Gå til innhold
Hundesonen.no

Titanic


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Uhm, hvor mange her har sett Titanic uten å gråte? :)

Og hvor i filmen begynte du å gråte isåfall?

:rolleyes:

Uff, jeg og 12 veninner hadde jentekveld i går, og så Titanic igjen.

De fleste av oss tørket en tåre eller to i begynnelsen av filmen, fordi alle visste hva som ville hende.

Og alle, og da mener jeg alle, satt og gråt som pokker når Rose og Jack lå ute på havet og Jack ba henne om å ikke gi opp, og når hu måtte gi slipp på ha, og han forsvant sakte mot bunnen..

Fy fader, jeg gråter sjeldent til film, men Titanic tar kaka! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger... ;)

Og selfølgelig da Rose gir slipp på Jack og holder løftet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å gråte med engang filmen begynner og vi hører litt musikk og ser den flotte gamle damen! Og slikt forsetter det til jeg sover av utmattelse ;)

Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer ;)

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråter heller aldrig da jeg ser på film. Untatt titanic. Så på den i går kveld og gråt hele slutten. Begynner alltid å gråte når hun finner ut at Jack er død ute på havet. Og i går når jeg så dem på dekket når de ble sammen gråt jeg også.. Huff, jeg er svak for titanic ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Jeg har en fin kur for å bli immun mot akkurat den: spill den sammen med en liten gjeng førsteårs fiolinister med musefletter. Gjentas så mange ganger det er nødvendig + ti ganger til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger...

Det er jo hvertfall de to mest rørende scenene i filmen. Jeg har sett filmen for mange ganger til at jeg begynner å grine (man vet jo hva som skjer), men jeg blir alltid forbannet over alt som er gjort galt den gangen Titanic forliste... Type utkikksmennene har ikke kikkerter, det er ikke nok livbåter, man øker farten selv om man har fått isfjellvarsel osv. osv. Jeg blir også alltid dritsur over at de ikke slipper ut 3 klasse passasjerene tidligere... ;)

Og jada, jeg er fullt klar over at det er ting som er overdramatisert for å fremme følelser hos oss... Jeg ser stortsett filmen fordi Leo er skikkelig hunk der :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Haha, vi hadde en del morsomme kommentarer under filmen da..

Når Jack sto i det rommet med håndjern på seg, og Rose skulle finne en øks, så gikk ho jo i masse dypt vann, og med den tunge kjolen. Min kommentar var da: " Herregud, han har jo sett henne naken før. Kle av deg!" :rolleyes:

Nei, denne gangen ble det et par sånne kommentarer og vi ble litt irritert på alle feilene som ble gjort, vi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I løpet har jeg sett Titanic omtrent sju ganger, også var jeg syk uka før så da så jeg den hver dag. Og JA, jeg gråter like mye hver gang!

Jeg begynner å grine når ekteparet ligger i sengen, også når Rose setter seg i livbåten uten Jack. Også holder jeg på hele filmen. Kan gjerne sitte å gråte og gråte i en time etter at filmen er slutt :rolleyes:

Også er jeg så enig med deg, Helene! Jeg blir utrolig sint når de ikke slipper inn 3. klasse passasjerene tidligere. Og det at de ikke har nok livbåter osv.

Også er jo Leonardo verdens peneste i den filmen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Den får jeg tårer i øynene av, men ikke av Titanic. Merkelig kanskje da?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...