Nedklipping av pelshunder

[Havana]

Nå har vi som familie vært på utkikk etter en liten hund (fordi den skal ha plass i senga til ungene om natta) i et par års tid. Vi har (av en eller annen mystisk grunn), ikke klart å finne en sunn, positiv, utadvendt, glad og aktiv hund i "miniatyrhundformat" (dvs "selskapshundstørrelse" opptil 50 cm i skulderhøyde), som ikke har relativt betydelig pels. Kanskje du har noen forslag? En familie på 4 venter spent på svar.

Hvis utstilling ikke er hovedformålet med hunden, kan dere jo skaffe dere en havanais eller en frisé og klippe den ned

EDIT: Hva med en cavalier? Har ikke samme helse eller den samme "futten" som bichonrasene, men jeg tror kanskje det blir det nærmeste du kommer.

EDIT 2: Ellers så er det jo dansk-svensk gårdshund, men den krever jo noe mer i forhold til mosjon/aktivisering og har et betydelig større jaktinstinkt.

[Lotta]

Hvis utstilling ikke er hovedformålet med hunden, kan dere jo skaffe dere en havanais eller en frisé og klippe den ned

Ikke hovedformålet - men en veldig artig hobby som også barna har glede av og lyst til å holde på med... Men, igjen, jeg er veldig betatt av de nedklippede bichonene jeg har møtt i familie og omgangskrets, oppvakte, ikke-gneldrete, lekne, oppmerksomme, sporty og menneskekjære...

EDIT: Hva med en cavalier? Har ikke samme helse eller den samme "futten" som bichonrasene, men jeg tror kanskje det blir det nærmeste du kommer.

Helsestatistikken deres er ikke noe jeg vil gamble med når 9 åringen skal få "sin egen" kompis og kamerat... Horribel hjertestatus "over hele fjøla" (og da behøver vi ikke engang å ekskludere dem for å ha føtter som middels gulvmopper...)

EDIT 2: Ellers så er det jo dansk-svensk gårdshund, men den krever jo noe mer i forhold til mosjon/aktivisering og har et betydelig større jaktinstinkt.

Har faktisk "snust på" dem - men synes det er veldig vanskelig å orientere seg i en så nyetablert rase, med mange veldig uerfarne (men tilsvarende entusiastiske) oppdrettere uten særlig tyngde... Og så har de leg perthes, da... (om man finner en oppdretter som vil snakke om det, er en annen sak.)

[Siri]

Nå har vi som familie vært på utkikk etter en liten hund (fordi den skal ha plass i senga til ungene om natta) i et par års tid. Vi har (av en eller annen mystisk grunn), ikke klart å finne en sunn, positiv, utadvendt, glad og aktiv hund i "miniatyrhundformat" (dvs "selskapshundstørrelse" opptil 50 cm i skulderhøyde), som ikke har relativt betydelig pels. Kanskje du har noen forslag? En familie på 4 venter spent på svar.

Tja Lotta... med forbehold om helsestatus i disse rasene (som jeg overhodet ikke har peiling på), så kan man vel ramse opp papillon/phalene, dvergpincher, mellompincher, italiensk mynde, chinese crested, chihuahua, cavalier, dansk/svensk gårdshund, staffordshire bullterrier, miniatyr bullterrier, manchesterterrier... sånn kjapt . Disse har iallefall lite pelsstell i forhold til det JEG definerer som "pelsstellraser".

[Havana]

Tja Lotta... med forbehold om helsestatus i disse rasene (som jeg overhodet ikke har peiling på), så kan man vel ramse opp papillon/phalene, dvergpincher, mellompincher, italiensk mynde, chinese crested, chihuahua, cavalier, dansk/svensk gårdshund, staffordshire bullterrier, miniatyr bullterrier, manchesterterrier... sånn kjapt . Disse har iallefall lite pelsstell i forhold til det JEG definerer som "pelsstellraser".

De krever ikke mye pelsstell, men husk på at det er like stor forskjell i temperament på små hunder som på store. Å foreslå mange av disse rasene til noen som liker bichontemperamentet, blir som å foreslå schnauzer eller saluki til noen som har sansen for labrador. Flere av dem egner seg ganske dårlig for barnefamilier fordi de ikke har så høy toleranse for kjas og mas, og kanskje ikke har verdens mest robuste fysikk heller. De fleste av dem er på langt nær så sosialt anlagt som bichonene.

[SusanneL]

Ha ha ha..

Morsom "diskusjon".. Takk Lotta, for at du i alle fall ikke tok det første kapittelet mitt seriøst! Det var selvsagt heller ikke ment slikt, da..

Hva er det folk vurderer mellom når de ringer på en annonse til meg?

JO - tervueren og briard - av og til (men veldig sjelden) en border collie (men jeg mistenker det er mest pga navnet)...

Hvilken rase JEG tror matcher en valpekjøper som har lest om beardisen og tror at den er perfekt, bortsett fra pelsstellet?

Tja, f.eks. engelsk springer spaniel, eller div. andre spanieltyper (litt avhengig av hvilken størrelse man vil ha). JEG tror altså at den familien som ønsker seg en aktiv, blid, glad-i-alle-type hund skulle bli like fornøyd med veldig mye innenfor det meste som heter spaniel eller retriever bak navnet - når de ikke bryr seg om utseendet på hunden likevel.

(Unnskyld alle som føler seg støtt her - men JEG synes at beardiser er søtere enn retrievere/spaniels!)

KANSKJE også en belgisk/hollandsk fåre-/gjeterhund (hvis de er litt mere strukturert og erfarne med hva de ønsker).

Så nei - jeg lever ikke i villfarelsen av at det er MIN rase eller ikke noe her i verden..

Man skal gjerne ha litt utbredte "camping" eller "hippi"gener for å stortrives med en beardis... Og da HAR man faktisk en time, eller to, til rådighet for å børste pelsen også. Og ikke minst - man har (eller vil ha) ørti unger som drar inn rusk og rask også...

Ang. utseende. Ja, jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg faktisk LIKER hvordan rasen min ser ut!

Jeg lever og ånder for at rasen skal beholde ALLE sine særtrekk - også det eksteriøre. Vi har familiehelger, treff og utstillinger som trekker fler (i antall) enn det som faktisk er registrert pr år i NKK - og vi ser ytterst, ytterst sjelden nedklipte individer.

Så JA, enten har vi en grei nok rase å leve med (seendes ut som den ska), fantastiske valpekjøpere (noe jeg selvsagt anser er helt riktig) og en gjeng med oppdrettere som greier å formidle kravene som stilles for å ha en beardis i "levelig" pelskondisjon. Og jeg kan love dere alle - at en beardis lider ikke noen nød pga pelsen sin i sitt naturlige liv!

Men - for å sette det hele i perpektiv - en beardis i normal pels fungere HELT utmerket i de aller fleste miljøer. Pelsen deres er ikke noe handicap på noen måte, men JA - den krever at man har en time eller to i uka' for å børste/stelle den. Hvis man allerede ved valpekjøp er innstilt på at DET har jeg ikke (vil, gidder, orker, klarer, makter, etc) - tja, så er det ikke spesielt ideelle valpekjøpere, dessverre..

Men Lotta - finnes det IKKE noe som helst på din rase som du ønsker at dine valpekjøpere legger spesielt vekt på? Den kan behandles, trenes, oppdras, stelles helt som som de selv orker eller gidder, da slikt er helt uinteressant for deg som oppdretter?

Ikke noe "løpe løs", sosialiseres for å gå sammen med andre, miljøtrening, akseptere håndtering av fremmende, etc?

