dags? Dunker/drever/støver/dachs/setter/elghund, og sånt, kanskje? Eller?
Såvidt jeg vet er ingen av de rasene du ramser opp spesielt store og alle har en nyttefunksjon her i landet i og med at de brukes på jakt. Sundgren mener vel at enkelte store raser vil forsvinne fra norsk hundehold med mindre man v h a målrettet avl reduserer rasenes iboende jakt/vakt/vokterinstinkter. Hvordan det skal kunne gjøres har jeg ingen formening om, idag henter man jo avlsdyr fra utlandet hvor dette vel ikke blir sett på som noe stort problem? Vi har heller ingen tradisjon her til lands med konkuransser som f eks lure coursing, så hvorfor skal man da importere store raser med høy jaktlyst som ikke har noen praktisk nytteverdi i Norge? Fra Sverige har man den erfaring at når noen "kamphundraser" forbys blir de straks erstattet av andre raser som ikke er sett på som "naturlige kamphundraser" - hvorfor er det utenkelig at det samme ikke vil skje hos oss?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ingen tradisjon her til lands med konkuransser som f eks lure coursing, så hvorfor skal man da importere store raser med høy jaktlyst som ikke har noen praktisk nytteverdi i Norge?

Litt OT, kanskje, men de rasene som brukes til lure coursing, var vel stort sett etablert her til lands da man startet opp (uten at de har forvoldt større skade, så vidt jeg vet). LC har vel heller ikke mer enn 20-30 års tradisjoner noe sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fryktelig vanskelig for å ta alvorlig debattinnlegg fra folk som ytrer at det er "forståelig" at jenter blir voldtatt når de går alene langs Akerselva en sen lørdagskveld, eller - det nyeste nye - som påstår at det er en valpeeiers skyld når en liten valp blir drept av en annen hund som ikke er godt nok sikret og kommer seg ut av hundegården - bare så det er sagt. Jeg skal likevel forsøke å ta utsagnene dine i denne tråden seriøst.

Såvidt jeg vet har alle de rasene du ramser opp en nyttefunksjon her i landet og brukes på jakt.

Hvert eneste individ av disse rasene (eller andre raser som skal ha mye jaktlyst, BC - f eks (gjeting er jo jaktdrevet i sin ytteste konsekvens), eller brukshundrasene, om du vil) blir som du sikkert vet, PO, IKKE brukt til jakt.

Sundgren mener vel at enkelte store raser vil forsvinne fra norsk hundehold med mindre man v h a målrettet avl reduserer rasenes iboende jakt/vakt/vokterinstinkter.

JEG skal ikke pretentere å vite hva Sundgren mener og tenker - utover det jeg har hørt ham si - eller lest av hva han skriver i publikasjoner og på nettet.

Det han sa lørdag, 21. april 2007 i Drammen var at han er overbevist om at det vil bli forbudt å holde hunder som veier mer enn 20 kg i tettbygde strøk dersom ikke oppdretterne og hundeeierne snart skjønner hva de har mellom hendene og gjør noe med det.

Jeg er ikke særlig bekymret for rasene i min egen rasegruppe foreløpig (om ikke idioter som deg klarer å rette fokuset mot dem, bare for å være infame?) - fordi vi har oppegående, seriøse og fornuftige eiere og oppdrettere, og fordi rasene pga sitt utseende IKKE appelerer til den gemene hop av testosteronbomber og tatoverte fjortiser i +/- trettiårsalderen, eller halvgamle gubber med et haleheng av beundrende jenter uten motforestillinger.

Sundgren sa ingenting om Norge, ei heller om vokterraser eller kamphunder. Han snakket om hunder generelt.

Hvordan det skal kunne gjøres har jeg ingen formening om, idag henter man jo avlsdyr fra utlandet hvor dette vel ikke blir sett på som noe stort problem?

Jeg vet du ikke har noen formening, det er fordi du ikke vet noe om det - ei heller hvor avlsdyrene i myndegruppa, f eks kommer fra.

