Gå til innhold
Hundesonen.no

Å få hunder med høy gjenstandsintresse til å slippe leken


Mud

Recommended Posts

Jeg synes Lotti har et veldig bra svar til deg her jeg... Jeg er ikke så sikker på at lek hos figurant er eneste vegen til en god runderingshund - og som det sies: det kreves veldig mye av figurantene også her.

Jeg ville faktisk ventet med å trene særlig figuranter i skogen inntil du har etablert en forsterker som bidrar til at hun IKKE tar runder i skogen i triumf, men som fungerer som belønning HOS og FRA figurant.

De beste runderingsekvipasjene trener inn alle slike detaljer utenom skogen...

Du har jo selv sagt at Lyra er matvrak. Da ser jeg heller ikke noe som helst problem med å belønne henne med godbiter ute hos figurant dersom bruk av leke rett og slett blir for sterkt for henne - iallefall for en periode inntil du har løst slipp-problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest så mye annet enn startinnlegget ditt Annette, så beklager hvis jeg bare surrer det til, og jeg har ikke peiling på rundering så det er ikke sikkert det passer dere.

Det som løste det for meg og Varja, som elsker tauleken sin over alt i verden, var å belønne henne med nettopp tauleken når hun slapp. Før måtte man jo omtrent bryte opp kjeften på henne (ikke bokstavelig talt) for å få tauleken tilbake. Nå er det mer sånn at hvis mor sier takk, og jeg slipper, så blir det kanskje mer drakamp på meg. Uansett hvor heftig vi leker, kan jeg si takk - hun slipper, og setter seg - og vi leker mer med knuten, eller ikke. Hun slipper uansett alltid, det er vel en av de sikreste kommandoene vi har på henne. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Lotti har et veldig bra svar til deg her jeg... Jeg er ikke så sikker på at lek hos figurant er eneste vegen til en god runderingshund - og som det sies: det kreves veldig mye av figurantene også her.

Jeg ville faktisk ventet med å trene særlig figuranter i skogen inntil du har etablert en forsterker som bidrar til at hun IKKE tar runder i skogen i triumf, men som fungerer som belønning HOS og FRA figurant.

De beste runderingsekvipasjene trener inn alle slike detaljer utenom skogen...

Du har jo selv sagt at Lyra er matvrak. Da ser jeg heller ikke noe som helst problem med å belønne henne med godbiter ute hos figurant dersom bruk av leke rett og slett blir for sterkt for henne - iallefall for en periode inntil du har løst slipp-problemet.

Jepp, jeg leste det flere ganger og ser mange gode poenger.,, Tror faktisk det er det smarteste enn så lenge. Hun runderer bra for godbiter, hun er jo som du sier et matvrak.. Jeg ønsker allikevel å kunne bruke lek senere, men hvis hun hjernevaskes på "takk" hos meg så overføres vel dette kanskje lett til figurant vil jeg tro? *huff* nå må jeg begynne å tenke på å lære henne å ta godbiter pent nå *flir*

Edit: pointerguri, fikk det samme rådet av Imre og noe av det samme av Teddy og jeg tror det er veien å gå for å fortsette "lektreningen" med Lyra. Det virker fornuftig og jeg ser for meg at hun vil ta det lett! ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg leste det flere ganger og ser mange gode poenger.,, Tror faktisk det er det smarteste enn så lenge. Hun runderer bra for godbiter, hun er jo som du sier et matvrak.. Jeg ønsker allikevel å kunne bruke lek senere, men hvis hun hjernevaskes på "takk" hos meg så overføres vel dette kanskje lett til figurant vil jeg tro? *huff* nå må jeg begynne å tenke på å lære henne å ta godbiter pent nå *flir*

Edit: pointerguri, fikk det samme rådet av Imre og noe av det samme av Teddy og jeg tror det er veien å gå for å fortsette "lektreningen" med Lyra. Det virker fornuftig og jeg ser for meg at hun vil ta det lett! ;D

Lek som belønning er jo supert - men det kan være greit å ha flere alternative måter å belønne på. Lek kan brukes når hunden trenger det ekstra giret som leken kanskje gir (f eks når det begynner å bli vanskeligere i løypa), mens når dere trener inn selve runderingen og søksmønsteret, så kan kanskje en litt roligere form for belønning være vel så riktig å bruke :ahappy:. Rolige hunder lærer gjerne fortere enn de som tilter på en knappenål liksom :).

Rådene fra Imre og Teddy er vel verdt å forsøke - og med riktig teknikk tror jeg det kan være løsningen.

Jeg må forresten fortelle at jeg har vært figurant for litt VEL gjenstandsinteresserte hunder - og for å si det sånn: det var IKKE behagelig ! Disse hundene gikk kun for å få tak i kongen sin - og brydde seg mindre om at det satt et menneske der denne kongen med stor sannsynlighet befant seg :D. Man kan vel si det sånn at jeg ble trampet godt og vel ned i lyngen av hundenes iver etter å få tak i gjenstanden ;). Nå var dette ikke helt innlært etter boka kanskje, men .. hehehehehhe... Hundens adferd hos figurant er jo også viktig med tanke på konkurranser :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bytting og slikt. Jeg har jobbet mye med Nirm på det. Han har veldig høy gjenstandsinteresse, og han synes det er like festlig å leke med bare leken, som om jeg holder i andre enden. Å ha to like leker fungerer ikke. Det er ikke av interesse å bytte ut sin leke, om min leke har samme verdi.

Så på han har jeg belønna med en type leke, og så har jeg hatt en leke av "høyere verdi" selv. Så får han leke med min leke etter å ha retunert med hans. Jeg slipper ikke min leke. Den bare kamper vi med (ellers er vi jo tilbake til utgangspunktet igjen), men jeg kaster avgårde hans leke, slik at han løper etter den. Når jeg vil avslutte, putter jeg bare leken min i lomma, og gir han en godis når han kommer tilbake med sin. (Han kommer jo tilbake for å få leke med den kule leka igjen...)

Knotete forklart, men håper du forstod noe av det da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...