Gå til innhold
Hundesonen.no

Dressurhalsbånd


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Litt inspirert fra en topic på et annet forum; når mener dere det er greit å bruke sitronhalsbånd mot bjeffing?

Er det forskjeller på en hund som bjeffer når den er alene, eller en hund som bjeffer på alt som går forbi huset? Kjør debatt!

Guest Just me!!
Skrevet

Hey, Huldra da :)

Ja, men nå er jeg spent på å høre. Har egentlig ikke peiling på det, fortåes. :)

Skrevet
Hey, Huldra da :)

Ja, men nå er jeg spent på å høre. Har egentlig ikke peiling på det, fortåes. :)

Hehe.. jeg er sladrekjerring.. hoho..:)

Neida, men folk blir så sure om jeg skulle tatt det der, føler jeg har sagt mitt uansett.. <_<

Skrevet

Sånn som jeg sa i det andre forumet :) så er jeg generelt i mot det,men det kan være ett greit hjelpe middel for en kort periode...men det er ikke en langvarig løsning

Skrevet
Litt inspirert fra en topic på et annet forum; når mener dere det er greit å bruke sitronhalsbånd mot bjeffing?

Er det forskjeller på en hund som bjeffer når den er alene, eller en hund som bjeffer på alt som går forbi huset? Kjør debatt!

Jeg mener det er greit å prøve hvis man har forsøkt det meste annet, og bjeffingen ikke forekommer når hunden er redd eller engstelig. Men hvis ikke det viser seg noen effekt etter en dag, eller effekten er for stor (hunden blir generelt engstelig for båndet), så skal det tas av. Det skal heller aldri brukes når ikke hunden er under oppsikt - altså skal ikke båndet brukes når hunden er alene hjemme, da man da ikke får sett hundens reaksjon. Det kan også være feil ved båndet som gjør at det blir inkonsekvent spruting, og det kan utløses ved murring eller hosting/spying.

Hvis det må brukes, foretrekker jeg vannsprut fremfor sitron, da sitronspruten blir sittende igjen i bart og pels og dermed opphører ikke straffen når den skal. Jeg foretrekker i tillegg at båndet har fjernkontroll slik at man kontrollere når det skal utløses, men da må man være trent i å treffe riktig tidspunkt.

Generelt skeptisk til at hvermansen skal bruke det og tro det bare er å sette på båndet så løser problemet seg, da slike bånd krever mer enn over gjennomsnitt kunnskap om hund og stimulikontroll. I rette hender, til rett hund kan det derimot være løsningen så lenge bjeffingen er av en karakter som ikke er nødvendig.

Det er på den annen side betenkeligheter med å fjerne all form for bjeffing, så her må man velge sine kamper. Hvis det sjenerer naboer og diverse, ser jeg at man står i nød for slike virkemidler i frykt for å bli kastet ut.

Skrevet

Nja.. Er egentlig imot all bruk av slike halsbånd jeg da! Men det er klart at noen bruker det og det respekterer jeg. (om det er siste utvei.)

Skrevet

Jeg synes det er helt greit hvis det har noen virkning. Hvis hunden ikke responderer har det jo ingen betydning, men hvis den bare blir usikker - og dermed bjeffer mer - er jeg imot. Altså kommer det helt an på resultatet.

Skrevet

Det er greit å bruke når eieren begynner å bjeffe? :)

Hunder bjeffer, liker man ikke det kan man la være å skaffe seg en...

-Eller så kan man jo gjøre som de gjør "over there" - operere bort stemmebåndene! Det er en enda enklere og kjappere løsning for eier!-

Skrevet
Sånn som jeg sa i det andre forumet :) så er jeg generelt i mot det,men det kan være ett greit hjelpe middel for en kort periode...men det er ikke en langvarig løsning

Fra hvilket forum?

Jeg synes det er helt greit hvis det har noen virkning. Hvis hunden ikke responderer har det jo ingen betydning, men hvis den bare blir usikker - og dermed bjeffer mer - er jeg imot. Altså kommer det helt an på resultatet.

Men du ser jo ikke resultatet før du har prøvd.