Vi har heller ingen tradisjon her til lands med konkuransser som f eks lure coursing, så hvorfor skal man da importere store raser med høy jaktlyst som ikke har noen praktisk nytteverdi i Norge?

Du vet, PO, det er ingen raser som opprinnelig har vært brukt til lure coursing - det er en relativt ny, og helt ublodig hundesport som de siste tiårene har fått fotfeste i noen miljøer i Skandinavia. Meg bekjent er det ingen som importerer hunder hit av coursinglinjer (du vet, sånn ekte coursing som handler om å drepe dyr og jobbe i par), ei heller avler på slike dyr for å ivareta sånne egenskaper. Selv du vil antagelig klare å finne en og annen "desert bred" saluki i noen norske stamtavler, og kanskje du skal spørre dine venner hvordan det ligger an med "sloughi"-avlen - og la dem forsvare sine hunder? Som du kanskje vet er ikke jeg tilhenger av slike dyr heller siden det er så få som kan gi dem den mosjonen og få dekket de fysiske behovene de har - og hadde du spurt meg så kunne vi gjerne holdt tuaregenes vakt- og jakthunder azawakhene under strengt oppsyn også.

Skjønner jo at det er fort gjort å la seg rive med når man ikke vet stort om rasene, men det er selvsagt lov å prøve seg.

Fra Sverige har man den erfaring at når noen "kamphundraser" forbys blir de straks erstattet av andre raser som ikke er sett på som "naturlige kamphundraser" - hvorfor er det utenkelig at det samme ikke vil skje hos oss?

Vi ser jo nøyaktig det samme her - fordi det ikke er noen som er villige til å håndheve loven, eller holde disse miljøene i sjakk. Det er - som Sundgren antagelig ganske klokt påpeker - bare et tidsspørsmål før vi alle må gå med godkjenningspapirer i lomma på tur, og hvis det er det som skal til for å få bukt med utviklingen så gjerne for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Vettuge folk som vet hva de har og kan dokumentere det, slapp jo unna - som bullterriernes aksjon - de var jo opprinnelig med på listen.
Det er vel ikke helt riktig - er det? Amstaff ble forbudt fordi politidirektoratet hevdet at politiet hadde problemer med å se forskjell på den forbudte pitbull'en og dens fetter amstaff, en velressisjert, organisert og målrettet aksjon fra rasemotstanderne samt idiotien fra endel tullinger som ikke så blålyset som blinket i media.

Bullterrier gikk fri med et skrik for noen kjente noen som hadde forbindelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke helt riktig - er det? Amstaff ble forbudt fordi politidirektoratet hevdet at politiet hadde problemer med å se forskjell på den forbudte pitbull'en og dens fetter amstaff, en velressisjert, organisert og målrettet aksjon fra rasemotstanderne samt idiotien fra endel tullinger som ikke så blålyset som blinket i media.

Bullterrier gikk fri med et skrik for noen kjente noen som hadde forbindelser.

Det må jo være trøsten det - å tro at det er "gode forbindelser" som redder noen raser (i så fall så ligg er jo noen av oss bedre an enn andre :icon_confused: ).

Dessverre er virkelighetsforståelsen og historietolkningen her - med respekt å melde - helt på "trynet", grunnen til at det gikk som det gikk var at den tapende part var udyktig, utagerende, useriøs og inkompetent. Og det er den jaggu fortsatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvert eneste individ av disse rasene (eller andre raser som skal ha mye jaktlyst, BC - f eks (gjeting er jo jaktdrevet i sin ytteste konsekvens), eller brukshundrasene, om du vil) blir som du sikkert vet, PO, IKKE brukt til jakt.
Flir. Jeg har vel ikke nevnt noe om det, men at rasene blir brukt som jakthunder. Jeg antar at du finner flere av disse rasene hos folk som bruker dem på jakt enn hos folk som ikke gjør det.

JEG skal ikke pretentere å vite hva Sundgren mener og tenker - utover det jeg har hørt ham si - eller lest av hva han skriver i publikasjoner og på nettet.

