Gå til innhold
Hundesonen.no

Jenters tanker.


janne&kenny

Recommended Posts

Jeg har akkuratt komt hjem fra en tur med hunden.. Jeg hører på musikk og er i min egen lille verden..

Alt det rare jeg tenker på når jeg går tur :)

Jeg må først si at dette gjelder IKKE ALLE jenter og gutter, dette er som sakt noe jeg bare grubbler på... Jeg prøver kanskje å leke psykolog, men jeg er fullt klar over at jeg apsolutt ikke er en!

Jeg syns jenter har lett for å henge seg opp i detaljer.. Hvis fx. noen sier noe støtende til en jente, og denne jenta kan bruke enorm energi og krefter for enten å irritere seg, snakke dritt om eller å bli lei seg. Kanskje den personen som sa noe/gjorde noe egentlig hadde en helt annen mening med det han/hun gjorde/sa.. Det kan også ta veldig lang tid å se anderledes på en annen person når noe dumt har skjedd. Hvorfor kan en liten kommentar henge igjen i flere dager? Er dette normalt? Er det bare de med psykiske problemer som tenker slik? Tenker gutter slik? Det virker som gutter bare driter i slike ting. Tenk hvor herlig å bare ikke bry seg.

Jeg er selv en av dem som kan ha en setning/hendelse i hode i flære dager. Jeg har også venner som er mye verre på dette området, og jeg ser jo hvor idiotisk det er...

Noen kan hisse seg veldig opp pga en liten såkaldt bagatell, men for dem er det helt tragisk!

Det er jo bare dumt for alle når man kan bli så lei og irritert av noe.

Jeg går i en klasse der de fleste er 3 år mindre enn meg.. Jeg tenker ofte: At de gidder. De slenger på dritt og snakker piss om den ene og snart den andre. Problemet til en person som slenger mye dritt er vel fordi den selv er usikker? At hun må trykke andre ned for å se bedre ut selv?

Jeg har egentlig endel tanker rundt dette, men tror det bare blir enda mer rotete hvis jeg prøver å forklare...

Hva tenker dere? Jeg skulle ønske jeg var en gutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er og sånn.. Kan gå og spinne på ord og setninger leenge.. Tror jenter har en tendens til å være litt sånn jeg.. Opptatte av detaljer, hva han eller hun sa, følte og mente når hun sa det.. Vi bør kanskje ta litt inspirasjon fra våre mannlige venner, og bli flinkere til å gå rett på sak og bli ferdige med ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er og sånn.. Kan gå og spinne på ord og setninger leenge.. Tror jenter har en tendens til å være litt sånn jeg.. Opptatte av detaljer, hva han eller hun sa, følte og mente når hun sa det.. Vi bør kanskje ta litt inspirasjon fra våre mannlige venner, og bli flinkere til å gå rett på sak og bli ferdige med ting.

Ja, det er akkuratt det jeg mente, bare du var litt flinkere på ord :)

Jeg tror, men er ikke sikker at dette er ganske normalt.. Hvorfor skal vi gidde å bry oss om en liten ting. Jeg var praktikant en plass og hun jeg var med satt å viste bilder på kamera til alle andre utenom meg. Hva tenker jeg hver gang jeg ser denne dama? jo.. Hvorfor liker hun ikke meg? Mente hun virkelig å være så stygg? Det verste var at jeg satt å så på de bildene og hun bare tok kamera fra meg uten å si et ord! ikke unskyld, kan jeg låne bildene litt. Så forsatte hun å ta bilder av andre. Håper dere forstår. Jeg måtte altså spør etter kamera fordi alle andre fikk se og ikke jeg. Da jeg så på bildene ALENE tok hun kamera fra meg og skulle ta bilde av en annen dame! Tenk om denne dama bare er snill og tenkte ikke helt klart akkuratt da... Men det er jo ganske naturlig å si noe når man skal ha noe noen andre holder på med...

Skal vi gå rundt å syte slik, så kan vi jo etter hvert ikke ha det så godt med oss selv.

En annen gang snakka jeg om hund sammen med ei. Jeg fortalte hva jeg prøvde meg på AG, og spurte om hun hadde prøvd AG med hunden sin. Jeg fikk til svar:

Nei, jeg vil ikke ha en slik hund.