Men du ER enig i at det er forskjell på å oppdra/ha en valp av rottweiler, whippet, ccoker spaniel, engelsk setter, norsk elghund og pekingeser, ikke sant? (Hvis vi er uenige allerede DER, så har vi lite å diskutere egentlig...)

Lottas tenkte eksempel "familie på 4" hadde sikkert utmerket kunne massevis av hunderaser. På en slik henvendelse ville jeg raskt strøket MIN rase (pga at de ønsker en hund som ikke har "relativt betydelig pels").

Men altså, kjære vene... Det finnes jo hundrevis av raser som passer inn på de ønskemålene..

Men jeg ville jo visst HVA de mener er betydelig pelsstell, da..

F.eks. flere terrierraser, cavalier, cocker, welsh corgi, shipperke, shelltie, en haug miniatyrer (phalene, papillon, petit brabancon, griffon, tja..)

Det finnes troligvis ikke noen rase som her HELT lik noen annen - nettopp fordi at selv individene innenfor en og samme rase ikke nødvendigvis er helt like.

Som populært her inne (dvs nevne egne eksempler) - JEG kjøpte en skye terrier for endel år siden (i 1992), og DEN rasen har virkelig ikke verdens beste rykte på seg! Det å være reservert mot fremmende OG ha et enormt vaktinnstinkt er ikke alltids så strålende kombinasjon..

Når jeg så rasen bedømt på en utstilling samme år, så bet EN av tre etter dommeren... I alle de år jeg hadde og stilte ut Skye terriere, så møtte jeg ikke EN dommer som ikke først spurte om man kunne ta på hunden...

Men min første Skye VAR en beardis likevel - supertrivelig mot alle folk og dyr, logret nærmest haleknekk på seg selv og supertrivelig i temperamentet på alle "beardis-vis".

Hun VAR en beardies i temperamentet, pga påvirkningen utenfor (bodde jo sammen med en hel gjeng). MEN jeg anbefaler ikke Sky'er til folk som ønsker en åpen og folkekjær rase fordet, da.. (Selv om jeg meget gjerne skulle hatt en slik selv!)

Og til sist, Lotta.. Det er slett ikke "dagens oppdrettere og utstillingsfantaster som har fasiten på hva som er tilstrekkelig interesse for, og tid til, pelsstell". Det er faktisk HUNDEN (rasen) man har kjøpt seg! Man må se an DEN valpen/hunden, for å vurdere hvor mye tid man vil, gidder, orker å legge inn i trening, sosialisering, oppdragelse OG pelsstell. Alt dette varierer, og det finnes ikke noen fasit på det - uansett rase.

Men OK, jeg gidder faktisk ikke å dille mere om dette.. Like lite som at noen gidder å dikke-darie noe om at hunder MÅ ha trening, stell og oppfølging.

Hvis noen synes at rasen "min" er så fantastisk bortsett fra pelsen, så må de selvsagt gjerne synes det! DET liker jeg, og alle andre beardis-folk med meg! Men hvis man allerede FØR man har kjøpt valpen sin innser at man ikke gidder å stelle pels på hunden sin - ja, så kan jeg godt "ofre" en slik valpekjøper til en annen rase. For jeg VET at pelsstellet slett ikke er så ille som mange vil ha det til..

Og det er så mye moro å leve med en beardis at det helt enkelt er verdt det! "Anytime"! Det finnes ikke noe bedre (selv om man MÅ børste litt av og til!)

Susanne

[Havana]

Men altså, kjære vene... Det finnes jo hundrevis av raser som passer inn på de ønskemålene..

Men jeg ville jo visst HVA de mener er betydelig pelsstell, da..

F.eks. flere terrierraser, cavalier, cocker, welsh corgi, shipperke, shelltie, en haug miniatyrer (phalene, papillon, petit brabancon, griffon, tja.

Hundrevis er kanskje å ta litt hardt i? Jeg kan ikke se hvordan alle disse rasene passer inn under Lottas ønskemål? Nå var vi vel på jakt etter raser som ikke hadde betydelig pels? Cocker har det jo vært snakk om her at man må holde seg unna hvis man ikke vil stelle pels. Sheltie, phalene og papillon er ikke akkurat korthårsraser de heller. Og hva med helse? Griffon og petit brabancon er flatnesede raser med de helseproblemene det fører med seg (noe jeg har på følelsen av at Lotta ikke er interessert i). Disse rasene som er nevnt her er vidt forskjellige. De har ikke mer til felles enn en forholdsvis lav mankehøyde. Og dette er en av kjepphestene mine: Raseforskjeller opphører ikke å eksistere når mankehøyden er lavere enn 35 cm.

Lotta, her er hunden for deg: http://www.erashavanese.com/shorthairs.html

Hele det herlige bichontemperamentet i korthåret innpakning . Men du skal ha vanvittig flaks om du får tak i en...

[SusanneL]

Ok - jeg kan gå med på at hundrevis var sett sånn totalt av hunderaser i verden... Ikke nødvendigvis de under 35 i mankehøyde (men det var vel heller ikke "kravet")

Kriteriene i Lottas innlegg var: "suverent temperament og flott væremåte, jeg misliker intenst møkkete barter, skitne mager og beinhår, daglig bading med tilhørende tørk/føhn, men kunne gjerne tenkt meg en sånn hund, rent "for ellers" - så - hva skal jeg velge?"

Hvilke av mine ovennevnte raser passe IKKE inn på denne beskrivelsen, Havana?

Joda, et par av dem har litt barter og benhår - men SÅ hysterisk redd for hundesøl ga jeg ikke denne innskriveren kreditt for å være...

Men igjen - hvis DET er kriteriene så er ikke en kortklippet langhåret hund noe godt alternativ heller.

Susanne

[Argyr]

Men jeg VET at jeg tror fullt og fast på at det er ingen rase som er så enestående at det finnes bare DEN eller ingen i hele verden. (De færreste har nok erfaring til å påstå det med noe snev av sannhet i hvertfall).

Beardisen er DEN for deg? Kan det tenkes at en nedklipt beardis er DEN for noen andre?

Og når man da står, før valpekjøpet, og vurderer valg av rase så inngår det da endel momenter jeg synes man skal legge vekt på: aktivitetsbehov, mosjon, temperament, størrelse og stell. Er man på det tidspunktet ikke villig til å tolerere en/flere av disse, så skader det vel ikke med litt mere tid i tenkeboksen?

Greia med de fleste eksemplene dine er at det er lite å gjøre noe med. Det følger med hunden liksom, og kan ikke klippes bort. Men det er vel en grunn til at det finnes linjeforskjeller innen raser, større og mindre størrelse, større og mindre aktivitetsbehov, temperament som tipper mer den eller den veien, for ikke å snakke om mer og mindre pels. Du har jo vært inne på det selv, at enkelte beardiser har ekstrempelser...

At noen er enda mer moderate enn deg og synes beardisen skal ha enda litt mindre kan vel neppe påstås å være objektivt galt? Og hva da med eierne som heller vil kjøpe moderat pelset beardis enn "de skikkelige"? Er de dårlige eiere sett i "de skikkelige" oppdretternes øyne, fordi de ikke vil ha "fullpelset" beardis?

Nå skal jeg ikke gjøre dette til en beardis-diskusjon altså, poenget er at pels er en av de svært få kvaliteter ved en hund man lett kan endre på i mange tilfeller, dersom man synes det blir for mye. Hvis en bichon er for liten for deg, så er den for liten liksom, det går ikke an å forstørre den - men om bichonpelsen er litt i meste laget, kan man faktisk lette jobben ved å klippe ned hunden. Og hunden er like fornøyd, om ikke enda mer (det var dette med at de færreste hunder faktisk LIKER stell, de bare godtar det).

