Gå til innhold
Hundesonen.no

Å få hunder med høy gjenstandsintresse til å slippe leken


Mud

Recommended Posts

Jeg synes Lotti har et veldig bra svar til deg her jeg... Jeg er ikke så sikker på at lek hos figurant er eneste vegen til en god runderingshund - og som det sies: det kreves veldig mye av figurantene også her.

Jeg ville faktisk ventet med å trene særlig figuranter i skogen inntil du har etablert en forsterker som bidrar til at hun IKKE tar runder i skogen i triumf, men som fungerer som belønning HOS og FRA figurant.

De beste runderingsekvipasjene trener inn alle slike detaljer utenom skogen...

Du har jo selv sagt at Lyra er matvrak. Da ser jeg heller ikke noe som helst problem med å belønne henne med godbiter ute hos figurant dersom bruk av leke rett og slett blir for sterkt for henne - iallefall for en periode inntil du har løst slipp-problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest så mye annet enn startinnlegget ditt Annette, så beklager hvis jeg bare surrer det til, og jeg har ikke peiling på rundering så det er ikke sikkert det passer dere.

Det som løste det for meg og Varja, som elsker tauleken sin over alt i verden, var å belønne henne med nettopp tauleken når hun slapp. Før måtte man jo omtrent bryte opp kjeften på henne (ikke bokstavelig talt) for å få tauleken tilbake. Nå er det mer sånn at hvis mor sier takk, og jeg slipper, så blir det kanskje mer drakamp på meg. Uansett hvor heftig vi leker, kan jeg si takk - hun slipper, og setter seg - og vi leker mer med knuten, eller ikke. Hun slipper uansett alltid, det er vel en av de sikreste kommandoene vi har på henne. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Lotti har et veldig bra svar til deg her jeg... Jeg er ikke så sikker på at lek hos figurant er eneste vegen til en god runderingshund - og som det sies: det kreves veldig mye av figurantene også her.

Jeg ville faktisk ventet med å trene særlig figuranter i skogen inntil du har etablert en forsterker som bidrar til at hun IKKE tar runder i skogen i triumf, men som fungerer som belønning HOS og FRA figurant.

De beste runderingsekvipasjene trener inn alle slike detaljer utenom skogen...

Du har jo selv sagt at Lyra er matvrak. Da ser jeg heller ikke noe som helst problem med å belønne henne med godbiter ute hos figurant dersom bruk av leke rett og slett blir for sterkt for henne - iallefall for en periode inntil du har løst slipp-problemet.

Jepp, jeg leste det flere ganger og ser mange gode poenger.,, Tror faktisk det er det smarteste enn så lenge. Hun runderer bra for godbiter, hun er jo som du sier et matvrak.. Jeg ønsker allikevel å kunne bruke lek senere, men hvis hun hjernevaskes på "takk" hos meg så overføres vel dette kanskje lett til figurant vil jeg tro? *huff* nå må jeg begynne å tenke på å lære henne å ta godbiter pent nå *flir*

Edit: pointerguri, fikk det samme rådet av Imre og noe av det samme av Teddy og jeg tror det er veien å gå for å fortsette "lektreningen" med Lyra. Det virker fornuftig og jeg ser for meg at hun vil ta det lett! ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg leste det flere ganger og ser mange gode poenger.,, Tror faktisk det er det smarteste enn så lenge. Hun runderer bra for godbiter, hun er jo som du sier et matvrak.. Jeg ønsker allikevel å kunne bruke lek senere, men hvis hun hjernevaskes på "takk" hos meg så overføres vel dette kanskje lett til figurant vil jeg tro? *huff* nå må jeg begynne å tenke på å lære henne å ta godbiter pent nå *flir*

Edit: pointerguri, fikk det samme rådet av Imre og noe av det samme av Teddy og jeg tror det er veien å gå for å fortsette "lektreningen" med Lyra. Det virker fornuftig og jeg ser for meg at hun vil ta det lett! ;D

Lek som belønning er jo supert - men det kan være greit å ha flere alternative måter å belønne på. Lek kan brukes når hunden trenger det ekstra giret som leken kanskje gir (f eks når det begynner å bli vanskeligere i løypa), mens når dere trener inn selve runderingen og søksmønsteret, så kan kanskje en litt roligere form for belønning være vel så riktig å bruke :ahappy:. Rolige hunder lærer gjerne fortere enn de som tilter på en knappenål liksom :).

Rådene fra Imre og Teddy er vel verdt å forsøke - og med riktig teknikk tror jeg det kan være løsningen.

Jeg må forresten fortelle at jeg har vært figurant for litt VEL gjenstandsinteresserte hunder - og for å si det sånn: det var IKKE behagelig ! Disse hundene gikk kun for å få tak i kongen sin - og brydde seg mindre om at det satt et menneske der denne kongen med stor sannsynlighet befant seg :D. Man kan vel si det sånn at jeg ble trampet godt og vel ned i lyngen av hundenes iver etter å få tak i gjenstanden ;). Nå var dette ikke helt innlært etter boka kanskje, men .. hehehehehhe... Hundens adferd hos figurant er jo også viktig med tanke på konkurranser :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bytting og slikt. Jeg har jobbet mye med Nirm på det. Han har veldig høy gjenstandsinteresse, og han synes det er like festlig å leke med bare leken, som om jeg holder i andre enden. Å ha to like leker fungerer ikke. Det er ikke av interesse å bytte ut sin leke, om min leke har samme verdi.

Så på han har jeg belønna med en type leke, og så har jeg hatt en leke av "høyere verdi" selv. Så får han leke med min leke etter å ha retunert med hans. Jeg slipper ikke min leke. Den bare kamper vi med (ellers er vi jo tilbake til utgangspunktet igjen), men jeg kaster avgårde hans leke, slik at han løper etter den. Når jeg vil avslutte, putter jeg bare leken min i lomma, og gir han en godis når han kommer tilbake med sin. (Han kommer jo tilbake for å få leke med den kule leka igjen...)

Knotete forklart, men håper du forstod noe av det da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...