Det han sa lørdag, 21. april 2007 i Drammen var at han er overbevist om at det vil bli forbudt å holde hunder som veier mer enn 20 kg i tettbygde strøk dersom ikke oppdretterne og hundeeierne snart skjønner hva de har mellom hendene og gjør noe med det.

Nettopp. Og hvordan vil man forhindre det - en reduksjon av iboende egenskaper er vel i hovedsak et oppdretteransvar?

Jeg er ikke særlig bekymret for rasene i min egen rasegruppe foreløpig (om ikke idioter som deg klarer å rette fokuset mot dem, bare for å være infame?) - fordi vi har oppegående, seriøse og fornuftige eiere og oppdrettere, og fordi rasene pga sitt utseende IKKE appelerer til den gemene hop av testosteronbomber og tatoverte fjortiser i +/- trettiårsalderen, eller halvgamle gubber med et haleheng av beundrende jenter uten motforestillinger.
Jeg blir stadig like impregnert over personfokuseringen din :icon_confused:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir. Jeg har vel ikke nevnt noe om det, men at rasene blir brukt som jakthunder. Jeg antar at du finner flere av disse rasene hos folk som bruker dem på jakt enn hos folk som ikke gjør det.

Det er vel antagelser du baserer det meste av ytringene dine på?

Nettopp. Og hvordan vil man forhindre det - en reduksjon av iboende egenskaper er vel i hovedsak et oppdretteransvar?

Selvsagt, på samme måte som ØKNING av iboende egenskaper er det. Men, som de fleste etterhvert har skjønt så er ikke jeg så bekymret for oppdretterne i myndegruppa, jeg (sikkert fordi jeg IKKE baserer meningene min på antagelser). Derimot synes jeg det er sterkt bekymringsfullt, først og fremst for rasene det rammer direkte, som boerbol, cane corso, ambull, dogo canario, f eks, at attityden og nivået ligger der det ligger hos tilhengerne deres, dernest er jeg bekymret for hvordan dette i neste omgang vil ramme oss alle.

Slike tankeøvelser krever at endel synapser er i funksjon, og jeg er ikke forundret over at det kan bli litt for komplisert for noen.

Jeg blir stadig like impregnert over personfokuseringen din :icon_confused:

Hva du impregneres av bør ikke være styrende for noens utsagn eller meninger. Dømmekraften har visst vist seg sviktende i det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hva du impregneres av bør ikke være styrende for noens utsagn eller meninger. Dømmekraften har visst vist seg sviktende i det siste.
Hmfp :icon_confused:

Litt OT, kanskje, men de rasene som brukes til lure coursing, var vel stort sett etablert her til lands da man startet opp (uten at de har forvoldt større skade, så vidt jeg vet). LC har vel heller ikke mer enn 20-30 års tradisjoner noe sted.
Lure coursing har såvidt jeg vet et stort publikum i de landene som rasene kommer fra og i de landene hvor rasene finns i et større antall? Det er vel gjerne her man importerer avlsdyr også til norsk oppdrett?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lure coursing har såvidt jeg vet et stort publikum i de landene som rasene kommer fra og i de landene hvor rasene finns i et større antall? Det er vel gjerne her man importerer avlsdyr også til norsk oppdrett?

Djises. "Så vidt du vet"?! Greyhoundens hjemland er England og Lure Coursing er en IKKE-aktivitet i Storbritannia....

Blant de aller, aller beste lure coursing-hundene i Norge finner du blant annet NKK-systemets to mestvinnende greyhounds gjennom alle tider (Bamsevinnere begge to), Int ch Jet's Something In The Way U Smile og hans tante Int ch Jet's Once Upon A Dream. Begge er avlet på "utstillings"greyhounds gjennom utallige generasjoner og eies av NKKs nye administrative direktør, Espen Engh, kennel Jet.

Så, da lurer jeg på et par ting:

1: Hvorfor skulle noen importere "rene" LC-hunder til Norge (og HVOR skulle de importere dem fra?)