Så lenge det ikke går utover hunden på noen måte, så synes jeg enkle løsninger er helt greit jeg. Det er ikke noe mål i seg selv å gjøre ting den vanskelige måten når man ikke må - i min verden.

Hvis jeg noen gang får lyst på en sånn pelsrase, som ikke TRENGER pelslengden sin (viktig skille her, jeg synes ikke noe om at man ødelegger hundens naturlige beskyttelse), så kommer jeg til å skaffe en sånn. Og går jeg lei stellet, så klipper jeg den. Jeg driver ikke med utstilling, så "utstillingskondisjon" bryr jeg meg filla om.

Men for meg er utseendet veldig mye på en hund, og jeg tror ikke jeg kommer til å forelske meg hodestups i en rase kun på grunn av mentalitet - utseendet følger med. Og hvis jeg ikke kan opprettholde det utseendet, så får det heller være. Men det er MEG - andre må da virkelig få lov å være mindre overfladiske og synes bisken er like fin nedklippet.

I løpet av mitt liv har jeg bodd i samme miljø som en god del pelshunder, f.eks. OES og bichon frisé - de ble stelt og klippet om hverandre (altså fikk de skikkelig stell når de var godt pelset også). OESen ble klippet ned hver sommer, og nå vet ikke jeg om han mistet noe pelsfunksjon av det, men en ting er sikkert; den bikkja var aldri gladere enn når han fikk rase rundt uten all pelsen...

Edit: Jeg kom på at jeg synes nedklipte OESer faktisk er ganske sjarmis - så hvis jeg får lyst på en sånn en engang, så må nok pelselskerne belage seg på å bli irriterte.

[SusanneL]

Ok - jeg kan godt late som om jeg er den store forsvarer for ekstrempelsede hunder her... Selv om jeg faktisk IKKE nødvendigvis er det, da.

Jeg har selv fortalt om måter å "begrense" flokeveksten, å se til at hunden har en klart mere funksjonell "brukspels" enn de ekstreme utst.hundene, etc.. Jeg har også fortalt at min(e) hund(er) til tider faktisk får trekk på utstilling fordi de har FOR MYE pels (og de hundene er ikke av mitt oppdrett, så jeg kan faktisk ikke beskyldes for å ha oppdrettet de slik heller)..

Men OK.. Jeg HAR har uttalt at jeg liker å se beardiser som faktisk ser ut som beardiser! Og det skal jeg selvsagt stå for.

En nedklippet beardis er ikke nødvendigvis mere DEN RETTE for noen annen, enn at em fullpelset er DEN RETTE for meg (altså - JEG liker ikke pelsstell, jeg heller...).

At jeg liker rasen "min" er selvsagt - men det er en full pakke (ikke BARE pels - men den er en del av det).. Det er ikke "bare" at de er snille, hyggelige, myke, lettlærte og trivelige på alle måter.

Mulig det er som å "banne i kirka" å si at man faktisk også liker hvordan de SER ut, men da gjør jeg det. Da kan jeg banne så englene gråter - men det er liksom litt av hele greia' av å eie en slik hund, synes jeg..

Det er klart at det er forskjeller på raser, linjer og enkeltindivider, selvsagt.

Og akkurat MIN rases idealpels er faktisk et godt og langt steg ifra det man ser i en utstillingsring i dag. Rasestandardens forklaring er klart nærmere den pelsen man ser hos den "normale og vanlige familiehund" i dag.

Så det er faktisk helt "objektivt riktig" å se på rasen slik den fremtoner seg i normale forhold - ikke hos en oppdretter med "ørti" hunder og over 25 års erfaring med rasen (OG pelsstell)...

Vennligst se hva det er jeg sier i tidligere innlegg.. JEG fordømmer slett ikke folk for at de klipper ned sine hunder (uansett rase), men jeg sier at hvis DET er intensjonen fra starten av så bør de velge en annen rase. Nettopp av samme grunn som man ikke skal skaffe seg andre raser hvis man ikke er det minste interessert av å drive med det DE liker eller trenger av spesialpleie.

OK - selv jeg kan se retorikken i den påstanden.. At hundene faktisk driter i hvordan de ser ut, at DE kankskje tilsynelatende synes det å være nedklippet er strålende, etc. (DET gjør mine nedklipte i hvertfall! Selv om de ikke kan få være ute i hundegården så mye de vil pga at de fryser, eller at de ikke tåler en lang dag på Nesbyenutstillingen pga varmen).

Selvsagt KAN (og faktisk BØR) manklippe en pelsrase hvis man ikke er interessert i å stelle dem! (Hvem har sagt noe annet, egentlig?) Men derifra til å si at jeg vil ha en SLIK hund, men orker ikke pelsstellet - ja, da synes jeg helt enkelt at det blir feil valg av rase.

På lik linje med at man MÅ sosialisere, og tilvenne en kaukasisk owcharka, enkelte vokterhundraser, etc til fremmende på tomten, diverse andre raser til fremmende hunder, etc. (Noe som forøvrig er totalt ukjent for oss med beardiser. ALLE hundene liker jo alt av folk og fe...).

Eller at man må (bør?) tidlig tilvenne endel terriere og mynder til andre smådyr i familien, eller trimme en schnauzer (fremfor å klippe den ned) etc.

De fleste hundene her i verden har forresten sin pels pga et eller annet. Og man ødelegger selvsagt den naturlige pelskvaliteten ved å klippe den ned, enten det er en beardis, schnauzer, terrier, etc. Men DET spiller kanskje heller ingen rolle heller for endel - bare det er lettvint for oss...

Og Argyros - du sier de velvalgte ordene " Og går jeg lei stellet, så klipper jeg den." DET er det vel ingen som har sagt så mye imot i denne diskusjonen (i alle fall ikke jeg). Temaet her er om man skal kjøpe en slik hund vel vitende at man aldri gidder å stelle pelsen som følger med.

Og vær så snill å tillat meg å si at jeg synes IKKE man skal kjøpe en "pelsrase" hvis man ikke engang før valpekjøpet har intensjonen for å stelle den slik pelsen på DEN rasen krever.

Akkurat like lite som man faktisk ikke bør skaffe seg en beagle, dunker, finsk støver - sålenge man IKKE er interessert i en hund med jaktinnstinkt og som stikker av i skogen for å følge et spor. Da finnes det faktisk andre alternativer til raser som faktisk hadde passet deg bedre. (Tro det eller ei!)

Jeg synes, ærlig talt, at man ikke verken kan eller skal forringe alle raser til den gylde middelvei. Og i så fall, hvis DET hadde vært et tema for meg - så hadde jeg hatt minst fem andre ting jeg hadde forandret FØR kravet om pelsstel...

If you don't want to do the time - don't do the crime" (eller omvendt?)

Susanne

[Argyr]

Jeg har selv fortalt om måter å "begrense" flokeveksten, å se til at hunden har en klart mere funksjonell "brukspels" enn de ekstreme utst.hundene, etc.. Jeg har også fortalt at min(e) hund(er) til tider faktisk får trekk på utstilling fordi de har FOR MYE pels (og de hundene er ikke av mitt oppdrett, så jeg kan faktisk ikke beskyldes for å ha oppdrettet de slik heller)..

Men OK.. Jeg HAR har uttalt at jeg liker å se beardiser som faktisk ser ut som beardiser! Og det skal jeg selvsagt stå for.

Kanskje de som velger å klippe ned sin beardis ikke vet om disse triksene for å lette stellet? Eller kanskje de synes hunden er like fin uten all pelsen sin.

