Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalifisering til jaktprøve for retrievere


charlotte

Recommended Posts

Lisa bestod kvaliken til B-prøve i dag! :icon_fun:

Her er øvelsene for de som lurer, kopiert fra denne siden:

1. Sjekk av temperament:

Dommer tar imot ekvipasjen ved post 1. (se fig)

Dommer hilser på fører og hund. Dommer skal ”se på tenner” samt ”kjenne over” hunden uten at denne blir redd eller aggressiv. ( Viktig at dommer opptrer slik at uønsket adferd ikke framprovoseres.)

2. Lineføring:

Fører stiller seg opp ved post 1 med hunden koblet i utgangsposisjon.

På dommers signal skal ekvipasjen gå til post 2 og vinkle til post 3, her skal ekvipasjen stoppe. Hunden skal villig følge fører med slakt kobbel.

3. Fri ved fot:

Fører kobler hunden løs. (Kobbelet puttes i lommen eller henges rundt halsen.)

På dommers signal skal hund og fører gå fra post 3 via post 4 til post 5.

Hunden skal villig følge fører uten kobbel.

4. Sitt og bli / innkalling:

På dommers signal skal fører forlate hunden ved post 5 og gå forbi post 2 til post 1 hvor fører stiller seg med fronten mot post 5 (hunden).

På dommers signal skal fører kalle inn hunden.

Her skal hunden forholde seg i ro der fører har bedt den om å være, og komme raskt til fører når denne kaller på hunden.

Apportering:

Fører står ved post 1 med hunden ukoblet ved sin side. Dommer går til post 4 og kaster dummien mot post 5. Hunden skal forholde seg i ro.

På signal fra dommer skal fører sende hunden for å hente apporten. Hunden skal raskt løpe ut og plukke opp dummien for så å returnere raskt til fører med apporten. Dummien skal leveres i førers hand.

Sjekk av skuddreaksjon:

Ekvipasjen står ved post 1. Dommer beveger seg mot post 2, ca. 5 meter vekk fra ekvipasjen. Dommer retter startpistol / hagle mot post 2 og avfyrer denne.

Hunden skal forholde seg rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :ahappy: Selve prøven er ikke vanskelig, men vi har lagt ned så mye arbeid i stødighet med forstyrrelser, ikke pipe osv, så det var utrolig moro å gjennomføre dette uten et knyst fra hunden og med full konsentrasjon og sitt og bli på 50 meter! Apporteringen trengs ikke å trene på, det er alt dette rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Um um um!

http://www.retrieverklubben.no/cm/public/o...D=1172084542805

Jeg tenkte at dette kan være noe å øve på bare for gøy fram til sommerferien, så kan vi se om vi kan stå for kvaliken :lol:

Foreløpig er alt inne til varierende kvalitet og varierende styrke med forstyrrelser.

Kreves det LP-fvf? Eller kan bikkja sluntre lett ved siden av deg uten å sitte støpt med skulder i legg?

I tillegg, apporten, er det apport i LP/bruksversjon med innsitt og hold => slipp?

Det høres kanskje elementært ut men man må jo vite hva man skal øve på :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som jeg har forstått så er det stor forskjell på hvordan dommere dømmer prøven. Men nei, det kreves ikke samme fri ved fot som på lydighet f.eks. Det er litt upraktisk at bikkja går å kikker på deg når man trør i marka og er på jakt. Da skal den se hvor den går, samt følge med for å få med seg markeringer. Men, hunden skal følge deg villig, ikke dra i båndet (de metrene som er i kobbel) eller surre langt bak, foran, rundt osv, men gå og følge deg villig ved fot. Ikke nødvendigvis klint inntil skulder ved legg, men heller ikke en halvmeter langt bak/foran eller noe. Men her er det visst forskjell på hva dommerene dømmer, noen er for snille syns jeg. :lol: Ang avlevering av dummy så velger du selv hvordan den skal avleveres. Til jakt har jeg valgt å avlevere rett i hånd, fordi jeg syns det er mest praktisk for min hund. Men hvis jeg husker rett så skal den avleveres i hånden, men trenger ikke sitte og så avlevere - så lenge dummien havner korrekt i hånden. Mange bruker direkte avlevering uten noe styr med innsitt/sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AH men fantastisk så flott da, da er vi jo egentlig helt i boks for det :lol:

Bare å trene masse med forstyrrelser og finpusse fri v/fot.

Morro morro, gøy å ha noe å trene etter. Mamma gav Luna dummy i adventsgave så jeg ble litt inspirert... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Angående det med avlevering, så er det svært få som vil ha hunden til å gå rundt fører, sitte og så holde fast til føreren tar dummy/viltet. Mange hunder begynner å tygge når de kommer inn til fører og noen synes det er trykkende og slipper foran føttene til fører. Det er ingen vits i å la hunden gjøre en hel scene for å avlevere, da er det bedre å fokusere på å ta i mot hunden som er så flink til å komme inn med viltet og levere rett i hånd og bruke den "scenen" på å rose :P

Det de fleste stryker på er sitt og bli hvor fører går ganske langt vekk fra hunden, da kommer det kanskje en hund krypende etter, hehe. Også er det en del som knaller i det skuddet går og dummy blir kastet. Hvis du har mulighet til å trene sammen med noen som har våpen så burde du gjøre det, evt kjøpe deg en start pistol og gjøre henne skuddvant (de skyter med hagle på kvaliken).

Kult at du vil prøve, og at du setter et mål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...