Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyperaktiv eller gal unge?


MegaMarie

Recommended Posts

Guest Vicky

Ligner på en kamerat av meg når han spiller cs. Da ryker gjerne tastaturet, for å si det sånn. Men han skriker bare og slår i hjel tastaturet. Ikke noe mer. Han på filmen virket syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er på vei til å bli SGT nå, ( :ahappy: ) men jeg fatter ikke hva som er morsomt med det... Der har dere et klart og tydelig bevis på hvordan noen barn blir når de spiller for mye spill! Han har et problem, det er jo ikke akkurat vanskelig å se, og han kan umulig ha det godt med seg selv og inne i hodet sitt. Sånt gjør meg bare vondt å se, det er en skam at foreldrene ikke har grepet inn her for lenge siden og fått han til å gjøre noe som kanskje kunne ha gledet han litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med Marianne jeg altså. Ser ikke humoren i det. Syns det er trist å se på, og jeg skjønner ikke hvorfor sånt blir lagt ut på nettet... Eller hvem som har lagt det ut..?

Skulle gjerne likt å vite hva han sa da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvor er moroa i dette? Her sitter det ett barn med totalt kaos inne i seg, og klarer ikke å styre seg i det hele tatt. Og dette sitter dere å ler av! Groteskt! Denne gutten spiller ikke, han er slik og han har det skrekklig!

Jeg sier som Marianne, det er en skam at ingen har gjort noe mer for denne gutten og jeg håper inderlig at den som har lagt ut denne filmen har vondt i sjela si! Ondskapsfult!

Så dere som lo så hjertlig, kan dere være så snill og fortelle oss som ikke skjønner humoren om hva som var så inni h... moro med en syk gutt som knuser tastaturet sitt i ren frustrasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke meningen å le stygt av han. Det er bare litt rart å se på sånne folk som er helt besatt av et spill, så de blir så sure fordi de taper. Det første som slo meg da jeg så videoen var ikke at han hadde et problem, men at han virkelig hadde satt seg ordentlig godt inn i spillet og at han er helt gal etter å vinne. Det er morsomt med det. Han er virkelig desperat etter å vinne.

Men når dere sier det, så ja, kanskje han har et problem, og selvfølgelig så vil jeg ikke le av det, men jeg tenkte det ikke på den måten. Jeg tenkte at han bare var helt besatt av spillet. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke meningen å le stygt av han. Det er bare litt rart å se på sånne folk som er helt besatt av et spill, så de blir så sure fordi de taper. Det første som slo meg da jeg så videoen var ikke at han hadde et problem, men at han virkelig hadde satt seg ordentlig godt inn i spillet og at han er helt gal etter å vinne. Det er morsomt med det. Han er virkelig desperat etter å vinne.

Men når dere sier det, så ja, kanskje han har et problem, og selvfølgelig så vil jeg ikke le av det, men jeg tenkte det ikke på den måten. Jeg tenkte at han bare var helt besatt av spillet. :ermm:

Tenkte på samme måte.

Eller jeg tenkte også litt at det var en kødde film først.

Siden overskriften på filmen er hyperaktiv.

Man tenker liksom ikke når man ser den overskiften at ungen har et problem.

Men klart, etter å ha sett den nå igjen tenker jeg anderledes på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...