At jeg liker rasen "min" er selvsagt - men det er en full pakke (ikke BARE pels - men den er en del av det).. Det er ikke "bare" at de er snille, hyggelige, myke, lettlærte og trivelige på alle måter.

Mulig det er som å "banne i kirka" å si at man faktisk også liker hvordan de SER ut, men da gjør jeg det. Da kan jeg banne så englene gråter - men det er liksom litt av hele greia' av å eie en slik hund, synes jeg..

Da banner jeg gjerne sammen med deg, jeg er så overfladisk at jeg ikke vil ha en hund som ikke tiltaler meg (men det kravet er ikke så vanskelig å innfri, dog). Derfor ville JEG aldri skaffet meg pelshund for å klippe den ned, fordi jeg mest sannsynlig ville like utseendet på pelsen (og ikke like den nedklipte looken - hvis vi ser bort fra OESen da). Poenget mitt var de som ikke er overfladiske, men som har blitt hellig overbevist om "sin rase" på tross av pelsen...

Det er klart at det er forskjeller på raser, linjer og enkeltindivider, selvsagt.

Og akkurat MIN rases idealpels er faktisk et godt og langt steg ifra det man ser i en utstillingsring i dag. Rasestandardens forklaring er klart nærmere den pelsen man ser hos den "normale og vanlige familiehund" i dag.

Så det er faktisk helt "objektivt riktig" å se på rasen slik den fremtoner seg i normale forhold - ikke hos en oppdretter med "ørti" hunder og over 25 års erfaring med rasen (OG pelsstell)...

Da blir det litt feil i mine øyne å kreve av kjøperne at de på død og liv skal beholde denne unaturlige pelsen..

Vennligst se hva det er jeg sier i tidligere innlegg.. JEG fordømmer slett ikke folk for at de klipper ned sine hunder (uansett rase), men jeg sier at hvis DET er intensjonen fra starten av så bør de velge en annen rase.

Du dømmer dem ikke, men ser helst at de skaffer seg en annen rase?

Selvsagt KAN (og faktisk BØR) manklippe en pelsrase hvis man ikke er interessert i å stelle dem! (Hvem har sagt noe annet, egentlig?) Men derifra til å si at jeg vil ha en SLIK hund, men orker ikke pelsstellet - ja, da synes jeg helt enkelt at det blir feil valg av rase.

Da skulle jeg tro de burde omplassere den? Er det NÅR valget om klipping tas som avgjør om det er riktig eller ikke?

På lik linje med at man MÅ sosialisere, og tilvenne en kaukasisk owcharka, enkelte vokterhundraser, etc til fremmende på tomten, diverse andre raser til fremmende hunder, etc. (Noe som forøvrig er totalt ukjent for oss med beardiser. ALLE hundene liker jo alt av folk og fe...).

Eller at man må (bør?) tidlig tilvenne endel terriere og mynder til andre smådyr i familien, eller trimme en schnauzer (fremfor å klippe den ned) etc.

Man MÅ dette fordi det ikke lar seg klippe av, som sagt. Pelsen KAN man jo klippe av, man "må" ikke la den være på.

De fleste hundene her i verden har forresten sin pels pga et eller annet. Og man ødelegger selvsagt den naturlige pelskvaliteten ved å klippe den ned, enten det er en beardis, schnauzer, terrier, etc. Men DET spiller kanskje heller ingen rolle heller for endel - bare det er lettvint for oss...

Nå har jeg mistet litt grepet på "de fleste hundene her i verden", og konsentrerer meg heller om norske forhold. Og det er slett ikke alle hunder som har en funksjonell pels. Og ja, jeg skylder på utstillingsavlen (selvsagt, det er jo et eksteriørt trekk fremelsket av mennesker).

Som jeg sa, så er det stor forskjell på å klippe ned en hund som trenger pelsen sin, og en som ikke gjør det. Så lenge det ikke går ut over hunden (altså at den blir for varm/kald eller andre ting) er det bare å klippe ivei i min bok.

Og Argyros - du sier de velvalgte ordene " Og går jeg lei stellet, så klipper jeg den." DET er det vel ingen som har sagt så mye imot i denne diskusjonen (i alle fall ikke jeg). Temaet her er om man skal kjøpe en slik hund vel vitende at man aldri gidder å stelle pelsen som følger med.

Igjen, er det tidspunktet for avgjørelsen om å klippe som avgjør hvorvidt det er riktig?

Er man mindre "tulling" når man er etterpåklok?

Og vær så snill å tillat meg å si at jeg synes IKKE man skal kjøpe en "pelsrase" hvis man ikke engang før valpekjøpet har intensjonen for å stelle den slik pelsen på DEN rasen krever.

Men "den" krever jo ikke det - hvis man klipper den ned (merk at jeg fortsatt diskuterer utifra "stæsjpels", ikke funksjonspels).

Jeg synes, ærlig talt, at man ikke verken kan eller skal forringe alle raser til den gylde middelvei.

Nei, det synes ikke jeg heller. Heldigvis er ikke frisyrer arvelig.

If you don't want to do the time - don't do the crime" (eller omvendt?)

Susanne

-Eller en god advokat (klippemaskin).

[Lotta]

Tja Lotta... med forbehold om helsestatus i disse rasene (som jeg overhodet ikke har peiling på), så kan man vel ramse opp papillon/phalene, dvergpincher, mellompincher, italiensk mynde, chinese crested, chihuahua, cavalier, dansk/svensk gårdshund, staffordshire bullterrier, miniatyr bullterrier, manchesterterrier... sånn kjapt . Disse har iallefall lite pelsstell i forhold til det JEG definerer som "pelsstellraser".

Nå er det vel ikke bare pelsen disse hundene har som er annerledes enn bichon, Siri? (Selv om jeg har en veldig klar formening om hvor mye HUDSTELL som følger med en chineser - for ikke å snakke om temperament). At en italiener skulle kunne være med oss på tur i det daglige, er utelukket, pissenisser som chihuahua er ikke særlig aktuelt (jeg foretrekker hunder som tisser ute - med vår aktive hverdag og fjellturer daglig kan jeg vanskelig se for meg dem på tur), cavalier og dansk/svensk gårdshund har jeg snakket om alt - og det er veldig lite sannsynlig at jeg (av alle...) vil overlate en staff, bullterrier ELLER manchesterterrier til en 9 åring som turkompis og venn...). Papillon kan muligens være et alternativ, men sist jeg så etter så var heller ikke disse glatt-/korthåra, så vidt jeg husker?

Hvorfor skulle ikke vi kunne ha en bichon og klippe den ned, hvis det er den rasen som bortsett fra pelsstellet passer våre behov best, Siri? Det er da viktigere at hunden av type, temperament og "stil" passer til familien den skal bo hos, enn at pelsen gjør det? En 9-åring med en minibull, alvorlig talt?

[Lotta]

Men Lotta - finnes det IKKE noe som helst på din rase som du ønsker at dine valpekjøpere legger spesielt vekt på? Den kan behandles, trenes, oppdras, stelles helt som som de selv orker eller gidder, da slikt er helt uinteressant for deg som oppdretter?

Ikke noe "løpe løs", sosialiseres for å gå sammen med andre, miljøtrening, akseptere håndtering av fremmende, etc?

Selvsagt - men det er ting som handler om HUNDENS livskvalitet - og tiltak som er nødvendige for at eieren skal få et lykkelig hundeliv.

Men du ER enig i at det er forskjell på å oppdra/ha en valp av rottweiler, whippet, ccoker spaniel, engelsk setter, norsk elghund og pekingeser, ikke sant? (Hvis vi er uenige allerede DER, så har vi lite å diskutere egentlig...)

