Jenters tanker.

[janne&kenny]

Jeg har akkuratt komt hjem fra en tur med hunden.. Jeg hører på musikk og er i min egen lille verden..

Alt det rare jeg tenker på når jeg går tur

Jeg må først si at dette gjelder IKKE ALLE jenter og gutter, dette er som sakt noe jeg bare grubbler på... Jeg prøver kanskje å leke psykolog, men jeg er fullt klar over at jeg apsolutt ikke er en!

Jeg syns jenter har lett for å henge seg opp i detaljer.. Hvis fx. noen sier noe støtende til en jente, og denne jenta kan bruke enorm energi og krefter for enten å irritere seg, snakke dritt om eller å bli lei seg. Kanskje den personen som sa noe/gjorde noe egentlig hadde en helt annen mening med det han/hun gjorde/sa.. Det kan også ta veldig lang tid å se anderledes på en annen person når noe dumt har skjedd. Hvorfor kan en liten kommentar henge igjen i flere dager? Er dette normalt? Er det bare de med psykiske problemer som tenker slik? Tenker gutter slik? Det virker som gutter bare driter i slike ting. Tenk hvor herlig å bare ikke bry seg.

Jeg er selv en av dem som kan ha en setning/hendelse i hode i flære dager. Jeg har også venner som er mye verre på dette området, og jeg ser jo hvor idiotisk det er...

Noen kan hisse seg veldig opp pga en liten såkaldt bagatell, men for dem er det helt tragisk!

Det er jo bare dumt for alle når man kan bli så lei og irritert av noe.

Jeg går i en klasse der de fleste er 3 år mindre enn meg.. Jeg tenker ofte: At de gidder. De slenger på dritt og snakker piss om den ene og snart den andre. Problemet til en person som slenger mye dritt er vel fordi den selv er usikker? At hun må trykke andre ned for å se bedre ut selv?

Jeg har egentlig endel tanker rundt dette, men tror det bare blir enda mer rotete hvis jeg prøver å forklare...

Hva tenker dere? Jeg skulle ønske jeg var en gutt...

[Aya]

Jeg er og sånn.. Kan gå og spinne på ord og setninger leenge.. Tror jenter har en tendens til å være litt sånn jeg.. Opptatte av detaljer, hva han eller hun sa, følte og mente når hun sa det.. Vi bør kanskje ta litt inspirasjon fra våre mannlige venner, og bli flinkere til å gå rett på sak og bli ferdige med ting.

[janne&kenny]

Jeg er og sånn.. Kan gå og spinne på ord og setninger leenge.. Tror jenter har en tendens til å være litt sånn jeg.. Opptatte av detaljer, hva han eller hun sa, følte og mente når hun sa det.. Vi bør kanskje ta litt inspirasjon fra våre mannlige venner, og bli flinkere til å gå rett på sak og bli ferdige med ting.

Ja, det er akkuratt det jeg mente, bare du var litt flinkere på ord

Jeg tror, men er ikke sikker at dette er ganske normalt.. Hvorfor skal vi gidde å bry oss om en liten ting. Jeg var praktikant en plass og hun jeg var med satt å viste bilder på kamera til alle andre utenom meg. Hva tenker jeg hver gang jeg ser denne dama? jo.. Hvorfor liker hun ikke meg? Mente hun virkelig å være så stygg? Det verste var at jeg satt å så på de bildene og hun bare tok kamera fra meg uten å si et ord! ikke unskyld, kan jeg låne bildene litt. Så forsatte hun å ta bilder av andre. Håper dere forstår. Jeg måtte altså spør etter kamera fordi alle andre fikk se og ikke jeg. Da jeg så på bildene ALENE tok hun kamera fra meg og skulle ta bilde av en annen dame! Tenk om denne dama bare er snill og tenkte ikke helt klart akkuratt da... Men det er jo ganske naturlig å si noe når man skal ha noe noen andre holder på med...

Skal vi gå rundt å syte slik, så kan vi jo etter hvert ikke ha det så godt med oss selv.

En annen gang snakka jeg om hund sammen med ei. Jeg fortalte hva jeg prøvde meg på AG, og spurte om hun hadde prøvd AG med hunden sin. Jeg fikk til svar:

Nei, jeg vil ikke ha en slik hund.

Hva? Jeg ble paff og sa ånei... en ting er at selfølgelig ikke alle liker AG! Men hun ville ikke ha en slik hund. Det var ikke snakk om at hun ikke likte treningen, men hunden skulle ikke være slik.. Jeg grublet og grublet.. Jeg tok meg ikke nær av det hun sa, eller ble fornerma! men jeg lurte så veldig på hva som var så galt å ha en hund som kunne AG... Hun har ikke hunden til annet en kos og sier kanskje dette for å "slippe" å bruke hunden..Kanskje litt dårlig eksempel siden jeg ikke ble noe fornerma, men jeg tenkte over dette veldig lenge.

