Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattunger


Mud

Recommended Posts

Litt usikker på om dette kan kalles "oppdrett" men... idioti er vel mer nærliggende...

Lyra løp voldsomt frem og tilbake her akkurat nå og jeg sjekket etterhvert hva hun styrte med, da hørte jeg en hissig pipestemme i klesskapet mitt. En stk nyfødt sølvgrå kattunge som var rasende for at kattemor hadde flyttet seg over i den andre enden hvor hun lå og vasket sølvfarget søster/bror. :wub: Det var ikke fryktelig overaskende at Lillith fødet, jeg har hatt en mistanke om det den siste uken, overaskelsesmomentet ligger i at jeg kunne være så ufattelig dum at jeg antok hun ikke var kjønnsmoden enda fordi hun - tilsynelatende -ikke har løpt, alltid henger her inne sammen med oss og fordi det ikke har vært tegn til beiling fra hannkatter. <_< Har hatt ekstremt dårlig råd etter nyttår (planen var å steriliserere januar/februar) pga flere uforutsette utgifter så jeg har utsatt det hele med det å sette henne på pillen når hun ble kjønnsmoden som plan B. Så dum kan man faktisk bli selv om man VET bedre...

De var fryktelig søte, det skal de ha.. Lillith virker veldig ansvarsbevisst til tross for sin unge alder og jeg tror det hele kommer til å gå bra. Men jeg må si jeg håper det ikke kommer flere enn to <_<

Verbal juling mottas med takk logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Du har ikke lyst å gi en til meg? :wub: Tja hva kan man si, uhell skjer jo selv den beste, selv om man burde vite bedre. Men det er nå bare å gjøre det beste ut av det når de nå har kommet til verden :D Bare huske på at kattunger skal være 12 uker når de leveres, noe du helt sikkert vet men. De var nå ikke så mange så det går nok greit å finne gode hjem til dem vil jeg tro. Sukk fikk jeg lyst på kattepus også nå <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke lyst å gi en til meg? :wub: Tja hva kan man si, uhell skjer jo selv den beste, selv om man burde vite bedre. Men det er nå bare å gjøre det beste ut av det når de nå har kommet til verden :D Bare huske på at kattunger skal være 12 uker når de leveres, noe du helt sikkert vet men. De var nå ikke så mange så det går nok greit å finne gode hjem til dem vil jeg tro. Sukk fikk jeg lyst på kattepus også nå <_<

Det er visst tre nå.. 2 er tinget alt. 1 går til et familiemedlem og en beholder jeg. Underlig nok ser de ut til å få samme farger som whiskaskattungen alle tre. Bare at de har hvite masker slik som Lotte har. Undelig fordi Lillitj er nesten helsvart, men hun har svake striper i pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh blir mer og mer kattesyk her jeg nå. De blir sikkert kjempesøte som store. Sukk tror jeg må gå å overbevise Tore om at vi bare må ha katt også. Får håpe det ikke kommer så fryktelig mange fler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det bare blir 4 stk *phuh* De har alle sammen en veldig spesiell farge ser det ut til, 2 er hel hel lys sølv tabby og to er litt mørkere og har en dypere sølvfarge. Men alle 4 er ganske lyse og ser hvite ut ved siden av moren. Moren har en slik farge

20060810_0187.jpg

20060723_0117.jpg

og jeg tror kanskje at hun har et slags rart fargegen som gir den veldige sølvfargen. Mulig de forandrer farge da, det aner ikke noe om.

Jeg vet ikke om dette gjelder alle, men noen av de har et volum ut av en annen verden. Jeg sitter i stua og hører at Lillith har flytt litt på seg. Tror det er den fyren/frøkna jeg fant litt for seg selv.. jeg liker tegningene på den katten veldig godt og vurderer å beholde den hvis det blir en han. 3 hukatter tror jeg kan skjære seg?