Det er jo hele poenget mitt, at hunderaser er veldig forskjellige, og pelsen er bare ytre staffasje som har liten betydning for hundens egenskaper forøvrig.

Lottas tenkte eksempel "familie på 4" hadde sikkert utmerket kunne massevis av hunderaser. På en slik henvendelse ville jeg raskt strøket MIN rase (pga at de ønsker en hund som ikke har "relativt betydelig pels").

Men altså, kjære vene... Det finnes jo hundrevis av raser som passer inn på de ønskemålene..

Men jeg ville jo visst HVA de mener er betydelig pelsstell, da..

F.eks. flere terrierraser, cavalier, cocker, welsh corgi, shipperke, shelltie, en haug miniatyrer (phalene, papillon, petit brabancon, griffon, tja..)

Det er ikke et tenkt eksempel - det er et konkret eksempel fra vår familie. (Terriere utgår, inntrykte snuter som ikke tåler reale turer og varme sommerdager likeså, cavalier har jeg som sagt sagt noe om, welsh corgi gneldrer, og jeg får ikke lov å klippe beinhåra av cockeren - som vel heller ikke nødvendigvis er noen bankers i temperamentet?)

Og til sist, Lotta.. Det er slett ikke "dagens oppdrettere og utstillingsfantaster som har fasiten på hva som er tilstrekkelig interesse for, og tid til, pelsstell". Det er faktisk HUNDEN (rasen) man har kjøpt seg! Man må se an DEN valpen/hunden, for å vurdere hvor mye tid man vil, gidder, orker å legge inn i trening, sosialisering, oppdragelse OG pelsstell. Alt dette varierer, og det finnes ikke noen fasit på det - uansett rase.

Ifølge deg selv så pleide brukerne av bearded collie å klippe dem sammen med sauene. Så hvem er det som insisterer på at de skal være i full pels hele tiden?

Men OK, jeg gidder faktisk ikke å dille mere om dette.. Like lite som at noen gidder å dikke-darie noe om at hunder MÅ ha trening, stell og oppfølging.

Hvis noen synes at rasen "min" er så fantastisk bortsett fra pelsen, så må de selvsagt gjerne synes det! DET liker jeg, og alle andre beardis-folk med meg! Men hvis man allerede FØR man har kjøpt valpen sin innser at man ikke gidder å stelle pels på hunden sin - ja, så kan jeg godt "ofre" en slik valpekjøper til en annen rase. For jeg VET at pelsstellet slett ikke er så ille som mange vil ha det til..

Nå handler denne diskusjonene om flere raser enn bearded collie og briard - (og selv om jeg fortsatt lurer på hvor mye tid du brukte på pelsarbeid i uka da du både hadde beardis og am cocker så er det andre raser som er mer relevante i diskusjonen, som puddel, afghaner, lhasa, bichon, for å nevne noen). Du mener du vil si nei til en fantastisk familie med lang hundeerfaring, gode referanser, plass, lyst og hvor alt annet stemmer hvis de eventuelt forteller deg at det er mulig hunden vil bli klippet ned om sommeren, som de tilbringer i hytta i strandkanten? Da så.

Og det er så mye moro å leve med en beardis at det helt enkelt er verdt det! "Anytime"! Det finnes ikke noe bedre (selv om man MÅ børste litt av og til!)

Susanne

Jeg kjenner ingen som har gått på tur i hverken fjellet eller skauen med en fullpelsa afghaner noengang. Mulig eieren har det kjekt med hunden sin der den ligger dandert i sofaen, men jeg er langt fra sikker på at det er hva hunden hadde foretrukket.

[Mud]

Jeg synes denne diskusjonen er helt utrolig! Selvfølgelig tar man mengden pelsstell med i betraktningen når man ser på rase? Har man ikke lyst på pelsstell så finner man en annen rase uten pellstell. Trodde det var en selvfølge jeg, det er jo også en av de første rådene man gir uerfarne som leter etter rase?

Forøvrig møtte jeg ofte en fullpelset afghaner på skogstur når jeg bodde i Drammen. Det så ikke ut som den sleit med annet enn en god porsjon hannhundaggresivitet

[Siri]

Nå er det vel ikke bare pelsen disse hundene har som er annerledes enn bichon, Siri? (Selv om jeg har en veldig klar formening om hvor mye HUDSTELL som følger med en chineser - for ikke å snakke om temperament). At en italiener skulle kunne være med oss på tur i det daglige, er utelukket, pissenisser som chihuahua er ikke særlig aktuelt (jeg foretrekker hunder som tisser ute - med vår aktive hverdag og fjellturer daglig kan jeg vanskelig se for meg dem på tur), cavalier og dansk/svensk gårdshund har jeg snakket om alt - og det er veldig lite sannsynlig at jeg (av alle...) vil overlate en staff, bullterrier ELLER manchesterterrier til en 9 åring som turkompis og venn...). Papillon kan muligens være et alternativ, men sist jeg så etter så var heller ikke disse glatt-/korthåra, så vidt jeg husker?

Hvorfor skulle ikke vi kunne ha en bichon og klippe den ned, hvis det er den rasen som bortsett fra pelsstellet passer våre behov best, Siri? Det er da viktigere at hunden av type, temperament og "stil" passer til familien den skal bo hos, enn at pelsen gjør det? En 9-åring med en minibull, alvorlig talt?

Siden denne diskusjonen handlet om pels i utgangspunktet, så tenkte jeg at DET var ett av de viktige kriteriene dine... og jeg foreslår da ANDRE raser som man slipper å klippe for å lette hverdagen.

Chihuahua har du tydeligvis ikke mye greie på skjønner jeg... jeg har hatt to stk, ingen av dem pisset inne og de var til og med med på skitur de... Men det er jo lov til å ikke like rasen...

Og synes du en papillon har mer pels enn du foretrekker, så innskrenker jo valget seg enda mer selvsagt (jeg anser ikke raser med pels som en papillon å være såkalte "pelsstellraser" engang...).

Jeg ser nå heller ikke problemet med en 9-åring med minibull (annet enn at man jo etter noen diskusjoner har skjønt at du har visse issues i forhold til at som har bull i navnet...) - for du har vel ikke tenkt å slippe en 9-åring på tur alene med hund ?

[Guest Belgerpia]

Nå har vi som familie vært på utkikk etter en liten hund (fordi den skal ha plass i senga til ungene om natta) i et par års tid. Vi har (av en eller annen mystisk grunn), ikke klart å finne en sunn, positiv, utadvendt, glad og aktiv hund i "miniatyrhundformat" (dvs "selskapshundstørrelse" opptil 50 cm i skulderhøyde), som ikke har relativt betydelig pels. Kanskje du har noen forslag? En familie på 4 venter spent på svar.

Da vil jeg foreslå Welsh Corgi!

Aktive

Lite pelsstell, men røyter to ganger årlig

Glade, livlige og utrolig morsomme

Lettlærte og ikke større enn at barna kan handtere dem..

[Lotta]

Siden denne diskusjonen handlet om pels i utgangspunktet, så tenkte jeg at DET var ett av de viktige kriteriene dine... og jeg foreslår da ANDRE raser som man slipper å klippe for å lette hverdagen.

Ja, pels er et viktig kriterium, og siden man ikke både kan klippe ned en bichon og stille den ut (guttungen er interessert), så utgår rasen p.t, men det er ikke dermed sagt at alle kortpelsa hunder passer?

Chihuahua har du tydeligvis ikke mye greie på skjønner jeg... jeg har hatt to stk, ingen av dem pisset inne og de var til og med med på skitur de... Men det er jo lov til å ikke like rasen...