Hva? Jeg ble paff og sa ånei... en ting er at selfølgelig ikke alle liker AG! Men hun ville ikke ha en slik hund. Det var ikke snakk om at hun ikke likte treningen, men hunden skulle ikke være slik.. Jeg grublet og grublet.. Jeg tok meg ikke nær av det hun sa, eller ble fornerma! men jeg lurte så veldig på hva som var så galt å ha en hund som kunne AG... Hun har ikke hunden til annet en kos og sier kanskje dette for å "slippe" å bruke hunden..Kanskje litt dårlig eksempel siden jeg ikke ble noe fornerma, men jeg tenkte over dette veldig lenge.

Har et annet eksempel.. Familien var på besøk hos søstera mi. Vi satt med bordet og snakka. Jeg fortalte at jeg hadde sett en skummel film og han ene tantongen min er veeeldig film interessert, mens hun andre tantongen min er livredd skummle filmer og det er jeg også, så jeg sa at den var så skummel og bla bla bla.. Hun sa plutselig: Janne, vil du gå fra bordet?

Eh.. nei.. hadde ikke tenkt det...

Trodde jeg skulle begynne å grine! Om jeg ville gå fra bordet? Gå fra alle? Hvorfor skulle jeg ville det? Da hadde jeg jo gått fra bordet selv. Alle satt jo med bordet, så jeg hadde lite lyst å sitte en annen plass..

hun sa unskyld etterpå, hun ville bare ikke at jeg skulle fortelle om skummle filmer for tantongen kunne bli redd. Jeg sa det var greit. Men jeg kokte inni meg! hvorfor ikke bare si at vi heller kan snakke om film en annengang, eller begynne å snakke om en annen koselig film... altså.. man sier ikke slikt...

Hun er også en som tar ting til seg når noen kan si noe frekt eller noe. Hvorfor er hun selv så frekk?

Men hvorfor i all verden gidder vi å bry oss..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg er jente over alle jenter når det gjelder å overtolke ting folk sier og gjør...hvis en person sier noe til meg om ikke er helt "klart" hva budskapet var så kan jeg gå og gruble over det leeenge, for å så få det til å bli negativt og la det gå utover selvtilitten min..

Hater å ha "jente tanker" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har vel aldri gått å grublet over hva noen har sagt. Og det går som regel ikke utover selvtilliten (det er kun hva jeg mener som går der, av en merkelig grunn). Vis jeg lurer på hva personen mente med det eller noe sånt, spør jeg.

Har så mye annet å tenke på i livet mitt, så hodet mitt hadde vel eksplodert om jeg skulle tenkt over sånt også.

Edit: Jeg er da veldig flink til å forhåndsdømme. Men får jeg inntrykket av at jeg ikke liker personen, så gjør jeg som regel ikke det. Jeg dømmer ikke etter utseendet, men etter oppførsel som regel (noe etter klesstil, men kun noen persone, hvordan de kler seg skal jeg ikke utdype :) ). Og når oppførselen ikke helt stemmer overens med min, så trives man likevel ikke i lag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niet.. syns ikke jenter trenger å bli hardere i kantene jeg :) Noen er, andre ikke. Og dessuten har vi guttene som skal være de som er harde i kantene.

Jeg henger meg også opp i detaljer ja :) I noen sammenhenger er det veldig greit, i andre er det sinnsykt irriterende <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg var gutt!!! Jeg har kun 3 skikkelige jente venner, og resten er gutter, alle sammen! Alle jenter et trangsynte, baksnakkende, opphengte i detaljer og utseende. Det gjeller jo selfølgelig kun 99% men alikevell. Skulle ønske jeg var en gutt ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Må si at det fenomentet har jeg aldri opplevd. Kanskje er jeg en slik person som ikke tar meg nær av ting, eller så har jeg aldri opplevd å høre slike ting som kan tolkes i det vide og brede(eller, alt kan vel overtolkes).

Jeg er veldig heldig når det gjelder vennegjengen min, vi er alle ærlige og sier ting som det er. Jeg mener at vennskap bygges på ærlighet og sannhet, ikke på baksnakking og løgner. Har vi problemer med en av personene så snakker vi med den istede for å baksnakke den. Jeg kan ikke si hva vennene mine tenker og føler, men jeg håper og tror de synes det er bedre å ta ting opp med personen istede for å gå å dvele med ting. Jeg føler iallefall meg mye mer vel med å vite at vennene mine tørr og si ting slik de er og at det ikke er et vennskap bygde på falske premisser.

