Gå til innhold
Hundesonen.no

Hypotetisk situasjon: usikker valp


Aya

Recommended Posts

Hva hadde du gjort i denne situasjonen. Du har valpen din i bånd, en større, litt ivrig (men snill) hund løper bort og hilser. Valpen blir redd, drar i båndet med halen mellom beina. Hva gjør du i en sånn situasjon? Jeg er litt usikker på den beste måten å takle dette på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Ville kanskje bedt eieren om å kontrollere hunden sin litt bedre. Dvs, ta den i bånd og heller føre den sakte frem mot valpen (eller aller helst at valpen skal gå frem selv kanskje, siden den var blitt skremt). Hvis det var "den snille nabohunden som var løs" (jeg kjente hunden, men eieren ikke var til stede), ville jeg bare latt det gå sin gang. Stått rett opp og ned og sett på. Mest sannsynlig tror jeg valpen ville tødd opp litt etterhvert, eller den andre hunden gitt seg etter den verste snusinga, og at valpen da ville tødd opp litt. Jeg tror ikke jeg i den situasjonen kunne gjort så mye som ville gjort ting bedre i alle fall. Jeg har ingen tro på å løfte hunden opp i denne situasjonen, spesielt ikke når jeg er "sikker" på at det vil gå bra, dvs at hunden ikke kommer til å angripe valpen. Hadde eieren vært til stede, hadde jeg ikke gått før valpen var trygg/rolig. Avhengig av hvor dette skjer, ville jeg kanskje også sluppet båndet på valpen (tror ikke det gjør situasjonen bedre for valpen om den i tillegg har et bånd som nykker når jeg holder i det og den løper). Dette tror jeg jeg ville gjort, men er ikke helt sikker, og det er sikkert noen smarte hoder som kommer med svar her som gjør at jeg evt vil reagere annerledes.. :ermm:

Hadde gjort noe helt annet hadde jeg ikke kjent hunden, eller hadde jeg visst hunden ikke var så snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke løftet den opp i hvertfall, og ikke ville jeg kjeftet på den for å dra i båndet. Jeg ville vel bare oversett den og hilst på den andre hunden, som for å vise valpen at den voksne hunden ikke er farlig, på en slik måte at valpen ikke oppfatter det som trøst.

Men jeg er ingen atferds-spesialist så det er mulig at dette ikke er den rette måten å takle det på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha prøvd å backe opp min egen valp uten å trøste. Jeg ville ikke latt henne flykte unna eller løftet henne opp, men jeg ville ha fått fjernet/roet den andre hunden på et vis. Enten ved å be eier ta den i bånd eller å holde et tak i den selv til valpen min fikk roet seg. Lyra kan være usikker når små hunder er voldsomme (og når hun hilser på Napoelitanske matsiffer visstnok :Laugh: ) så hun trenger gjerne å få hilse i sitt tempo. Desverre innebærer hennes tempo å skremme vettet av den andre hunden med gneldring, napping og labbeklask (noe Pepper til Guro merket..) ..hadde noen gjort det med henne så hadde hun tiltet <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært i den situasjonen. Freya ble plutselig usikker etter et noe ublidt møte med en større hund. Jeg lot henne da ta ting i sitt eget tempo. Sto bare i ro og pratet med den andre hundens eier til hun selv våget seg frampå og hilste forsiktig. Dette har vi nå gjentatt i et halvt år og nå er hun ikke usikker på samme måten lenger. Ja, hun er kjapp til å rygge unna dersom den fremmede hunden er brå, men det går fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge den andre større hunden faktisk er en grei hund, så hadde jeg ikke gjort noe annet enn å la henne finne ut av at dette er ikke farlig - dvs bare stått rolig uten å gjøre annet enn å holde i båndet.. De har ikke vondt av å erfare at ikke alle hunder har lest hundebøker og er høflige og hilser pent, liksom :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i samme situasjon, omtrent hver gang jeg møter nye hunder, og hunder hun ikke kjenner godt. Så lenge jeg vet at den andre hunden er snill, eller ser at den ikke vil henne noe vondt, så gjør jeg ingenting. Lar henne ta ting i sitt tempo, og prøver hverken å trøste, eller presse henne til noen ting. Vi har derimot en hund som vi møter på enkelte ganger, som ALLTID går løs, og eier har ingen kontroll, og i tillegg har den begynt å bli sint på andre hunder. Har prøvd og ikke gjøre noen ting når de møtes og ikke eier er tilstede, men jeg har blitt nødt til å løfte henne opp to ganger. Den ene gangen la den andre hunden henne i bakken, og slo henne omtrent ned under en bil. Og når hun i tillegg vil skade henne, så tar jeg ikke sjansen på annet.. Selv om jeg helst ikke vil løfte henne opp. Nå virker det heldigvis til at hun forstår at det er kun denne hunden som er slik, og hun reagerer ikke noe annerledes i møte med andre hunder. Men, først og fremst slipper jeg henne, og lar henne ta ting i sitt tempo:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Enig:)

Men når det kommer en stor hund som utgjør en trussel, stiller saken seg litt annerledes synes jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg valp på 2 kg da, så situasjonen blir noe anderledes siden en hyper, men snill, stor hund faktisk utgjør en trussel. Men jeg setter meg ned, og tar tak i den andre bikkja, slik at den ikke får slått min med labber eller skremt vannet av henne. Så får hun sitte på beinet mitt eller bak meg til hun finner ut at ikke verden ramler i hodet på henne og hun tør gå å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...