Jeg kjente dessverre ikke dine chihuahuaer, da - de miniatyrhundene jeg kjenner relativt godt (i mini format som toypudler, chihuahuaer, kinesere etc) er IKKE stuerene, på noe vis. Det er for meg et veldig viktig kriterium. (Nok en grunn for å ikke velge italiener, faktisk - selv om ihuga fans påstår at de "stort sett er renslige" og kan ligge i bur "ellers".)

Og synes du en papillon har mer pels enn du foretrekker, så innskrenker jo valget seg enda mer selvsagt (jeg anser ikke raser med pels som en papillon å være såkalte "pelsstellraser" engang...).

Nei, papillon og phalene er tilsynelatende artige småhunder med mange bruksområder og stort sett god helse... Som sagt - de kan være et alternativ. Dog er de ikke så robust bygd som bichonen, og i minste laget for vår "bruk", og jeg har vanskelig for å forestille meg dem på fjellturer i det daglige (vet ikke om kneleddene deres tåler det heller, jeg?). Men, pels har de - jeg antar at behenget deres floker seg, det også? - Hvis jeg forstår det rett så er man ekskludert som pelshundeier om man ikke liker pelsarbeid - jeg avskyr pelsstell på det inderligste, og er ergo ekskludert.)

Jeg ser nå heller ikke problemet med en 9-åring med minibull (annet enn at man jo etter noen diskusjoner har skjønt at du har visse issues i forhold til at som har bull i navnet...) - for du har vel ikke tenkt å slippe en 9-åring på tur alene med hund ?

Den første bullterrieroppdretteren jeg besøkte (i Sverige i 1985) startet valpe"oppdragelsen" med å kaste 3 ukersvalpene sine i veggen når de begynte å vise sine (hva jeg forsto på ham) naturlige, aggressive tendenser. Vi har hatt en lokal oppdretter av standardrasen her, og det var aldri noen særlig "højdare" å treffe henne på tur, om vi kom med andre hunder da - de oppdretterne jeg kjenner personlig som driver med minibull vil neppe anbefale en sånn til et barn, men hva vet de?

Jeg synes denne diskusjonen er helt utrolig! Selvfølgelig tar man mengden pelsstell med i betraktningen når man ser på rase? Har man ikke lyst på pelsstell så finner man en annen rase uten pellstell. Trodde det var en selvfølge jeg, det er jo også en av de første rådene man gir uerfarne som leter etter rase?

Forøvrig møtte jeg ofte en fullpelset afghaner på skogstur når jeg bodde i Drammen. Det så ikke ut som den sleit med annet enn en god porsjon hannhundaggresivitet

Du har da åpenbart møtt unntaket som bekrefter regelen... (Og spørsmålet er fortsatt om man ikke kan ha en pelsrase og klippe den ned, og likevel være en god hundeeier... ) - For å si det sånn, jeg er ikke nødvendigvis mest imponert av dem som har hunder med mest pels...

*Dobbelpost, mod Nina*

[Havana]

Hvilke av mine ovennevnte raser passe IKKE inn på denne beskrivelsen, Havana?

Regner med at du har fått utfyllende svar fra Lotta nå.

[Siri]

Ja, pels er et viktig kriterium, og siden man ikke både kan klippe ned en bichon og stille den ut (guttungen er interessert), så utgår rasen p.t, men det er ikke dermed sagt at alle kortpelsa hunder passer?

Jeg ville nå bare være snille og "hjelpe" til med forslag til korthårede raser siden du tydeligvis hadde problemer med å finne hunder av mindre format som IKKE hadde betydelig pelsstell til følge...

Jeg kjente dessverre ikke dine chihuahuaer, da - de miniatyrhundene jeg kjenner relativt godt (i mini format som toypudler, chihuahuaer, kinesere etc) er IKKE stuerene, på noe vis. Det er for meg et veldig viktig kriterium. (Nok en grunn for å ikke velge italiener, faktisk - selv om ihuga fans påstår at de "stort sett er renslige" og kan ligge i bur "ellers".)

Nå skal jeg ikke uttale meg så mye om andre raser som jeg ikke kjenner, men de chihuahuaene vi hadde ble reinslige på helt normalt vis de. Vi var ikke noen overhundemennesker som visse og kunne alt da vi fikk dem, og renslighetstrening ante vi vel ikke stort om, men stuereine var de. Nå er jo dette en mannsalder siden, og hva vet vel jeg om avlen på rasen siden den tid... mye kan selvsagt ha gått feil vei.

Nei, papillon og phalene er tilsynelatende artige småhunder med mange bruksområder og stort sett god helse... Som sagt - de kan være et alternativ. Dog er de ikke så robust bygd som bichonen, og i minste laget for vår "bruk", og jeg har vanskelig for å forestille meg dem på fjellturer i det daglige (vet ikke om kneleddene deres tåler det heller, jeg?). Men, pels har de - jeg antar at behenget deres floker seg, det også? - Hvis jeg forstår det rett så er man ekskludert som pelshundeier om man ikke liker pelsarbeid - jeg avskyr pelsstell på det inderligste, og er ergo ekskludert.)

Er papillon/phalene særlig mindre enn en bichon ? Mulig de har tynnere beinstamme, men robuste er de vel i tiltrekkelig grad til å være med på daglige turer på fjellet ? De kan til og med stilles ut uten omfattende pelsstell (ja, de må kammes i behenget, men som sagt: synes du DET er mye pelsstell så...). Hvorvidt de er plaget mer med patellaluxasjon enn bichon-rasene skal jeg dog ikke uttale meg om.

Den første bullterrieroppdretteren jeg besøkte (i Sverige i 1981) startet valpe"oppdragelsen" med å kaste 3 ukersvalpene sine i veggen når de begynte å vise sine (hva jeg forsto på ham) naturlige, aggressive tendenser. Vi har hatt en lokal oppdretter av standardrasen her, og det var aldri noen særlig "højdare" å treffe henne på tur, om vi kom med andre hunder da - de oppdretterne jeg kjenner personlig som driver med minibull vil neppe anbefale en sånn til et barn, men hva vet de?

Men man KJØPER vel ikke en valp til et barn ???

Det åpenbare rasevalget ditt må vel da bli whippet... ?

[Lotta]

Jeg ville nå bare være snille og "hjelpe" til med forslag til korthårede raser siden du tydeligvis hadde problemer med å finne hunder av mindre format som IKKE hadde betydelig pelsstell til følge...

Men vi er ved sakens kjerne her, Siri. Det er alle de andre tingene en hund består av som i bunn og grunn betyr mest for hvor vellykket og hyggelig hundeholdet blir - pelsen følger med hunden, den...

Er papillon/phalene særlig mindre enn en bichon ? Mulig de har tynnere beinstamme, men robuste er de vel i tiltrekkelig grad til å være med på daglige turer på fjellet ? De kan til og med stilles ut uten omfattende pelsstell (ja, de må kammes i behenget, men som sagt: synes du DET er mye pelsstell så...). Hvorvidt de er plaget mer med patellaluxasjon enn bichon-rasene skal jeg dog ikke uttale meg om.

Phalene/papillon er av alternativene som står igjen, fortsatt... (De oppleves av meg som betydelig mindre/lettere/spinklere enn bichonene, og jeg er ikke blitt "swept off my feet" av noen enda, heller )

Men man KJØPER vel ikke en valp til et barn ???

Jo.

Det åpenbare rasevalget ditt må vel da bli whippet... ?

Ja, og det er hva sønnen også har mest lyst på - dog er det ikke alle som er like festlige i temperamentet der heller, og de har sine autoimmune greier å slite med, men vi har fått god kontakt med en oppdretter som vi har lyst å kjøpe valp fra med tid og stunder.