Har et annet eksempel.. Familien var på besøk hos søstera mi. Vi satt med bordet og snakka. Jeg fortalte at jeg hadde sett en skummel film og han ene tantongen min er veeeldig film interessert, mens hun andre tantongen min er livredd skummle filmer og det er jeg også, så jeg sa at den var så skummel og bla bla bla.. Hun sa plutselig: Janne, vil du gå fra bordet?

Eh.. nei.. hadde ikke tenkt det...

Trodde jeg skulle begynne å grine! Om jeg ville gå fra bordet? Gå fra alle? Hvorfor skulle jeg ville det? Da hadde jeg jo gått fra bordet selv. Alle satt jo med bordet, så jeg hadde lite lyst å sitte en annen plass..

hun sa unskyld etterpå, hun ville bare ikke at jeg skulle fortelle om skummle filmer for tantongen kunne bli redd. Jeg sa det var greit. Men jeg kokte inni meg! hvorfor ikke bare si at vi heller kan snakke om film en annengang, eller begynne å snakke om en annen koselig film... altså.. man sier ikke slikt...

Hun er også en som tar ting til seg når noen kan si noe frekt eller noe. Hvorfor er hun selv så frekk?

Men hvorfor i all verden gidder vi å bry oss..?

[Jeampi]

Huff jeg er jente over alle jenter når det gjelder å overtolke ting folk sier og gjør...hvis en person sier noe til meg om ikke er helt "klart" hva budskapet var så kan jeg gå og gruble over det leeenge, for å så få det til å bli negativt og la det gå utover selvtilitten min..

Hater å ha "jente tanker"

[ellish]

Vi bør kanskje bli litt hardere i kantene ja! ^_^

[Wanderlust]

Hm. Jeg har vel aldri gått å grublet over hva noen har sagt. Og det går som regel ikke utover selvtilliten (det er kun hva jeg mener som går der, av en merkelig grunn). Vis jeg lurer på hva personen mente med det eller noe sånt, spør jeg.

Har så mye annet å tenke på i livet mitt, så hodet mitt hadde vel eksplodert om jeg skulle tenkt over sånt også.

Edit: Jeg er da veldig flink til å forhåndsdømme. Men får jeg inntrykket av at jeg ikke liker personen, så gjør jeg som regel ikke det. Jeg dømmer ikke etter utseendet, men etter oppførsel som regel (noe etter klesstil, men kun noen persone, hvordan de kler seg skal jeg ikke utdype ). Og når oppførselen ikke helt stemmer overens med min, så trives man likevel ikke i lag.

[Toller]

Niet.. syns ikke jenter trenger å bli hardere i kantene jeg Noen er, andre ikke. Og dessuten har vi guttene som skal være de som er harde i kantene.

Jeg henger meg også opp i detaljer ja I noen sammenhenger er det veldig greit, i andre er det sinnsykt irriterende <_<

[Guest Just me!!]

Åå, all denne baksnakkinga, ditchinga osv. Dritt! Det eneste jeg får oppdage om dagen.

[Rottis jentå]

Skulle ønske jeg var gutt!!! Jeg har kun 3 skikkelige jente venner, og resten er gutter, alle sammen! Alle jenter et trangsynte, baksnakkende, opphengte i detaljer og utseende. Det gjeller jo selfølgelig kun 99% men alikevell. Skulle ønske jeg var en gutt ja...

[Nina]

Hmm.. Må si at det fenomentet har jeg aldri opplevd. Kanskje er jeg en slik person som ikke tar meg nær av ting, eller så har jeg aldri opplevd å høre slike ting som kan tolkes i det vide og brede(eller, alt kan vel overtolkes).

Jeg er veldig heldig når det gjelder vennegjengen min, vi er alle ærlige og sier ting som det er. Jeg mener at vennskap bygges på ærlighet og sannhet, ikke på baksnakking og løgner. Har vi problemer med en av personene så snakker vi med den istede for å baksnakke den. Jeg kan ikke si hva vennene mine tenker og føler, men jeg håper og tror de synes det er bedre å ta ting opp med personen istede for å gå å dvele med ting. Jeg føler iallefall meg mye mer vel med å vite at vennene mine tørr og si ting slik de er og at det ikke er et vennskap bygde på falske premisser.

