Gå til innhold
Hundesonen.no

retrieverjakt


Wanderlust

Recommended Posts

Lang fremover i tid har jeg lyst på en en Toller (etter jaktlinjer).

og da forhåpentligvis har jeg tatt jegerprøver (har et ønske om det senere en gang).

men så lurer jeg på noe:

1. Hva brukes retrieverne når det kommer til jakt?

Apportere den døde fuglen? noe mer?

2. Åssen jakt kan de bli brukt på?

tenker da på, ender, ryper (fjellet), og skogen.

Nei, jeg kan som sagt ikke så mye om sånt ennå. Men skaffer jeg meg toller vil jeg ha en ordentlig "jakt"type, og vil derfor bruke den til det. I tillegg jaktprøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang fremover i tid har jeg lyst på en en Toller (etter jaktlinjer).

og da forhåpentligvis har jeg tatt jegerprøver (har et ønske om det senere en gang).

men så lurer jeg på noe:

1. Hva brukes retrieverne når det kommer til jakt?

Apportere den døde fuglen? noe mer?

2. Åssen jakt kan de bli brukt på?

tenker da på, ender, ryper (fjellet), og skogen.

Nei, jeg kan som sagt ikke så mye om sånt ennå. Men skaffer jeg meg toller vil jeg ha en ordentlig "jakt"type, og vil derfor bruke den til det. I tillegg jaktprøver.

Retrieveren brukes som apportør etter skudd. Dvs at på en ordentlig jakt så skal ikke retrieveren gjøre noe før fuglen er funnet, skutt og falt - og helst skal fører bestemmer akkurat når den skal løpe ut og hente inn fuglen. På noen jakter som f.eks fasanjakt er det vanlig å gå to linjer, hvor den første linjen består av spaniels som søker sikksakk innen skuddhold hvor skytterne går enten på den samme linjen/rekka eller litt foran. Spanielene søker opp fuglen, støkker den og skal trekke seg tilbake når fuglen letter. Skytterne skyter, og når retrieverførene får beskjed fra skytter så sender de ut retrieverne for hente inn fuglene. Noen ganger flere retrievere ute om gangen, det kommer an på erfaringen dems.

Det mest vanlige i Norge er vel due og andejakt med retriever, og det er svært sjelden man drar inn spaniels her. Men drar som regel ut som et jaktlag med retrievere og et par skyttere. Her jobber retrieveren på akkurat samme måte, den sitter klistret til førerens legg inntil den blir sendt ut for å hente allerede skutt vilt.

Noen få bruker retrieveren på storfugljakt og på rypejakt, men da man er nesten avhengig av å ha med en stående fuglehund som kan reise fuglen.

På ordinær jaktprøve for retrievere er det annerledes. Der kommer man ut på standplass alene, hilser på dommer og kobler av hunden. Dommer gir tegn til skytter som kaster dummy (dummy i BK og EK) og skyter, så får du tegn til å sende ut hunden. Så går du og dommer til neste oppgave, kanskje et feltsøk eller vannmarkering, kanskje en fremadsending på en dummy som hunden ikke har sett osv. Forskjellige oppgaver som er lagt opp til din klasse.

BK er begynnerklasse, AK er åpen klasse med bruk av kaldt vilt, EK er elite klasse. Tollere kan forøvrig stille på egne tollingprøver hvor den skal lokke ender i skuddhold i tillegg til å apportere de når de er skutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en god forklaring :o

OM det blir jegerprøve på meg, så vil jeg nok importere en toller etter jaktlinjer. (er vel ikke så mange av det i norge, men sverige har vel mer av dette etter hva jeg har sett).

Ja, det har vel kanskje blitt sånn med toller'n også, at den er avlet i to retninger. Uansett så blir jo tolleren lite brukt til jakt i Norge, så det har jo lett for å bli slik at man avler ut fra eksteriør osv, og ikke jaktegenskaper. Har ikke sett så mange tollere i Norge som har jaktchampions over hele stamtavla, så er det nok greit å snuse litt over grensa ja.

Vær kresen hvis du skal ha jakthund, ikke ta det for god fisk når oppdrettere snakker om at det er kull etter tollere som brukes til jakt. De har kanskje bare stilt på en jaktprøve og tippoldefaren er viltsporchampion - det holder ikke spør du meg. Det er ikke jaktlinjer da. Men jeg skal ikke uttale meg for mye om rasen, jeg kjenner den ikke godt nok til å bedømme om den er avlet i to retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har vel kanskje blitt sånn med toller'n også, at den er avlet i to retninger. Uansett så blir jo tolleren lite brukt til jakt i Norge, så det har jo lett for å bli slik at man avler ut fra eksteriør osv, og ikke jaktegenskaper. Har ikke sett så mange tollere i Norge som har jaktchampions over hele stamtavla, så er det nok greit å snuse litt over grensa ja.

Vær kresen hvis du skal ha jakthund, ikke ta det for god fisk når oppdrettere snakker om at det er kull etter tollere som brukes til jakt. De har kanskje bare stilt på en jaktprøve og tippoldefaren er viltsporchampion - det holder ikke spør du meg. Det er ikke jaktlinjer da. Men jeg skal ikke uttale meg for mye om rasen, jeg kjenner den ikke godt nok til å bedømme om den er avlet i to retninger.

Skjønner. Men som jeg har sagt, dette blir evt leeenge til. Snakk om mange år :o

Og om det blir noe av kommer jeg til å forhøre meg en del rundt. Får bare håpe at ikke alt går over til kun eksteriør da. (det er jo sånn det er her i norge nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare avl på eksteriør her i Norge. Det er flere oppdrettere som ikke har kastet seg på den trenden. Tolleren har ikke helt kommet dit at man kan si den er delt. Det som er problemet i Norge slik jeg ser det er at flere og flere avler mer for å mette markedet enn for å beholde tolleren rasetypisk. Fryktelig synd men sånn er nå utviklingen <_< Jeg håper de klarer å stoppe den, men det er kanskje som å tro på julenissen :o Men sånn som det er nå så er ikke tolleren helt delt på generell basis, men det er alt f or dårlig ivaretaelse av bruksegenskaper her i Norge. Og også endel eksteriør faktisk. Rasen lider nok litt under sin populæritet tror jeg.

her kan du lese mer om tollingprøver (og selvsagt, så må man på utenlandske sider for å finne informasjon :rolleyes: ) Om du er interessert i mer så kan du google på tollingjaktprov, tollingprov eller jaktprov tolling.

Det virker veldig spennende og jeg håper at sirompa Norge snart følger i Sverige sine fotspor. De er generelt flinkere på tolleroppdrett og å få brukt tolleren riktig, så det er nok dit jeg ville kikket i første omgang (eventuelt et par her i Norge, men det er så mye rart i avlen her) eventuelt et par tre oppdrettere her i Norge. Noen fornuftige er det selvsagt, selv om jeg kanskje virker litt skeptisk :)

(hadde ikke sverige vært medlem i eu skulle jeg flyttet dit gitt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...