Gå til innhold
Hundesonen.no

retrieverjakt


Wanderlust

Recommended Posts

Lang fremover i tid har jeg lyst på en en Toller (etter jaktlinjer).

og da forhåpentligvis har jeg tatt jegerprøver (har et ønske om det senere en gang).

men så lurer jeg på noe:

1. Hva brukes retrieverne når det kommer til jakt?

Apportere den døde fuglen? noe mer?

2. Åssen jakt kan de bli brukt på?

tenker da på, ender, ryper (fjellet), og skogen.

Nei, jeg kan som sagt ikke så mye om sånt ennå. Men skaffer jeg meg toller vil jeg ha en ordentlig "jakt"type, og vil derfor bruke den til det. I tillegg jaktprøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang fremover i tid har jeg lyst på en en Toller (etter jaktlinjer).

og da forhåpentligvis har jeg tatt jegerprøver (har et ønske om det senere en gang).

men så lurer jeg på noe:

1. Hva brukes retrieverne når det kommer til jakt?

Apportere den døde fuglen? noe mer?

2. Åssen jakt kan de bli brukt på?

tenker da på, ender, ryper (fjellet), og skogen.

Nei, jeg kan som sagt ikke så mye om sånt ennå. Men skaffer jeg meg toller vil jeg ha en ordentlig "jakt"type, og vil derfor bruke den til det. I tillegg jaktprøver.

Retrieveren brukes som apportør etter skudd. Dvs at på en ordentlig jakt så skal ikke retrieveren gjøre noe før fuglen er funnet, skutt og falt - og helst skal fører bestemmer akkurat når den skal løpe ut og hente inn fuglen. På noen jakter som f.eks fasanjakt er det vanlig å gå to linjer, hvor den første linjen består av spaniels som søker sikksakk innen skuddhold hvor skytterne går enten på den samme linjen/rekka eller litt foran. Spanielene søker opp fuglen, støkker den og skal trekke seg tilbake når fuglen letter. Skytterne skyter, og når retrieverførene får beskjed fra skytter så sender de ut retrieverne for hente inn fuglene. Noen ganger flere retrievere ute om gangen, det kommer an på erfaringen dems.

Det mest vanlige i Norge er vel due og andejakt med retriever, og det er svært sjelden man drar inn spaniels her. Men drar som regel ut som et jaktlag med retrievere og et par skyttere. Her jobber retrieveren på akkurat samme måte, den sitter klistret til førerens legg inntil den blir sendt ut for å hente allerede skutt vilt.

Noen få bruker retrieveren på storfugljakt og på rypejakt, men da man er nesten avhengig av å ha med en stående fuglehund som kan reise fuglen.

På ordinær jaktprøve for retrievere er det annerledes. Der kommer man ut på standplass alene, hilser på dommer og kobler av hunden. Dommer gir tegn til skytter som kaster dummy (dummy i BK og EK) og skyter, så får du tegn til å sende ut hunden. Så går du og dommer til neste oppgave, kanskje et feltsøk eller vannmarkering, kanskje en fremadsending på en dummy som hunden ikke har sett osv. Forskjellige oppgaver som er lagt opp til din klasse.

BK er begynnerklasse, AK er åpen klasse med bruk av kaldt vilt, EK er elite klasse. Tollere kan forøvrig stille på egne tollingprøver hvor den skal lokke ender i skuddhold i tillegg til å apportere de når de er skutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en god forklaring :o

OM det blir jegerprøve på meg, så vil jeg nok importere en toller etter jaktlinjer. (er vel ikke så mange av det i norge, men sverige har vel mer av dette etter hva jeg har sett).

Ja, det har vel kanskje blitt sånn med toller'n også, at den er avlet i to retninger. Uansett så blir jo tolleren lite brukt til jakt i Norge, så det har jo lett for å bli slik at man avler ut fra eksteriør osv, og ikke jaktegenskaper. Har ikke sett så mange tollere i Norge som har jaktchampions over hele stamtavla, så er det nok greit å snuse litt over grensa ja.

Vær kresen hvis du skal ha jakthund, ikke ta det for god fisk når oppdrettere snakker om at det er kull etter tollere som brukes til jakt. De har kanskje bare stilt på en jaktprøve og tippoldefaren er viltsporchampion - det holder ikke spør du meg. Det er ikke jaktlinjer da. Men jeg skal ikke uttale meg for mye om rasen, jeg kjenner den ikke godt nok til å bedømme om den er avlet i to retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har vel kanskje blitt sånn med toller'n også, at den er avlet i to retninger. Uansett så blir jo tolleren lite brukt til jakt i Norge, så det har jo lett for å bli slik at man avler ut fra eksteriør osv, og ikke jaktegenskaper. Har ikke sett så mange tollere i Norge som har jaktchampions over hele stamtavla, så er det nok greit å snuse litt over grensa ja.

Vær kresen hvis du skal ha jakthund, ikke ta det for god fisk når oppdrettere snakker om at det er kull etter tollere som brukes til jakt. De har kanskje bare stilt på en jaktprøve og tippoldefaren er viltsporchampion - det holder ikke spør du meg. Det er ikke jaktlinjer da. Men jeg skal ikke uttale meg for mye om rasen, jeg kjenner den ikke godt nok til å bedømme om den er avlet i to retninger.

Skjønner. Men som jeg har sagt, dette blir evt leeenge til. Snakk om mange år :o

Og om det blir noe av kommer jeg til å forhøre meg en del rundt. Får bare håpe at ikke alt går over til kun eksteriør da. (det er jo sånn det er her i norge nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare avl på eksteriør her i Norge. Det er flere oppdrettere som ikke har kastet seg på den trenden. Tolleren har ikke helt kommet dit at man kan si den er delt. Det som er problemet i Norge slik jeg ser det er at flere og flere avler mer for å mette markedet enn for å beholde tolleren rasetypisk. Fryktelig synd men sånn er nå utviklingen <_< Jeg håper de klarer å stoppe den, men det er kanskje som å tro på julenissen :o Men sånn som det er nå så er ikke tolleren helt delt på generell basis, men det er alt f or dårlig ivaretaelse av bruksegenskaper her i Norge. Og også endel eksteriør faktisk. Rasen lider nok litt under sin populæritet tror jeg.

her kan du lese mer om tollingprøver (og selvsagt, så må man på utenlandske sider for å finne informasjon :rolleyes: ) Om du er interessert i mer så kan du google på tollingjaktprov, tollingprov eller jaktprov tolling.

Det virker veldig spennende og jeg håper at sirompa Norge snart følger i Sverige sine fotspor. De er generelt flinkere på tolleroppdrett og å få brukt tolleren riktig, så det er nok dit jeg ville kikket i første omgang (eventuelt et par her i Norge, men det er så mye rart i avlen her) eventuelt et par tre oppdrettere her i Norge. Noen fornuftige er det selvsagt, selv om jeg kanskje virker litt skeptisk :)

(hadde ikke sverige vært medlem i eu skulle jeg flyttet dit gitt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...