Hvorfor skal man på liv og død overtolke alt? Hvorfor kan man ikke gå ut fra det personen sier mener han eller hun? Og er man så mye bedre selv, med tanke på baksnakking og å snakke i gåter? Jeg må ærlig innrømme ta jeg har baksnakket folk, det er utrolig lett å gjøre(uten at man tenker på det og konsekvensene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke en person som henger seg opp i detaljer som regel, men selvfølgelig kan jeg også gjøre det.

Det jeg ikke liker med jenter er all den baksnakkinga! Det er helt ekstremt. Blir kjempe sliten av å være med enkelte jenter som ikke kan annet enn å snakke dritt om andre. Det er også utrolig irriterende med jenter som skifter personlighet og meninger avhenggige av hvem de er med. Dette gjelder jo også gutter da, men jeg har intrykk av at jenter er verre der også.

Jenter går mere phsykisk på angrep på folk de ikke liker enn det gutter gjør. Det er ikke unormalt at jenter slenger dritt, holder folk utenfor, lager rykter om andre osv. Utrolig mye dumt jenter kan gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - la oss dra dette over til "hundeverdenen" - det kan nemlig dras en paralell - tro det eller ei.

Om det hadde vært mentaltest ala FA for folk, så ville ekstremt mange jenter ha strøket. Neida, ikke fordi de er overdrevent redde for ting, men fordi de har ekstrem dårlig avreagering.

Hva mener jeg?

Jo, som dere sier - jenter går å gnur på ting, og gnur lenge lenge - og da mener jeg lenge lenge - for jenter kan finne på å ta opp episoder som skjedde flere år tilbake i tid nemlig. "Ja, jeg husker den gangen du... og bla bla bla bla" De blir liksom aldri ferdig med ting.

Noen gutter er også sånn, men ikke særlig mange - de fleste av arten hannkjønn er ferdig med en ting der og da.

Jupp, jeg skriver som om dette ikke gjelder meg, og det gjør jeg fordi jeg rett og slett ikke er sånn. Blir som oftest ferdig med ting der og da liksom.

Rart det der altså. Eksempelvis om to jenter barker i hop i en diskusjon, de blir ikke enige og skilles på det nivået...... da vil de fleste jenter gå å gnu på dette og tenke "ååååå hun er sikkert sur på meg, og da må jeg være sur på henne" (ofte er det jo sånn også). Og da snakker de ikke sammen, faktisk så unngår de hverandre. Spesielt om det har vært sånn "drittkasting" av litt harde ord involvert.

Jeg kan også diskutere, men når diskusjonen er slutt så er også uenigheten slutt - da er jeg ferdig med tingen jeg - som yngre ble stadig "venninner" overrasket over at jeg ikke var sur......... - og jeg lurte stadig på hvorfor jeg burde være sur liksom.

Jeg har heldigvis klart å plukke mine venner slik at de fleste er som meg, vi kan diskutere og avreagere der og da sånn at vi i neste øyeblikk er glade og fornøyde igjen. En egenskap jeg tror flere av arten hunnkjønn ville være tjent med å ha. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - la oss dra dette over til "hundeverdenen" - det kan nemlig dras en paralell - tro det eller ei.

Om det hadde vært mentaltest ala FA for folk, så ville ekstremt mange jenter ha strøket. Neida, ikke fordi de er overdrevent redde for ting, men fordi de har ekstrem dårlig avreagering.

:):D Det er faktisk sant! :) Jeg hadde også strøket glatt på en FA, men det hadde ikke vært pga det der (jeg blir også fort ferdig med ting, en egenskap jeg i sin tid prøvde endre på fordi jeg alltid var blid igjen før folk merket at jeg var sur..kjedelig..), jeg hadde strøket på aggresjon tror jeg :) Og skuddredsel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):D Det er faktisk sant! :) Jeg hadde også strøket glatt på en FA, men det hadde ikke vært pga det der (jeg blir også fort ferdig med ting, en egenskap jeg i sin tid prøvde endre på fordi jeg alltid var blid igjen før folk merket at jeg var sur..kjedelig..), jeg hadde strøket på aggresjon tror jeg :) Og skuddredsel...

Jeg er nok dessverre frykt-aggresiv, så hadde ikke kommet langt på en FA jeg heller:S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Belgerpia skriver mye riktig her, og jeg synes og det er viktig å tenke litt over, man kan faktisk gjøre noe med det...

Man ser faktisk også litt til dette "jente-greiene" her inne, er det noen som har en heftig diskusjon, så dukker det ofte opp en litt giftig tone de i mellom i neste diskusjon også...

