Gå til innhold
Hundesonen.no

Titanic


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Uhm, hvor mange her har sett Titanic uten å gråte? :)

Og hvor i filmen begynte du å gråte isåfall?

:rolleyes:

Uff, jeg og 12 veninner hadde jentekveld i går, og så Titanic igjen.

De fleste av oss tørket en tåre eller to i begynnelsen av filmen, fordi alle visste hva som ville hende.

Og alle, og da mener jeg alle, satt og gråt som pokker når Rose og Jack lå ute på havet og Jack ba henne om å ikke gi opp, og når hu måtte gi slipp på ha, og han forsvant sakte mot bunnen..

Fy fader, jeg gråter sjeldent til film, men Titanic tar kaka! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger... ;)

Og selfølgelig da Rose gir slipp på Jack og holder løftet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å gråte med engang filmen begynner og vi hører litt musikk og ser den flotte gamle damen! Og slikt forsetter det til jeg sover av utmattelse ;)

Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer ;)

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråter heller aldrig da jeg ser på film. Untatt titanic. Så på den i går kveld og gråt hele slutten. Begynner alltid å gråte når hun finner ut at Jack er død ute på havet. Og i går når jeg så dem på dekket når de ble sammen gråt jeg også.. Huff, jeg er svak for titanic ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Jeg har en fin kur for å bli immun mot akkurat den: spill den sammen med en liten gjeng førsteårs fiolinister med musefletter. Gjentas så mange ganger det er nødvendig + ti ganger til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger...

Det er jo hvertfall de to mest rørende scenene i filmen. Jeg har sett filmen for mange ganger til at jeg begynner å grine (man vet jo hva som skjer), men jeg blir alltid forbannet over alt som er gjort galt den gangen Titanic forliste... Type utkikksmennene har ikke kikkerter, det er ikke nok livbåter, man øker farten selv om man har fått isfjellvarsel osv. osv. Jeg blir også alltid dritsur over at de ikke slipper ut 3 klasse passasjerene tidligere... ;)

Og jada, jeg er fullt klar over at det er ting som er overdramatisert for å fremme følelser hos oss... Jeg ser stortsett filmen fordi Leo er skikkelig hunk der :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Haha, vi hadde en del morsomme kommentarer under filmen da..

Når Jack sto i det rommet med håndjern på seg, og Rose skulle finne en øks, så gikk ho jo i masse dypt vann, og med den tunge kjolen. Min kommentar var da: " Herregud, han har jo sett henne naken før. Kle av deg!" :rolleyes:

Nei, denne gangen ble det et par sånne kommentarer og vi ble litt irritert på alle feilene som ble gjort, vi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I løpet har jeg sett Titanic omtrent sju ganger, også var jeg syk uka før så da så jeg den hver dag. Og JA, jeg gråter like mye hver gang!

Jeg begynner å grine når ekteparet ligger i sengen, også når Rose setter seg i livbåten uten Jack. Også holder jeg på hele filmen. Kan gjerne sitte å gråte og gråte i en time etter at filmen er slutt :rolleyes:

Også er jeg så enig med deg, Helene! Jeg blir utrolig sint når de ikke slipper inn 3. klasse passasjerene tidligere. Og det at de ikke har nok livbåter osv.

Også er jo Leonardo verdens peneste i den filmen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Den får jeg tårer i øynene av, men ikke av Titanic. Merkelig kanskje da?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...