(Det er en veldig liten sport world wide, neste "ikke-eksisterende" også her hjemme, uten pengepremier, forøvrig)

2: OM noen skulle komme på tanken å importere LC-hunder hit - SO WHAT?!

(Eller i klartekst: hva så?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Her er du eksperten, Lotta, men lure coarsing er vel i hovedsak en sport for mynderasene og er basert på rasens jaktlyst? Basert på den relativt lille(?) populasjonen av store mynderaser i Norge vil vel norske oppdrettere måtte hente endel av sitt avlsmateriale fra utlandet - fra oppdrettere som ikke har fokus på hva som måtte være ønskelig sett med norske oppdretteres øyne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mynderasene er det forøvrig nokså greit dokumentert at det store skillet går mellom det å jage større byttedyr - og det å ha blitt gitt erfaring med å nedlegge det. Når først dyret har fått endel erfaringer med det sistnevnte, så er det vekket.

De mynder/løpshundene jeg har kjent, og som har vært gode og stabile i hodet, har aldri hatt noen problemer med å skille mellom en plastpose/fille og levende dyr - og har ikke de store massemorderønskene heller... Derimot tror jeg at det er de litt usikre individene som kan bli vemmelige mot småhunder, dette har jo skjedd, men det har såvidt jeg vet IKKE vært med løpstrente hunder hittil iallfall. Og jeg har heller aldri hørt om at denne jaktlysten skal ha blitt utløst i forhold til mennesker, inklusive barn, som jo har vært "offer" i de fleste sakene der ulike muskelhunder med flere har drept.

Det er jo, hvis man sjekker litt på for eksempel veletablerte tester dette med jakt/forfølgelse og jakt/byttegripende. Men selv hunder som skårer høyt også på det siste, noe som er ønsket for brukshunder, går gjennom livet uten særlige ønsker om å sette tenna i større dyr.

Der kreves det vel ofte at de får erfaringer - som at noen LAR dem få gjøre det, på dyr som ikke kommer seg vekk.

De fleste hunder vil vel gå for en runde med å løpe i vei etter et dyr, og de fleste vil vel også forsøksvis sette tenna i en mus eller noe lignende smått - mens det går en god del skiller når man kommer OPP i størrelse på dyrene.

Å begynne å mase på myndene i dette er like dumt som å sette likhetstegn mellom bullmastiffer og pyreneer, som er lang tids etablerte raser som kjæledyr i vestlige verden, og for eksempel "nye" raser for norske forhold - med større nærhet til tidligere tiders bruk, eller bruk som er nåværende, som dogo argentino og en kaukasisk ovtsjarka.

Og så er det dette med tiltrekningskraften da: Den dagen jeg ser en biker gå og leie på en drapsmaskin av en greyhound eller saluki, da skal jeg sannelig sette kryss i taket. Da må det i så fall være snakk om Holy Riders eller så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Den dagen jeg ser en biker gå og leie på en drapsmaskin av en greyhound eller saluki, da skal jeg sannelig sette kryss i taket. Da må det i så fall være snakk om Holy Riders eller så...
Flir. Tusen takk, akela :icon_confused:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunder skiller lett mellom plast og menneske er ikke akkurat imponerende, det gjør alle hundene på IPO banen som jeg har sett. Fra første stund skjønner de cluet.

- - -

Om man skal diskutere hva som er hensiktsmessig å importere av raser til Norge så kan man likesågodt forby alle sammen, det er ikke et "must" å ha hund, i det hele tatt, hvertfall ikke for privat personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen trenger vise meg bilder av Greyhounds og myndedyr i det hele tatt som koser med pusekatter.

Mine uttalelser var ment spydig og for å trekke i...