Skrevet

Jeg liker det heller ikke, og kunne aldri brukt det på egne hunder. Derimot respekterer jeg at andre bruker det som siste utvei (men andre, mer positive midler syns jeg burde forsøkes først).

Mange hunder bjeffer av stress, og aversive stimuli (f.eks sitronsprut) virker stressende på hunder

Skrevet

Bruker det selv når hunden er alene, og bruker dette som siste utvei. Vi bor i samme hus som flere, og skal vi bort tar vi det på. Det er ikke ofte vi er borte fra hunden heller. kanskje tilsammen 2-3 timer i uka. Jeg hadde ikke i tankene at jeg kom til å ende opp med en skrikende hund når jeg dro fra huset, da alle jeg kjente som hadde hund ikke hadde noen problemer. Og "separasjonsangst"var bare noe jeg hadde såvidt hørt om og da var det jo veldig speielle tilfeller. Men så endte man opp med en desverre, og vi har i 3 år prøvd det meste. Det som har vært mest effektivt er sprutehalsbåndet. Derfor bruker vi det. Jeg vet godt at hunden vet at det er halbåndet som lager spruten, og at det ikke akkurat blir noe mer posivtiv opplevelse når vi skal gå, men vi har rett og slett ikke noe valg. Enten det, eller sitte komplett asosial sammen med bikkja.

Når vi flytter en gang, blir det forhåpentligvis enebolig, og da slipper hunden sprutebåndet. Da får hun bare hyle så mye hun vil. :glare: Vi tar det som det er NÅ. Og vi er så sjeldent borte, at noen få ganger med sprutehalsbåndet har jeg ikke dårlig samvittighet for.

Man ser fort om en hund takler det eller ikke. Noen forstetter å bjeffe med det på, og da er det jo ingen vits.

Skrevet

Nei det har jeg ikke. Ikke har jeg tenkt til å prøve det heller! Om man trener nok så bør da ikke det være nødvendig? og vis hunden forsatt bjeffer når den ikke skal så respekterer jeg at folk bruker slike halsbånd.

Men har sitt flere som går til innkjøp av bjeffehalsbånd allerede før de har fått valpen i hus og jeg mener at det er litt dumt og unødvendig.

Skrevet

Har prøvd det på en annen hund, men den brøy (/brydde eller hva man skriver) seg ikke om det... Det var rett og slett ingen reaksjon i det hele tatt, så det sluttet vi med ganske fort... Det var med sitronduft.

Guest Maritus
Skrevet
Har prøvd det på en annen hund, men den brøy (/brydde eller hva man skriver) seg ikke om det... Det var rett og slett ingen reaksjon i det hele tatt, så det sluttet vi med ganske fort... Det var med sitronduft.

Er det noe dem synes er ekkelt eller svir det i øynene eller noe sånt??? Sorry hvis det høres litt slemt ut, men det er det jeg har hørt og at de har sånn som gir dem støt, jeg har ikke noe behov får å bruke det!

Skrevet
Det er greit å bruke når eieren begynner å bjeffe? :)

Hunder bjeffer, liker man ikke det kan man la være å skaffe seg en...

-Eller så kan man jo gjøre som de gjør "over there" - operere bort stemmebåndene! Det er en enda enklere og kjappere løsning for eier!-

Helt uenig, bjeffing er en uønsket atferd her hos oss. Jeg godtar ikke at bikkjene mine bjeffer ( uten grunn ) og da mener jeg at det er ingen grunn for å bjeffe på folk og andre dyr som går forbi huset når de er ute, eller når de er alene hjemme ( da jeg vet de ikke lidet av seperasjonsangst eller annen nervrotik lidelse )

Nå bjeffer ikke mine hunder, men hadde jeg hatt et problem med det hadde de fått på seg bjeffebånd med en eneste gang.

Skrevet
Helt uenig, bjeffing er en uønsket atferd her hos oss. Jeg godtar ikke at bikkjene mine bjeffer ( uten grunn ) og da mener jeg at det er ingen grunn for å bjeffe på folk og andre dyr som går forbi huset når de er ute, eller når de er alene hjemme ( da jeg vet de ikke lidet av seperasjonsangst eller annen nervrotik lidelse )

Nå bjeffer ikke mine hunder, men hadde jeg hatt et problem med det hadde de fått på seg bjeffebånd med en eneste gang.

