Gå til innhold
Hundesonen.no

Dressurhalsbånd


Huldra

Recommended Posts

Litt inspirert fra en topic på et annet forum; når mener dere det er greit å bruke sitronhalsbånd mot bjeffing?

Er det forskjeller på en hund som bjeffer når den er alene, eller en hund som bjeffer på alt som går forbi huset? Kjør debatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey, Huldra da :)

Ja, men nå er jeg spent på å høre. Har egentlig ikke peiling på det, fortåes. :)

Hehe.. jeg er sladrekjerring.. hoho..:)

Neida, men folk blir så sure om jeg skulle tatt det der, føler jeg har sagt mitt uansett.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inspirert fra en topic på et annet forum; når mener dere det er greit å bruke sitronhalsbånd mot bjeffing?

Er det forskjeller på en hund som bjeffer når den er alene, eller en hund som bjeffer på alt som går forbi huset? Kjør debatt!

Jeg mener det er greit å prøve hvis man har forsøkt det meste annet, og bjeffingen ikke forekommer når hunden er redd eller engstelig. Men hvis ikke det viser seg noen effekt etter en dag, eller effekten er for stor (hunden blir generelt engstelig for båndet), så skal det tas av. Det skal heller aldri brukes når ikke hunden er under oppsikt - altså skal ikke båndet brukes når hunden er alene hjemme, da man da ikke får sett hundens reaksjon. Det kan også være feil ved båndet som gjør at det blir inkonsekvent spruting, og det kan utløses ved murring eller hosting/spying.

Hvis det må brukes, foretrekker jeg vannsprut fremfor sitron, da sitronspruten blir sittende igjen i bart og pels og dermed opphører ikke straffen når den skal. Jeg foretrekker i tillegg at båndet har fjernkontroll slik at man kontrollere når det skal utløses, men da må man være trent i å treffe riktig tidspunkt.

Generelt skeptisk til at hvermansen skal bruke det og tro det bare er å sette på båndet så løser problemet seg, da slike bånd krever mer enn over gjennomsnitt kunnskap om hund og stimulikontroll. I rette hender, til rett hund kan det derimot være løsningen så lenge bjeffingen er av en karakter som ikke er nødvendig.

Det er på den annen side betenkeligheter med å fjerne all form for bjeffing, så her må man velge sine kamper. Hvis det sjenerer naboer og diverse, ser jeg at man står i nød for slike virkemidler i frykt for å bli kastet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å bruke når eieren begynner å bjeffe? :)

Hunder bjeffer, liker man ikke det kan man la være å skaffe seg en...

-Eller så kan man jo gjøre som de gjør "over there" - operere bort stemmebåndene! Det er en enda enklere og kjappere løsning for eier!-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som jeg sa i det andre forumet :) så er jeg generelt i mot det,men det kan være ett greit hjelpe middel for en kort periode...men det er ikke en langvarig løsning

Fra hvilket forum?

Jeg synes det er helt greit hvis det har noen virkning. Hvis hunden ikke responderer har det jo ingen betydning, men hvis den bare blir usikker - og dermed bjeffer mer - er jeg imot. Altså kommer det helt an på resultatet.

Men du ser jo ikke resultatet før du har prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker det heller ikke, og kunne aldri brukt det på egne hunder. Derimot respekterer jeg at andre bruker det som siste utvei (men andre, mer positive midler syns jeg burde forsøkes først).

Mange hunder bjeffer av stress, og aversive stimuli (f.eks sitronsprut) virker stressende på hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker det selv når hunden er alene, og bruker dette som siste utvei. Vi bor i samme hus som flere, og skal vi bort tar vi det på. Det er ikke ofte vi er borte fra hunden heller. kanskje tilsammen 2-3 timer i uka. Jeg hadde ikke i tankene at jeg kom til å ende opp med en skrikende hund når jeg dro fra huset, da alle jeg kjente som hadde hund ikke hadde noen problemer. Og "separasjonsangst"var bare noe jeg hadde såvidt hørt om og da var det jo veldig speielle tilfeller. Men så endte man opp med en desverre, og vi har i 3 år prøvd det meste. Det som har vært mest effektivt er sprutehalsbåndet. Derfor bruker vi det. Jeg vet godt at hunden vet at det er halbåndet som lager spruten, og at det ikke akkurat blir noe mer posivtiv opplevelse når vi skal gå, men vi har rett og slett ikke noe valg. Enten det, eller sitte komplett asosial sammen med bikkja.

Når vi flytter en gang, blir det forhåpentligvis enebolig, og da slipper hunden sprutebåndet. Da får hun bare hyle så mye hun vil. :glare: Vi tar det som det er NÅ. Og vi er så sjeldent borte, at noen få ganger med sprutehalsbåndet har jeg ikke dårlig samvittighet for.

Man ser fort om en hund takler det eller ikke. Noen forstetter å bjeffe med det på, og da er det jo ingen vits.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har jeg ikke. Ikke har jeg tenkt til å prøve det heller! Om man trener nok så bør da ikke det være nødvendig? og vis hunden forsatt bjeffer når den ikke skal så respekterer jeg at folk bruker slike halsbånd.

Men har sitt flere som går til innkjøp av bjeffehalsbånd allerede før de har fått valpen i hus og jeg mener at det er litt dumt og unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Har prøvd det på en annen hund, men den brøy (/brydde eller hva man skriver) seg ikke om det... Det var rett og slett ingen reaksjon i det hele tatt, så det sluttet vi med ganske fort... Det var med sitronduft.