Jeg er ikke en av dem som stempler andre raser.Men siden enkelte ofte er ute med kjeften på andres raser og deres overflødige egenskaper og kamphund tendenser...så vil jeg bare trekke litt opp om andre raser som har egenskaper man absolutt ikke trenger...og...som faktisk er minst like blodtørstig og kampglad som flere andre dyr kan være(uten at de behøver være farlig kamphund av den grunn)

It resembles a shark feeding frenzy, truly. Such a happening is usually caused by an interaction between greyhounds. If one greyhound is being muzzled or picked on by another, and if the one greyhound lets out with a high shrill cry, we have seen more than five greyhounds immediately jump to their feet and attack the crying greyhound. [understand that a greyhound can bite, or nip, through a regular muzzle. If the muzzle stays in place during a fight, then it is unlikely a dog will be killed. But in a bad fight, sometimes a muzzle will come off.] There is something about a painful cry that sets off the "prey drive", and/or killing instinct in a greyhound.

Om ikke dette høres litt fælt ut så vet ikke jeg...men det er jo hunder...

Komme her å snakke om andres raser?

Som om store klumpete raser var onskapens kjerne og andre ikke har slike egenskaper...

Once three or four attack, the majority of the group goes crazy. [Watch human beings at a prizefight when one fighter is just about to knockout the second fighter-- note the animalistic killer instinct in many of the spectators.] Another explosive situation is when two greyhounds simply hate each other and start fighting for the kill-- again the group goes crazy and practically all of the group will attack. We have also seen one greyhound start running around the pen and another greyhound (or two) get excited and attack-- this will set off the group. In addition, anything that causes great excitement (in or out of the pen) will sometimes set off one greyhound to attack another; once it starts then the entire group starts attacking. The worst dogfight we witnessed was at the turn-out pen of a track kennel. About 25 females had been let out and the trainer remained inside getting greyhounds out of the crates. All of a sudden it all broke loose.

Litt "kamphund"i disse hundene også tro? Eller bare dyrisk vanlig?

One female greyhound had gotten her muzzle off and attacked another submissive female; the submissive female cried and screamed. Immediately the entire group attacked the submissive female. Someway, another female greyhound got her muzzle about half off. It took three men to pull female greyhounds off the poor submissive female (who also happened to be good runner). Two men tried to break it up but did not fully succeed until the third man arrived. The female greyhound was not dead, but it did require 137 stitches to sew her up and over a month for her to regain strength. One last thing about a group dogfight-- it is not easy to break up such a frenzy. We have known other breeders and trainers who had to go to the hospital for stitches after breaking up a bad dogfight. We personally have poured buckets of water on the greyhounds, we have literally grabbed greyhounds, one after the other with both hands, and thrown them off as fast as we could, and we have slapped in order to break up the beginning and middle of a dogfight.

The way greyhounds interact with each other does not reflect how they interact with human beings. Practically every single greyhound will make a lovable, playful, loyal, and unconditionally loving companion for a human being. Ser man det ja..Det tror jeg så gjerne...de kan altså være like familiekjære hunder som mine såkalte kamphunder du.

Det hadde jeg selfølgelig ventet.Jeg stempler ikke monstre...Flott rase...men disse erfaringer og uttalelser forteller meg at ingen med den rasen skal peke på min som et monster og en kamphund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen trenger vise meg bilder av Greyhounds og myndedyr i det hele tatt som koser med pusekatter.

Mine uttalelser var ment spydig og for å trekke i...

Jeg er ikke en av dem som stempler andre raser.Men siden enkelte ofte er ute med kjeften på andres raser og deres overflødige egenskaper og kamphund tendenser...så vil jeg bare trekke litt opp om andre raser som har egenskaper man absolutt ikke trenger...og...som faktisk er minst like blodtørstig og kampglad som flere andre dyr kan være(uten at de behøver være farlig kamphund av den grunn)

It resembles a shark feeding frenzy, truly. Such a happening is usually caused by an interaction between greyhounds. If one greyhound is being muzzled or picked on by another, and if the one greyhound lets out with a high shrill cry, we have seen more than five greyhounds immediately jump to their feet and attack the crying greyhound. [understand that a greyhound can bite, or nip, through a regular muzzle. If the muzzle stays in place during a fight, then it is unlikely a dog will be killed. But in a bad fight, sometimes a muzzle will come off.] There is something about a painful cry that sets off the "prey drive", and/or killing instinct in a greyhound.