Ellers så er da to stk "ledige", hyl ut hvis noen er intressert i sølvfarget, vaksinert og hundevant kattunge om en 12 ukers tid :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk, har skikkelig lyst å "hyle ut" nå, vi er jo nede i området der når de er leveringsklare og alt men visse andre personer her i huset er fryktelig stae <_<

Du kommer iallefall til å få det veldig morsomt om noen uker når de begynner å bevege seg rundt og har blitt pøblete. Katter er noen flotte dyr, det er sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 stk nå... Nå sover hun så da tror jeg det ikke kommer flere. Fikk endelig til å ta bilder av de men noen har tygd over kabelen til kameraet mitt så jeg får ikke overført de til pcn <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært så usigelig frekk at jeg har flyttet Lilliths dyrbare små over i en kasse. De ligger fortsatt i klesskapet men de ligger ikke lengre rett på treverket. Lillith likte det ikke men godtok det. Hun maler idet jeg kommer inn på rommet og jeg er bevisst på at det kabn være stress, men hun vrir seg rundt på rygg og ber om kos samtidig så jeg tipper hun kanskje synes det er greit med selskap også jeg. Hun virker faktisk litt stolt. Bikkjedyra har hørt lyden selvfølgelig (det var jo Lyra som reagerte først) men de får ikke komme inn på soverommet før ikveld og da kommer jeg til å lukke skapdørene nesten igjen. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre med Lotte og når hun skal få lov å gå inn på rommet. De er jo kjempegode venner, men jeg aner ikke hvordan Lillith reagerer.

Hun har spist og drukket og virker skamløs blid og fornøyd der hun ligger.

Fant ut at USB kabelen ikke var herpa allikevel, kameraet var tomt for batteri :)

Desverre er det mørkt i skapet og jeg tør ikke bruke blitz.. jeg får ikke helt til det med manuelle innstillinger heller så bildene ble ikke akkurat bra *host*

Men man får litt inntrykk av fargen i det minste. Det siste bildet er ærligst..

20070408_0227.jpg

20070409_0232.jpg

20070409_0235.jpg

20070409_0237.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flier* Holde kameraet stille så tror jeg nok det hadde blitt litt bedre! ;)

Flinkeste Lillith'n det! :)

Hørt om høy (eller var det lav) lukkerhastighet?;) Må nesten ha det for at bildene ikke skal bli helsorte når man ikke bruker blitz. Et bilde bruker sånn ca et minutt og bare dyra puster i mellomtiden så blir bildene sånn;) Hva jeg ikke har lært etter at autofokusen tok kvelden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut for meg som om de har "feberfarger", ikke nødvendigvis sølv (men bildene er ikke gode nok til å se skikkelig) - men de kan i prinsippet bli hva som helst, siden mor er svart (alle svarte katter har egentlig mønster - det er bare skjult), og man ikke vet hva far er. Far må være sølv for at ungene skal kunne bli det.

Feberfarger er et fenomen som er ganske vanlig, og skyldes at det har skjedd "noe" under svangerskapet - av og til noe så enkelt som en liten, ufarlig infeksjon med feber - derav navnet. Det går over etterhvert, og de utvikler sine "riktige" farger og mønstre. Du skriver at du ga henne p-piller - det kan være årsaken, og jeg ville fått en veterinær (eller i det minste en erfaren katteoppdretter) til å se på ungene. P-piller under svangerskapet kan føre til mye stygt. Jeg vil absolutt råde deg til å melde deg inn i et katteforum nå mens du har disse små, slik at du har hjelp lett tilgjengelig. Jeg vet om et koselig forum med hauger og lass av oppdrettere som er svært hyggelige og hjelpsomme med alt du måtte lure på (det er overraskende hvor mye snillere tonen er i kattemiljøet...), sender deg link til det på PM. :)

De hjelper deg sikkert med farger og mønstre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut for meg som om de har "feberfarger", ikke nødvendigvis sølv (men bildene er ikke gode nok til å se skikkelig) - men de kan i prinsippet bli hva som helst, siden mor er svart (alle svarte katter har egentlig mønster - det er bare skjult), og man ikke vet hva far er. Far må være sølv for at ungene skal kunne bli det.

Feberfarger er et fenomen som er ganske vanlig, og skyldes at det har skjedd "noe" under svangerskapet - av og til noe så enkelt som en liten, ufarlig infeksjon med feber - derav navnet. Det går over etterhvert, og de utvikler sine "riktige" farger og mønstre. Du skriver at du ga henne p-piller - det kan være årsaken, og jeg ville fått en veterinær (eller i det minste en erfaren katteoppdretter) til å se på ungene. P-piller under svangerskapet kan føre til mye stygt. Jeg vil absolutt råde deg til å melde deg inn i et katteforum nå mens du har disse små, slik at du har hjelp lett tilgjengelig. Jeg vet om et koselig forum med hauger og lass av oppdrettere som er svært hyggelige og hjelpsomme med alt du måtte lure på (det er overraskende hvor mye snillere tonen er i kattemiljøet...), sender deg link til det på PM. :)

De hjelper deg sikkert med farger og mønstre også.