Jeg var vel en sånn litt typisk jente i mine yngre dager. Ble veldig fort såret og lei meg og gikk å grublet på det i evigheter. Men når jeg som 19 åring begynte å jobbe på et trykkeri, måtte jeg bare endre på dette. Jeg jobbet da bare sammen med menn, og menn er brutalt ærlig (ofte i hvert fall) og snakker rett fra levra, og er fort ferdig med ting. Det var tøft i begynnelsen, jeg må innrømme det, men etter hvert ble jeg litt mer herda og forandret meg gradvis.

Dette kom litt i konflikt med mine venninner igjen, som var av den sarte typen, men etterhvert har vi jo alle blitt voksne og klarer fint og leve med hverandre selv om vi er litt forskjellige, men jeg må si at jeg er veldig glad jeg har blitt litt hardere i kantene, da jeg har mye færre "bekymringer" enn mange av mine sarte venninnner også i dag.

Jeg har siden holdt meg til det mannsdominerte miljøet jobbmessig, og kunne ikke tenkt meg noe annet. I dag er jeg eneste jenta på jobb, og stortrives med det. Om det ikke skjer drastiske endringer kommer jeg til å forbli den eneste jenta og, og det synes jeg er helt perfekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har siden holdt meg til det mannsdominerte miljøet jobbmessig, og kunne ikke tenkt meg noe annet. I dag er jeg eneste jenta på jobb, og stortrives med det. Om det ikke skjer drastiske endringer kommer jeg til å forbli den eneste jenta og, og det synes jeg er helt perfekt...

Sånn hadde jeg det lenge og *sukk* Perfekt! Men overgangen til å jobbe med jenter igjen har gått relativt bra da det fortsatt er i et manndsominert yrke og vi er såpass mange at jeg kan velge hvem jeg "leker med". Underlig nok er det stort sett fortsatt gutta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste snakker stykt om andre (kanskje ubevist), men jeg synest det største problemet er når det går veldig langt.

Jeg kan ikke forstå hvorfor vi gidder dette stresset. Vi får INGENTING godt ut av det! Men vi gjør det alike vell av en eller merkelig grunn.

En ting er sikkert og det er at jenter liker "action", og med missforståelser, forholdsdømme og baksnakke er en god måte å gjøre det på.

Jeg er den typen som ikke legger meg flat, men som gjemmer meg i konflikter. Meg og en god veninne av meg har aldri krangla skikkelig. Vi har forskjellige meninger og vi har forskjellige interesser, men begge unngår å snakke om "såre" emner kanskje fordi vi vet hvordan begge kan bli såra. Jeg vet hvordan hun snakker om andre hun diskuterer med, og jeg vil ikke bli snakket om på den måten. Hun er ikke noe enormt stygg, men jeg er livredd for at andre skal snakke om meg.

Jeg vet at veldig mange reagerer på at jeg ikke drikker så mye så andre. Jeg drikker utrolig litei forhold til ungdommen nå til dags. Alle veninnene mine drikker mye. Jeg føler meg jo enda verre dagen derpå. Jeg er 19 år gammel og midt i fest alderen. Kjenner jeg gleder meg til å bli voksen så jeg slipper å være så anderledes enn alle andre.. Man føler seg utrolig out sider når man ikke fester. Jeg har kanskje ikke funnet rette vennegjeng det vet jeg kan ta noen år. Jeg holder på de gamle, men vi har vokst fra hverandre..

Jeg ønsker ikke å være den kjerringa som tar seg nær av alt og har minimalt med selvtillit, men jeg er vis det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste noe i ALT før.. Hengte meg opp i smådetaljer og tenkte videre på det. Jeg tror jeg begynte med det pga dårlige venninner. Jeg har alltid godtatt at ikke alle liker meg, jeg må bare vite hvem det er! Etter jeg flyttet har jeg ikke hatt noe kontakt med disse dårlige venninnene mine, og fått det litt på avstand, og jeg er MYE lykkeligere nå.. Nå kunne jeg ikke brydd meg mindre, tenker ALDRI på sånne ting lenger.. Heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenter har en sinnsyk evne til å skape intriger og sjalusi-drama! :o

Jeg har alltid gått best overens med guttene. Jeg greier ikke håndtere venninner.. :) Kommer ALLTID opp i en eller annen form for krangel med jenter. :closedeyes:

Men men.. vi må jo ha noen av sånne som meg også her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...