Om ikke dette høres litt fælt ut så vet ikke jeg...men det er jo hunder...

Komme her å snakke om andres raser?

Som om store klumpete raser var onskapens kjerne og andre ikke har slike egenskaper...

Once three or four attack, the majority of the group goes crazy. [Watch human beings at a prizefight when one fighter is just about to knockout the second fighter-- note the animalistic killer instinct in many of the spectators.] Another explosive situation is when two greyhounds simply hate each other and start fighting for the kill-- again the group goes crazy and practically all of the group will attack. We have also seen one greyhound start running around the pen and another greyhound (or two) get excited and attack-- this will set off the group. In addition, anything that causes great excitement (in or out of the pen) will sometimes set off one greyhound to attack another; once it starts then the entire group starts attacking. The worst dogfight we witnessed was at the turn-out pen of a track kennel. About 25 females had been let out and the trainer remained inside getting greyhounds out of the crates. All of a sudden it all broke loose.

Litt "kamphund"i disse hundene også tro? Eller bare dyrisk vanlig?

One female greyhound had gotten her muzzle off and attacked another submissive female; the submissive female cried and screamed. Immediately the entire group attacked the submissive female. Someway, another female greyhound got her muzzle about half off. It took three men to pull female greyhounds off the poor submissive female (who also happened to be good runner). Two men tried to break it up but did not fully succeed until the third man arrived. The female greyhound was not dead, but it did require 137 stitches to sew her up and over a month for her to regain strength. One last thing about a group dogfight-- it is not easy to break up such a frenzy. We have known other breeders and trainers who had to go to the hospital for stitches after breaking up a bad dogfight. We personally have poured buckets of water on the greyhounds, we have literally grabbed greyhounds, one after the other with both hands, and thrown them off as fast as we could, and we have slapped in order to break up the beginning and middle of a dogfight.

The way greyhounds interact with each other does not reflect how they interact with human beings. Practically every single greyhound will make a lovable, playful, loyal, and unconditionally loving companion for a human being. Ser man det ja..Det tror jeg så gjerne...de kan altså være like familiekjære hunder som mine såkalte kamphunder du.

Det hadde jeg selfølgelig ventet.Jeg stempler ikke monstre...Flott rase...men disse erfaringer og uttalelser forteller meg at ingen med den rasen skal peke på min som et monster og en kamphund.

He, he - greyhounds er viden kjent for å være ypperlige "pack dogs" - og har siden tidenes morgen vært avlet for å jobbe flere sammen. De aller fleste husholdninger som skaffer seg 1 ender opp med flere sammen veldig raskt, og selv ikke hannhundsaggresjon er noe problem på rasen.

Du har vel funnet dette på en eller annen side på veven som beskriver hvordan løpshunder holdes og har det i sine begredelige og triste liv. Løpsindustrien er vemmelig, brutal, kynisk og motbydelig og gjør ubeskrivelige ting mot dyr.

Væresegod neste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel funnet dette på en eller annen side på veven som beskriver hvordan løpshunder holdes og har det i sine begredelige og triste liv.

Og det er vel akkurat det samme du har gjort med såkalte kamphundraser også.

Løpsindustrien er vemmelig, brutal, kynisk og motbydelig og gjør ubeskrivelige ting mot dyr.
Og det er hundekamper også, men det gjør, som Inustaff sier og viser til
The way greyhounds interact with each other does not reflect how they interact with human beings. Practically every single greyhound will make a lovable, playful, loyal, and unconditionally loving companion for a human being
ikke hundene til drapsmaskiner.

Og da håper jeg at folk kan leve i fred og respektere hverandres raser litt mer her, for det begynner å bli ganske slitsomt med denne nedrakkingen av flotte hunder, være det chihuahua eller pit bull.

Dette ble riktignok litt off-topic men det har posten vært de siste 2 sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er endel av oss som faktisk synes det er et "must" å ha hund(er) rundt oss, da..

Men hunder skal være der sammen med oss i samfunnet, de skal ha forutsetninger til å leve et godt liv MED oss som eiere og samfunnsborgere rundt seg.