Neida..de har ikke feberfarger, de er grå;) Lys lys sølvaktig grå... det er bare kameraet mitt som sliter med å ta bilder i mørten uten blitz, derav de sykelige fargene;) Hun gikk ikke på p piller, hun skulle gå på p piller når hun ble kjønnsmoden. Problemet er at hun startet kjønnsmodningen med et stille løp og at ingen hannkatter har meldt sin tilstedeværelse når jeg har vært hjemme. Lillith er ikke sort, hun er mer mørk moccabrun. Pusungene virker friske og raske;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida..de har ikke feberfarger, de er grå;) Lys lys sølvaktig grå... det er bare kameraet mitt som sliter med å ta bilder i mørten uten blitz, derav de sykelige fargene;) Hun gikk ikke på p piller, hun skulle gå på p piller når hun ble kjønnsmoden. Problemet er at hun startet kjønnsmodningen med et stille løp og at ingen hannkatter har meldt sin tilstedeværelse når jeg har vært hjemme. Lillith er ikke sort, hun er mer mørk moccabrun. Pusungene virker friske og raske;)

Du skrev at det nederste bildet var ærligst, og det var det jeg gikk ut fra, men det er som sagt vanskelig å se.

Mammapus er svart. En god del svarte katter blir ganske brune, og ser man på en svart katt i sollys vil den se ganske brun ut, i det minste vil den ha et kraftig brunskjær - og man vil kunne se en del av mønsteret.

Du har med andre ord ikke gitt henne p-piller fordi hun aldri viste at hun var kjønnsmoden? Det er bra (for kattungenes del).

"Grå" er sølv. :) Det kan godt hende de er det (om faren er det). Hvis de er "dårlig" (svakt) sølv, kan de bli brune (altså brunmønstrede) når de bli større, men om det er en skikkelig klar sølvfarge forblir de nok som de er. Noen klare bilder hadde vært artig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev at det nederste bildet var ærligst, og det var det jeg gikk ut fra, men det er som sagt vanskelig å se.

Mammapus er svart. En god del svarte katter blir ganske brune, og ser man på en svart katt i sollys vil den se ganske brun ut, i det minste vil den ha et kraftig brunskjær - og man vil kunne se en del av mønsteret.

Du har med andre ord ikke gitt henne p-piller fordi hun aldri viste at hun var kjønnsmoden? Det er bra (for kattungenes del).

"Grå" er sølv. :) Det kan godt hende de er det (om faren er det). Hvis de er "dårlig" (svakt) sølv, kan de bli brune (altså brunmønstrede) når de bli større, men om det er en skikkelig klar sølvfarge forblir de nok som de er. Noen klare bilder hadde vært artig. ;)

På de første bildene er de grønne så det siste ble det nærmeste..Er hun svart altså? :unsure: Hun er mye brunere enn noen annen svart katt jeg har sett? De er grå alle man og så vidt jeg har sett har de alle en hvit maske. 3 av de er helt lysegrå på kroppen (med mørkere tegninger) 2 av de er mørkere. De 3 har samme fargenyanse som whiskaskatten. Aner ikke hvordan faren ser ut jeg..han klarte å unngå meg <_< Har ikke sett en hannkatt rundt her siden i fjor sommer *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de første bildene er de grønne så det siste ble det nærmeste..Er hun svart altså? :unsure: Hun er mye brunere enn noen annen svart katt jeg har sett? De er grå alle man og så vidt jeg har sett har de alle en hvit maske. 3 av de er helt lysegrå på kroppen (med mørkere tegninger) 2 av de er mørkere. De 3 har samme fargenyanse som whiskaskatten. Aner ikke hvordan faren ser ut jeg..han klarte å unngå meg <_< Har ikke sett en hannkatt rundt her siden i fjor sommer *sukk*

Utifra bildene har hun samme fargen som en av mine - svart. ;)

Jeg vet om katter som har blitt nesten helt brune når de ble eldre, skulle ikke tro de var svarte i det hele tatt, mens andre beholder sin klare svarte farge livet ut. Men det blir en genotype vs. fenotype-diskusjon egentlig. Altså, katten ER svart genetisk, men det kan hende den i løpet av livet blir veldig brun i fargen - altså fenotypisk. Men genetisk er den fortsatt svart. Veldig lite relevant for folk flest, men i oppdrett er det ganske vesentlig (av åpenbare grunner).

