Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsterker på trening og i konkurranse


charlotte

Recommended Posts

Skrevet

Dere som trener med godbiter, hvordan gjør dere det når dere skal konkurrere? Trener dere med mindre og mindre godbiter før debuten? Tropper dere plutselig opp uten godbit når dere kommer på prøveplassen? Bygger dere opp en forsterker hvor klapp og muntlig ros er det beste i verden, fra begynnelsen av? Det samme spørsmålet gjelder egentlig de som har hjernevaska gjenstandsglade hunder.. Hvordan venner man de av med det de jobber for?

Og hvor fort lærer de seg at på en prøve så får de ikke godbit/leke, så da er det ikke så kult å følge med?

Skrevet

Nå konkurrerer ikke jeg (enda i alle fall), men jeg og typen diskuterte dette i går, så det jeg skriver her er vel kanskje det jeg kommer til å gjøre når tiden kommer.

Man trapper jo ned belønningsfrekvensen, og hunden må jobbe lengre for mindre, ofte setter man da opp kvaliteten samtidig (logisk hvis du tenker etter). I tillegg kan man i fx lydighet gjøre en hel øvelse for en belønning, og man driver ikke på som i innlæringen at man gir godbit for både å komme i utgangsstilling og å sette seg der og å legge seg osv. Belønningen kommer når øvelsen er ferdig, gjerne baklengskjedet, fx innkalling som består av flere ting (fri ved fot, sitt og bli, kom, utgangsstilling). Man kan også legge det hele på doggie-zen, slik at hunden blir vant til å gjøre en hel øvelse, og da får fri for å gå ut av ringen for å hente belønningen sin (akkurat det er jo kjempepraktisk i konkurranser). Man kan også lære inn en annen sekundærforsterker enn bare klikk eller bra. Leste såvidt om det i Canis i går, og det kommer jeg til å prøve å finne ut mer av, sånn at man kan sekundærforsterke hunden i ringen, uten at det er ulovlig ros/belønning. Poenget var at man kunne lære inn en betinget sekundær forsterker, noe hunden i utgangspunktet likte, men så betinget man den. Etterhvert fikk hunden primærbelønning kun noen av gangene hvor denne ble brukt. Nokså komplisert, så jeg må definitivt lese litt mer før jeg kan bruke det. I lydighet kan man da fx bruke klapping og kløing eller ros (litt dumt siden man snakker så mye ellers).

Men hovedsaklig ville jeg lært hunden å jobbe lenge for en doggie-zen belønning. Om det er en fôrskål eller en kong har ikke så mye å si. Og vi har en lang vei å gå, hoho..

Skrevet

Jeg bare er spesielt nøye med å bruke mye stemme i tillegg til godbiter/ball de siste dagene, men jeg belønner på samme måte som ellers (altså sånn at det er helt uforutsigbart når belønningen kommer)

Skrevet

For meg varierer det litt hvordan det blir før konkurranser. Jeg prøver alltid å kjøre korte økter med mye og ofte belønning når jeg trener, og dette gjør jeg helt fram til konkurranser. Men det kommer litt an på øvelsene. Fri ved fot og lineføring måtte hales ut for at hun skulle orke å gå så lenge i konkurranser. Men øver jeg ruta, ligger det så godt som ALLTID en ball og lurer.

Rett før jeg skal inn vanker det alltid belønning, så hun VET at jeg har noe...

Skrevet
Rett før jeg skal inn vanker det alltid belønning, så hun VET at jeg har noe...

Så det er lov å gi hunden godbit rett før man skal inn?

Skrevet
Så det er lov å gi hunden godbit rett før man skal inn?

Ja, det er bare i ringen det ikke er lov å bruke belønning i form av godbiter og ball. Husker vi hadde en diskusjon på det med godbiter i lomma og "belønning" i ringen, den ligger her.

Skrevet

Jag trappar absolut ner på belöningar inför en tävling och ser till att hunden har erfarenhet av att jobba lika länge (eller helst längre) på träning som på tävling. För mig är det en självklarhet, jag vill inte ha en hund som blir besviken eller frustrerad på tävling. Tävling ska vara enkelt!

Skrevet

Det jeg gjør før en konkurranse er å forsikre meg om at hunden kan øvelsene, og trapper kanskje litt ned på belønningen. Men ikke bestandig. Hunden vet jo aldri når belønningen kommer uansett. Om det er etter en eller 7 øvelser vet den ikke noe om.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...