Hvorfor skal man på liv og død overtolke alt? Hvorfor kan man ikke gå ut fra det personen sier mener han eller hun? Og er man så mye bedre selv, med tanke på baksnakking og å snakke i gåter? Jeg må ærlig innrømme ta jeg har baksnakket folk, det er utrolig lett å gjøre(uten at man tenker på det og konsekvensene).

[Heidihj]

Jeg er ikke en person som henger seg opp i detaljer som regel, men selvfølgelig kan jeg også gjøre det.

Det jeg ikke liker med jenter er all den baksnakkinga! Det er helt ekstremt. Blir kjempe sliten av å være med enkelte jenter som ikke kan annet enn å snakke dritt om andre. Det er også utrolig irriterende med jenter som skifter personlighet og meninger avhenggige av hvem de er med. Dette gjelder jo også gutter da, men jeg har intrykk av at jenter er verre der også.

Jenter går mere phsykisk på angrep på folk de ikke liker enn det gutter gjør. Det er ikke unormalt at jenter slenger dritt, holder folk utenfor, lager rykter om andre osv. Utrolig mye dumt jenter kan gjøre!

[Guest Belgerpia]

OK - la oss dra dette over til "hundeverdenen" - det kan nemlig dras en paralell - tro det eller ei.

Om det hadde vært mentaltest ala FA for folk, så ville ekstremt mange jenter ha strøket. Neida, ikke fordi de er overdrevent redde for ting, men fordi de har ekstrem dårlig avreagering.

Hva mener jeg?

Jo, som dere sier - jenter går å gnur på ting, og gnur lenge lenge - og da mener jeg lenge lenge - for jenter kan finne på å ta opp episoder som skjedde flere år tilbake i tid nemlig. "Ja, jeg husker den gangen du... og bla bla bla bla" De blir liksom aldri ferdig med ting.

Noen gutter er også sånn, men ikke særlig mange - de fleste av arten hannkjønn er ferdig med en ting der og da.

Jupp, jeg skriver som om dette ikke gjelder meg, og det gjør jeg fordi jeg rett og slett ikke er sånn. Blir som oftest ferdig med ting der og da liksom.

Rart det der altså. Eksempelvis om to jenter barker i hop i en diskusjon, de blir ikke enige og skilles på det nivået...... da vil de fleste jenter gå å gnu på dette og tenke "ååååå hun er sikkert sur på meg, og da må jeg være sur på henne" (ofte er det jo sånn også). Og da snakker de ikke sammen, faktisk så unngår de hverandre. Spesielt om det har vært sånn "drittkasting" av litt harde ord involvert.

Jeg kan også diskutere, men når diskusjonen er slutt så er også uenigheten slutt - da er jeg ferdig med tingen jeg - som yngre ble stadig "venninner" overrasket over at jeg ikke var sur......... - og jeg lurte stadig på hvorfor jeg burde være sur liksom.

Jeg har heldigvis klart å plukke mine venner slik at de fleste er som meg, vi kan diskutere og avreagere der og da sånn at vi i neste øyeblikk er glade og fornøyde igjen. En egenskap jeg tror flere av arten hunnkjønn ville være tjent med å ha. *ler*

[Mud]

OK - la oss dra dette over til "hundeverdenen" - det kan nemlig dras en paralell - tro det eller ei.

Om det hadde vært mentaltest ala FA for folk, så ville ekstremt mange jenter ha strøket. Neida, ikke fordi de er overdrevent redde for ting, men fordi de har ekstrem dårlig avreagering.

Det er faktisk sant! Jeg hadde også strøket glatt på en FA, men det hadde ikke vært pga det der (jeg blir også fort ferdig med ting, en egenskap jeg i sin tid prøvde endre på fordi jeg alltid var blid igjen før folk merket at jeg var sur..kjedelig..), jeg hadde strøket på aggresjon tror jeg Og skuddredsel...

[Jeampi]

Jeg er HELDIGVIS over dette her å gå rundt å være sur lenge etter diskusjonen. Det jeg "stryker" på er misoppfattning

[Aya]

Det er faktisk sant! Jeg hadde også strøket glatt på en FA, men det hadde ikke vært pga det der (jeg blir også fort ferdig med ting, en egenskap jeg i sin tid prøvde endre på fordi jeg alltid var blid igjen før folk merket at jeg var sur..kjedelig..), jeg hadde strøket på aggresjon tror jeg Og skuddredsel...

Jeg er nok dessverre frykt-aggresiv, så hadde ikke kommet langt på en FA jeg heller:S

[molly]

Synes Belgerpia skriver mye riktig her, og jeg synes og det er viktig å tenke litt over, man kan faktisk gjøre noe med det...

