Jump to content
Hundesonen.no

Hypotetisk situasjon: usikker valp


Aya

Recommended Posts

Hva hadde du gjort i denne situasjonen. Du har valpen din i bånd, en større, litt ivrig (men snill) hund løper bort og hilser. Valpen blir redd, drar i båndet med halen mellom beina. Hva gjør du i en sånn situasjon? Jeg er litt usikker på den beste måten å takle dette på.

Link to comment
Share on other sites

Hmm.. Ville kanskje bedt eieren om å kontrollere hunden sin litt bedre. Dvs, ta den i bånd og heller føre den sakte frem mot valpen (eller aller helst at valpen skal gå frem selv kanskje, siden den var blitt skremt). Hvis det var "den snille nabohunden som var løs" (jeg kjente hunden, men eieren ikke var til stede), ville jeg bare latt det gå sin gang. Stått rett opp og ned og sett på. Mest sannsynlig tror jeg valpen ville tødd opp litt etterhvert, eller den andre hunden gitt seg etter den verste snusinga, og at valpen da ville tødd opp litt. Jeg tror ikke jeg i den situasjonen kunne gjort så mye som ville gjort ting bedre i alle fall. Jeg har ingen tro på å løfte hunden opp i denne situasjonen, spesielt ikke når jeg er "sikker" på at det vil gå bra, dvs at hunden ikke kommer til å angripe valpen. Hadde eieren vært til stede, hadde jeg ikke gått før valpen var trygg/rolig. Avhengig av hvor dette skjer, ville jeg kanskje også sluppet båndet på valpen (tror ikke det gjør situasjonen bedre for valpen om den i tillegg har et bånd som nykker når jeg holder i det og den løper). Dette tror jeg jeg ville gjort, men er ikke helt sikker, og det er sikkert noen smarte hoder som kommer med svar her som gjør at jeg evt vil reagere annerledes.. :ermm:

Hadde gjort noe helt annet hadde jeg ikke kjent hunden, eller hadde jeg visst hunden ikke var så snill.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ikke løftet den opp i hvertfall, og ikke ville jeg kjeftet på den for å dra i båndet. Jeg ville vel bare oversett den og hilst på den andre hunden, som for å vise valpen at den voksne hunden ikke er farlig, på en slik måte at valpen ikke oppfatter det som trøst.

Men jeg er ingen atferds-spesialist så det er mulig at dette ikke er den rette måten å takle det på..

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ha prøvd å backe opp min egen valp uten å trøste. Jeg ville ikke latt henne flykte unna eller løftet henne opp, men jeg ville ha fått fjernet/roet den andre hunden på et vis. Enten ved å be eier ta den i bånd eller å holde et tak i den selv til valpen min fikk roet seg. Lyra kan være usikker når små hunder er voldsomme (og når hun hilser på Napoelitanske matsiffer visstnok :Laugh: ) så hun trenger gjerne å få hilse i sitt tempo. Desverre innebærer hennes tempo å skremme vettet av den andre hunden med gneldring, napping og labbeklask (noe Pepper til Guro merket..) ..hadde noen gjort det med henne så hadde hun tiltet <_<

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg vært i den situasjonen. Freya ble plutselig usikker etter et noe ublidt møte med en større hund. Jeg lot henne da ta ting i sitt eget tempo. Sto bare i ro og pratet med den andre hundens eier til hun selv våget seg frampå og hilste forsiktig. Dette har vi nå gjentatt i et halvt år og nå er hun ikke usikker på samme måten lenger. Ja, hun er kjapp til å rygge unna dersom den fremmede hunden er brå, men det går fort over.

Link to comment
Share on other sites

Så lenge den andre større hunden faktisk er en grei hund, så hadde jeg ikke gjort noe annet enn å la henne finne ut av at dette er ikke farlig - dvs bare stått rolig uten å gjøre annet enn å holde i båndet.. De har ikke vondt av å erfare at ikke alle hunder har lest hundebøker og er høflige og hilser pent, liksom :ermm:

Link to comment
Share on other sites

Jeg er i samme situasjon, omtrent hver gang jeg møter nye hunder, og hunder hun ikke kjenner godt. Så lenge jeg vet at den andre hunden er snill, eller ser at den ikke vil henne noe vondt, så gjør jeg ingenting. Lar henne ta ting i sitt tempo, og prøver hverken å trøste, eller presse henne til noen ting. Vi har derimot en hund som vi møter på enkelte ganger, som ALLTID går løs, og eier har ingen kontroll, og i tillegg har den begynt å bli sint på andre hunder. Har prøvd og ikke gjøre noen ting når de møtes og ikke eier er tilstede, men jeg har blitt nødt til å løfte henne opp to ganger. Den ene gangen la den andre hunden henne i bakken, og slo henne omtrent ned under en bil. Og når hun i tillegg vil skade henne, så tar jeg ikke sjansen på annet.. Selv om jeg helst ikke vil løfte henne opp. Nå virker det heldigvis til at hun forstår at det er kun denne hunden som er slik, og hun reagerer ikke noe annerledes i møte med andre hunder. Men, først og fremst slipper jeg henne, og lar henne ta ting i sitt tempo:)

Link to comment
Share on other sites

Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Link to comment
Share on other sites

Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Enig:)

Men når det kommer en stor hund som utgjør en trussel, stiller saken seg litt annerledes synes jeg:)

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg valp på 2 kg da, så situasjonen blir noe anderledes siden en hyper, men snill, stor hund faktisk utgjør en trussel. Men jeg setter meg ned, og tar tak i den andre bikkja, slik at den ikke får slått min med labber eller skremt vannet av henne. Så får hun sitte på beinet mitt eller bak meg til hun finner ut at ikke verden ramler i hodet på henne og hun tør gå å hilse.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...