"Whiskaskatten" sier meg egentlig veldig lite... :) Men den er vel grå (sølv)?

Man kan få både mørk og lys sølv, så det er meget mulig du har rett i at de er sølv alle sammen. Jeg vet ikke hva du mener med "maske" - om den dekker mye av ansiktet eller om det bare er litt hvitt rundt øyne/munn - sistnevnte kan "lure" deg, og forsvinne senere.

Hvis de faktisk er sølv, så er nok "synderen" det også - i teorien kan han være "dårlig sølv" og se ut som en brun katt, men katter med så dårlig sølv gir som regel ikke bra sølv til ungene sine. Men mammapus er svart, så hun har ingen sølvgener å gi.

Ganske artig å drive å gjette på sånt - man kan jo gjette på hva slags mønster de får også, særlig artig når man ikke aner noe om far og mor har skjult mønster, men det blir jo ikke så mye ut av det uten bilder. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på i natt: den - visstnok - kastererte nabokatten er sølv! Ikke så klare i gråfargen som disse er (enn så lenge) mer blass brun/sølv,men med veldig like tegninger som disse! Men den skulle da visserlig være kasterert ifølge noen andre naboer jeg spurte og ikke har jeg sett noe "hannkattoppførsel" fra han heller så han har jeg på en måte rensvasket fra første stund..

De er hvite rundt øyne og munn.. veldig like i ansiktet alle 5, den enesten forskjellen jeg ser på de er at to av de er mørkere. De mørkeste ser sånn ut, de lyseste ser sånn ut bare at de er klarere i gråfargen. Nabokatta kan minne om den her faktisk, bare at nabokatta er brunere på en måte. Han ble på en måte brått hovedmistenkt han der... :)

Fargegenetik er uhorvelig vanskelig og knotete. Godt jeg ikke har planer om å bli katteoppdretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på i natt: den - visstnok - kastererte nabokatten er sølv! Ikke så klare i gråfargen som disse er (enn så lenge) mer blass brun/sølv,men med veldig like tegninger som disse! Men den skulle da visserlig være kasterert ifølge noen andre naboer jeg spurte og ikke har jeg sett noe "hannkattoppførsel" fra han heller så han har jeg på en måte rensvasket fra første stund..

De er hvite rundt øyne og munn.. veldig like i ansiktet alle 5, den enesten forskjellen jeg ser på de er at to av de er mørkere. De mørkeste ser sånn ut, de lyseste ser sånn ut bare at de er klarere i gråfargen. Nabokatta kan minne om den her faktisk, bare at nabokatta er brunere på en måte. Han ble på en måte brått hovedmistenkt han der... :)

Fargegenetik er uhorvelig vanskelig og knotete. Godt jeg ikke har planer om å bli katteoppdretter...

Alle kattene du har bilde av der er sølv. Hvitt rundt øyne og munn er "egentlig" ikke hvitt, sånn når man skal klassifisere katter i fargekoder (man koder dem blant annet etter hvor mye hvitt de har). De som bare har hvitt i kanten rundt øyne/munn klassifiseres som uten hvitt (altså får de ingen kode i det hele tatt på hvitmengde), og det blir de også. Jeg klarer ikke å finne bilder av katter med dårlig sølv, men det er ganske enkelt at de _egentlig_ er sølv, men man ser det ikke - f.eks. kan de fremstå som brune. Men siden en katt som selv ikke er sølv, heller ikke bærer det, så ser man det når man parrer to katter som ikke er klassifisert som sølv med hverandre og det dukker opp sølvbarn. Da er det en av kattene som er genotype sølv, og hvis det bare er en av kattene som har en sølvforelder, så er saken grei. Om begge har det, derimot, eller ingen (altså at sølvet har ligget skjult i flere generasjoner), så blir det et artig mysterium. ;) Man får forøvrig ikke registrert sølvpuser etter foreldre uten sølv - med mindre det er markert i stamtavlen til en av foreldrene at de har sølv i linjene.

