Gå til innhold
Hundesonen.no

Minigris


SD

Recommended Posts

Kusina mi hadde Minigris, Pippi tror jeg hun het :)

Husker ikke så mye, er en god stund siden nå! Hun hadde hundegård liksom, med jord og alt det der.. Hver gang man løftet på hun så hylte hun.. Hehe, hun var ganske søt! Hun var også mye inne da.. :) Vet ikke så mye om de men om det er noe spesielt du lurer på så er det bare til å spørre så kan jeg spørre kusina mi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en..eller en blanding av minigris og hengebuksvin. Vær obs på at de aller fleste "minigriser" er nettopp dette: blanding av kanadisk mingris og vietnamesisk hengebuksvin. De rene minigrisene er - etter hva jeg har hørt - langt fredeligere og enklere å dempe terretorievoktingen på enn på griser med svin i seg. For det er viktig å ha i bakhodet at griser er ekstremt terretoriale og at et hengebuksvin får støttenner...

Det er viktig å velge gris fra en oppdretter som har de boende inne hos seg (hvis du skal ha den inne selv), de bør preges mest mulig på mennesker fra de er helt små. Min hadde aldri noensinne vært utenfor fjøset og var livredd folk når den kom 3 mnd gammel men tilpasset seg fort familielivet og var renslig fra den kom i hus. Desverre aksepterte han ikke at andre kom inn i huset så han måtte flytte på en bondegård. (40kg svin med støttenner og en skikkelig attitude er mer enn hva venner og familie tålte desverre).

MEN det er ingen tvil om at jeg skal ha gris igjen. Bacon var en av de mest intelligente og utspekulerte skapningene jeg noensinne har møtt og han hadde en personlighet som overgikk alle andre dyr jeg har møtt (og mennesker for den saks skyld). Å bo med en gris er ikke som å bo med en hund, en gris har egne lyder for hva den ønsker og hva den vil formidle. Bacon hadde "jeg koser meg" lyder, "mamma!" lyder, "jeg er tørst" lyder etc... i tilegg hadde han en egen evne til å planlegge og å forstå tingenes sammenheng på en måte som man ikke forventer at et dyr skal ha. Når jeg ikke ga han nok oppmerksomhet og bare glodde på tvn så dro han faktisk ut kontakten! Før han selvfølgelig kjeftet meg huden full fordi han visste jeg ville kjefte på han *flir* Jeg har mange historier om Bacon og alt det merkelige han gjorde, han har virkelig satt spor. Et annet rart fenomen er at griser som bor med mennesker avskyr andre griser..Bacon ville ikke ha noe med andre griser å gjøre, han så ut til å synes de var ekle, men hunder var helt greit..dette er visst helt vanlig :rolleyes: I tilegg var han en engel med både katter, rotter og undulater til tross for at de to sisnevnte artene visstnok skal leve farlig med en gris i hus.. Gled eg til du får lille nøff i hus men vær obs på at det er en rimelig bestemt og intelligent skapning du får deg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, etter hva du skrev Anette så har jeg bare enda mer lyst på en :ahappy: Jeg og min familie har tenkt å skaffe oss en kanadisk minigris så liten som det går an å få den. Har lest det det går an å finne på nettet om minigriser, men vil forsatt lese/høre mer. Har lest både det negative og positive og tror vi har blitt litt klokere på minigriser og hva vi bør være forsiktig med og se etter når vi skaffer oss en. Selv har vi tenkt på å ha en purke, og ja vi skal ha henne inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, etter hva du skrev Anette så har jeg bare enda mer lyst på en :ahappy: Jeg og min familie har tenkt å skaffe oss en kanadisk minigris så liten som det går an å få den. Har lest det det går an å finne på nettet om minigriser, men vil forsatt lese/høre mer. Har lest både det negative og positive og tror vi har blitt litt klokere på minigriser og hva vi bør være forsiktig med og se etter når vi skaffer oss en. Selv har vi tenkt på å ha en purke, og ja vi skal ha henne inne :)

ååh.. noen oppdrettere av papillon driver også med kanadiske minigriser.. søstera til typen min kjøpte av dem.. http://www.taspitir.no/ er hjemmesiden dems.. står mye om gris der også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh.. noen oppdrettere av papillon driver også med kanadiske minigriser.. søstera til typen min kjøpte av dem.. http://www.taspitir.no/ er hjemmesiden dems.. står mye om gris der også! :ahappy:

Før man velger å kjøpe gris her, bør man lese litt rundt på nettet. Er endel som har dårlige erfaringer med disse, dog jeg husker ikke i farten hva som var problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt begge dele om disse, men hører gjerne erfaringene søstra til typen din har? Hvordan er oppdrettene, grisen. Stor, tung, snill? Tar det gjerne over PM også..

Jeg personlig ville som sagt styrt unna folk som har fjøsoppdrett. Jeg har ikke hørt noe negativt om denne oppdretteren men mine og andres erfaringer er at griseunger bør få vokse opp med en familie rundt seg.

Morsomt at du fortsatt har lyst på gris, jeg lover deg at dere ikke vil angre om dere får den rette grisen! Det ER en grunn til at mange velger grisen fremfor sambo :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting med minigriser er at det er vanskelig å få tak i en, spesielt etter våre kriterier og krav. Så rop ut om dere ser annonser, uansett hvor i landet det er. Vi holder på å ringe rundt og forhører oss, vi vil jo vite hva vi får :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Anette da, du kan ikke kalle en gris for Bacon? Stakkar :shocked: Ler :D

Vel er det noe bedre med grisen Sylte som jeg kjente for mange år siden... Hans fulle navn var forøvrig Sylte von Ribbenhof. Fint skarre værra! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det den det er bilde av på hjemmesiden din? (den er vel svin i såfall er den ikke?)

Edit: eller kanskje ikke, når de er så små har de begge litt sånne svinekjaker :wub:

Jepp, den det er bilde på hjemmesiden min aja :D Vel, hun skal være kanadisk minigris, og oppdretter sa at de var litt sånn rundt halsen når de var så små. Men jeg skal ikke si noen ting for sikkert, for alt jeg vet så kan hun ha mye rart blanda i seg. Foreldrene har ikke sånn da. Har ikke så mye peiling på griser - enda :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åå.. kult! :wub:

Bilder? hvor er den fra forresten? Hvor lenge lever egentlig minigriser?

Hun er fra Ørsta :D Jeg har både lest, hørt og fått opplyst at en minigris med riktig fôring kan bli 15-30 år :D

Har og lagt ut en egen tråd om grisen min med film, bildet og info for de som er interessert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, den det er bilde på hjemmesiden min aja :wub: Vel, hun skal være kanadisk minigris, og oppdretter sa at de var litt sånn rundt halsen når de var så små. Men jeg skal ikke si noen ting for sikkert, for alt jeg vet så kan hun ha mye rart blanda i seg. Foreldrene har ikke sånn da. Har ikke så mye peiling på griser - enda :D

Det stemmer det at minigriser også har svinekjaker når de er så små:D Hun var NYDELIG! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...