[Havana]

Jeg ville nå bare være snille og "hjelpe" til med forslag til korthårede raser siden du tydeligvis hadde problemer med å finne hunder av mindre format som IKKE hadde betydelig pelsstell til følge...

Problemet var ikke å finne mindre hunder som ikke krevde pelsstell. Problemet var å finne en rase som i tillegg hadde det ønskelige temperamentet.

Nå skal jeg ikke uttale meg så mye om andre raser som jeg ikke kjenner, men de chihuahuaene vi hadde ble reinslige på helt normalt vis de. Vi var ikke noen overhundemennesker som visse og kunne alt da vi fikk dem, og renslighetstrening ante vi vel ikke stort om, men stuereine var de. Nå er jo dette en mannsalder siden, og hva vet vel jeg om avlen på rasen siden den tid... mye kan selvsagt ha gått feil vei.

Jeg tror også at renslighetsproblemene hos smårasene ofte er overdramatisert (men nå er jo jeg vant til bichon).

Er papillon/phalene særlig mindre enn en bichon ? Mulig de har tynnere beinstamme, men robuste er de vel i tiltrekkelig grad til å være med på daglige turer på fjellet ? De kan til og med stilles ut uten omfattende pelsstell (ja, de må kammes i behenget, men som sagt: synes du DET er mye pelsstell så...). Hvorvidt de er plaget mer med patellaluxasjon enn bichon-rasene skal jeg dog ikke uttale meg om.

Men man KJØPER vel ikke en valp til et barn ???

En papillons vekt ligger på rundt 3-5 kg (tror jeg). Bichon havanais ligger på 4-7 kg. Mine er store og veier 7,5 og 8,5kg (ikke flesk ). Har også truffet mange friséer på den størrelsen. Bichonene (snakker her om havanais og frisé) er nok mer robust bygget enn en papillon, men jeg tror også at en papillon fint kan klare daglige fjellturer, og den er dessuten liten nok til å sitte i sekken hvis det skulle bli nødvendig. Det er aktive hunder. Men papilloner har kanskje en større tendens til å bli "snappete"? Personlig opplever jeg dem ikke som like stødige og utadvendte som bichonene, men det kan være jeg som har vært uheldig med de individene jeg har truffet.

Hvis noen lurer på hvordan gemyttet til bichon friséen er, kan det kanskje sammenlignes litt med en krysning av labrador og puddel. Noen kan også ha litt "terriertendenser" (men det er et godt stykke igjen til rendyrket terrier). Havanaisen har et gemytt som kanskje kan sammenlignes med en krysning av puddel, labrador og bearded collie.

Om patellaluxasjon forekommer oftere på papillon enn på bichonene, vet ikke jeg noe om heller. Bichon friséen har fått litt "hard medfart" av at den har vært så populær, og havanaisen ligger nok litt bedre an på helsefronten. Men det kommer selvsagt mye an på oppdretter og linjer.

Det åpenbare rasevalget ditt må vel da bli whippet... ?

Det satt jeg akkurat å tenkte på også De har vel ikke akkurat de samme hurra-meg-rundt-faktene til bichonene, men blir kanskje myndenes nærmeste alternativ?

[Guest 2ne]

Det spørres om alternativer til pelsstellrasene. Vi kan jo leke "Hvilken rase skal jeg velge?":

Jeg skal få meg hund og lurer på hvilken rase jeg skal velge.

- Jeg bor i leilighet og har ikke bil. Derfor vil jeg ha en liten hund, max 35 cm.

- Jeg har ikke hatt hund før, og vil ha en hund som ikke er for stri eller skarp.

- Har ikke barn, men vi har ofte barn på besøk, og derfor må hunden kunne omgås barn. Jeg vet at det har mye å si at barna lærer å omgås hunder og at voksne alltid må passe på, men har hørt at noen raser er bedre med barn enn andre.

- Det er mange hunder i nabolaget og vi har også ofte hunder på besøk. Derfor vil jeg ha en hund som er grei å ha sammen med andre hunder. Jeg syns hund er en fin måte å komme i kontakt med andre på.

- Liker livlige hunder som er utadvendte og som er glade i folk.

- Vil ikke ha en hund med mye jaktinstinkt. Har en rotte som pleier å gå løs i stua.

- Jeg har lyst til å drive med agility og lydighet. Først og fremst for moro skyld, men hvis det går bra kunne jeg kanskje tenke meg å gå videre med det.

- Hunden kommer til å få rundt en times tid med mosjon og aktivisering hver dag. I helgene kan det bli mer. Men den må også takle at det blir noen rolige dager innimellom hvor det ikke skjer så mye.

- Det bør ikke være så mye sykdommer på rasen. Er ikke interessert i raser med flate neser eller ekstremt korte bein. Vil ha en hund med forholdsvis normal kroppsbygning.

- Vil ikke ha en pels som krever mye stell.

Hva skal jeg velge?

Ok, fyr løs med gode forslag!

Hvis du kan lempe litt på pelskravet (du skriver jo at du ikke vil ha en pels som krever mye stell) kan du vel kanskje lempe litt på beinlengden og? Så hva med Lancashire Heeler og Welsh Corgi?

Det er ihvertfall det du sier er årsaken. Jeg synes du generaliserer utilgivelig mye (merkelig, synes jeg, da du ellers synes å mene at hunde"episoder" skal vurderes som enkelttilfeller, og ikke knyttes til rase, ref forbudsspørsmålet, f eks).

Vel, jeg har større problemer med menneske-"rasen" enn hunderaser..

DU mener at man ikke skal kjøpe pelsrase om man ikke er spesielt interessert i pelsstell. JEG mener at det må være opp til hver enkelt, så sant hunden blir stelt og behandlet ordentlig og får den mosjon og det tilsyn den har krav på.

Nei, jeg mener ikke at man må være spesielt interessert i pelsstell, jeg mener at om man ikke er interessert i pelsstell bør man ikke skaffe seg en rase som krever det i større grad.. Det var dette med nyanser og detaljer da..

Nei, du kan fortelle meg hvilke andre raser som tilsvarer bichonen i størrelse, temperament, helsestatus og vesen - som ikke krever pelsstell. (Hvorfor jeg ikke har bichon? Delvis fordi jeg nettopp har "oppdaget dem", og delvis fordi jeg er veldig utstillingsinteressert og aldri i livet (etter å ha hatt en pelshund i utstillingskondisjon i noen år) kunne tenkt meg å forsake så mye som det kreves for å gjøre det samme igjen.)

Morsomt.. Du velger bort bichon pga pelsstell? Regner med at du spør pga det jeg siterer nederst her, så jeg svarer der..

Mulig dette kommer som en bombe, men det er faktisk pels- (og/eller) hudstell med alle hunder...

Sier du det? Takk for opplysningen, det visste jeg ikke gitt

Men det er forskjell på mengde pels- (og/eller) hudstell, kanskje?

Nå har vi som familie vært på utkikk etter en liten hund (fordi den skal ha plass i senga til ungene om natta) i et par års tid. Vi har (av en eller annen mystisk grunn), ikke klart å finne en sunn, positiv, utadvendt, glad og aktiv hund i "miniatyrhundformat" (dvs "selskapshundstørrelse" opptil 50 cm i skulderhøyde), som ikke har relativt betydelig pels. Kanskje du har noen forslag? En familie på 4 venter spent på svar.

