Gå til innhold
Hundesonen.no

venne bur til voksen hund.


~Marlene~

Recommended Posts

hey:) jeg lurer på hvordan venner man en hund på 1 år til og ligge i bur? hvordan går jeg fram? er det mulig for en hund på 1 år og vennes til bur:)? på forhånd takk :D

Beklager at jeg spør, men hva er vitsen med å venne en 1. årig hund til å ligge i bur?

Den har vel klart seg fint uten til nå?

Ja, det er absolutt mulig å venne den til å ligge i bur.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er et krypinn det skal være så trenger du vel ikke å trene? For da trenger ikke døren å lukkes igjen ikke sant. Bare gi henne godis, tyggebein å sånt der og legg henne dit når du ser hun skal til å sove f.eks. Det tar ikke så lang tid før hun finner ut at det er sengen hennes og at hun kan gå dit å legge seg. Døren kan du hekte av eller feste med strips så den ikke er i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt med å gjøre buret til et fint sted å være. I buret kan den få mat, "godis" og alt sånt servert. Og når hunden ligger i buret så skal den skjønne "at her blir jeg ikke forstyrret".

Bare gjør buret til noe positivt. :D

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tips her. Jeg tror ikke du trenger å gjøre så mye t av det bare det er positivt. selv ville jeg mye heller ha brukt ei seng som ingen kan være borti. Jeg tenkte akkuratt som deg for noen mnd siden. Jeg prøvde bur. Han gikk inn, men etter en stund gikk han ut igjen. Jeg hadde ikke dør til dette buret fordi det skulle være en plass han har frihet og mulighet til å gå ut hvis han ville. Jeg prøvde etter hvert med seng, og det gikk kjempe fint! Han kan ligge der i timeshvis. Og senga er jo mye finere å se på enn et bur. Det tar også mye mindre plass. Senga ligger under et lite bord, så folk som ikke er på besøk ikke legger merke til hunden. Han kan være ganke plagsom, vil alltid ligge med beina mine og vil ha kos hele tiden, og da sier jeg bare gå å legg deg, og da gjør han det. Når det gjaldt buret sneik han seg ut senere og det tyder jo på at han ikke liker å ligge der. Jeg hadde senga og buret på samme rom.. Hva brukte han? Senga! Det er fullt mulig å bruke senga som en fast liggeplass! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg mat i buret, en leke, lokk igjen døra og gå vekk. Kom tilbake om 30minutter, slipp den løs, men ikke ros den for mye, bare la det virke som en naturlig ting.

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

La alltid burdøra stå åpen med godbiter inne i buret når du ikke trener.

Sikkert endel som er uenige med metoden, men det fungerer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre, legg noe godt å tygge på i buret og et behagelig teppe, men skjønner ikke vitsen med å begynne å stenge hunden inne? Hvis den synes at det er greit å ligge i bur, så ligger den der uansett. Og hvis den ikke liker det, og blir stengt inne, blir den vel neppe mindre usikker og nervøs?!

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

'Et sted å oppbevare hunden når du trenger litt fred'?? Altså, vi bruker bur til vorstehervalpen vår som en del av treningen på at hun til slutt skal kunne ligge rolig inne mens vi er ute, dessverre har hun vist seg å være såpass gira at hun ikke alltid roer like lett ned uten - og vi har heldigvis kommet et langt stykke på vei til at hun skal kunne være løs mens vi er på jobb. Om natten har vi kuttet ut buret, endelig kan hun sove godt i sofaen uten å stresse seg opp. Så jeg er ikke burmotstander i den forstand, så lenge det er meningen at hunden til slutt skal kunne være uten. Og jeg synes det høres helt på trynet ut at buret liksom skal være en oppbevaringsplass for hunden når du ikke gidder å se trynet dens? Har man kjøpt seg hund, må man vel tåle at de er der og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Pointerguri.

Jeg er ikke burmotstander så lenge målet er at man skal klare seg uten bur til slutt.

Men noen valper trenger faktisk et bur/valpegård for å roe seg ned.

Mens andre hunder ikke gjør det.

Et bur er ikke noe man MÅ ha, men skulle man trenge det, ja, så bruk det.

Men vær veldig bevisst på når du bruker det.

For å få fred selv, det er litt feil, da kan det fort bli mer bur enn utenfor buret.

Men jeg ville lært hunden å slappe av på sin plass. bur med åpen dør eller seng.

Men i starten kan bur være tingen, for å roe ned, men tren så fort som mulig med å roe ned uten bur også.

Bær bort valpen til henvist plass når den er sliten, eller har sovnet.

En voksen hund kan legges på sin plass når du ser den er sliten.

Masse ros og godbiter på sin plas, men ikke godbit for lenge, da vil den kreve det alltid.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Ikke så uenig med deg der, jeg bruker aldri bur til å oppbevare hunden i, men trådstarteren ville vite en metode, jeg gav han/henne en som han/henne kan prøve ut, hva de vil bruke buret til får være deres egen sak:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Om det bare er for å være et krypinn trenger du vel ikke lukke døra...?

Og en seng kan vel sikkert fungere like fint, det er jo opp til oss tobente og sørge for at hunden får ligge i fred når den ligger på plassen sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med molly her. Hvis du bare skal ha bur for at hunden skal ha et "eget" sted ville jeg heller gått for å kjøpe en hundeseng e.l.

Når det gjelder å trene inn bur går det som oftest helt greit uansett alder. Jeg har gjort det ved å legge godbiter i buret å la hunden gå inn og ut som den vil den første stunden. Ikke tving hunden inn mot dens vilje så tror jeg det vil gå helt fint.. De fleste hunder har det jo med å like å ligge i "huler"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en Bichon Frisé gutt på snart 7 år. Jeg fikk han da han var 2 år da hadde han ikke hatt noen krypinn. Men nå har han både bur og to kurver. Han fåretrekker i hvertfall kurvene best. Men hvis du absolutt skal ha et bur burde du få det til være godt å være inni det, legg noe bløtt inni det, få hunden til å føle seg hjemme, og den vil antagelivis begynne å gå dit når den er trett eller bare vil være i fred. Håper du får det til.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...