Jump to content
Hundesonen.no

Titanic


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Uhm, hvor mange her har sett Titanic uten å gråte? :)

Og hvor i filmen begynte du å gråte isåfall?

:rolleyes:

Uff, jeg og 12 veninner hadde jentekveld i går, og så Titanic igjen.

De fleste av oss tørket en tåre eller to i begynnelsen av filmen, fordi alle visste hva som ville hende.

Og alle, og da mener jeg alle, satt og gråt som pokker når Rose og Jack lå ute på havet og Jack ba henne om å ikke gi opp, og når hu måtte gi slipp på ha, og han forsvant sakte mot bunnen..

Fy fader, jeg gråter sjeldent til film, men Titanic tar kaka! :icon_fun:

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 51
  • Created
  • Last Reply

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger... ;)

Og selfølgelig da Rose gir slipp på Jack og holder løftet...

Link to comment
Share on other sites

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Link to comment
Share on other sites

Jeg begynner å gråte med engang filmen begynner og vi hører litt musikk og ser den flotte gamle damen! Og slikt forsetter det til jeg sover av utmattelse ;)

Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine
Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer ;)

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg gråter heller aldrig da jeg ser på film. Untatt titanic. Så på den i går kveld og gråt hele slutten. Begynner alltid å gråte når hun finner ut at Jack er død ute på havet. Og i går når jeg så dem på dekket når de ble sammen gråt jeg også.. Huff, jeg er svak for titanic ;)

Link to comment
Share on other sites

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Jeg har en fin kur for å bli immun mot akkurat den: spill den sammen med en liten gjeng førsteårs fiolinister med musefletter. Gjentas så mange ganger det er nødvendig + ti ganger til.

Link to comment
Share on other sites

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger...

Det er jo hvertfall de to mest rørende scenene i filmen. Jeg har sett filmen for mange ganger til at jeg begynner å grine (man vet jo hva som skjer), men jeg blir alltid forbannet over alt som er gjort galt den gangen Titanic forliste... Type utkikksmennene har ikke kikkerter, det er ikke nok livbåter, man øker farten selv om man har fått isfjellvarsel osv. osv. Jeg blir også alltid dritsur over at de ikke slipper ut 3 klasse passasjerene tidligere... ;)

Og jada, jeg er fullt klar over at det er ting som er overdramatisert for å fremme følelser hos oss... Jeg ser stortsett filmen fordi Leo er skikkelig hunk der :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine

Haha, vi hadde en del morsomme kommentarer under filmen da..

Når Jack sto i det rommet med håndjern på seg, og Rose skulle finne en øks, så gikk ho jo i masse dypt vann, og med den tunge kjolen. Min kommentar var da: " Herregud, han har jo sett henne naken før. Kle av deg!" :rolleyes:

Nei, denne gangen ble det et par sånne kommentarer og vi ble litt irritert på alle feilene som ble gjort, vi også.

Link to comment
Share on other sites

I løpet har jeg sett Titanic omtrent sju ganger, også var jeg syk uka før så da så jeg den hver dag. Og JA, jeg gråter like mye hver gang!

Jeg begynner å grine når ekteparet ligger i sengen, også når Rose setter seg i livbåten uten Jack. Også holder jeg på hele filmen. Kan gjerne sitte å gråte og gråte i en time etter at filmen er slutt :rolleyes:

Også er jeg så enig med deg, Helene! Jeg blir utrolig sint når de ikke slipper inn 3. klasse passasjerene tidligere. Og det at de ikke har nok livbåter osv.

Også er jo Leonardo verdens peneste i den filmen!

Link to comment
Share on other sites

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Link to comment
Share on other sites

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Den får jeg tårer i øynene av, men ikke av Titanic. Merkelig kanskje da?!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteplanen etc langs gjerdet sånn at den inn graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...