Papillon/phalene - som har beheng ja, men så vidt jeg kan se, så holder det vel å kamme de en gang i blant, de har ikke mengder med pels som f.eks cockeren (og, om man absolutt vil ha cocker, men syns at pelsstell blir for mye, hva med å kikke etter farger som orange roan? De er så vidt jeg husker mindre pelsa enn sorte/blue roan) Papillon går jo for å være miniatyrhundenes svar på BC, så de er vel aktive nok? (vurderer forøvrig papillon til husets yngste barn selv, hun vil gå agility og barn&hund/juniorhandling med "sin" hund). Hvis ikke så er det jo whippet (som jeg skulle ønske at hun ønska seg, men om hun har tenkt å gå agility, så er kanskje det dumt og?). Shiba - den er rett nok ikke super utadvent, særlig ikke ovenfor andre hunder, men de ser da ut til å være glade, aktive og sunne hunder.. Kanskje litt vel selvstendige for en 10åring (min datter, altså), jeg er litt usikker der..

Åh, så det ER forskjell på raser? Egentlig? Da spør jeg igjen - hvem har sagt at det er dagens oppdrettere og utstillingsfantaster som har fasiten på hva som er tilstrekkelig interesse for, og tid til, pelsstell?

Bare for å ha gjort det klart, jeg er hverken oppdretter eller utstillingsfantast - jeg har stillt ut hundene mine fordi de tilfeldigvis har vært pene, og de hundene jeg har hatt som ikke har egna seg til den slags, har ikke "plaget" meg fordi de har vært "stygge" (ble vanskelig å formulere, det der).

[Lotta]

Hvis du kan lempe litt på pelskravet (du skriver jo at du ikke vil ha en pels som krever mye stell) kan du vel kanskje lempe litt på beinlengden og? Så hva med Lancashire Heeler og Welsh Corgi?

Har faktisk sjekket opp lancashire heeler - men synes foreløpig det er for risikabelt å satse på en tøff gjeterhund når formålet er å finne en hund hvis "hovedoppgave" er å være familiens og barnas kjæledegge og kompis. Corgi utgår - jeg har hatt den tvilsomme fornøyelsen av å ha en av landets "storoppdrettere" i distriktet, og har ikke lyst å komme i konflikt med naboene våre pga hund og støynivå.

Nei, jeg mener ikke at man må være spesielt interessert i pelsstell, jeg mener at om man ikke er interessert i pelsstell bør man ikke skaffe seg en rase som krever det i større grad.. Det var dette med nyanser og detaljer da..

Problemet med resonementet ditt 2ne, er at man kan være "normalt" interessert i pelsstell, og en veldig god hundeeier, uten å ha lyst til å tilbringe hver eneste dag med børsting, bading, pinneplukking og tørking - en virkelighet som trådstarter her beskriver veldig godt.

Morsomt.. Du velger bort bichon pga pelsstell?

Ja.

Sier du det? Takk for opplysningen, det visste jeg ikke gitt

Bare hyggelig.

Men det er forskjell på mengde pels- (og/eller) hudstell, kanskje?

Vel, det er jo hva noen av oss har forsøkt å si en stund, det da - og HVOR mye pelsstell som følger med i det daglige kommer i noen tilfeller an på hvor mye pels hunden får beholde.

Hvis ikke så er det jo whippet (som jeg skulle ønske at hun ønska seg, men om hun har tenkt å gå agility, så er kanskje det dumt og?).

En "gammeldags", sosial og utadvendt whippet burde være et ypperlig valg for unge hundeinteresserte. Jeg hører at enkelte velger andre raser til agility, men skjønner ikke at det skal være nødvendig?

Shiba - den er rett nok ikke super utadvent, særlig ikke ovenfor andre hunder, men de ser da ut til å være glade, aktive og sunne hunder.. Kanskje litt vel selvstendige for en 10åring (min datter, altså), jeg er litt usikker der..

Nok en rase jeg har vurdert og forkastet - urhundtemperament er ikke forenelig med vårt familieliv.

[Guest Belgerpia]

Corgi utgår - jeg har hatt den tvilsomme fornøyelsen av å ha en av landets "storoppdrettere" i distriktet, og har ikke lyst å komme i konflikt med naboene våre pga hund og støynivå.

Problemet med resonementet ditt 2ne, er at man kan være "normalt" interessert i pelsstell, og en veldig god hundeeier, uten å ha lyst til å tilbringe hver eneste dag med børsting, bading, pinneplukking og tørking - en virkelighet som trådstarter her beskriver veldig godt.

Nå aner ikke jeg hvor mange småhunder du tenkte du skulle ha - men jeg ser liksom ikke for meg at du vil få VM i japping av en enslig Corgi med mindre resten av flokken din er løsmunnet i tillegg?

Kjenner flere som har corgi, og flere av dem er to. Vi møter stadig ett par som konverterte fra Svensk Lapphund til corgi, de har tre stykker de og de er så fornøyd fordi det er så lite lyd.

Andre passerer vi på tur, en står bundet ute den andre er av og til i hundegård og de bjeffer ikke i det hele tatt når vi går forbi. Ei heller er det lyd i de to som frekventerer treningsplassen..........

Trodde det var en rase som ikke var særlig løsmunnet jeg........... men mulig de som bor i distriktet her er annerledes.

[Lotta]

Nå aner ikke jeg hvor mange småhunder du tenkte du skulle ha - men jeg ser liksom ikke for meg at du vil få VM i japping av en enslig Corgi med mindre resten av flokken din er løsmunnet i tillegg?

Kjenner flere som har corgi, og flere av dem er to. Vi møter stadig ett par som konverterte fra Svensk Lapphund til corgi, de har tre stykker de og de er så fornøyd fordi det er så lite lyd.

Andre passerer vi på tur, en står bundet ute den andre er av og til i hundegård og de bjeffer ikke i det hele tatt når vi går forbi. Ei heller er det lyd i de to som frekventerer treningsplassen..........

Trodde det var en rase som ikke var særlig løsmunnet jeg........... men mulig de som bor i distriktet her er annerledes.

Hmm, det er interessant å høre - dem vi kjenner best til vokser opp med buhunder - og det er ikke nødvendigvis noe pluss hvis man er interessert i "största, möjliga tystnad"

- Ellers snublet jeg over svensk vallhund i en annen forbindelse her på Sonen, og syntes de også kunne ha mye for seg.

[Havana]

De corgiene jeg har truffet har heller ikke vært spesielt gneldrete. Den jeg har kjent best var en tispe med godt temperament og en smittende entusiasme. Personlig sliter jeg litt med å venne meg til en så tung kropp på så korte ben. (Jeg har liksom fått en fiks idé om at hunder skal ha ben...) Men nå er det jo ikke jeg som skal ha hund her, og hvis rasen generelt er sunn, ville jeg heller velge en kortbent hund med det gemyttet jeg ønsker, fremfor en langbeint hund som ikke egentlig er det jeg er ute etter. Hvordan er det egentlig med helsen til corgien?

- Ellers snublet jeg over svensk vallhund i en annen forbindelse her på Sonen, og syntes de også kunne ha mye for seg.

Den har jo også veldig korte bein (for meg), men virker hakket mer spenstig enn corgien. Jeg har heller ikke visst om denne rasen lenge og har ikke truffet noen i levende live, men jeg syns det er en interessant rase. Blir dog litt skeptisk når jeg leser dette:

"They will try to guard your home even if they too small for the situation. Wary of strangers, it should be properly socialized and trained when it is still young to avoid over-protective behavior as an adult. They sometimes try to herd people by nipping at their heels, although they can be trained not to do this. The Swedish Vallhund tends to bark a lot and makes a good alarm dog. Males can be aggressive with other males, particularly if a bitch in heat is in the vicinity."

(

http://www.dogbreedinfo.com/swedishvallhund.htm

)

Ikke helt bichon akkurat...