Man ser faktisk også litt til dette "jente-greiene" her inne, er det noen som har en heftig diskusjon, så dukker det ofte opp en litt giftig tone de i mellom i neste diskusjon også...

Jeg var vel en sånn litt typisk jente i mine yngre dager. Ble veldig fort såret og lei meg og gikk å grublet på det i evigheter. Men når jeg som 19 åring begynte å jobbe på et trykkeri, måtte jeg bare endre på dette. Jeg jobbet da bare sammen med menn, og menn er brutalt ærlig (ofte i hvert fall) og snakker rett fra levra, og er fort ferdig med ting. Det var tøft i begynnelsen, jeg må innrømme det, men etter hvert ble jeg litt mer herda og forandret meg gradvis.

Dette kom litt i konflikt med mine venninner igjen, som var av den sarte typen, men etterhvert har vi jo alle blitt voksne og klarer fint og leve med hverandre selv om vi er litt forskjellige, men jeg må si at jeg er veldig glad jeg har blitt litt hardere i kantene, da jeg har mye færre "bekymringer" enn mange av mine sarte venninnner også i dag.

Jeg har siden holdt meg til det mannsdominerte miljøet jobbmessig, og kunne ikke tenkt meg noe annet. I dag er jeg eneste jenta på jobb, og stortrives med det. Om det ikke skjer drastiske endringer kommer jeg til å forbli den eneste jenta og, og det synes jeg er helt perfekt...

[Mud]

Jeg har siden holdt meg til det mannsdominerte miljøet jobbmessig, og kunne ikke tenkt meg noe annet. I dag er jeg eneste jenta på jobb, og stortrives med det. Om det ikke skjer drastiske endringer kommer jeg til å forbli den eneste jenta og, og det synes jeg er helt perfekt...

Sånn hadde jeg det lenge og *sukk* Perfekt! Men overgangen til å jobbe med jenter igjen har gått relativt bra da det fortsatt er i et manndsominert yrke og vi er såpass mange at jeg kan velge hvem jeg "leker med". Underlig nok er det stort sett fortsatt gutta

[janne&kenny]

De fleste snakker stykt om andre (kanskje ubevist), men jeg synest det største problemet er når det går veldig langt.

Jeg kan ikke forstå hvorfor vi gidder dette stresset. Vi får INGENTING godt ut av det! Men vi gjør det alike vell av en eller merkelig grunn.

En ting er sikkert og det er at jenter liker "action", og med missforståelser, forholdsdømme og baksnakke er en god måte å gjøre det på.

Jeg er den typen som ikke legger meg flat, men som gjemmer meg i konflikter. Meg og en god veninne av meg har aldri krangla skikkelig. Vi har forskjellige meninger og vi har forskjellige interesser, men begge unngår å snakke om "såre" emner kanskje fordi vi vet hvordan begge kan bli såra. Jeg vet hvordan hun snakker om andre hun diskuterer med, og jeg vil ikke bli snakket om på den måten. Hun er ikke noe enormt stygg, men jeg er livredd for at andre skal snakke om meg.

Jeg vet at veldig mange reagerer på at jeg ikke drikker så mye så andre. Jeg drikker utrolig litei forhold til ungdommen nå til dags. Alle veninnene mine drikker mye. Jeg føler meg jo enda verre dagen derpå. Jeg er 19 år gammel og midt i fest alderen. Kjenner jeg gleder meg til å bli voksen så jeg slipper å være så anderledes enn alle andre.. Man føler seg utrolig out sider når man ikke fester. Jeg har kanskje ikke funnet rette vennegjeng det vet jeg kan ta noen år. Jeg holder på de gamle, men vi har vokst fra hverandre..

Jeg ønsker ikke å være den kjerringa som tar seg nær av alt og har minimalt med selvtillit, men jeg er vis det...

[:)Kine]

Jeg leste noe i ALT før.. Hengte meg opp i smådetaljer og tenkte videre på det. Jeg tror jeg begynte med det pga dårlige venninner. Jeg har alltid godtatt at ikke alle liker meg, jeg må bare vite hvem det er! Etter jeg flyttet har jeg ikke hatt noe kontakt med disse dårlige venninnene mine, og fått det litt på avstand, og jeg er MYE lykkeligere nå.. Nå kunne jeg ikke brydd meg mindre, tenker ALDRI på sånne ting lenger.. Heldigvis!

[Toller]

Jenter har en sinnsyk evne til å skape intriger og sjalusi-drama!

Jeg har alltid gått best overens med guttene. Jeg greier ikke håndtere venninner.. Kommer ALLTID opp i en eller annen form for krangel med jenter. :closedeyes:

Men men.. vi må jo ha noen av sånne som meg også her i verden.