Mønstergenetikk er jeg ikke så god på enda, men jeg vet at mønstrene er ekstremt lette å forveksle! Dessuten er det ikke så mange av dem, så sannsynligheten for at nabokatten har samme mønster som (noen av) kattungene er svært sannsynlig selv om han ikke er faren. ;)

Men er det ikke bare å kikke i rumpa på ham da? Eller spørre naboen, for den saks skyld.

Her er et par eksempler på farge og mønster som er relevante - hvis det står mellom sølv og brunt, og det gjør det vel - mest sannsynlig har du helt rett i at de er sølv - men de kan fortsatt være blåsølv eller svartsølv, for å gjøre det enda mer komplisert! ;) Da er det snakk om fargen på tegningene - om den er blå eller svart.

bruntigret med hvitt

bruntabby - med hvitt kun rundt øyne/munn (altså uten hvitt)

brunspottet med en del hvitt

sølvtigret med litt hvitt

sølvspottet med litt hvitt

sølvtabby

blåsølvtigret med hvitt

Jeg tror det holder nå. ;)

Konklusjonen blir vel at hver enkelt kattunge kan være:

blåsølv tigret

blåsølv tabby

blåsølv spottet

svartsølv tigret

svartsølv tabby

svartsølv spottet

bruntigret

bruntabby

brunspottet

Og så den finurlige vrien ticket, som ikke er så vanlig.

Siden ingen av dem har noe hvitt på seg skal du slippe å lese om inndelingen av det også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Dette var ikke lett! De er verdens søteste da..uansett farger*ler* Har ikke løftet og gransket de skikkelig enda, mulig jeg blir klokere etter etter en granskerunde. De er alle mye lysere på ryggen enn i ansiktet og på beina. Nesten hvite på kroppen..Tykke mager har de fått på rekordtid og *ler* Makan til matvrak!

Nå skal hunder og menneske forlate huset noen timer for å trene bruks, men det blir muligens en granskerunde i kveld. Jeg hater å forstyrre de, selv om det ser ut som Lillith nesten synes det er koselig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir sikker skikkelig nydelige når de blir litt større ;) Har skikkelig lyst på kattepus, for det er tomt i huset etter at vovven ble skilsmissehund. Men mest sannsynlig skal jeg bli fostermor for gravide katter/ mødre med unger for FOD. Lykke til og post masse bilder :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Dette var ikke lett! De er verdens søteste da..uansett farger*ler* Har ikke løftet og gransket de skikkelig enda, mulig jeg blir klokere etter etter en granskerunde. De er alle mye lysere på ryggen enn i ansiktet og på beina. Nesten hvite på kroppen..Tykke mager har de fått på rekordtid og *ler* Makan til matvrak!

Nå skal hunder og menneske forlate huset noen timer for å trene bruks, men det blir muligens en granskerunde i kveld. Jeg hater å forstyrre de, selv om det ser ut som Lillith nesten synes det er koselig..

Hehe, nei, det er ganske vanskelig!

Jeg sitter fortsatt og lurer på feberfarger jeg altså, særlig når du sier de er nesten hvite, og mørkere på hodet...

Her er en slik kattunge, 6 dager gammel:

2006-04-05_140755_Fyran_051225.jpg

5 uker:

2006-04-05_140822_Kissy3_060121.jpg

Den er forøvrig et godt eksempel på tabbymønsteret, det skal stå 101 på siden... Det er ikke alltid like lett å tyde, men det er der - på denne synes det ganske godt.

Mønster kan være veldig vanskelig å se før de blir litt eldre, men her er et par eksempler likevel:

sølvtabby

sølvtigret (muligens bruntigret)

De kan uansett forandre farge ganske mye i begynnelsen, så man må nok bare smøre seg med tålmodighet. Dersom det er feberfarger vil de antakeligvis endre farge ganske fort, men det kan ta lang tid det også...

Så lenge Lillith synes det er fint at du er der, tror jeg ikke du skal bekymre deg for å forstyrre. Men løfting og slikt bør vel kanskje vente en stund enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ser ( og høres) da fryktelig friske ut? Kan prøve å ta skikkelig bilde av de i morgen så jeg får vist. Kom sent hjem fra trening i dag og har dårlig lampelys på soverommet så får ikke tatt bilder i dag. De sover søt for øyeblikket og moren har begynt å bevege seg på utsiden av kassen og strekke litt på beina;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...