Noen få av oss har også lyst til å la andre mennesker få ta del i den fantastiske rasen vi har valgt oss (dvs bli oppdrettere). SÅ langt er vel vi alle enige?

Vi er alle kjemperaske til å synes at raser jeg tidl. nevnte (settere, elghunder, etc) MÅ få lov til å bruke sine meget velutviklede instinkter til det de er avlet frem for. Slike raser liker vel ingen av oss å se som kosehund i sofaen hos folk som ikke gidder å gå på tur i skogen eller å bruke hunden til noe tilnærmet det de er skapt for. OK, så langt?

SÅ kommer forskjellen her..

Når hunder som er skapt for (dvs deres instinkter, vilje, lyst, etc) å gjøre ting som SLETT IKKE er akseptabelt i samfunnet så er det endel som synes dette er skummelt å la flyte fritt på markedet.

Det finnes vel ingen av oss som ikke har sett på våre egne sofabikkjer at det ligger endel instinkter i rasen vår som vi ikke har helt 110 % kontroll over (i alle fall når man ikke er erfaren med rasen)?

Folk med de søteste, snille, enkleste og greiste hunderasene har av og til problemer med å styre hundens jaktlyst, gjeterinnstinkt, vaktinnstinkt, bytteforsvar, etc..

Vi vet vel alle at selv den søteste og snilleste gjeterhunden faktisk KAN bestemme seg for å samle flokken av unger/familien, etc på den beste måten de kan - dvs "runde" dem noen ganger, gjerne snappe litt i "hasene" deres, bjeffe febrilsk, etc.

Eller at den gamle, tykke fuglehunden likevel tar stand på duene i hagen (selv om den aldri har vært jakttrent en dag i sitt liv).

Spaniel/retrievervalpen som bærer ALT i munnen sin fra den er gammel nok til å gjøre nettopp dèt..

Slike ting FINNES på de forskjellige rasene, enten man tror det eller ei.

Og det endel av oss prøver å få frem er at endel av dere/de med kamphunder (eller kall-det-hva-du-vil-hunder) faktisk later til å ikke engang innse dette faktum.

Dette til tross for at vi som har raser som allerede har 10-15 generasjoner med "familiehund-avl" bak seg ser dette gang på gang..

"Dere" snakker da om om raser som kanskje bare har en generasjon eller tre tilbake til hunder som aktiv har blitt brukt til noe som slett ikke er greit i det hele tatt i en ungeflokk, i et familieliv eller samfunnet forøvrig.

Vi ser jo "våre egne folk" miste grepet, til tross for at de er aldri så flinke, seriøse og snille. Vi ser blåmerkene på ungene etter at hundene har gjetet dem inn i bordhjørner, utenfor skrenten på tur eller gitt dem et "merrabitt" på rumpa...

Hundene i seg selv er verken slemme, onde eller har på noen som helst måte gjort noe feil - de har bare helt enkelt ikke blitt instruert hvordan de får oppføre seg.

Hvordan kan da alle de angivelig "kamphundeiere" automatisk være så utrolig mye flinkere til å ikke misse de første små tegnene på disse tingene?

Tror dere virkelig at ikke ulykker kan skje hos "dere"?

At det skjer bare hos alle de "useriøse og slemme" hundeeierne/oppdretterne?

Konsekvensene av en "ulykke" er dramatisk mye værre av en 60 kilos hund som "klikker" (men faktisk bare gjør AKKURAT det instinktene forteller den) i forhold til en border collie på 20 kilo som gjør det instinktene DENS forteller.

"Deres" beste forsvar er at ALLE hunder kunne ha gjort det samme (og tydeligvis gjør det også, men avisene skriver bare ikke om alle som blir drept av golden/lab/collie hvert år...).

Er ikke dette en tanke naivt? Tror dere virkelig ikke at hvis en golden krever avliving på gaten av politiet så skulle ikke VG være interessert engang?

"Mot dårskap kjemper selv gudene forgjeves"

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...