Er det noe dem synes er ekkelt eller svir det i øynene eller noe sånt??? Sorry hvis det høres litt slemt ut, men det er det jeg har hørt og at de har sånn som gir dem støt, jeg har ikke noe behov får å bruke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å bruke når eieren begynner å bjeffe? :)

Hunder bjeffer, liker man ikke det kan man la være å skaffe seg en...

-Eller så kan man jo gjøre som de gjør "over there" - operere bort stemmebåndene! Det er en enda enklere og kjappere løsning for eier!-

Helt uenig, bjeffing er en uønsket atferd her hos oss. Jeg godtar ikke at bikkjene mine bjeffer ( uten grunn ) og da mener jeg at det er ingen grunn for å bjeffe på folk og andre dyr som går forbi huset når de er ute, eller når de er alene hjemme ( da jeg vet de ikke lidet av seperasjonsangst eller annen nervrotik lidelse )

Nå bjeffer ikke mine hunder, men hadde jeg hatt et problem med det hadde de fått på seg bjeffebånd med en eneste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig, bjeffing er en uønsket atferd her hos oss. Jeg godtar ikke at bikkjene mine bjeffer ( uten grunn ) og da mener jeg at det er ingen grunn for å bjeffe på folk og andre dyr som går forbi huset når de er ute, eller når de er alene hjemme ( da jeg vet de ikke lidet av seperasjonsangst eller annen nervrotik lidelse )

Nå bjeffer ikke mine hunder, men hadde jeg hatt et problem med det hadde de fått på seg bjeffebånd med en eneste gang.

Glimrende eksempel på "problemadferd" som egentlig bare er naturlig hundeadferd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glimrende eksempel på "problemadferd" som egentlig bare er naturlig hundeadferd...

Det er kanskje helt normalt for en Schæfer, men for en Boxer å stå å bjeffe uten grunn er faktisk ikke normalt. Skal veldig mye til for at en Boxer skal bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje helt normalt for en Schæfer, men for en Boxer å stå å bjeffe uten grunn er faktisk ikke normalt. Skal veldig mye til for at en Boxer skal bjeffe.

Når ble dette en rasediskusjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble dette en rasediskusjon?

Det er kanskje mere vanlig for noen raser å bjeffe enn andre ? Skal hunden leve sammen med mensker får den selvsagt noen regler å leve etter, hos meg er det ikke lov til å bjeffe unødvendig. plain and simple :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje mere vanlig for noen raser å bjeffe enn andre ? Skal hunden leve sammen med mensker får den selvsagt noen regler å leve etter, hos meg er det ikke lov til å bjeffe unødvendig. plain and simple :)

Men hvis man ikke ønsker bjeffing, så skaffer man seg ikke hund? Hvis man ønsker LITE bjeffing så skaffer man seg en rase som bjeffer LITE (og håper individet man kjøper er rasetypisk).

Hvis man ønsker seg en hund som IKKE bjeffer så får man vel skaffe seg en basenji og finne seg i hyling, eller som sagt - gjøre som amerikanerne og operere bort stemmebåndene. Kjempekjekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe dem synes er ekkelt eller svir det i øynene eller noe sånt??? Sorry hvis det høres litt slemt ut, men det er det jeg har hørt og at de har sånn som gir dem støt, jeg har ikke noe behov får å bruke det!

Hm... sitronhalsbånd dufter sitron - noe hundene ikke liker. Strømhalsbånd gir strøm ja. Viktig å ikke blande de to begrepenede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Hm... sitronhalsbånd dufter sitron - noe hundene ikke liker. Strømhalsbånd gir strøm ja. Viktig å ikke blande de to begrepenede.

Så hvem er mest vennlig å bruke??? Sitronduft??? Det høres i allefalll sånn ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke noe om sånne tiltak. Som regel er det en underliggende grunn til at hunden bjeffer, og denne er der selv om lyden blir borte. Altså; hunden er like "kaotisk" i hodet om den feks vokter, er redd, sint etc, så jeg synes det er bedre å jobbe med disse underliggende årsakene.

Men OM man skal bruke det, synes jeg det er tull å bruke sitron. Greia med det hele er overaskelsen og ubehaget over å få en sprut, og det får den uansett om det er vann eller sitron i spruten. Sitron kan svi, lukte og smake vondt, så straffen oppfører ikke selv om hunden blir stille.

Jeg synes og at det er et must at man bruker et halsbånd med fjernkontroll og ikke et som utløser seg selv, og også kan løse ut på andre ting (nysing feks)

En treningsvenninne har brukt et slikt halsbånd (under kyndig oppfølging) på en hund som stikker av. Dette er en hund med god grunndressur, men som har fått en lei uvane med å stikke ut under trening av både lydighet og agillity. Selv om jeg ikke helt vet hva jeg mener om dette, har jeg stor forståelse for at hun prøver ut litt ekstraordinære tiltak, hun har virkelig prøvd mye og lenge (og hun er en dyktig hundetrener), men han er skikkelig uforutsigbar i forhold til denne adferden. Han kan gå i uker uten å gjøre det, men plutselig får han det for seg at han skal ta en runde.

I hvert fall, etter å ha gått med halsbåndet i en mnd (etter uker med tilvenning bare i å ha det på) har han fått to spruter for denne adferden, og det har vært meget vellykket. Han kommer da pilende tilbake til mor, som selvfølgelig trøster en hel masse. Det er helt tydelig at lysten til å stikke ut har blitt mye mindre hos han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...