Glimrende eksempel på "problemadferd" som egentlig bare er naturlig hundeadferd...

Skrevet
Glimrende eksempel på "problemadferd" som egentlig bare er naturlig hundeadferd...

Det er kanskje helt normalt for en Schæfer, men for en Boxer å stå å bjeffe uten grunn er faktisk ikke normalt. Skal veldig mye til for at en Boxer skal bjeffe.

Skrevet
Det er kanskje helt normalt for en Schæfer, men for en Boxer å stå å bjeffe uten grunn er faktisk ikke normalt. Skal veldig mye til for at en Boxer skal bjeffe.

Når ble dette en rasediskusjon?

Skrevet
Når ble dette en rasediskusjon?

Det er kanskje mere vanlig for noen raser å bjeffe enn andre ? Skal hunden leve sammen med mensker får den selvsagt noen regler å leve etter, hos meg er det ikke lov til å bjeffe unødvendig. plain and simple :)

Skrevet
Det er kanskje mere vanlig for noen raser å bjeffe enn andre ? Skal hunden leve sammen med mensker får den selvsagt noen regler å leve etter, hos meg er det ikke lov til å bjeffe unødvendig. plain and simple :)

Men hvis man ikke ønsker bjeffing, så skaffer man seg ikke hund? Hvis man ønsker LITE bjeffing så skaffer man seg en rase som bjeffer LITE (og håper individet man kjøper er rasetypisk).

Hvis man ønsker seg en hund som IKKE bjeffer så får man vel skaffe seg en basenji og finne seg i hyling, eller som sagt - gjøre som amerikanerne og operere bort stemmebåndene. Kjempekjekt!

Skrevet
Er det noe dem synes er ekkelt eller svir det i øynene eller noe sånt??? Sorry hvis det høres litt slemt ut, men det er det jeg har hørt og at de har sånn som gir dem støt, jeg har ikke noe behov får å bruke det!

Hm... sitronhalsbånd dufter sitron - noe hundene ikke liker. Strømhalsbånd gir strøm ja. Viktig å ikke blande de to begrepenede.

Guest Maritus
Skrevet
Hm... sitronhalsbånd dufter sitron - noe hundene ikke liker. Strømhalsbånd gir strøm ja. Viktig å ikke blande de to begrepenede.

Så hvem er mest vennlig å bruke??? Sitronduft??? Det høres i allefalll sånn ut!

Skrevet

Jeg synes ikke noe om sånne tiltak. Som regel er det en underliggende grunn til at hunden bjeffer, og denne er der selv om lyden blir borte. Altså; hunden er like "kaotisk" i hodet om den feks vokter, er redd, sint etc, så jeg synes det er bedre å jobbe med disse underliggende årsakene.

Men OM man skal bruke det, synes jeg det er tull å bruke sitron. Greia med det hele er overaskelsen og ubehaget over å få en sprut, og det får den uansett om det er vann eller sitron i spruten. Sitron kan svi, lukte og smake vondt, så straffen oppfører ikke selv om hunden blir stille.

Jeg synes og at det er et must at man bruker et halsbånd med fjernkontroll og ikke et som utløser seg selv, og også kan løse ut på andre ting (nysing feks)

En treningsvenninne har brukt et slikt halsbånd (under kyndig oppfølging) på en hund som stikker av. Dette er en hund med god grunndressur, men som har fått en lei uvane med å stikke ut under trening av både lydighet og agillity. Selv om jeg ikke helt vet hva jeg mener om dette, har jeg stor forståelse for at hun prøver ut litt ekstraordinære tiltak, hun har virkelig prøvd mye og lenge (og hun er en dyktig hundetrener), men han er skikkelig uforutsigbar i forhold til denne adferden. Han kan gå i uker uten å gjøre det, men plutselig får han det for seg at han skal ta en runde.

I hvert fall, etter å ha gått med halsbåndet i en mnd (etter uker med tilvenning bare i å ha det på) har han fått to spruter for denne adferden, og det har vært meget vellykket. Han kommer da pilende tilbake til mor, som selvfølgelig trøster en hel masse. Det er helt tydelig at lysten til å stikke ut har blitt mye mindre hos han...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...